Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen i Beskrivende grammatikk 1 mandag 30. januar 2017! God morgen! God mor n / morn mårra/morra morgen substantiv ordklasse? egenskaper? Hvordan finner vi ut om ordet er et substantiv? Se i denne setninga! Man kan sette en, ei eller et foran ordet. Man kan legge til -en, -a eller -et. To ulike former av substantivet: ubestemt form bestemt form «Ordet er et substantiv.» Ordet = bestemt form = ett bestemt ord = dette ordet som vi snakker om Et substantiv = ubestemt form = et eller annet substantiv Vi må lukke døra. = Det finnes bare éi bestemt dør man kan/må lukke. Vi må lukke ei dør. = Det finnes flere (åpne) dører. side 1

I dette rommet er det mange bord. Bordet til venstre på første rad er ødelagt. Der Tisch The table Bestemt form Dobbel bestemt form Bordet er ødelagt. Det bordet er ødelagt. [Bordet (til venstre på første rad)] er ødelagt. Det bordet er ødelagt. = til stede i konteksten Forskjell mellom norsk og dansk: Norsk bruker som regel dobbel bestemt form. Dansk bruker bare enkel bestemt form. Det bord er ødelagt. (dansk) Dette er ikke mulig på norsk! Bestemthet = et grammatisk trekk ved substantivbøyinga Et bord mange bord En ball mange baller Ei jente mange jenter et kontor mange kontorer/kontor Flertall = et grammatisk trekk ved substantivbøyinga Substantiv har kjønn (genus) >Finne fram til bestemt form eller ubestemt artikkel >Finne fram til flertallsending (Mer eller mindre) regelmessig flertallsbøying i bokmål: -er side 2

Unntak/uregelmessig bøying: Enstavingsord i intetkjønn: Hus = ett hus, flere hus (ikke flere huser) bord, land, glass, barn, bein hull (hull kan også ha huller som flertalsform) Andre uregelmessige ord: mann - én mann, flere menn = Bøying med i-omlyd (a > e; o > ø; u > y; å > æ) i-omlyd + -er éi bok flere bøker natt éi natt, flere netter; rot-røtter; strand-strender; tann-tenner; tå-tær; tre-trær øye-øyne Substantiv som ender på er: Foreleser lærer baker én foreleser, flere forelesere én lærer, flere lærere én baker, flere bakere Flertall: Som oftest: -er intetkjønn som oftest: uten ending eller med -er som ender på er: -e Noen ganger med omlyd: mann/menn, bok/bøker (Gammelnorsk: bók, bøkr) Substantiv som ikke kan telles, har som regel ikke flertallsformer: Stoff eller masse: snø, korn, mel, ris, melk, sand, luft Abstrakte begreper: kjærlighet, tro, tvil, lykke side 3

Setning: Subjekt (substantiv, pronomen, eller ei setning) Verbal (verb, eller verb + partikkel) Subjekt og verbal er setningsledd. Substantiv og verb er ordformer. SUBJEKT substantiv Studenten VERBAL verb leser. Verb: Hva er et verb? Hvilke egenskaper finner vi hos verb? Noe som vi gjør. (Ja, men ) Lese = noe man gjør, ei handling Ewa er syk/sjuk. være = er det noe man gjør? = en tilstand Det snør. = ingen som gjør noe, ikke noe som er Noe som skjer = en hendelse Verb kan uttrykke tre ulike semantiske forhold: Handling, hendelse, tilstand Bananen er gul. = tilstand Bananen detter på golvet. = hendelse Jens spiser bananen. = handling Verbsemantikk På mange måter kan man si at verbet er det viktigste ordet i setninga. Ordbok: spise, v. = eat (engelsk) = essen (tysk) = jeść (polsk) Jeg vil uttrykke meg på norsk. Jeg må finne et verb. Og jeg må ha et annet ledd som kan være subjekt. Krav til ei norsk setning = verbal + subjekt side 4

Spise (handlingsverb) Verbet impliserer/forutsetter > noen som spiser - semantisk rolle: agens > noe som blir spist - semantisk rolle: patiens spise Jens banan verb referent 1 referent 2 handling agens (semantisk rolle 1) patiens (semantisk rolle 2) den som spiser det som blir spist Handling + noen som utfører handlinga (agens) + noe(n) som blir berørt av handlinga (patiens) Nå kan jeg lage ulike setninger. Mest naturlig? (avhengig av kontekst) Jens spiser banan. = generelt Jens spiser en banan. = akkurat nå (på dette tidspunktet) Jens spiser bananen. = akkurat denne ene bananen Grammatikk: generelt, spesifikt, entall, flertall, bestemt, ubestemt SUBJEKT VERBAL OBJEKT substantiv verb substantiv Jens spiser bananen. Bananen spiser Jens. (endret ordstilling) Det er prinsipielt mulig å flytte objektet fremst. Norsk er et SVO-språk. Vi tolker som regel det første leddet som subjekt. Semantikk: spise = handlingsverb Jens = menneske/person, noen som kan handle banan = frukt, noe som ikke kan handle Bananen spiser Jens. Ei «rar» setning dersom bananen er subjekt. Banan = ting, kan ikke handle = semantisk misforhold To muligheter: Enten må det finnes en verden der bananer spiser mennesker (fantasi, skrekkfilm ), eller bananen er ikke subjekt, men objekt. side 5

Kontekst: Jens har et eple, ei brødskive og en banan. Bananen spiser Jens først, før han spiser eplet. Objekt Jens spiser bananen først Subjekt Spise, agens, patiens Setning = subjekt, verbal, (objekt) Jens spiser bananen. subjekt verbal objekt Bananen blir spist (av Jens.) subjekt verbal (adverbial) Det er ingenting som endrer seg når det gjelder de semantiske rollene. Det er fremdeles Jens som spiser bananen, og det er fremdeles bananen som blir spist. Spise = infinitiv (ubøyd) aktiv = Jens spiser bananen. passiv = Bananen blir spist (av Jens). / Bananen spises (av Jens). (s-passiv) Jens spiser. Jens spiste. Jens har spist. Jens hadde spist. = nåtid, presens = fortid, preteritum = perfektum (presens partisipp) = pluskvamperfektum (perfektum partisipp) Grammatisk trekk: tid/tempus Finitte verbformer står som regel i ei tidsform. Infinitiv - presens/preteritum side 6

Spis bananen din, Jens! Hva heter denne verbforma? Imperativ, bydeform (man befaler noen å gjøre noe) spise = infinitiv (ubøyd form) spiser, spiste, (spist) = tempusformer (tidsformer) (spist blir regnet som ei infinitt form) spis = imperativ (bydeform) spis betydninga e infinitiv (Nynorsk kan også ha a som infinitivsending.) (I dialektene kan det være både e og a som ending.) (Jeg vil spise. Jeg vil eta.) (= «kløyvd infinitiv») På Sørvestlandet ender ALLE infinitivene på a. Jeg vil spisa. Jeg vil eta. (= «a-infinitiv») I deler av Nord-Norge har ingen infinitiver ending. (= «apokope») Jeg vil spis. (apokope) I Trøndelag (Trondheim) Jeg vil spis. jeg vil eta. (apokope + a-infinitiv) jeg > e/eg jeg > æ/æg jeg > æ/æg Norske dialekter kan være vanskelige, men det finnes et system (for hver dialekt). Spis- (rot) infinitiv presens preteritum Partisipp -e -er -ste -st spise = svakt verb = regelmessig Et- (rot) Bokmål Infinitiv presens preteritum Partisipp -e -er åt ett Nynorsk: (+dialekter) Infinitiv presens preteritum Partisipp -e - åt ete Ete = sterkt verb = uregelmessig verb side 7

Svake verb versus sterke verb «regelmessig» «uregelmessig» Svake verb 1. klasse kaste Jens kaster bananskallet i søpla. kast- (rot) infinitiv presens preteritum partisipp -e -er -et/-a -et/-a De aller fleste svake verbene hører til denne verbklassen. Alle nye verb kommer i denne klassen. Engelsk: (to) mail Engelsk: (to) scan norsk: maile, mailer, mailet, mailet norsk: skanne, skanner, skannet, skannet (I dialektene på Sørvestlandet får man stort sett mailte/mailt; skante/skant.) 2. klasse spis- (rot) / lev- Infinitiv presens preteritum partisipp -e -er -te -t -e -er -de -d 3. klasse, kortverb Verb som er enstavingsord og ender på vokal. (ikke gå og le, som er sterke verb) Nå, sy, bo sy- (rot) Infinitiv presens preteritum partisipp - -r -dde -dd Jens syr/sydde/har sydd en kjole. Det som er felles for alle svake verb (typisk germansk trekk): d/t = dentalsuffiks Fortid blir laget ved å legge til d/t. side 8

Jeg kastet Jeg spiste Jeg sydde I morgen sterke verb: Vokalendring ete åt ett drive dreiv drevet Beskrivende grammatikk 1, 12.01.2017 Repetisjon fra i går: (Vi må øve til eksamen!) Hvordan vil du beskrive et substantiv? Semantikk/betydning: Substantiv kan være en person som gjør noe. (NB! Husk at det ikke trenger å være noen aktivitet involvert i ei setning!) Substantiv kan være en aktivitet; noe som skjer. Substantiv kan være: navn på personer, ting, fenomener, steder, forestillinger konkret vs. abstrakt fellesnavn (appellativer) = generelle betegnelser en foreleser egennavn (proprier) = spesifikke personer, dyr, ting, steder Jens Grammatikk/bøying: Substantiv kan ha bestemt eller ubestemt form. I ubestemt form kan vi ha en, ei, et foran et substantiv. En/ei/et Den/den/det/de = ubestemt artikkel = bestemt artikkel en mann, ei kvinne, et barn den mannen, den kvinna, det barnet Mannen, kvinna, barnet, mennene/kvinnene/barna -en, -a, -et, -ene/-a = etterhengt bestemt artikkel den/det/de = egne, selvstendige ord («frie morfemer») -en, -a, -et, -ene/-a = bøyingsendinger, en del av substantivet («bundne morfemer») side 9

Flertall av substantiv i intetkjønn: et kongedømme et hus et bakeri ett hus, flere hus (ikke *flere huser!) ett bakeri, flere bakeri/bakerier ett barn, flere barn (ikke *flere barner!) ett språk, flere språk (ikke *flere språker!) Hannkjønn/hunnkjønn ball, baller kvinne, kvinner mann menn (unntak) (ikke *flere manner/menner!) Men: manner og menner finnes som dialektformer Analogi = overføring av et bestående system Man kan ikke skrive manner eller menner på bokmål eller nynorsk (skriftspråk)! Tilbake til «noen som gjør noe». Huset er hvitt. huset = substantiv; Huset «gjør» ingenting! Substantiv kan referere til personer, ting, planter, dyr, vær, abstrakte ting/begreper (demokrati, kjærlighet) Grammatiske kategorier: kjønn, tall (entall, flertall), bestemthet (bestemt, ubestemt) Bestemt/ubestemt artikkel Entall, flertall: -; -er,-; -ene/-a S V O Jeg spiser fisk. = generelt Jeg spiser en fisk. = akkurat nå + antall (1) Jeg spiser fisken. = akkurat nå + en konkret fisk (1) Jeg spiser den fisken. = akkurat nå + konkret fisk, som jeg/vi kan peke på side 10

det hvite huset Det hvite hus = et konkret hvitt hus = The White House in Washington (begrep) Verb Hvordan kan vi beskrive et verb? 1. beskriver en aktivitet (handling) 2. beskriver en tilstand 3. beskriver noe som skjer (hendelse) Jens spiser en banan. Bananen er gul. Bananen vokser på treet. = Jens handler. = Bananen har en egenskap. = Det skjer noe med bananen. Verb uttrykker ulike semantiske tilstander: handling, hendelse, tilstand Semantiske roller Verb deler ut semantiske roller. spise > noen som spiser, noe(n) som blir spist agens patiens (semantiske roller) Setning = minst to ledd: subjekt + verbal Spise har to semantiske roller = to setningsledd i ei aktivsetning subjekt verbal objekt Jens spiser en banan. agens verb patiens Jens spiser. (generelt) Jens spiser (noe). Det som blir spist, er uviktig i konteksten eller eventuelt gitt. side 11

Valens (>valør, valuta ) = verdi Valensen forteller oss hvor mange semantiske roller et verb kan dele ut. 0, 1, 2, 3 = tallet på semantiske roller 0 = nullverdig: snø, regne, blåse («værverb») 1 = enverdig 2 = toverdig 3 = treverdig Verb som har å gjøre med værfenomen, deler ikke ut noen semantiske roller. Det er ingen som snør, regner, blåser (Men man kan også si Jens blåser ut lysene. (agens/patiens)) Så kommer vi tilbake til kravet til setninger: Ei setning må ha et subjekt og et (finitt) verbal. Nullverdige verb har det som subjekt. (I dialekter også der og han.) Det snør. Det regner. Det blåser ute. Det er et formelt subjekt. Det er en plassholder i setninga. I dette tilfellet er ikke det pronomen eller bestemt artikkel! Det huset er hvitt. Det ble malt i fjor. Det snør i dag. det = bestemt artikkel det = pronomen (viser til huset). det = formelt subjekt (det = «ingenting», bare subjekt) Enverdige verb deler ut éi semantisk rolle. Jens sover. = fullstendig norsk setning Man kan legge til flere (frivillige ledd): Jens sover ute. Jens sover i senga. Jens sover alltid på golvet på mandager. Den som søv, er obligatorisk. De andre leddene er frivillige ledd. Jf. nullverdige verb: Det snør. Det snør alltid ute på torsdager. Toverdige verb deler ut to semantiske roller. Det mest typiske er såkalte transitive verb. Jens spiser en banan. S V O (ADVBL) (ADVBL) Jens ser en mann (på gata) (på torsdag). side 12

Treverdige verb deler ut tre semantiske roller. gi, sende S V?? Jens gir studentene lette oppgaver. agens verb Vi har to objekt. Derfor må vi prøve å skille mellom dem. Direkte objekt Indirekte objekt Hvilket objekt skal jeg kalle direkte objekt, og hvilket objekt skal jeg kalle indirekte objekt? Jens gir studentene ( ). - Ufullstendig Jens gir ( ) oppgaver. - Kan fungere i visse sammenhenger Det som er direkte påvirket av handlingen (å gi), er oppgavene. De som får oppgavene (studentene), er indirekte påvirket av handlinga. S V IO DO = setningsledd Jens gir studentene lette oppgaver. agens (verb) mottaker patiens = semantiske roller Studentene blir gitt lette oppgaver (av Jens). Hva har jeg gjort nå? Passiv: Det som er objekt i aktivsetninga, blir subjekt i passivsetninga. Subjekt i aktivsetninga = agens. De semantiske rollene endrer seg ikke. Det er bare de syntaktiske funksjonene som endrer seg. objekt > subjekt S O ADVBL Studentene blir gitt lette oppgaver (av Jens). mottaker patiens agens S O ADVBL Lette oppgaver blir gitt studentene (av Jens). patiens mottaker agens side 13

I norsk kan begge objektene bli subjekt i passiv. I tysk kan bare det direkte objektet bli subjekt i passiv. (akkusativ > nominativ) http://www.jenshaugan.com/szczecin/ På denne sida finner dere forelesningsnotater til repetisjon og annen informasjon. Svake og sterke verb Hva er forskjellen? Hovedregel: Svake verb er «regelmessige». Sterke verb er «uregelmessige». Hva er det som regelmessig eller uregelmessig? Regelmessige verb har tre klasser (alt etter hvordan man liker å dele dem inn). Det som er felles for svake verb, er at de danner fortid ved å legge d eller t til stammen. d/t = dentalsuffiks Vi finner et d- eller t-element når verbet skifter tid fra nåtid (presens) til fortid (preteritum). 1. kaste kaster kast-et kast-et 2. spise spiser spis-te spis-t 3. sy syr sy-dde sy-dd Kaste-klassen kan også bøyes: kaste-kaster-kasta-kasta (jf. nynorsk) Da ser man ikke t-en i fortid. Men det er ingen vokalendringer. Gammelnorsk: kasta kastar kastaði kastat To mulige lydendringer: kastat/kastet kasta = norsk språkdemokrati Man har ofte flere mulige skrivemåter i norsk. Alle hunnkjønnsord kan for eksempel bøyes/skrives som hannkjønnsord på bokmål (såkalt felleskjønn). For eksempel: Istedenfor: en kvinne, kvinnen ei kvinne, kvinna side 14

Sterke verb: uregelmessige verb Hva kjennetegner sterke verb? Fortid blir IKKE markert med d eller t. Fortid blir markert ved vokalendring. få får fikk fått 1 skrive skriver skrev/skreiv skrevet 2 bryte bryter brøt/brøyt brutt 3 briste brister brast bristet 4 være er var vært 5 bære bærer bar båret 6 ta tar tok tatt Nynorsk (og i dialektene): Presensformene er enstavingsformer (+ i-omlyd). skrive eg skriv bryte eg bryt breste eg brest vere eg er bere eg ber ta(ka) eg tek/tar Svake verb: d/t Sterke verb: vokalendring/-veksling, enstavingsform i preteritum Jens satt på hotellrommet sitt og kjedet seg. Da kom han på at han kunne lage fine eksamensoppgaver til studentene sine. De liker jo å leke seg med grammatikk. Finn alle verbene! satt sitte sitter satt sittet kjedet (seg) kjede kjeder kjedet kjedet (eller kjeda) kom komme kommer kom kommet kunne kunne kan kunne kunnet lage lage lager laget/lagde laget/lagde (eller laga) liker like liker likte likt leke leke leker lekte lekt Forskjell: d/t eller vokalveksling side 15

www.jenshaugan.com/szczecin/ Svake verb med vokalveksling telle teller talte talt (kan også bøyes telte-telt eller tellet-tellet) fortelle forteller fortalte fortalt velge velger valgt valgt sette setter satte satt bringe bringer brakte brakt spørre spør spurte spurt Hovedregel for verbbøying i presens (bokmål): -er gjelder både svake og sterke verb Jeg spiser. Jeg skriver. Norsk har ikke (lenger) personbøying på verb. Gammalnorsk har som islandsk 1., 2., 3. person entall og flertall. Moderne norsk har bare éi verbform i presens og preteritum. 1 Jeg skriver/spiser - skrev/spiste 2 Du skriver/spiser - skrev/spiste 3 Han skriver/spiser - skrev/spiste 1 Vi skriver/spiser - skrev/spiste 2 Dere skriver/spiser - skrev/spiste 3 De skriver/spiser - skrev/spiste éi form éi form Infinitiv = ubøyd form spise presens = nåtid, bøyd form spiser preteritum = fortid, bøyd form spiste partisipp = fortid, men ubøyd form spist Imperativ = bydeform, bøyd spis! Hovedformene av svake verb: inf pres Pret part imp -e -er -et/-a -et/-a - -e -er -te -t - - -r -dde -dd/-tt - side 16

Hovedformene av sterke verb: Det er ikke så lett å sette opp et slikt skjema for bokmål. Inf pres Pret part imp i e i-er e/ei e - y-e y-er ø/øy u - i/e-e i/e-er a/å u/å/i - e/æ e/æ A u/å - e e A e - a -r O a - skrive skriver skrev/skreiv skrevet skriv bryte bryter brøt/brøyt brutt bryt stikke stikker stakk stukket stikk bære bærer bar båret bær være er var vært vær ta tar tok tatt ta Vokalendringene i den sterke verbbøyinga kalles «avlydsrekker». Tysk: Ablaut Dette er et bøyingssystem fra germansk/indoeuropeisk. Vanlig hjelpeverb = ha Modale hjelpeverb: modalt = modus/måte, personlig perspektiv måtte = mer eller mindre direkte tvang, press kunne = mulighet, ferdighet, evne burde = indirekte tvang, litt mindre press enn måtte skulle = framtid, vilje, mål ville = vilje, ønske Jeg leser grammatikk. = faktum, nøytralt Jeg sitter (står?) faktisk og leser grammatikk. Nøytral observasjon eller påstand. Det er sant eller ikke sant. sant/usant Jeg må lese grammatikk! Man kan ikke direkte si at dette er sant eller usant. Jeg kan lese grammatikk (i morgen). Man kan ikke (nødvendigvis) si at dette er sant/usant. Jeg bør/burde lese grammatikk. Jeg skal lese grammatikk. Jeg vil lese grammatikk. side 17

måtte må måtte måttet kunne kan kunne kunnet skulle skal skulle skullet burde bør burde burdet ville vil ville villet ha har hadde hatt Setningsskjema (feltskjema) To mulige verbplasser i ei norsk setning. v = finitt verb (verbal) V = infinitt(e) verb (verbal) FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT V V Jens Spiser Jens Vil spise Jens har spist Jens burde ha spist Jens burde kunne spise snart Jens skulle kunne ville spise snart Modale hjelpeverb + infinitiv ha + partisipp skulle > refererer til tid (mulighet) kunne > refererer til mulighet ville > referer til ønske spise > refererer til den konkrete handlinga være, hete, bli, synes, kalle Kopulaverb (kopula > kople/koble) kobler sammen ledd (subjekt + subjektspredikativ eller objekt og objektspredikativ) Jens er lærer. Jens = lærer Jens = subjekt; lærer = subjektspredikativ predikativ (>predikere) = si noe om (egenskap) Jens er lærer. *Lærer er Jens. Lærer er et yrke der man gjør noe, f.eks. å undervise. side 18

Studentene vil bli lærere. Studentene blir lærere. bli = noe man ER i framtida. Læreren heter Jens. S V O OP Vi kaller læreren Jens. objektspredikativ Lite brukt i moderne norsk: Dette synes rart. = Dette er rart. Dette virker på meg å være rart. S V SP Jens er lærer. substantiv Jens er sulten. adjektiv Adjektiv Hvordan kan vi beskrive adjektiv? Viser til egenskaper ved «ting» (semantisk) Hvordan oppfører adjektiv seg grammatisk? Bananen er gul. Bananene er gule. De gule bananen er bedre enn de brune bananene. De bor i et gult hus. Adjektiv blir bøyd i entall/flertall og kjønn og bestemt/ubestemt i samsvar med substantiv/pronomen. = samsvarsbøying Egenskaper ved «ting». Ting er substantiv og kan refereres til gjennom pronomen (pronomen = istedenfor substantiv) Substantiv HAR kjønn. Substantiv blir bøyd i tall og bestemthet. De samme egenskapene overføres til adjektivet. side 19

banan m., ubestemt, entall bul m/f, ubestemt, entall En gul banan. Bananen er gul. hus n., ubestemt, entall gult n., ubestemt, entall Et gult hus. Huset er gult. = samsvarsbøying Adjektivet blir bøyd i samsvar med substantivet (eventuelt pronomenet). liten/lita/lite en liten gutt ei lita jente et lite barn De fleste adjektiv har sammenfall mellom hannkjønns- og hunnkjønnsformene. Intetkjønnsformene får en t. Adjektiv som ender på vokal, får to t-er. Blå en blå ball et blått hus en rød ball et rødt hus /blå:/ - lang å /blåt/ - kort å /rø:/ - lang ø /røt/ - kort ø Men: En gul ball /gu:l/ et gult hus /gu:lt/ omtrent samme lengda Rosa En rosa ball Et rosa hus frase En gul banan attributiv stilling setning Bananen er gul. predikativ stilling I attributiv stilling er adjektivet en del av frasen. I predikativ stilling er adjektivet et selvstendig setningsledd. = syntaktisk beskrivelse av adjektiv side 20

egenskap bøying = semantisk beskrivelse av adjektiv = morfologisk beskrivelse av adjektiv Substantivfrase determinativ adjektiv substantiv en gul banan Setning SUBJEKT VERBAL SUBJEKTSPREDIKATIV bananen er gul En bøyingskategori som adjektiv har, men som substantiv/pronomen IKKE har? Substantiv: Adjektiv: kjønn, tall, bestemthet kjønn, tall, bestemthet, grad Min bil er finere enn din! Nei! Min bil er finest! Hva har vi gjort her? Vi har tre grader: fin finere finest gul gulere gulest blå blåere blåest positiv komparativ superlativ grunnform sammenligningsform størst grad Min bil er finere Mil banan er gulere enn din. enn din. Min bil er størst. Min banan er gulest. side 21

I tillegg til morfologisk bøying kan vi også ha syntaktisk bøying: Morfologisk bøying Syntaktisk bøying = ending = eget ord Jeg er interessert i grammatikk. Men jeg er mer interessert i biologi. Jeg er mest interessert i geografi. positiv komparativ superlativ Trestavingsadjektiv har som regel bøying med mer og mest. Adjektiv på ig/-lig Jeg er farlig. Dette er farlig. (ingen t) ubest.sg. best.sg. ubest.pl. best.pl. komp. ubest.sup. best.sup. m/f - -e -e -e -(e)re -(e)st -(e)ste n -t -e -e -e -(e)re -(e)st -(e)ste En gul banan Et gul hus Den gule bananen Det gule huset Gule bananer Gule hus De gule bananene De gule husa/husene Gulere bananer / de gulere bananene Et gulere hus / det gulere huset Min banan er gulest. Den guleste bananen Mitt hus er gulest. Det guleste huset Det viktigste er å huske på at det dukker opp en t i ubestemt entall når det er et intetkjønnsord. Jens går på den FINE (fin) gata for å finne et GODT (god) sted for å spise GOD (god) mat. Han har en SVART (svart) genser og SVARTE (svart) bukser og en HVIT (hvit) skjorte. På den andre sida av gata står et HVITT (hvit) hus med RØDE (rød) vinduer. Disse vinduene er STØRRE (stor, komparativ) enn de han har hjemme. Døra er MINDRE (lita, komparativ) enn den han har hjemme. Adjektivhistorie: sett inn riktig form av adjektivet side 22

liten mindre minst = stammeendring stor større størst = i-omlyd + sammendraging ung yngre yngst tung tyngre - tyngst dårlig dårligere dårligst dårlig verre verst ille verre verst Grunnleggende grammatikk 1-13.01.2017 Repetisjon Hvordan kan du beskrive et substantiv? Et substantiv kan være en person (som gjør noe). (Glem at personer alltid gjør noe!) Det kan også være planter, ting, abstrakte ting eller begreper, vær. = Semantisk beskrivelse (betydning) Hva slags grammatiske egenskaper har et substantiv? Tall, bestemthet, kjønn Hvordan ser vi tall, bestemthet og kjønn på et substantiv? Man kan se det på endingene: -er = ubestemt flertall -en = bestemt form entall, maskulinum (hannkjønn) -a = bestemt form entall, femininum (hunnkjønn) -et = bestemt form entall, nøytrum (intetkjønn) -a kan også være bestemt form flertall, intetkjønn (alle barna, husa) Man kan også se kjønnet på substantivet når det står en ubestemt artikkel foran substantivet: En mann Ei kvinne Et barn Eller bestemt artikkel: Den mannen Den kvinna/kvinnen Det barnet De mennene/kvinnene/barna side 23

Vis eksempler på setninger med ulik bruk av substantivet med og uten artikkel. Jens spiser banan. (generelt) en banan. (en konkret banan) bananen. (en konkret banan, som er kjent fra konteksten) den bananen. (en konkret banan, som man kan peke på) Hva mener man med at et verb som for eksempel spise har valens? Hva betyr det? Man vet at det må være noen som spiser og noe som blir spist. Den som spiser = agens (semantisk rolle) Det som blir spist = patiens (semantisk rolle) Subjekt og objekt er = syntaktiske funksjoner Det er navn på setningsledd. Verb (spise) Setning = krav til setning: minst subjekt + finitt verbal Hva slags setninger kan man lage med verbet spise og agens Jens og patiens (en) banan? Jens (S) spiser (V) en banan (O) En banan (S) blir spist (av Jens) (ADVBL) Det er Jens som spiser en banan. Det er bananen som Jens spiser. Jens, spis en banan! Spis en banan, Jens! = aktiv = passiv = presentering = utbryting = imperativ (bydesetning) Alt dette er ulike SYNTAKTISKE varianter av kombinasjonen spise + Jens (agens) + en banan (patiens) Semantikk Syntaks = betydning = ordstilling/setningsstruktur Hvilken valens (verdi) har verbet spise? = en tallverdi: 2 0, nullverdig: snø (Det snør.) 1, enverdig: sove (Jeg sover.) 2, toverdig: kaste (Jeg kaster en ball.) 3, treverdig: gi (Jeg gir deg en banan.) Tre semantiske roller: den som gir, det som blir gitt, og den som får side 24

I tillegg kan man ha ulike frivillige roller/ledd i ei setning: Det snør i dag. (tid (når?)) Det snør ute i gården. (sted (hvor?)) Det snør fordi det er vinter. (årsak (hvorfor?)) Nevn noen substantiv som har avvikende bøying i flertall: mann-menn, ting-ting, bok-bøker Far-fedre, mor-mødre, søster-søstre, bror-brødre Den regelmessige endinga i ubestemt form flertall er er. Hva er forskjellen mellom svake og sterke verb? Hvordan lager svake verb fortidsformene sine? (germansk) spise spiser spiste spist Skave verb lager fortid ved å legge til d eller t i endinga. Hvordan lager sterke verb fortidsformene sine? skrive skriver skrev/skreiv - skrevet Sterke verb lager fortid ved å endre rotvokalen. (Og de har enstavingsform i preteritum.) Kan du gi eksempler på ulike bøyinger for SVAKE VERB? sy syr sydde- sydd lese leser leste lest snakke snakker snakket/-a snakket/-a Kan du gi eksempler på ulike bøyinger for STERKE VERB? dra drar dro dratt Preteritum = vokalendring og enstavingsform skrive skriver skrev/skreiv skrevet bære bærer bar båret Hvordan kan vi beskrive et adjektiv? semantisk (betydning) morfologisk (bøying) syntaktisk (ordstilling) side 25

Semantisk: beskriver egenskaper til substantiv eller pronomen Morfologisk: Adjektiv bøyes i samsvar med substantivet de står til. Bøyingskategorier: kjønn, bestemthet, tall I tillegg har adjektiv en egen bøyingskategori som er: grad. Syntaktisk: Adjektivet kan stå foran substantivet, attributivt i samme frase som substantivet. Adjektivet kan også stå som et eget setningsledd, predikativt. Kan du lage eksempler med attributiv og predikativ stilling av adjektivet? Attributiv stilling: Den gule bananen smaker best. Predikativ stilling: Bananen er gul. FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A Den gule bananen smaker best Bananen er gul Hva heter de tre formene for gradbøying? Positiv komparativ superlativ Gi eksempler på ulike måter å gradbøye adjektiv på: pen penere penest god bedre best dårlig verre verst interessant mer interessant mest interessant Form versus funksjon Forskjellen mellom form og funksjon er: Form bruker vi om forma på ordet = ordklasse Funksjon bruker vi om funksjonen som ordet/frasen har i setninga = setningsledd eller del av setningsledd Adjektiv er beskrivende ord. De kan stå attributivt. = som del av en frase De kan stå predikativt. = som et eget, selvstendig setningsledd side 26

Adjektiv (= form) kan også ha funksjon som adverbial i setninga. a) Denne brødskiva er tørr og hard. hard = er bøyd i samsvar med «brødskiva» (predikativ stilling) b) Bokseren slår hardt. Hva er forskjellen her? a) Det er brødskiva som er hard = egenskapen til brødskiva b) Hardt beskriver verbet og ikke noe substantiv I b) blir det IKKE samsvarsbøying med noe. Istedenfor bruker man intetkjønnsforma. Intetkjønn = nøytrum latin neutrum = ne utrum = verken-eller (verken hannkjønn eller hunnkjønn) Denne sjokoladen er god. = samsvarsbøying sjokolade god = hannkjønn, entall = hannkjønn, entall Denne sjokoladen liker jeg godt. I den ene setninga beskriver god sjokoladen. I den andre setninga beskriver godt verbet. FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A Denne sjokoladen er god Denne sjokoladen liker jeg godt god = predikativ godt = adverbial = to ulike setningsledd (ulike funksjoner i setninga) Adjektiv brukt som adverbial kan fremdeles gradbøyes. Bokseren slår hardt. / hardere / hardest. Jeg liker sjokoladen godt. / bedre / best. samsvarsbøying nøytrum (ikke samsvarsbøying) Sjokoladen er god. Sjokolade er godt. = denne sjokoladen er god; en konkret sjokolade = generelt, det er godt med sjokolade Her står adjektivet predikativt, men det blir ikke samsvarsbøying i den andre setninga fordi «godt» ikke viser til en konkret sjokolade. side 27

Is er godt! Kake er godt! Generelt, gjelder alltid Generelt, gjelder alltid... Isen vi spiste på kafeen, var god. Spesifikt, konkret Kaka vi spiste, var god.... Adverb Ad-verb = til verbet For eksempel tidsadverb: Vi leser ofte/aldri/sjelden grammatikk. Dette er tidsbegreper og ikke egenskaper. Tidsforhold som spesifiserer når verbhandlinga skjer. Gradbøying: ofte oftere oftest sjelden sjeldnere sjeldnest aldri Sted: Bananen ligger der. (for eksempel på bordet) Nektingsadverb: Jeg liker fisk. Jeg liker fisk. ikke Nynorsk/dialekt: ikkje Nektingsadverbet kan bare stå på a eller i forfeltet! FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT V n a V N A ikke ikke Jeg liker ikke fisk. Ikke liker jeg fisk Fisk liker jeg ikke (Ikke liker jeg fisk kan bare brukes i en bestemt kontekt.) Jeg liker ikke fisk. side 28

Adverbial som egentlig hører til i A-feltet (tid, sted), kan flytte til a og til forfeltet. FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A Jeg liker fisk da (til middag) Da liker jeg fisk Jeg liker da fisk Jeg liker ofte fisk Jeg liker fisk ofte Ofte liker jeg fisk (Den siste setninga er ikke så lett å bruke.) Adverb kan stå som egne setningsledd (adverbial). Adverb kan også være del av en frase. Jeg liker sjokolade [veldig godt]. Veldig står til ordet godt. Fraseanalyse adjektivfrase adverb adjektiv veldig godt veldig = en stor grad veldig modifiserer adjektivet Jeg vil ha [en ekstra stor sjokolade]! S V OBJEKT = fire ord i én frase Jeg vil ha en ekstra sjokolade! Hva er forskjellen mellom disse to setningene? I den første setninga står ekstra til stor. Det vil si at det beskriver graden av stor. I den andre setninga vil «jeg» ha en sjokolade til. Det vil si at jeg da har to sjokolader. side 29

Adjektivfrase adverb ekstra veldig adjektiv stor Substantiv, verb, adjektiv, adverb Pronomen Pro nomen Hvordan kan vi forstå ordet «pronomen»? pro = for nomen = navn, substantiv Pronomen er ord som står istedenfor substantiv. Kan man svare på spørsmålet: «Hvem er «jeg»»? «Jeg»? 1. person entall For å bruke et pronomen må man vite hvem eller hva pronomenet refererer til. Pronomen er kontekstavhengige ord. Han vet alt om grammatikk. Han =? Studenten hadde vært på mange forelesninger. Nå vet han alt om grammatikk. Man må først ha en tekstreferent, så kan man bruke pronomen. [Kari 1 og Per 2 ] var venner. Men nå ville hun flytte til Polen. To tekstreferenter, men bare én av dem (Kari) er hunnkjønn. [Kari og Per] er kjærester. Nå vil de flytte til Polen. (de = flertall > begge) side 30

Pronomen er de eneste ordene i norsk (skriftspråk) med kasusbøying. Det er da først og fremst subjektsform og objektsform. jeg - meg du - deg han - han/ham hun - henne det - det vi - oss dere - dere de - dem Eiendomsforma hører til ordklassen determinativ. jeg min/mi/mitt min sjokolade, mi melk, mitt brød Du din/di/ditt han hans hun hennes det dets vi vår dere deres de deres Determinativ = bestemmerord Jeg, du står istedenfor et substantiv. min, din bestemmer forholdet til substantivet. Dette er [min sjokolade]. Dette er [sjokoladen min]. Når eiendomsordet kommer først, står substantivet i ubestemt form. Når eiendomsordet kommer sist, står substantivet i bestemt form. Man kan IKKE si Dette er min sjokoladen. FEIL! Dette er min sjokolade. Dette er Jens sjokolade. Dette er Pers sjokolade. Kan man uttrykke eiendomsforholdet på andre måter? Dette er Jens sin sjokolade. såkalt «garpegenitiv» Dette er sjokoladen til Jens. side 31

Sin versus hans Sin = viser tilbake til subjektet hans = eiendomsord Sin eller hans? Jens kommer for å hente sjokoladen sin/hans. To ulike betydninger. sin = Jens henter sin egen sjokolade. hans = Jens henter sjokoladen til en annen person som er kjent fra konteksten. Facebook-grupper: 1 Norsk språk ved Høgskolen i Innlandet 2 Snakk med en polakk! Seg refleksivord Jens vasker seg. Jens vasker klær. Jens vasker huset. Seg = Jens, best analysert som verbpartikkel OBJEKT (eget setningsledd med egen semantisk rolle) OBJEKT Ordet seg oppfører seg ikke som et vanlig objekt. Det er bedre å analysere det som en del av verbet. Klær vasker Jens to ganger i uka. Klær (objekt) kan flytte fremst i setninga. Man kan IKKE si: *Seg vasker Jens to ganger i uka. FEIL! FORFELT MIDTFELT SLUTTFELT v n a V N A Jens vasker klær to ganger i uka Klær vasker Jens to ganger i uka Jens vasker -seg to ganger i uka Jens har vasket klær Klær har Jens vasket Jens har vasket seg side 32

Preposisjoner Hvordan kan man beskrive en preposisjon? preposisjon før/foran stilling Norsk har preposisjoner. Andre språk kan ha postposisjoner. Preposisjoner står FØR den frasen de styrer over. Preposisjoner er kjerner i en preposisjonsfrase, og kjernen styrer over en annen frase. I norsk påvirker preposisjonen blant annet forma på pronomen. Jeg-meg, du-deg... subjektsformer, objektsformer Preposisjon + objektsform Jeg liker deg. Du er glad i meg. Jeg venter på deg. Jeg har klær på meg. Jeg liker bananer. Jeg er glad i bananer. Dialekter kan ha dativ (kasus), men det finnes ikke i bokmål og nynorsk (skriftspråk). Vegen går til Szczecin. Vi er på vega til Szczecin. (dialekt) Vi er på vegen til Szczecin (skriftspråk) Gi eksempler på 10 preposisjoner og lag setninger med dem. i Jeg bor i Szczecin. med Jeg går med deg. på Vi er på universitet. til Jeg reiser til utlandet. ved Stolen står ved bordet. hos Vi møtes hos deg. av Bordet er laget av tre. før/etter Vi kan møtes før fem. foran/bak Stolen står foran/bak bordet. under/over Jeg kryper under stolen. Jeg hopper over stolen. mellom Jeg sitter mellom to stoler i denne saken. gjennom Jeg går gjennom døra. uten Jeg består ikke eksamen uten å lese. Jeg kan ikke leve uten norsk grammatikk! side 33

Jeg går til... Gå på norsk er bare å gå. Man kan ikke si Jeg vil gå til Norge. Det betyr at man vil gå til fots til Norge. > Jeg vil reise til Norge. / Jeg vil flytte til Norge. Er det noe som er vanskelig med preposisjoner? Preposisjoner kan være vanskelige ved stedsnavn. (også vanskelig for nordmenn) Jeg bor på/i Hamar. Fra gammelt av var det «på Hamar» Hamar = hammer, en steinformasjon i naturen Det er naturlig å bo PÅ en hammer. I dagens samfunn har man kommuner. Man bor i en kommune. Man bor i Hamar kommune. Man kan ikke si: på Oslo De fleste stedene som har hatt «på» i gammelnorsk, kan brukes med «i». Men man kan ikke bruke «på» om steder der man alltid har hatt «i». «På» blir brukt mer og mer der det før var andre preposisjoner. Med hensyn til (mange sier: med hensyn på) Jeg venter... Preposisjonsfrase Preposisjon på utfylling skolen (substantiv) deg (pronomen) å kunne gå hjem (infinitivsetning) side 34

substantiv, verb, adjektiv, adverb, pronomen, preposisjoner, determinativ Hvilke tre ordklasser mangler? Konjunksjoner, subjunksjoner, interjeksjoner Hva er en konjunksjon? En konjunksjon er et ord som binder sammen fraser eller setninger. Jeg liker epler og bananer. Jeg liker og spise, og jeg liker å sove. To fraser To setninger Kan du nevne andre konjunksjoner enn og? Eller, men, så Du eller jeg? Jeg liker sjokolade, men jeg blir tykk. Så jeg kommer til deg da? Subjunksjoner? Sub = under at, om, som, å, fordi... Hva gjør disse ordene i setninga? Jeg vet Jeg spør Det er dere Dere prøver Dere må lære det at dere vet dette. om dere vet dette. som vet dette. å lære dette. fordi dere vil skrive godt på eksamen. Hva er felles for alle disse setningene? Subjunksjoner er «underordnere». Subjunksjoner innleder leddsetninger. Hovedsetning leddsetning Oversetning - undersetning At, om, å innleder her leddsetninger som er objekt i oversetninga. Som innleder ei relativsetning (ledd-delsetning). Fordi innleder ei adverbiell leddsetning. side 35

Hvordan vet vi at vi har ei leddsetning? Krav til setning: Ei norsk setning må ha 1 subjekt og 1 finitt verbal. Jeg vet at dere vet dette. S V S V Man kan ikke ha to subjekt og to verbal på samme nivå. Finner man to verb i presens eller preteritum, må det ene verbet være en del av hovedsetninga og det andre en del av ei leddsetning. SUBJEKT VERBAL OBJEKT Jeg vet dette. Dere vet dette. S V O Jeg vet dette, og dere vet dette. Jeg vet at dere vet dette. konjunksjon subjunksjon Jeg spør om det er noen spørsmål. Jeg spør tre ganger om dagen. Hva er forskjellen mellom om og om? I den første setninga er om en subjunksjon. I den andre setninga er om en preposisjon. Det er jeg som er læreren. - subjunksjon Jeg jobber som lærer. - preposisjon Jeg er like trøtt som du. som du (er) Jeg er like trøtt som deg. (tolket som preposisjon) I relativsetninga skal det være et subjekt (du). Preposisjonen krever objektsform (deg). side 36

Interjeksjoner Inter = mellom Ord som kan settes «mellom» andre ord Huff, dette var vanskelig! Æsj, dette smaker vondt! Nei, jeg vet ikke! Jo, det kan stemme! Liksom kan brukes som interjeksjon Å, nå vet jeg det! Jeg vil likevel heller spise sjokolade enn bananer. adverb Det er eksamen 30. januar. Jeg vil at ALLE skal bestå! Jeg kommer igjen i mars mest sannsynlig (Beskrivende grammatikk 2). jens.haugan@inn.no side 37