studentavisa i Trondheim 09/2003 12. august 2003 88. årgang Boligjaktstart Nyfødt reform Brød og sirkus på Samfundet Scener fra et sirkus
LEDER INNHOLD 09/2003 Reform er blitt hverdag I høst er ikke kvalitetsreformen lenger noe man gleder eller gruer seg til. Den har blitt den nye hverdagen for landets universiteter. Dekanus Aaslestad ved Historisk-filosofisk fakultet ved NTNU mener at styret ved hans eget universitet ikke har gjort nok for å forberede seg til denne høsten. Har mener at styret har hatt for mye fokus på styring og ledelse og at de burde konsentrert seg om reformen i større grad. At en dekanus sitter igjen med en slik følelse like før NTNU skal gjennom den store styrkeprøven er et tankekors. Det er et utsagn som styret ved NTNU bør ta til seg. Men det virker som om NTNUs styre ikke er de eneste som har prioritert feil. Også Kristin Clemet, som sitter med det sentrale ansvaret for reformen, har hatt feil fokus. Den største reformen i norsk utdanningshistorie er ikke noe som kan «følges opp med tilstrekkelige midler», som Clemet sier i Under Duskens reportasje i dette nummeret. Reformen er her nå. Og studentene som blir prøvekaniner forventer at universitetene er godt forberedt. Og for å bli det, trenger universitetene både tid og penger, ikke en minister som mener at reformen skal bygges underveis. NTNU ba om 150 millioner kroner, men fikk bare 72 millioner. NTNU har nok budsjettert med god margin i søknaden, men om de hadde valgt å prioritere kvalitetsreformen sterkere, kunne det fort ha skjedd at de hadde trengt alle de 150 millionene. Totalt satte NTNU av 79 millioner til gjennomføringen av reformen i 2003. Rektor Eivind Hiis Hauge mener det er naivt å tro at man kan innføre reformen knirkefritt. Det har han helt rett i. Men hvis rusk i systemet skyldes for lav oppmerksomhet om reformen, bør det være vanskelig å ta Hiis Hauges forklaring for god fisk. Forsvinner engasjementet? Under Dusken ønsker nye og gamle studenter velkommen til et nytt studieår i Trondheim. Vi håper du får et positivt møte med reformen. Som fersk student i Trondheim, vil du sikkert oppleve at studenttilværelsen har mer å by på enn forelesninger og leseøkter. I Trondheim er mulighetene for å engasjere seg utenom studiene mange og varierte, enten det er av idealistisk eller faglig art. Kvalitetsreformen innebærer en del forandringer som kan gjøre det vanskelig å opprettholde dette engasjementet. Utdannings- og forskningsdepartementets ideal er fulltidsstudenten, som bruker så mye ressurser som mulig på studiene. I dette idealet er det liten plass til verv som holder hele det utenomfaglige student-trondheim på fotene. Under Dusken håper både studenter, politikere og universiteter vil jobbe hardt for å beholde mulighetene for frivillig engasjement til tross for reformens krav. NYHETER 7 Medisin og media på topp 11 Ny SiT-sjef 13 Siden sist 14 Dialog for fred 8Sex som svir Hvis du sitter på fest med fem av vennene dine, har én av dere Klamydia. Tar du sjansen på nachspiel uten kondom? 28 Samfundets Dronning 32 Klovner i byn 34 Hasj er kult 23 Trond Giske og Kristin Clemets hjertebarn er satt til verden. Friskus eller misfoster? Nyfødt reform KULTUR 39 Hvordan gjøre karriere innen media 40 Hvordan spise seg god og mett på de rike 41 Hvordan overleve høsten. Filmatisk sett 42 Anmeldelse: Cowboy Bebop 43 Anmeldelse: Terminator 3 44 Anmeldelse: Pornopung 45 Anmeldelse: Madrugada 46 Anmeldelse: Gartnerlosjen 48 Bølgeblikk: Institutt for populærmusikk REPORTASJE 36 Flesk og frieri. Brød og sirkus. Samfundet satser på underholdning for massene. Og Snoop Dogg kommer til UKA.
studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Vegard Eide Dall Dekanus: NTNU ute av fokus De andre norske universitetene har gjort et bedre forarbeid til Kvalitetsreformen. Det mener HF-dekanus Petter Aaslestad. Journalister Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Tommy Halvorsen, Jan-Are Handsome, Erlend; engh-brekke, Birger og Karoline Flåm-Emanuelsen, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Harald S. Klungtveit, Solveig Knudsen, Nita Steinung, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand og Rannveig Windingstad. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Espen Nersveen og Øyvind Nordahl Næss. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter. Annonse og markedsføring Ragnhild Haugli Bråten og Kristin Lien Data Johannes A. Daleng, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Ronnie Nessa og Ingar Saltvik Omslag Eivind Yggeseth (Foto) Einar Hallgren (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Erlend Langeland Haugen og Håvard Hamnaberg telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax e-post nettadresse 73 89 96 71 ud@underdusken.no www.underdusken.no adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid trykk Hverdager 09-16 Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Pene gutter oppfordres til å søke...og jenter! AV NITA STEINUNG steinung@underdusken.no Jeg spør meg om styret ved NTNU har hatt rett fokus det siste året, sier fakultetslederen på Historisk-filosofisk fakultet og fortsetter: Fokuset på endringer i styring og ledelse tok oppmersomhet fra gjennomføringen av kvalitetsreformen. Fakultetene har fått lite drahjelp. Gale prioriteringer Aaslestad beskriver tabbene den siste tiden som relativt små, men mener altså at de peker på et mer omfattende problem. Han understreker at det er alles ansvar å unngå at NTNU ikke taper i konkurransen. Styret må spørre seg om prioriteringen var riktig, sier dekanusen, som likevel tror universitetet nå er på rett vei og bør se framover. Vi har fått til et godt tilbud til studentene, sier Aaslestad. Rektor Eivind Hiis Hauge mener styret har jobbet i tråd med retningslinjene de ble pålagt, og har tatt seg av de store, ytre rammene. Innhold og konkrete studieprogrammer har blitt jobbet med innad i organisjonen, sier Hiis Hauge, som påpeker at styring og ledelse er et felt de også har blitt pålagt å se på. Men kvalitetsreformen er blitt jobbet mye med det siste året, understreker han. Rektoren mener det er naivt å tro at en så omfattende endring som kvalitetsreformen kan settes igang helt knirkefritt, og håper at universitetene kan lære av hverandre. Tabbe 1: Forglemmelse ga færre søkere Før sommeren kunne Under Dusken skrive at sentrale fag ved Historiskfilosofisk fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse var falt ut av Søkerhåndboka. OPPGITT: Dekanus Petter Aaslestad sår tvil om veivalgene NTNU har gjort før innføringen av Kvalitetsreformen. (Foto: Birger Jensen) Det var umulig å se at man kan studere historie i Trondheim, sier Aaslestad. I bachelorprogrammet Kultur og samfunn så vi en direkte effekt. Vi har forsøkt å reparere skaden med ulike annonseringskampanjer, sier dekanusen, som mener søkertallene ellers er gode. Studieavdelingen ved NTNU tok i vår på seg ansvaret for fadesen, mens fakultetene måtte ta ryddejobben. Det er imidlertid umulig å vite hvor store konsekvensene ble, siden fagene fra tidligere år er puttet inn i de nye bachelorprogrammene. Tabbe 2: «Sikker på at du vil begynne?» Mange studenter som i vår søkte på masterstudiet ved Institutt for historie og klassiske fag har nå blitt bedt om å vurdere om de egentlig har lyst til å begynne. Instituttet hadde nemlig egentlig tenkt å adgangsbegrense studiet, men var for sent ute med å gi den meldingen til fakultetet. Studentene har fått skriftlig beskjed om at et masterstudium er krevende og at det er greit å ha en god, faglig ballast for å starte opp, sier nestleder ved instituttet, Ola Svein Stugu. Tabbe 3: Falske velkomstbrev Historisk-filosofisk fakultet sendte i sommer ut et brev med følgende åpning: «Vi ønskjer deg velkomen til eit fakultet som gir deg eit brett og allsidig program og fagtilbod». Men en velkomst var det ikke. Brevet ble sendt til samtlige søkere, også alle som ikke kom inn. Det var et forsøk på informasjon, og på å ønske nye studenter velkommen, sier HF-fakultetets underdirektør, Ingrid Aukrust. Hun vedgår at formuleringen var uheldig, men peker på at det er mye informasjon for nye studenter, og at det er lett å gå i surr.ud Nyheter 3
Hybel ønskes leid Tidlig studiestart gir økt pågang på et allerede presset boligmarked. Krisestemning er det derimot ikke. Enda. AV SOLVEIG KNUDSEN solis@underdusken.no Vi har fått enormt mange hendvendelser fra både studenter og bekymrede foreldre, sier prosjektleder Tove Lill Karlsen i Studiebyen, som har tatt initiativet til det nystartede prøveprosjektet «Tak over hodet». Prosjektet har til hensikt å lette situsjonen for nye studenter i Trondheim fram til de kan finne en permanent bopel. På forsvarets forlegning ved Festningen kan man få en seng og tak over hodet for en billig penge. Tak over hodet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har en forsvinnende lav prosentdekning når det gjelder et boligtilbud til sine studenter, sier Karlsen. Bare omlag 13 prosent får dekket sitt boligbehov gjennom SiT. Studentene har bare hatt en uke fra de fikk tilbudet om studieplass i posten 25. juli til svarfristen 1. august. Karlsen tror mange vil oppleve at den førstkommende mandagen kommer vel brått på. I hvilken grad vi klarer å ta unna for trykket får vi først vite i løpet av de neste ukene, sier hun. Roer seg ned etter hvert Cathrine Kristiansen er leder i Utleieog økonomiavdelingen ved SiT. Hun kan fortelle at hele 1225 studenter var med i loddtrekningen av SiThybler i år. Den tidlige studiestarten har ført til at det har vært ekstra hektisk i år. Kristiansen tror allikevel det kommer til å roe seg mot midten av september. SiT hadde i år kun 51 hybler å fordele, men etter første fordeling satt de likevel igjen med 50 hybler. Kun en person takket ja til tilbudet fra Samskipnaden. Personer langt nede på ventelistene har derfor fått tilbud om hybel. Mange vet ikke helt hva de skal tro når de den ene dagen får vite at de er nummer 171 på lista og et par dager senere sitter med et konkret hybeltilbud. Høsten 2002 fikk alle på ventelista et tilbud fra SiT innen midten av november. Men da hadde de fleste allerede funnet seg noe på det private markedet. Private jaktmarkeder I år var de første ute allerede i april måned, sier Rødlie,som eier flere hybler i Trondheim sentrum. Det kan virke som man har tatt tidligere års lærdom til seg, tror han. Som konsekvens av den lave boligdekningen til SiT foregår det meste av hybelutleien til studenter på det private utleiemarkedet. Flere av de private utleierene melder om en økning i pågangen fra i fjor. Pågangen har vært enorm. En markant økning fra ifjor, forteller Rødlie. Selv om han har leid ut alle sine utleieenheter får han fortsatt mange telefoner hver dag fra ivrige studenter på boligjakt. Anne Kvam, som har en leilighet i Klæbu, har også merket en stor økning i antall henvendelser siden ifjor. Folk står på døra nesten før man har fått ut annonsen, sier hun. Det er nok særlig økonomiske hensyn som får folk til å trekke så langt ut av byen, men så lenge markedet er så trangt som det er nå er det nok flere som ikke har noe annet valg, tror Kvam. Endrede forutsetninger Tove Lill Karlsen fra Studieby en mener det er flere faktorer i tillegg til den tidlige studiestarten som er med på å gjøre årets situasjon spesiell og trykket mot Studentsamskipnadens tilbud enda større. Bybrannene har satt et fokus på sikkerhet. Folk har blitt mer bevisste på å styre klar av de uregistrerte hyblene, sier hun. Den lave renten gjør også at folk ikke er nødt til å leie ut og sitter på gjerdet i større grad enn tidligere, mener Karlsen. «Tak over hodet» er foreløpig kun et prøveprosjekt. Det jeg ønsker er en boliggaranti. Og et gratis start tilbud til de nye studentene ved semesterstart, sier prosjektlederen i studieby en.ud 4 Nyheter
MIDLERTIDIG: Marie Nokken bor på forsvarets forlegning fordi hybelen hennes ikke er innflyttingsklar enda. (Foto: Eivind Yggeseth) fakta tak over hodet Fornøyde studenter Lite informasjon til tross, de ferske studentene i Trondheim by er storfornøyde med det nye tilbudet «Tak over hodet». På forsvarets forlegning har flere studenter slått seg til ro, søndagen før studiestart. De som er tilstede har derimot allerede sikret seg bopel før de kom til byen. Alle de andre nyankomne har løpt av gårde på visninger når UD kommer på besøk. Jeg var heldig og fant et sted gjennom bekjent, sier fersk politisk økonomi student Marie Nokken. Problemet er bare at hybelen ikke er innflyttingsklar før om et par uker, sier hun. Nokken forteller at de fleste tror det kommer til å ordne seg ganske raskt når det gjelder å få tak i et sted å bo. Det er optimisme i leiren. Ny arkitektstudent Thomas Schiøtz, mener også det er et glimrende tilbud. Noen innvendninger har han likevel å komme med. Det ble gitt svært lite informasjon, blant anneet når det gjelder åpningstider. Det var kø utenfor her klokken ni idag tidlig, men de åpnet ikke før tolv. Schiøtz kom til Trondheim sist torsdag. Et sted å bo fant han i løpet av bare to dager. Hybelen min er ikke innflyttingsklar før om en uke og så langt har jeg bodd på en camping- hytte, men dette er jo mye bedre, mener han.ud H V A Midlertidig boligtilbud til nye studenter, bosatt utenfor Trondheim ved studieopptak. I regi av Studieby en, et samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjonene, Studentsamskipnaden, trondheimsstudentene, næringslivet og Trøndelag Fylkeskommune. Tilbudet skal driftes av studenter ved Trondheim Interrail Center (TIRC). TIRC har drevet vandrehjem på Studentersamfundet i Trondhjem siden 1992. FOR HVEM Førsteårsstudenter- primært ved NTNU, HiST eller DMMH med dokumert studieplass HVOR Befalskolens forlegning på Kristianstens festning. Festningegata 2 Telefon: 73529230 N Å R I perioden 10 august- 10 september (16/17 september) HVORDAN Ingen forhåndsbooking. Møt opp. Her er det førstemann til mølla som gjelder Ta med nødvendig dokumentasjon (brev med tilbud om studieplass). Koster 100 kroner per. døgn. (50 kroner for leie av sengeklær) Boligjakt svir på pungen I en uke tjente bolignorge.no penger på at brukerne av tjenesten ringte på en gammel annonse. Firmaet er i Forbrukerombudets søkelys også for andre forhold. AV VEGARD EIDE DALL vdall@underdusken.no Bolignorge.no er en webside der du finner boligannonser fra hele landet. Men for å få info om hvordan du kan kontakte utleier må du ringe en teletorgtjeneste og betale 25,91 kroner i minuttet. Dermed renner pengene inn også etter en bolig er utleid hvis annonsen ikke fjernes raskt fra nettstedet. Tvilsomme rutiner Dette er på grensen til å være spekulativt, sier Jon Kåre Solås Da han selv skulle flytte, la han i mai ut flere annonser for ledig hybel i Trondheim med hjelp fra samboere i kollektivet, blant annet på bolignorge.no. Han fikk raskt en arvtager til krypinnet uten netttjenestens hjelp. Etter å ha gitt beskjed via epost til bolignorge.no om at hybelen var utleid, fikk han fremdeles flere telefoner daglig fra desperate husløse studenter. Han forsøkte da flere ganger å komme i kontakt med selskapet på telefon, og sendte enda to eposter for å stoppe telefonstormen. Først en uke etter den første beskjeden ble annonsen fjernet. Dette gjør at de tjener penger på å ikke å fjerne annonser effektivt, tror Solås. Han synes det er rart at det tok en uke før han fikk respons. Solås er nå ferdig med saken, men mener det er viktig å fokusere på virksomheter som bevisst eller SKEPTISK: Jon Kåre Solås er noe overrasket over at bolignorge.no utnytter studenter i bolignød. (Foto: Eivind Yggeseth) ubevisst tjener penger på hybelsøkende studenter. Mulig lovbrudd Generelt er det villedende å markedsføre et tilbud som ikke lenger eksisterer. Det betyr at alle tjenester av denne typen må ha et godt system for å fjerne annonsene på hjemmesiden med en gang de ikke lenger er aktuelle, sier rådgiver Jo Gjedrem hos Forbrukerombudet. Han vil ikke kommentere Solås konkrete sak uten å kjenne detaljene. Men Forbrukerombudet har også fått inn en klage på bolignorge.no i en annen sak. Den dreier seg om at brukerne ikke har noen garanti for å få svar, eller i det hele tatt for at boligen eksisterer, når de punger ut for boligformidlingen. Ingen beklagelse Røberg-Larsen hos bolignorge.no kjenner ikke til denne klagen, men mener årsaken til at annonsen til Solås ikke ble fjernet er at han ikke selv sto registrert som utleier hos dem. Røberg-Larsen hevder at det som regel kun tar en virkedag fra de mottar henvendelse fra en annonsør og til de fjerner den aktuelle annonsen. Det at første epost ble sendt en uke før annonsen ble fjernet betyr jo heller ikke nødvendigvis at vi har fått den, sier Røberg-Larsen. Han påstår at han har hyppig kontakt med utleiere for å finne ut om de annonserte boligene er utleid eller ikke. Et generelt problem med annonsetjenester er at folk som annonserer ikke sier fra når annonser ikke gjelder lenger, mener boligformidleren.ud Nyheter 5
SiT-pack Innhold: Hybel med plass til dem du vil Trening hele uka Barnehage med eksamensåpent Doktor som tar tempen Pensumbøker før eksamen Smakelige spisesteder Tapir trykkeri/scanpartner. Foto: R. Rognskaug. www.sit.no
Medisin og tekno på topp Landets nest mest populære universitet ligger i Trondheim. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Drøyt 8000 av årets søkere til høyere utdanning satte NTNU øverst på sin ønskeliste. Universitetet i Oslo tok størstebiten av kaka med 14.722 primærsøkere (søkere som hadde UIO som førstevalg), mens Universitetet i Bergen følger på tredjeplass med 6370 primærsøkere. Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde et opptak på vel 5000 studenter. Medisin og media i teten For å studere medievitenskap eller medieestetikk i Oslo må du henholdsvis ha 60,7* og 59.5 poeng ved hovedopptaket. Likedan forutsetter journalistikkstudier på Høgskolen i Volda eller ved UIO poengsummer på henholdsvis 63,5 og 65,9. Ikke overraskende må også landets legespirer ha vitnemålet sitt i orden. Å komme inn på medisinstudiet i Oslo krever svimlende 70,2 poeng. Medisin på NTNU følger like etter med et krav på 69,0 poeng. Tradisjonen tro ligger også fag som teknisk design og industriell økonomi høyt på poengskalaen. På HiST er det fysioterapi-faget som stiller de tøffeste kravene, med en poenggrense på 59,5. * Tallene vil være noe lavere for primærvitnemålskvotene.ud Grafikk: Einar Hallgren og Ragnhild Ask Torvik oversikt de vanskeligste fagene NTNU HiST medisin teknisk design ind. økonomi musikkteknologi sivilarkitekt film europakunnskap med språk fysioterapeut radiograf tegnspråk 69,0 64,0 63,8 62,8 62,3 60,4 59,4 59,5 56,5 55,5 56 58 60 62 64 66 68 Tallene viser poenggrenser ved hovedopptaket 25.juli 2003. Vi har tatt utgangspunkt i de ordinære kvotene. Poengrensene for primærvitnemålskvotene vil være noe lavere. Hadde jeg bare søkt tidlig... Søk stipend og lån på www.lanekassen.no Nyheter 7
En av seks har klamydia Søt kløe i sommervarmen? Behold nikkersen på, og unngå klamydiaens sure svie. Hele en av seks studenter antas å være smittet av bakterien. De fleste uten å være klar over det. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Det er lommelegen.no som presenterer de skremmende tallene. 2002 var et rekordår da gjennomsnittlig 42 nye tilfeller av klamydia ble påvist hver dag. Ikke siden 1991 har tallet vært høyere. Vi har merket større pågang, bekrefter Terje Thomassen som er lege ved Gløshaugen Legesenter. Smertefri test Det kommer for eksempel flere gutter nå enn tidligere. Antageligvis skyldes dette delvis den siste tids mediefokus på klamydia, men også at selve undersøkelsen på gutter ikke lenger er så ubehagelig. Mens en tidligere måtte føre en vattpinne inn i guttens urinrør, en temmelig smertefull prosedyre, rekker det nå med en vanlig urinprøve. Men flertallet av dem som kommer til underlivsundersøkelse er fremdeles jenter, sier Thomassen. For eksempel ved rutinesjekker i forbindelse med p-piller, tar en gjerne en klamydiatest i samme slengen. Anledningene for underlivstest for gutter kommer ikke «av seg selv» på samme måte. Grafikk: Einar Hallgren utvikling kjønnssykdommer Gonoré 2001 328 2002 240 Syfilis 2001 33 2002 64 Klamydia 2001 14 908 2002 15 261 Store mørketall At så mye som en av seks studenter skal være klamydiasmittet, høres ifølge Thomassen vel drøyt ut. På det jevne har cirka 8 prosent av prøvene her på Gløshaugen vært positive. Men det er vel mange som ikke tester seg, uvitende om at de er smittebærere? Ja, det er dessverre det. 50 prosent av guttene og hele 85 prosent av jentene får jo ikke merkbare symptomer. Dermed sier det seg selv at mørketallene er svært store, medgir legen. Skummel sommersex «Grete» (22) fikk etter en rutinesjekk i fjor beskjed om at hun hadde klamydia. Da hadde hun vært smittet i flere måneder. Hun tror sommeren er høysesong for tilfeldig og ubeskyttet sex. Folk flest drikker kanskje litt mer i ferien enn ellers. Og med stigende promille hender det jo at både hemninger og sunt vett forsvinner, påpeker trondheimsstudinen. Særlig tror jeg nok det er tilfelle på sydenturer. Store gjenger drar på charterferie med ett mål for øye: å feste og «ligge rundt». Hun tror nordmenn generelt er naive når det kommer til kjønnssykdommer og prevensjon. Det kan virke som om mange tror en må til fjerne strøk som Ibiza eller Thailand for å finne «snusk». Folk tenker på prevensjon først og fremst for å forhindre graviditet, og ikke så mye for beskyttelse mot eventuelle sykdommer, tror hun. UD Sex-iveren blant ungdom er det ingenting å si på. Men sitter seksualkunnskapene som de skal? Kunnskapsnivået blant ungdom er svært varierende, beklager Kim- Vidar Rasdal som har erfaring fra Medisinerenes Seksualopplysning (MSO). Med timebetaling fra helsedepartementet har MSO drevet seksualundervisning for både russ, konfirmanter og flyktninger. Vi tar for oss tema som grensesetting, forelskelse og kjønnssykdommer. Dessuten «tørrtrener» vi med kondom og banan. Først demonstreres den korrekte teknikken, og deretter får elevene selv prøve seg, forteller medisinstudenten. MSO har som hovedmål å senke antallet uønskede graviditeter og spredning av seksuelt overførbare sykdommer. I undervisningsopplegget tar vi detteopp gjennom rollespill, sketsjer og foredrag som fakta Chlamydia trachomatis Norge har den høyeste forekomsten av klamydiainfeksjoner i Norden sett i forhold til folketallet, og antall tilfeller er sterkt økende. Infeksjonen rammer særlig ungdom. Klamydiabakterien smitter ved seksuell kontakt. Tiden fra smitte til merkbare symptomer varierer, men er vanligvis fra en til tre uker. Klamydia gir imidlertid ingen symptomer hos 50 % av mennene og 85 % av kvinnene som er smittet. Symptomene er svie ved vannlating og/eller utflod. Også uregelmessig menstruasjon eller smerter i underlivet kan indikere klamydiasmitte. Klamydia kan i verste fall føre til sterilitet. Videre kan det føre til svangerskap utenfor livmoren, samt kroniske smertetilstander. kilder: Statens folkehelseinstitutt, helsenett.no UTSTYRET I ORDEN: Gummien må behandles med en viss teknikk, forklarer medisinerstudent Kim-Vidar Rasdal. (Foto: Øyvind Nordahl Næss) Øv dere på bananen elevene kan gjenkjenne seg i. Min oppfatning er at mange undervurderer risikoen ved ubeskyttet sex og at mange ikke regner med at mennen i gata kan ha en seksuelt overførbar sykdom. I aldersgruppen vi som oftest underviser har kun en liten del debutert seksuelt og one night stands er nok mindre utbredt enn i enklete studentmiljøer. Det er likevel overaskende få som vet hvor de kan få tak i de forskjellige prevensjonsmidlene. Og ubeskyttet sex er utbredt fordi prevensjonsmidlene ikke er tilgjengelige. På helsestasjoner deles det ut gratis kondomer. Jenter under 20 år kan få skrevet ut p-piller gratis hos lege. Alle konsultasjoner hos lege vedrørernde seksuelt overførbare sykdommer skal være gratis. Hilsen Idun Bakke Bø, sekretær i MSO. Både kunnskapen og ferdighetene er sårt tiltrengt, skal vi tro RFSUs statistikker. Nordmenn er dårligst i 100 200 300 400 500 600 700 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 8 Nyheter
under dusken for 75 år siden «Ingeniøren mot strømmen. Som et kuriosium kan vi nevne at et herværende entrepenørfirma i disse dager telegrafisk har kalt ingeniør Olaf Noodt tilbake fra Amerika og budt ham fast ansettelse. Noodt, som tidligere har vært ansatt i nevnte entrepenørforretning, er bygningsingeniør fra 1925 og utvandret i 1926 til U.S.A. Man gjør imidlertid sikkert rett i å betrakte ovennevnte tilfelle som rent ekstraordinært. Vi kjenner således til at der i disse dager i Oslo meldte sig 100 bygningsingeniører til en ledig stilling rent i periferien av en ingeniørs virke.» 25 år siden «Østerrikes statsminister: Israel er en politistat Ingen kan mene at et demokratisert Israel eksisterer når araberne som bor i landet blir behandlet som annenrangs borgere. Kreisky understreket at Israel er en politistat som praktiserer dert sørafrikanske apartheid-systemet for sine arabiske innbyggere. Det oppsiktsvekkende er ikke at dette blir sagt, det har det vært gjort utallige ganger tidligere, men Kreisky er en sentral person innenfor det europeiske sosialdemokrati, og dette kan være med å endre sosialdemokratenes politikk overfor Israel.» BRUK KONDOM: Klamydia er Norges vanligste kjønnsykdom. Ubeskyttet sex kan få smertefulle konsekvenser. (Foto: Øyvind Nordahl Næss) 10 år siden Norden når det kommer til bruk av kondomer. Kun 1,7 kondomer bruker vi årlig, et tall som blir ytterligere skremmende med tanke på at hele tre av fire blir rullet på feil. Blyge gutter Ved Helsestasjon for ungdom i Trondheim utgjør guttene stusselige 5 prosent av de besøkende, og tallene er ikke stort bedre for de andre delene av landet. De vegrer seg nok litt for å komme til et venterom overfyllt av jenter, tror helsesøster Guri Giæver Evensen. Men enkelte av guttene er svært så ansvarsfulle. I helsestasjonens «gjestebok» har for eksempel en ventende kjæreste skrevet ned følgende oppfordring: «Hvor er dere andre gutter?» forteller Evensen. Helsestasjonen er primært rettet mot ungdom i alderen 13 til 20 år, men tar også imot studenter. Ingen blir avvist. Du får gratis konsultasjon selv om du er over 20 år gammel, men vi oppfordrer voksne studenter til å skaffe seg en fastlege her i Trondheim, avslutter helsesøsteren.ud «Interrail-Krig. Trond Stang, kjent for sine voldelige utfall i Samfundets Storsal mot blant annet serbere, sunnimuslimer og Tron Øgrimer, startet i sommer opp sitt eget interrailsenter «Travellers inn», i Bakke Bydelshus. Stang forstod nemlig tidlig at «slike interrailsenter kan det ligge penger i...» Interrailsenteret på Samfundet har, som Samfundet ellers, blitt drevet etter idealistiske motiv. Nyheter 9
Byens mest rocka dame 10 ars jubileum! Vi skrur prisene 10 ar tilbake.. Fra fredag 15 aug til lord 23 aug. Festen avsluttes den 22/23 aug, med konserter, happenings og givaways. Studentrabatt aret rundt! Studentrabatt
Ny konsernsjef En av fem uteblir fra eksamen 20 prosent av de oppmeldte ved eksamen finner ikke veien til eksamenslokalene, kan Universitetsavisa melde. Enkelte fag virker så skremmende på mange at hele 60 prosent velger å holde seg unna når eksamensdagen er kommet. Innføringen i statsvitenskap hadde 40 påmeldte. Kun 15 møtte opp. Ny NSU-leder Generelt er det liten eller ingen forskjell på jenter og gutter når det kommer til hvem som dropper eksamen. Jeg synes ikke dette er så dramatisk. Man må huske på at det er mange studenter som melder seg opp i flere eksamener, men som dropper den ene, sier Eirik Veium ved Studieavdelingen ved NTNU.UD i Samskipnaden Knut Solberg tar roret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SIT) ved årsskiftet. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Jeg gleder meg spesielt til å samarbeide med studentene, sier Solberg i en pressemelding. Solberg, som fra 1. januar 2004 skal ha det overordnede ansvaret for studentvelferden i Trondheim, har siden 1992 vært administrerende direktør i Gilde Bøndernes Salgslag. 51-åringen har dessuten ledererfaring fra bedrifter som Trondos, Wist gruppen og Forenedegruppen, samt vært nestleder i styret for NHO Trøndelag. Må tåle kritikk SITs velferdstilbud består blant annet av studentboliger, kantiner på utdanningsinstitusjonene, helsetjeneste og barnehageplasser. Studentsamskipnaden i Trondheim er Norges rikeste, med en egenkapital på 668 millioner, men skal ikke tjene penger på virksomheten som er knyttet til studentvelferd. Konsernet har likevel måttet tåle sterk kritikk fra flere hold for sine mange, og ikke alltid like lukrative, risikoinvesteringer.ud Trond Enger fra De moderate i Oslo er valgt til ny NSU-leder. Enger ble valgt på landstinget i april med 42 mot 39 stemmer mot Gard Realf Nilsen fra Menighetsfakultetet. 1. juli overtok han etter Kamil Azhar. NSU kommer til å bli lyttet mer til av den sittende regjering med et borgerlig lederskap, men vi kommer til å jobbe med de samme sakene som tidligere, sier Enger til Universitas. Ved siden av leder valgte landstinget også et nytt arbeidsutvalg. Både Oslo, Bergen og Trondheim er representert blant de fem nye medlemmene.ud Nyheter 11
Du kan spare en pen sum på å ta høstferien med svigermor Foto: Richard Hauglin eller du kan kjøpe pensumbøkene på
Flere vil ha master NTNU vs. IBM om et halvt år Avtroppende ordfører i Trondheim, Anne Kathrine Slungård, blir ny kommunikasjonsdirektør i forskningsstiftelsen i Sintef ved årsskiftet, melder Adresseavisen. Slungårds hovedansvar blir å profilere bedriften i forhold til I januar 2004 møtes IBM Norge og Regjeringsadvokaten i retten. Bakgrunnen for retssaken er at IBM for tre år siden leverte et mangelfullt lønns- og personalsystem til de tre største universitetene i Norge. Det er på det rene at erstatningskravet fra NTNU og universitetene i Oslo og Bergen er på mange titalls millioner, men de involverte vil ikke ut med de totale kostnadene etter datafiaskoen før partene møtes i Follo tingrett neste år.ud Ordføreren blir Sintef-direktør markedet, og å være samfunnskontakt opp mot politiske myndigheter. Den nye direktøren er kjent for å ha et velutviklet nettverk, og innehar blant annet verv som sentralstyremedlem i Høyre og medlem av Kringkastingsrådet.UD Siden 2001 er antallet studenter som søker masterstudier ved NTNU nesten femdoblet. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no NTNU har de siste årene sett en markant økning i antallet mastersøkende studenter: For to år siden var tallet 340, i 2002 steg det til 695, før det i år gjorde et hopp til 1600. Ifølge opptaksleder Erik Sigvaldsen kan den markante økningen skyldes at det i år er to kull som er kvalifisert for å søke denne utdanningen. Studieomleggingen de siste årene har gjort at en del studenter som nå har fått Bachelorgrad, har funnet det formålstjenlig å gå videre med masterstudier delvis på grunn av et vanskelig arbeidsmarked, sier Sigvaldsen til Universitetsavisa.UD Nyheter 13
transit Fredsvirus som medisin Om det blir fred i verden i løpet av høsten er vel noe tvilsomt. Men unge mennesker som møtes på tvers av konfliktlinjer er en veldig lovende start. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG KAROLINE FLÅM ud@underdusken.no «Minst 16 opprørere skal være drept av russiske sikkerhetsstyrker i harde kamper i Tsjetsjenia i helgen.» «10 islamistiske opprørere og tre sivile muslimer er drept i ulike hendelser i indisk Kashmir mandag.» «En liten gruppe fra det amerikanske militæret skal ankomme Liberia i løpet av dagen.» Nyhetsmeldingene viser på sitt tørre og konsise vis at de uendelig lange «mindre» krigene har gått sin gang i sommerferien. Dialogstafett Men konflikt er mye mer enn krig, og så lenge folk møtes for konstruktiv dialog både før, under og etter krigsutbrudd er det håp. Det er i hvert fall tanken bak ISFiTs dialogseminarer, et konsept som har fått ringvirkninger langt utenfor lille Trøndelag. I høst starter russerne og tsjetsjenerne på egen hånd opp workshops og dialogseminarer i både Russland og Tsjetsjenia, og i Kashmir er datoene for slike møter allerede spikret. Dette er det fremste beviset på at ISFiT er noe mer enn en prateklubb. At arrangementet gir positive og ikke minst konkrete resultater også ut over selve festivaluken, sier leder for ISFiT 2005, Sæba Bajoghli. Da det årlige dialogseminaret ble arrangert på Røros i vår, ante ikke idealistene bak noe om rekkevidden de store ordene som ble utvekslet skulle få. Det spesielle i år var at vi hadde en hel dag med «future-workshop», der deltagerne skulle finne ut hva de kunne gjøre når de kom hjem, forteller temaleder Vegard Jordanger i prosjektet. For «hjem» for disse deltagerne er synonymt med områder hvor konfliktene synes uløselige. Borgerkrigen i Russland/Tsjetsjenia og grensestriden i Kashmir var altså to sentrale temaer i år. Og i hjemlandene har trondheimsbesøket nå inspirert unge ildsjeler til å starte opp dialogseminarer der likesinnede fra begge sider av grensen treffer hverandre, på tross av fiendskap som gjerne har kommet inn med morsmelken. Jordanger og de andre engasjerte frivillige i Norge hjelper de utenlandske fredsarbeiderne med å søke midler fra pengebingene til forskjellige organisasjoner og stiftelser. For rent praktisk er idealismen langt fra problemfri. Massive nettverk på elitenivå i politikk og næringsliv er stikkord, for eksempel når ISFiT i det hele tatt får visum til en tsjetsjener. I år skjedde akkurat det to timer før flyet hans gikk. Men også mer dagligdagse gjøremål vanskeliggjøres av konfliktene fredsarbeiderne vil bidra til å løse. Mulighetene for kommunikasjon er for eksempel veldig begrensede. Hvis en tsjetsjener skal sende mail til en venn i Russland må han reise til naborepublikken Ingutsjetia, sier Jordanger, som sammen med de andre ansvarlige for dialoggruppene i Trondheim skal fortsette å følge opp de nye vennene i utlandet. Gjenforening gir konfliktløsing Men hva foregår egentlig på de visjonære seminarene og workshopene? Målet er at deltagerne skal reflektere over hva en konflikt er generelt, såkalt «konfliktkunnskap». 14 Nyheter
TSJETSJENIA: Både før, under og etter utbruddet av krig må fiendene snakke sammen om konflikten, er tanken bak dialogseminarene. (Foto: Scanpix) FREDSARBEIDER: Hovedfagsstudent Vegard Jordanger bruker fritida på å konkretisere store ord. (Foto: Eivind Yggeseth) Det de lærer er at den endringen som oppstår mellom deltagerne i løpet av seminaret kan overføres til makronivå når de reiser hjem igjen. Det er blant annet sentralt å få deltagerne til å bli kjent med hverandre forut for selve konfliktanalysen. De fleste er redde for å gå inn i den materien, at det skal bli fiendtlig, forklarer Jordanger, som tror at dialogarbeidet også er et veldig godt utgangspunkt for andre typer fredsvirksomhet - alt fra menneskerettighetsarbeid til idrett. Det har en sterk symbolsk effekt når for eksempel den nye generasjonen indere og pakistanere kommer hit til Norge og faktisk blir venner, sier han. Dette kan høres noe diffust ut for utenforstående? Helt konkret dreier dette seg om gjenforening på tvers av grensene i konflikten. Dette er spesielt viktig mellom unge folk som kanskje får viktige stillinger i samfunnet seinere. Dermed har de gode erfaringer med å kommunisere med den andre siden og vil forhåpentligvis opprettholde nettverkene i etterkant. Det høres ikke ut som dette har noen ende? Vi kaller det «peace virus», smiler Jordanger. Vi kaller det «peace virus» Tredje ledd i fredskjeden Fredsviruset smittet også helt uventet en hel gjeng flyktninger som bor i Trondheim. De var «leid inn» for å hjelpe Jordanger og co. da de tidligere i år skulle lære russere og tsjetsjenere å lede workgroups. Forsøkskaninene ble kjempegira, ler Jordanger. Nå skal flyktningene fra Vikhamar asylmottak selv lede tilsvarende prosjekter på mottaket, og ledelsen skal ifølge Jordanger være svært entusiastiske over initiativet. Disse flyktningene er fantastiske ressurser. Vi snakker her for eksempel om en dommer, en lege og flere forretningsfolk. De har en genuin motivasjon for å hjelpe dem som har vært i samme situasjon, sier han. Asylsøkerne har også ytret muligheten for å drive med lignende fredsarbeid på heltid i framtida. Nye suksesser? Vi kommer uansett helt klart til å fortsette med workshops. Jeg ser kanskje for meg noe spissere tema, men det er for tidlig å si noe om vi for eksempel skal utvide dem, sier ISFiT-leder Bajoghli. Hun vil også at ISFiT skal tilrettelegge mest mulig for at deltagerne skal kunne sette konkrete planer ut i livet når de kommer hjem Vil for eksempel noen opprette et konflikthåndteringskurs hjemme, skal ISFiT gi drahjelp og så mye hjelp som mulig, avslutter Bajoghli, som har stor tro på dialogarbeidet som fredsskaping.ud Nyheter 15
RASKERE BREDBÅND TIL ALLE STUDENTER Fast pris pr. mnd. fra kr: Alle studenter som bestiller før 30. september får bredbånd med én høyere hastighet. Fast pris og fri bruk: Du betaler en fast pris uansett hvor mye du laster ned eller surfer. artic 2597 * Prisen gjelder rimeligste abonnement med to års oppsigelig kontrakt. Sjekk også om ditt studiested har egne avtaler med NextGenTel på www.nextgentel.no/student. Etablering for studenter kr 698,- (studentrabatt kr 100,-). Du trenger ikke fasttelefon: ADSL-basert bredbånd leveres gjennom telefonledningen, men du behøver ikke ha telefonabonnement for å kunne få bredbånd hos oss. Flerbruksmuligheter: Hos oss får du en ruter, og ikke bare et tradisjonelt modem. Det betyr at du kan ha flere PC-er på nett samtidig. Bestill på www.nextgentel.no/student eller ring 55 52 79 77
Noen å snakke med til frokost? I mars 2005 strømmer det studenter fra hele verden til Trondheim for å delta på verdens største tematiske internasjonale studentfestival. 450 studenter fra over 100 land skal i løpet av ti dager feste, diskutere og få venner fra hele verden. Spennende innledere, engasjerende debatter, fester og konserter skal gjøre festivalen til en uforglemmelig opplevelse. Alt dette takket være innsatsen til over 350 engasjerte trondheimsstudenter. Engasjert og energisk? Bli med på å lage tidenes beste ISFiT-festival! Følgende stillinger skal besettes i styret: Nestleder Temasjef Økonomisjef Deltagersjef Kultursjef Prosjektkoordinator PR/info-sjef Ta kontakt med ISFiT-leder Sæba Bajoghli for mer informasjon: bajoghli@isfit.org / 900 47 257 www.isfit.org mandag til fredag 0900 1500 04545 Master og Ph.D. utdanning ved Universitetsstudiene på Kjeller 42 spennende emner å velge blant i et godt faglig og sosialt miljø. Emnene kan inngå som del av ditt master- eller ph.d. studium innenfor følgende fagområder: - Kybernetikk og industriell matematikk - Elektronikk og fotonikk - Telematikk og datateknikk - Energi og miljø UniK underviser i samarbeid med UiO og NTNU. www.unik.no Universitetsstudiene på Kjeller Instituttveien 25, 2007 Kjeller unik@unik.no Tlf: 64 84 47 00, faks 63 81 81 46
kronikk Sigurd Allern Professor i journalistikk Universitet i Oslo Journalistikkens trollspeil De færreste mennesker tror i dag at mediene «speiler» virkeligheten. I tilfelle ville det være snakk om tivolienes trollspeil, som forstørrer, forminsker og forvrir. Like sikkert vet vi at journalistikk ikke er «objektiv». Journalister velger og vraker, formulerer og vinkler, også når de omtaler saker der elementer i nyhetshistoriene handler om faktiske forhold hvor det er viktig å skille mellom sannhet og omtrentligheter eller løgn. Det vi tenker mindre over er at nyhetsmedienes nyhetsprodusenter, historiefortellere, redigerere og kommentatorer også «rammer inn» nyhetssakene, de setter dem inn i en kontekst som gjør dem gjenkjennbare, ja til fortellinger av en viss type. I alle former for kommunikasjon er vi selvsagt avhengig av tolkningsrammer som gjør isolerte hendinger mer begripelige. Men slike rammer kan finnes på mange nivåer, og hvilken tolkningshorisont nyhetene gis er med på å gi dem mening. Ofte glemmer vi at det også finnes andre måter å se tingene på. Et enkelt eksempel: Hvis det begås et ran eller et drap, vil vår forståelse av det som har skjedd og hvordan det bør følges opp, påvirkes av hvilke opplysninger som gis (evt. utelates) og hvordan saken vinkles. Hvis det legges vekt på at tidspunktet var natt til lørdag og åstedet nær en sentrumsrestaurant, vil vi knytte det til tidligere nyhetssaker om fredagsfyll, restaurantbråk og lignende. Understreker meldingen at ugjerningen har skjedd nær et asylmottak eller at «mørkhudete menn» ble observert i nabolaget, føyer historien seg inn i fortellinger om innvandrerkriminalitet og mislykket asylpolitikk. Like sikkert vet Dagbladet at hvis avisen etter en drapssak av denne typen inviterer Arne Huuse i Oslopolitiet til å synse om flyktninger og innvandrere, så vil han «slå fast» at politikerne er naive og at grensene i størst mulig grad bør stenges. Det gir en billig og dramatiserende forside. Oppfølgingen sørger Frp for, og Dagbladet vil da rutinemessig vaske sine hender på lederplass og ta avstand fra de mest primitive kravene. I politikken og i medienes dekning av politikken vil det hele tiden være kamp om hvordan det som skjer skal vurderes og i hvilken sammenheng det skal settes inn og forstås. Er USAs og Storbritannias invasjon og okkupasjon av Irak en fortsettelse av «krigen mot terror» eller et nykolonialistisk framstøt for å sikre USA en strategisk og økonomisk maktbase i Midtøsten? Svaret, og den tolkningsrammen vi legger til grunn, påvirker nødvendigvis hvordan vi oppfatter de enkeltstående nyhetene vi daglig får fra Irak, for eksempel om attentater eller demonstrasjoner. I presse og kringkasting handler «å ramme inn» (det engelske begrepet er framing) spesielt om utvelging og framheving. Det skjer både bevisst og mer ubevisst, for eksempel når journalister passivt Hvis det begås et ran eller et drap, vil vår forståelse av det som har skjedd og hvordan det bør følges opp, påvirkes av hvilke opplysninger som gis overtar tolkningsrammene som andre institusjoner eller elitekilder ønsker å etablere. Det siste ser vi ofte i den økonomiske journalistikken. Hvis Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå formidler samme oppfatning (for eksempel om bruken av oljepengene i norsk økonomi), og dette blir medienes felles tankegods, vil normalt politikere og økonomer med et annet syn vurderes av redaksjonene som om de befinner seg «utenfor virkeligheten» (som VG pleier å skrive om dem som ikke deler avisenes syn på en sak). I forbindelse med valgkamper er en vanlig medieramme det som amerikanerne kaller «the horse race», dvs. at det en velger ut og framhever er meningsmålinger, popularitetsbarometre, historier om vinnere og tapere, kort sagt politikk som en slags kampsport der det eneste som betyr noe er rivaliseringen om posisjonene, ikke innholdet i politikken. I de fire siste ukene foran Stortingsvalget i 2001 var for eksempel 41 prosent av de politiske nyhetene i TV 2 og 36 prosent av de politiske nyhetene i NRK av denne typen, dvs. at de handlet om galluper, valgkampen som valgkamp og spekulasjonene om hvem som ville bli statsminister. Ofte handler dette om at det interessante med et parti eller en politiker ikke blir forslagene, programpostene og slett ikke verdistandpunktene eller ideologien, det interessant blir stillingen på meningsmålingen og om partiet går opp eller ned. Hvem som geni- eller idioterklæres følger gjerne slike mønstre. Et parti eller en politiker med suksess på meningsmålingene får gjerne en velvillig og sjenerøs behandling, også av redaksjoner som ikke sympatiserer med det politiske budskapet. Ledernes svakheter blir lettere oversett. Tolkningsrammene omfatter det som kan forklare framgangen, for eksempel de budskapene velgerne 18 Debatt
Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter ser ut til å like og egenskaper ved partilederne som teller positivt. På samme måte vil valgnederlag og dårlige meningsmålinger ofte lede til medierammer der nyhetsjournalisten eller kommentatoren framhever og velger ut de sidene ved et parti eller en partileder som kan forklare fiaskoen. Over tid forsterker dette politiske pendelbevegelser, slik at mediene har en tendens til å forsterke partienes oppturer og nedturer. Problemet med slike medierammer, spesielt når de blir dominerende, er at det blir liten plass for både alternative tanker og lite rom for politisk meningsutveksling og debatt. Alt skal tolkes inn i rammen: gir utspillet eller forslaget framgang (på gallupen) eller ikke? Et eksempel på en slik medieramme fikk vi i sommer i forbindelse med Medhaug-saken, der toppkandidaten for KrF i Rogaland måtte trekke seg etter en voldtektsanmeldelse. Politisaken ble senere henlagt og Valgerd Svarstad Haugland fikk mye oppmerksomhet og pepper i sentrale nyhetsmedier for hvordan hun taklet historien. Den dominerende medierammen i denne perioden var at utspill, intervjuer og andre nyhetshendinger ble vurdert i forhold til konsekvensene av saken for KrF i valget. Bidro hun til å løse motsetningene i Rogaland KrF? Konklusjonene på partilederens ulike utspill var her entydig negative. Problemet med denne medierammen er at den i praksis utelukker et annet viktig aspekt ved saken, nemlig at den i utgangspunktet handler om en ladet personkonflikt, med beskyldninger om overgrep. Saken er ikke avsluttet. I en slik konflikt må selvsagt Medhaug ha krav på rettssikkerhet og ikke utsettes for «synsing» fra medier og politikere. Samtidig kan ikke en henleggelse automatisk tolkes som et bevis for at kvinnen har løyet om hvordan hun har opplevd saken. Det står fortsatt strid om hva som har skjedd og hvor alvorlig det var. Svarstad Haugland har tydeligvis valgt å legge stor vekt på at kvinnen som anmeldte Medhaug ikke skulle bli ofret og tilsidesatt pga KrFs behov for «ro og orden» foran valget. Denne typen medmenneskelighet bryter kanskje med kortsiktige taktiske vurderinger. Men det er likevel oppsiktsvekkende at så mange og tunge medier klarte å behandle denne saken ut fra et ensidig og snevert valg- og gallup-perspektiv. Eller kanskje det likevel ikke er så overraskende. Konflikt-rammer er jo faste ingredienser i politisk journalistikk. Problemet for den politiske debatten er at mange av «bjellesauene» i den politiske journalistikken svært ofte tenker likt, kommuniserer godt med hverandre og bruker de samme vinklingene i sine kommentarer. Disse perspektivene overtas ofte passivt innenfor de politiske nyhetsavdelingene, og bruddene med slike medierammer kommer først hvis andre kilder med andre perspektiver og standpunkter får plass i spaltene og debattene. Tolkningsrammer er som nevnt nødvendig for å ordne og sortere flommen av inntrykk og nyhetsbiter. Problemet med dem er altså ikke at de finnes, men at de spesifikke tolkningsrammene som brukes vanligvis er så innbakt i tradisjonelle vinkler og byråkratisert kildekontakt at et etablerte medierammer framstår som naturlige, «objektive» og udiskutable. Debatt 19
leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Kvelende kvalitetsreform Med Kvalitetsreformen får vi den største omveltningen av høyere utdanning noensinne. Tettere oppfølging og tøffere krav gjør hverdagen vanskeligere for den engasjerte student. Vi er bekymret for de negative konsekvensene dette kan gi byens levende studentmiljø. Til sammen rekrutterer UKA, Samfundet og ISFiT om lag 2500 studenter som bruker fritida si på å lage arrangementer og skape kulturtilbud for resten av studentmassen og Trondheims befolkning for øvrig. Studentersamfundet er avhengig av de 900 studentene som driver Huset. UKAs 1300 frivillige arrangerer nok en gang Norges største kulturfestival i oktober. Og om to år er det igjen tid for verdens største internasjonale studentfestival, ISFiT. Det er studenter som står bak alt dette, og verdifull kompetanse bygges gjennom utallige timer med morsom jobbing. Billig brød og bra sirkus «Poenget er at Studentersamfundet vil og tør vise meningers mot», skriver Anniken K. Eid Kjeserud i sin siste kulturleder i Under Dusken før sommeren. Hun oppsummerer Håvard Hamnabergs styreperiode på Samfundet med å si at de har «speilet en imponerende bredde og dybde hva gjelder temaer og debattvilje». Styret 2003-04 tar utfordringen med å føre trenden videre. I høst tar vi opp temaer som varierer fra storpolitikk i FN til fest og moro i «Cure the Norwegian Stiffness», et festmøte om dans. Vi vil at alle skal finne noe som interesserer dem. En helaften med billig brød og bra sirkus, samlet på ett sted, gjør Studentersamfundet til en naturlig møteplass for studentene i byen. Et bredt spekter av arrangementer åpner for et Studentersamfund som er mer enn «bare rusbrus og disco»; her kan du starte kvelden med en middag på Edgar, ta inn litt Studenter med tunge frivillige verv har tidligere møtt liten forståelse fra universitetets side når studier og verv kolliderer. Vi har jobbet for at NTNU skal forstå verdien av det arbeidet som legges ned. Fag som Studenter i ledelse og Eksperter i team, kan med fordel erstattes med et frivillig verv. Vi ønsker oss et fag der vervet i seg selv gir vekttall. For tiden jobbes det med å nedsette en arbeidsgruppe som vil se på hvordan dette kan løses i praksis. Det er positivt at NTNU tar studentenes engasjement på alvor, og vi håper de fortsetter med det. Trondheim er kjent for sitt unike studentmiljø hvor engasjementet står sterkt, og dette bør fortsette. Margrethe Assev, leder, Studentersamfundet i Trondhjem Kristian Wright Kristoffersen. leder, UKA Sæba Bajoghli, leder, Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) hjerneføde på Samfundsmøtet og finne din musikk på en av Husets scener. Mange av høstens konserter er populære artister som favner et vidt musikalsk spekter. Dimmu Borgir, Håkan Hellstrøm og Saybia er trekkplastre som fyller Storsalen, og sammen med resten av høstens konserter finnes det noe for enhver smak også her. Styret 2003-04 tiltrådte under slagordet «det beste styret noensinne», og vi er freidige nok til å si at vi akter å leve opp til det. En klar målsetting for Styret er å gjøre Samfundet så attraktivt som mulig for det brede lag av studenter, og med høstens program tar vi et stort skritt i riktig retning. Våre forgjengere staket ut kursen mot en mer markert politisk profil enn tidligere. La det ikke være noen tvil om at vi akter å fortsette i samme stil. Margrethe Assev, leder Studentersamfundet i Trondhjem ISFiT og asylsøkere Jeg er nokså forundret over uttalelser i Under Dusken om folk som benytter ISFiT for å komme til Norge og søke asyl. Ut fra det som står skrevet, virker det som om disse menneskene bare kan oppfattes som kyniske og utspekulerte, og at de stort sett er interesserte i å utnytte ISFiTs gjestfrihet og «good will». Virkeligheten er at deres kamp ganske ofte handler om liv eller død, om fengsel eller frihet, om trygghet eller forfølgelse. Det er simpelthen ikke mulig å skaffe seg visum til Norge uten at man oppgir hvorfor man vil hit. Kongerikets ambassadører er ikke kjent for å utstede visum til mennesker som forteller at de vil hit for å søke asyl. Da er det bare én mulighet igjen, og det ser ut som folk benytter seg av den. De kom hit til ISFiT! Ildsjelenes skole-norge Høyre har endelig lykkes med å få gjennomslag for sitt syn på hvordan det skal være mulig å drive skole i Norge. Mye honnør gis også til Høyres samarbeidspartnere i denne saken. Hva er det som er så fint med den nye ordningen? Jo, det positive er at nå blir toppmotiverte og kreative menneskers engasjement for den norske skolen ivaretatt på en unik måte. Dette i motsetning til hvordan loven for norsk skole var før. Nå kan ildsjeler som har en god pedagogisk idé, etablere sin egen friskole. Det faglige innholdet må fortsatt minst oppfylle nasjonale standarder, men formidlingen av budskapet og organiseringen av skolen er liberalisert. Men vil ikke disse friskolene kun bli et alternativ for de barn og unge som har foreldre med fet lommebok? Nei, slik var det før. Tidligere har det vært slik i Norge at skoler etablert på privat engasjement, ikke har fått støtte i nærheten av de summer kommunale skoler har mottatt. Nå vil friskolene motta samme beløp per elev som den kommunale skolen i friskolens «hjemkommune» gjør per elev. I tillegg er det ikke lov å finansiere skolen gjennom foreldrebetaling eller skolepenger. Vil ikke den nye ordningen føre til at skolen blir offer for markedskreftene som jager profitt? Nei, det er ikke lov til å etablere friskoler med plan om å skape profitt Heller enn å tenke på at asylsøkere utnytter oss, er det kanskje lurt å tenke på asylsøkere som offer for den enorme økonomiske ubalansen som eksisterer mellom nord og sør. En ubalanse som skaper politisk uro i landene i sør og som gavner de rike land, også Norge. Når man arrangerer et så flott arrangement som ISFiT, må man innse at dette er den virkeligheten mange i verden må forholde seg til. Det er kanskje lurt at ISFiT sørger for å ha nødvendig mottaksberedskap og juridisk bistand klar til neste års arrangement. Her bør vi ta imot folk på en verdig og respektfull måte. Anthony Hawke Tidligere asylsøker fra Sør Afrika til eierne. På denne måten vil ikke markedskreftene få innpass i skolen. Det eneste som vil skje er at mennesker med gode, idealistiske hensikter og stor motivasjon vil bli oppmuntret til å drive egne skoler. Hva er galt med at toppmotiverte, idealistiske mennesker skal få drive private skoler som supplement til kommunale skoler? DET er et meget godt spørsmål! Finnes det virkelig politikere som er imot friskolene? Ja, dessverre er Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot friskoler i Norge. Dette fordi de ser for seg at likhet gjennom sentralstyring er bedre enn et mangfold med lokal tilpasning innen pedagogiske tilbud. Høyre vil alltid kjempe for en sterk offentlig skole. Men vi har ingenting i mot å slippe til mennesker som på bakgrunn av pedagogisk kreativitet og stå-påvilje har lyst til å starte sin egen skole. Vi vil derimot sikre de elevene som skal gå på slike skoler skikkelig finansiering fra staten, slik at det offentlige betaler like mye for alle elever i norsk skole. På denne måten sikrer vi oss mot at friskolene skal bli en rikmannsklubb, men et tilbud for den som ønsker det. Stem Høyre ved kommune- og fylkestingsvalget 2003! Magnus Ulseth Bystyrekandidat for Trondheim Høyre 20 Debatt