/14. Privat forslag fra Tina Åsgård (SV) vedrørende brosteinstrategi for Bergen ESARK Hva saken gjelder:

Like dokumenter
Intern korrespondanse

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

FORUTV /17 BEBY /17. Bergen bystyre. Innbyggerforslag - Nei til bybane til Fyllingsdalen ESARK Hva saken gjelder:

Privat forslag fra Morten Myksvoll (FrP) vedr. innføring av utfordringsrett i Bergen kommune

Den 22. november 2016 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

Privat forslag fra Endre Tvinnereim (BY) om utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kjørerestriksjoner og lavutslippssoner

Den 31. januar 2017 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

Arkivloven med forskrifter - reglene om journalføring og arkivering

Den 7. mars 2017 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

FORUTV /16. Bergen bystyre. Krav om lovlighetskontroll av sak i BEBY ESARK Hva saken gjelder:

Innbyggerforslag «Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten»

Opplegg for rapportering og arbeid med politisk tilsyn og kontroll i bystyrets organer

Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar

Protokoller fra byrådets møte 7. og 9. juni. Fordeling av saker til komiteene.

Den 17. mars 2009 holdt Forretningsutvalget møte i Bergen rådhus, møterom 14. etg..

Vedlegg 1: Komite for fullmakter og politisk styringssystem: ansvarsområder og arbeidsoppgaver - Status og opplegg for videre gjennomgang av oppgaver

Dato: 22. februar 2011 BEBY /11. Bergen bystyre. Avkortingsreglene i honorarreglementet BYST Hva saken gjelder:

Kravet om lovlighetskontroll reises av representantene Sondre Båtstrand (MDG), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (SP) og Oddny Miljeteig (SV).

KFPS /16. Komite for fullmakter og politisk styringssystem. Godkjenning av protokoll fra møte i KFPS ESARK

Protokoll fra byrådets møte Fordeling av saker til komiteene.

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Reglement for Ungdommens bystyre

Handlingsplan Trafikksikkerhet

2. «Handlingsplan for Trafikksikkerhet » for kommunale veier, legges fram for bystyret i juni 2014.

Den 13. juni 2017 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

REGLEMENT FOR UNGDOMMENS BYSTYRE BERGEN KOMMUNE

Den 29. september 2015 holdt Komite for fullmakter og politisk styringssystem møte i 14. etg, Bergen rådhus fra kl til kl

Regnskapsrapport 2015 og forslag til detaljering av budsjett 2016 for bystyrets organer

BEBY /16. Bergen bystyre. Opplegg for årets budsjettarbeid i bystyrets organer ESARK

Dette ble vedtatt av bystyret i forbindelse med behandlingen av byrådets forslag til budsjett 2013/Økonomiplan (B-sak 304/12).

Den 14. februar 2017 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

Dato: 10. juni 2009 BEBY /09. Bystyret

Godkjenning av protokoll fra Komite for fullmakter og politisk styringssystem sitt møte

Byrådssakene er saker hvor Komite for miljø og byutvikling har avgjørelsesmyndighet.

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: DEL 1: Byrådets generelle fullmakter

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak:

Etter 7 i fullmakter for byrådet gjelder følgende for høringsuttalelser:

Protokoll fra byrådets møte 15. september Fordeling av saker til komiteene. Byrådsakene og er saker som skal til bystyret.

Forslag til vedtak: Forretningsutvalget slutter seg til forslag til fordeling av tjenesteområder mellom komiteene slik det går fram av vedlegg 1.

Etter 7 i fullmakter for byrådet gjelder følgende for høringsuttalelser:

Intern korrespondanse

Den 17. august 2010 holdt Forretningsutvalget møte i Bergen rådhus, Teatersalen.

Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3

Byrådssak 414/15. Innbyggerforslag - Nei til steindeponi ved Liavannet ESARK

Protokoll fra byrådets møte 12. mai Fordeling av saker til komiteene.

Byrådssak 1045 /17. Høringsuttalelse - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova ESARK

Årsbudsjett for Økonomiplan for , fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Reglement for forretningsutvalget

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll

Innbyggerforslag: Krav om politisk vedtak om mobildekning i Gullfjellsområdet

Byrådssak 333/14. Innbyggerinitiativ - Tryggere og bedre trafikkregulering på Møhlenpris ESARK

Den 22. mai 2017 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen. fra kl til kl

Den 29. november 2016 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen.

Vedtatt budsjett. Regnskap

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Den 16. april 2013 holdt Forretningsutvalget møte i Bergen rådhus, 14. etg.

KFPS /16. Komite for fullmakter og politiskstyringssystem. Folkevalgtopplæring Opplegg for 2016 ESARK Hva saken gjelder:

Status folkevalgtopplæring bystyre og bystyrekomiteer perioden Introduksjonskurs for førstegangsvalgte Bystyrets kontor

Den 01. desember 2009 holdt Forretningsutvalget møte i Bergen rådhus, Møterom 14. etg..

FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT FOR VALGSTYRET

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

Delegering av arbeidsgiverfullmakter for kontrollutvalget og sekretariat for kontrollutvalget

Laksevåg gnr 154 bnr 150 m.fl. Herman Grans vei, Damsgård skole. Detaljregulering Arealplan-ID gangs behandling

Den 17. januar 2017 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

HENNING JAKHELLN professor rett. mandag 12. februar 2001

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for vei mellom Hestehovveien - Lyngveien. (Prærien Vest).

Den 12. januar 2015 holdt Komite for fullmakter og politisk styringssystem møte i 14. etg, Bergen rådhus fra kl til kl

Oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen - handlingsplan

Innbyggerforslag - Christi Krybbe skoler: omlegging av gjennomgangstrafikken i Øvregaten. Vurdering av forslaget.

Ny sak - Delegering av arbeidsgiverfullmakter for kontrollutvalget og sekretariat for kontrollutvalget

Dato: 23. desember 2010 KMBY /10. Komite for miljø og byutvikling. Fagfullmakter etter plan- og bygningsloven. BYST

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Tilsyns-og kontrollsystemet

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Grønn etat. Saksnr.: Seksjon plan og transport v/ Marit Sørstrøm Kopi til: Grønn etat

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE OG PARTIGRUPPER I BERGEN KOMMUNE UTKAST

Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Den 09. mars 2016 holdt forretningsutvalget møte i Bergen Rådhus, 14. et. Møtet startet kl og ble hevet kl

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Beredskapsplanen er testet i praksis i flere sammenhenger, senest i forbindelse med iverksetting av datokjøring i januar 2016.

BEBY /13. Bergen bystyre. Papirløse møter og mulige alternativ til tavle-pc ESARK

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anne Brith Pedersen / Dir. tlf.:

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/409 Magnus Nilsson 561. Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelsutvalget

KAPITTEL 5. Bilde fra bystyresamling i mai 2015, hvor temaet var kommunesammenslåing og parlamentarisme. Foto: BJARTE FRøNSDAL BYSTYRETS ORGANER

Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

STEINSPRANGET BARNEHAGE,

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bromstadekra 70, gnr/bnr 13/267 m. fl., offentlig ettersyn

Bergenhus. Gnr 164 bnr 701, Allégaten 18. Klage over avslag på søknad om bruksendring, fasadeendring, tilbygg og påbygg

Transkript:

/14 Privat forslag fra Tina Åsgård (SV) vedrørende brosteinstrategi for Bergen MAHO ESARK-5612-201427111-2 Hva saken gjelder: Bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) sendte 23. september 2014 inn et privat forslag etter kapittel 7 i reglement for Bergen bystyre. Det foreslås bl.a. at det utarbeides en handlingsplan for byens brosteinsgater. Slik lyder forslaget: Vedr. brosteinstrategi for Bergen Bakgrunn Brosteinsgater er et av de viktigste varemerkene for Bergen, og byens brosteinshistorie går helt tilbake til 1500-tallet. Bergen var tidligere ute med brostein enn både London og Oslo. Brosteintradisjonen kan vi sannsynligvis takke Sigbrit for. Hun var mor til Christian IIs elskerinne Dyveke, og mektig lei av den bergenske sølen. Slik kom brosteinkulturen fra Holland, Sigbrits hjemland, til Bergen. I Bergen vedtok lagtinget i 1551 mulkt for borgere som ikke steinsatte gatene sine. Hanseatene brola Øvregaten i 1570, deretter fulgte området rundt Vågen. De steinsatte gatene fikk en buet profil som ga sterkere bæreflate og bedre drenering, noe som kommer godt med i nettopp Bergen. I 1707 ble det ansatt inspektør for brolegging og de som utførte arbeidet måtte være autorisert. Kommunen overtok hele ansvaret for brosteinslegging i 1835, og hentet faglært ekspertise fra København. Før krigen var de fleste sentrale gatene belagt med brostein, i tillegg til enkelte gater i byens utkant, som eksempelvis Inndalsveien og (Nye) Sandviksveien. I etterkrigstiden gjorde bilen sitt inntog i Bergen. Dette førte etter hvert til at asfalt ble lagt over mange brosteinsgater. På 1980-tallet kom imidlertid brosteinen gradvis tilbake, og ble etablert som underlag i gatetun i en del eldre bystrøk. Mange elementer fra den gamle brolegningen ble beholdt, som hestespor i bratte smau og skifer på fortauene. I den nye «steinalderen» på 1980-tallet lå Bergen i tet med sitt fokus på bruk av stein i byens gulv - før de andre norske byene våknet opp. Senere har andre norske byer fulgt etter, med flere gode resultater og spennende prosjekter. Likevel: Bergen var først ute med brolegging i slutten av middelalderen, først ute med ny bruk av brostein i den nye 'steinalderen' la oss holde oss i teten! Brosteinsgater er en viktig del av Bergens sjel og visuelle uttrykk. Likevel er det fremdeles en kjensgjerning at brosteinen mange steder er lappet med asfalt, andre steder er den med overlegg dekket av asfalt og til slutt finnes det gater der steinen er fjernet helt. På skriftlig spørsmål fra forslagsstiller 6. januar 2014 vedrørende brosteinsgatene i Bergen svarte daværende byråd Filip Rygg følgende: 1

«Vi har ingen venteliste for gater som skal bli tilbakeført til brosteinsdekke. Når det graves i gater med brosteinsdekke, så blir dekke normalt tilbakeført med brostein. Ved større gravearbeider i gater med asfaltdekke, så blir det i hvert enkelt tilfelle vurdert om en skal bruke dekke av brostein. Her spiller også økonomi inn. De fleste gater i sentrum som de siste årene er rustet opp med brosteinsdekke, er gater hvor en har hatt større gravearbeider og hvor en også har rustet opp fortau og vegareal med midler fra Bergensprogrammet. Det er for tiden ikke konkrete planer for å tilbakeføre gategrunn fra asfalt til brostein.» Byrådens svar viser tydelig at det Bergen trenger, er en brosteinstrategi en samlet plan for å ivareta denne viktige kulturarven. Hvorfor brostein? Det er mange ulike dimensjoner ved brosteinsgatene som gjør det verd å satse på å bevare dem som finnes i god stand, og tilbakeføre dem som nå er lappet/dekket med asfalt. Under følger noen av de viktigste: Kulturhistorie Estetikk Miljø Trafikksikkerhet Økonomi Brosteinsgater er en vesentlig del av Bergens kulturhistorie. Uten brostein i gatene vil heller ikke de mange historiske bygningene komme til sin rett. Brosteinsgatene er en del av kulturarven som vi har ansvar for å ivareta for nåtiden og fremtidige generasjoner. Brosteinen representerer dessuten i seg selv sin egen kulturhistorie. Mye av den gamle brosteinen kommer fra lokalesteinbrudd - fra Sydneshaugen, Stamnes, Bømlo, Hardanger og Sogn fremdeles gjenkjennelig i byens gater. Dette er lokal stein som bør tas spesielt vare på slitt gjennom generasjoner, fra hestekjerrer og tresko til piggdekk - og representanter for en næring som for lengst er borte. Brosteinsgatene tilfører byen gode estetiske kvaliteter. Brosteinsgatene er dekorative elementer i gatemiljøet, og bidrar til at byen blir lysere på mørke vinterdager og skinner på regnværsdagene. Brosteinen er en viktig del av byens visuelle uttrykk til glede for både fastboende og besøkende. Brostein er et naturlig materiale som er slitesterkt og har lang holdbarhet. Asfalt slites fort og produserer en mengde svevestøv. Brostein produserer nesten ikke svevestøv. Dette bør være et viktig argument i en by som sliter med høy luftforurensing, der nettopp svevestøvet er en sentral komponent. I de mest trafikkerte gatene slites 300 kg asfalt bort per 10 meter i løpet av en vintersesong. Dette bidrar stort til luftforurensing. Mer brostein er derfor et godt virkemiddel for friskere luft i sentrum. Kjøring på brostein kan bidra til at bilene reduserer farten, noe som gir bedre trafikksikkerhet, særlig for gående og syklende. Brostein signaliserer også at de myke trafikantene er de som har høyest prioritet. Brostein er et svært holdbart og slitesterkt underlag. Asfaltdekket i gatene må skiftes hvert tredje år i snitt. Vi har i Bergen flere eksempler på at brosteinsdekke kan ha en levetid på 100 år. Enkelte gater i Bergen har nesten 100 år gammel brostein den dag i dag. Brosteinsgater er dermed en god økonomisk investering i et solid underlag med lang holdbarhet. En investering i brostein kan dermed spares inn på forholdsvis kort tid sammenlignet med asfalt, og i teorien bli liggende i 100 år. 2

Utfordringer og forslag til strategi Det er mange utfordringer knyttet til å ivareta brosteinstradisjonen i Bergen. Kommunen trenger en strategi for hvordan disse skal håndteres og løses. Da det ikke finnes en oppdatert oversikt over brosteinsdekke i Bergen, gjelder det å skaffe en samlet oversikt. Hvor finnes brosteinsgater i dag, hvilken type brostein ligger i gatene og hvor finnes brostein under asfalten? Brosteinen og bygningsmiljøet henger også sammen. Bare med riktig dekke kommer bygningsmiljøet til sin rett. Kommunen bør derfor utføre en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Basert på gjennomført kartlegging, bør kommunen vedta en handlingsplan for vedlikehold og tilbakeføring av brosteinsgatene. Det bør være et mål at gater som har vært dekket med brostein skal tilbakeføres med tradisjonelt brosteinsdekke. En mulig rekkefølge ville være å starte med å tette hull i etablerte brosteinsgater som i dag er lappet med asfalt. Deretter kan en tilbakeføre til brostein de gater og plasser som i dag har brosteinen liggende intakt under asfalt. Til slutt kan en brolegge gater som tidligere har hatt brostein, men der brosteinen er fjernet og erstattet med asfalt. Der brostein blir fjernet i forbindelse med nye tiltak, bekostes tilbakeføring av tiltakshaver innen en gitt tidsfrist. Handlingsplanen bør rulleres i hver bystyreperiode. Et problem er at stein som er tatt opp forsvinner. I Bergen sentrum er det tre instanser som har forvaltningsansvar for veiene. Statens vegvesen, trafikketaten og grønn etat. Forsvarlig oppbevaring av den kulturhistorisk viktige steinen kan ikke overlates til den som tilfeldigvis er forvalter. Store mengder verdifull (både økonomisk og kulturhistorisk) stein er forsvunnet de siste årene. Det bør derfor opprettes et sentralt brosteinslager med oversikt over hvor steinen stammer fra. Hver gang det graves i brosteinsgater og brostein må mellomlagres før tilbakeføring, må dette lageret benyttes. Et slikt lager bør forvaltes av Bergen kommune. For å sikre at brostein legges på en kvalitetssikret måte, må den rette kompetansen benyttes i arbeidet, og det trengs kontinuitet i arbeidet over tid. Kommunen bør derfor ha nødvendig kompetanse i egen regi, både for å utføre arbeid med brostein, og kvalitetssikre slikt arbeid. Når kommunen nå selger Bydrift, kvitter vi oss samtidig med siste rest av kontinuitet og fagkompetanse når det gjelder byens brosteinsgater. Bergen kommune bør aktivt rekruttere personer med denne fagkompetansen og knytte disse til relevant fagetat. Også brostein må vedlikeholdes. Et problem er at når fugene forsvinner blir steinen ustabil og stein løsner. Påfylling av sand er nødvendig. Jevnt vedlikehold av gatene fører til lengre levetid og bedre kvalitet på kjøre-, sykle- og gåopplevelsen. Et eget vedlikeholdsprogram bør utarbeides i tilknytning til handlingsplanen. Finansiering av planen må skje ved en kombinasjon av egne kommunale midler, Bergensprogrammet og ved at de instanser som eier infrastruktur i grunnen er med på å finansiere gatene. Finansieringsordningen må være en del av det som skal utredes. Selv om det finnes utfordringer i dag for å ivareta denne kulturarven som brosteinsgatene utgjør, er disse altså løsbare. Bergen kommune bør nå ta ansvar for dette viktige arbeidet. Forslag til vedtak: 1. Brosteinsgater er en viktig kvalitet ved Bergen, og en sentral del av vår kulturarv som bystyret ønsker å ta vare på. 3

2. Bystyret støtter at brosteinsgater tilbakeføres for tiltakshavers regning når de berøres av gravearbeid. Det skal settes en konkret tidsfrist for tilbakeføring i forbindelse med at tillatelse til slikt gravearbeid blir gitt. 3. Bystyret ber om at det gjennomføres en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Kartleggingen må ha som mål å skaffe full oversikt over gater hvor brostein er lappet med asfalt, gater hvor brosteinen befinner seg under asfalt og gater der det tidligere var brostein som i dag er erstattet av asfalt. 4. Bystyret ber om at det legges fram en handlingsplan for byens brosteinsgater, herunder vedlikehold. Handlingsplanen rulleres i hver bystyreperiode. Planen skal inkludere finansieringsløsning. 5. Bystyret ber om at det opprettes et felles brosteinslager for kommunen, uavhengig av vegeier, hvor all brostein som fjernes i forbindelse med gravearbeid blir mellomlagret. Lageret må føre oversikt over hvor steinen stammer fra. Særlig viktig er det å ta vare på «kulturbærerne» - gammel stein fra lokale steinbrudd. Dette tiltaket vil være viktig for arbeidet med en kvalitetsmessig tilbakeføring. 6. Bystyret ber om at det overordnede ansvaret for brosteinsgatene legges til relevant fagenhet i kommunen. 7. Bystyret ber byrådet sikre at kommunen selv innehar den nødvendige kompetanse til å utføre arbeid knyttet til brolegging, og kvalitetssikring av arbeid utført av andre aktører. I anbudsutlysninger må det stilles strenge krav til rett fagkompetanse hos utfører. Etter bystyrereglementet skal Forretningsutvalget ta stilling til om vilkårene for behandling foreligger og avgjøre hvordan saken skal behandles. Forretningsutvalget kan bestemme at det private forslaget skal: sendes en av bystyrekomiteene, kontrollutvalget eller Forretningsutvalget til behandling sendes byrådet til behandling avvises Etter punkt 7.2 i bystyrereglementet gjelder følgende formelle krav til behandling av private forslag: forslaget må gjelde en ny sak forslaget må gjelde saker som ligger under kommunens virkeområde forslaget kan ikke ha samme innhold som konkrete saker som ligger til behandling i et av bystyrets organer det kan ikke fremsettes private forslag tilsvarende forslag som tidligere er behandlet i bystyrets organer i samme bystyreperiode forslaget må inneholde en skriftlig redegjørelse og forslag til vedtakspunkt sak skal forelegges bystyret senest 6 måneder etter at forslaget er mottatt Det foreligger ingen saker med tilsvarende innhold for behandling i bystyrets organer og bystyret har ikke fått seg forelagt tilsvarende forslag tidligere i bystyreperioden. Forslaget gjelder en ny sak og inneholder en begrunnelse som redegjør for saken samt eksakt forslag til vedtak. Bystyredirektøren mener at forslaget tilfredsstiller reglementets krav for behandling av private forslag. Bystyredirektøren anbefaler at forslaget sendes byrådet for videre utredning. Forslaget inngår i Komite for miljø og byutvikling sitt ansvarsområde, og det anbefales derfor at denne komiteen gir innstilling til bystyret i saken. 4

Forslag til vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 18. februar 2015. Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) om brosteinstrategi for Bergen og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Dato: 24. september 2014 Marte Holm - saksbehandler Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 5