/14 Privat forslag fra Tina Åsgård (SV) vedrørende brosteinstrategi for Bergen MAHO ESARK-5612-201427111-2 Hva saken gjelder: Bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) sendte 23. september 2014 inn et privat forslag etter kapittel 7 i reglement for Bergen bystyre. Det foreslås bl.a. at det utarbeides en handlingsplan for byens brosteinsgater. Slik lyder forslaget: Vedr. brosteinstrategi for Bergen Bakgrunn Brosteinsgater er et av de viktigste varemerkene for Bergen, og byens brosteinshistorie går helt tilbake til 1500-tallet. Bergen var tidligere ute med brostein enn både London og Oslo. Brosteintradisjonen kan vi sannsynligvis takke Sigbrit for. Hun var mor til Christian IIs elskerinne Dyveke, og mektig lei av den bergenske sølen. Slik kom brosteinkulturen fra Holland, Sigbrits hjemland, til Bergen. I Bergen vedtok lagtinget i 1551 mulkt for borgere som ikke steinsatte gatene sine. Hanseatene brola Øvregaten i 1570, deretter fulgte området rundt Vågen. De steinsatte gatene fikk en buet profil som ga sterkere bæreflate og bedre drenering, noe som kommer godt med i nettopp Bergen. I 1707 ble det ansatt inspektør for brolegging og de som utførte arbeidet måtte være autorisert. Kommunen overtok hele ansvaret for brosteinslegging i 1835, og hentet faglært ekspertise fra København. Før krigen var de fleste sentrale gatene belagt med brostein, i tillegg til enkelte gater i byens utkant, som eksempelvis Inndalsveien og (Nye) Sandviksveien. I etterkrigstiden gjorde bilen sitt inntog i Bergen. Dette førte etter hvert til at asfalt ble lagt over mange brosteinsgater. På 1980-tallet kom imidlertid brosteinen gradvis tilbake, og ble etablert som underlag i gatetun i en del eldre bystrøk. Mange elementer fra den gamle brolegningen ble beholdt, som hestespor i bratte smau og skifer på fortauene. I den nye «steinalderen» på 1980-tallet lå Bergen i tet med sitt fokus på bruk av stein i byens gulv - før de andre norske byene våknet opp. Senere har andre norske byer fulgt etter, med flere gode resultater og spennende prosjekter. Likevel: Bergen var først ute med brolegging i slutten av middelalderen, først ute med ny bruk av brostein i den nye 'steinalderen' la oss holde oss i teten! Brosteinsgater er en viktig del av Bergens sjel og visuelle uttrykk. Likevel er det fremdeles en kjensgjerning at brosteinen mange steder er lappet med asfalt, andre steder er den med overlegg dekket av asfalt og til slutt finnes det gater der steinen er fjernet helt. På skriftlig spørsmål fra forslagsstiller 6. januar 2014 vedrørende brosteinsgatene i Bergen svarte daværende byråd Filip Rygg følgende: 1
«Vi har ingen venteliste for gater som skal bli tilbakeført til brosteinsdekke. Når det graves i gater med brosteinsdekke, så blir dekke normalt tilbakeført med brostein. Ved større gravearbeider i gater med asfaltdekke, så blir det i hvert enkelt tilfelle vurdert om en skal bruke dekke av brostein. Her spiller også økonomi inn. De fleste gater i sentrum som de siste årene er rustet opp med brosteinsdekke, er gater hvor en har hatt større gravearbeider og hvor en også har rustet opp fortau og vegareal med midler fra Bergensprogrammet. Det er for tiden ikke konkrete planer for å tilbakeføre gategrunn fra asfalt til brostein.» Byrådens svar viser tydelig at det Bergen trenger, er en brosteinstrategi en samlet plan for å ivareta denne viktige kulturarven. Hvorfor brostein? Det er mange ulike dimensjoner ved brosteinsgatene som gjør det verd å satse på å bevare dem som finnes i god stand, og tilbakeføre dem som nå er lappet/dekket med asfalt. Under følger noen av de viktigste: Kulturhistorie Estetikk Miljø Trafikksikkerhet Økonomi Brosteinsgater er en vesentlig del av Bergens kulturhistorie. Uten brostein i gatene vil heller ikke de mange historiske bygningene komme til sin rett. Brosteinsgatene er en del av kulturarven som vi har ansvar for å ivareta for nåtiden og fremtidige generasjoner. Brosteinen representerer dessuten i seg selv sin egen kulturhistorie. Mye av den gamle brosteinen kommer fra lokalesteinbrudd - fra Sydneshaugen, Stamnes, Bømlo, Hardanger og Sogn fremdeles gjenkjennelig i byens gater. Dette er lokal stein som bør tas spesielt vare på slitt gjennom generasjoner, fra hestekjerrer og tresko til piggdekk - og representanter for en næring som for lengst er borte. Brosteinsgatene tilfører byen gode estetiske kvaliteter. Brosteinsgatene er dekorative elementer i gatemiljøet, og bidrar til at byen blir lysere på mørke vinterdager og skinner på regnværsdagene. Brosteinen er en viktig del av byens visuelle uttrykk til glede for både fastboende og besøkende. Brostein er et naturlig materiale som er slitesterkt og har lang holdbarhet. Asfalt slites fort og produserer en mengde svevestøv. Brostein produserer nesten ikke svevestøv. Dette bør være et viktig argument i en by som sliter med høy luftforurensing, der nettopp svevestøvet er en sentral komponent. I de mest trafikkerte gatene slites 300 kg asfalt bort per 10 meter i løpet av en vintersesong. Dette bidrar stort til luftforurensing. Mer brostein er derfor et godt virkemiddel for friskere luft i sentrum. Kjøring på brostein kan bidra til at bilene reduserer farten, noe som gir bedre trafikksikkerhet, særlig for gående og syklende. Brostein signaliserer også at de myke trafikantene er de som har høyest prioritet. Brostein er et svært holdbart og slitesterkt underlag. Asfaltdekket i gatene må skiftes hvert tredje år i snitt. Vi har i Bergen flere eksempler på at brosteinsdekke kan ha en levetid på 100 år. Enkelte gater i Bergen har nesten 100 år gammel brostein den dag i dag. Brosteinsgater er dermed en god økonomisk investering i et solid underlag med lang holdbarhet. En investering i brostein kan dermed spares inn på forholdsvis kort tid sammenlignet med asfalt, og i teorien bli liggende i 100 år. 2
Utfordringer og forslag til strategi Det er mange utfordringer knyttet til å ivareta brosteinstradisjonen i Bergen. Kommunen trenger en strategi for hvordan disse skal håndteres og løses. Da det ikke finnes en oppdatert oversikt over brosteinsdekke i Bergen, gjelder det å skaffe en samlet oversikt. Hvor finnes brosteinsgater i dag, hvilken type brostein ligger i gatene og hvor finnes brostein under asfalten? Brosteinen og bygningsmiljøet henger også sammen. Bare med riktig dekke kommer bygningsmiljøet til sin rett. Kommunen bør derfor utføre en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Basert på gjennomført kartlegging, bør kommunen vedta en handlingsplan for vedlikehold og tilbakeføring av brosteinsgatene. Det bør være et mål at gater som har vært dekket med brostein skal tilbakeføres med tradisjonelt brosteinsdekke. En mulig rekkefølge ville være å starte med å tette hull i etablerte brosteinsgater som i dag er lappet med asfalt. Deretter kan en tilbakeføre til brostein de gater og plasser som i dag har brosteinen liggende intakt under asfalt. Til slutt kan en brolegge gater som tidligere har hatt brostein, men der brosteinen er fjernet og erstattet med asfalt. Der brostein blir fjernet i forbindelse med nye tiltak, bekostes tilbakeføring av tiltakshaver innen en gitt tidsfrist. Handlingsplanen bør rulleres i hver bystyreperiode. Et problem er at stein som er tatt opp forsvinner. I Bergen sentrum er det tre instanser som har forvaltningsansvar for veiene. Statens vegvesen, trafikketaten og grønn etat. Forsvarlig oppbevaring av den kulturhistorisk viktige steinen kan ikke overlates til den som tilfeldigvis er forvalter. Store mengder verdifull (både økonomisk og kulturhistorisk) stein er forsvunnet de siste årene. Det bør derfor opprettes et sentralt brosteinslager med oversikt over hvor steinen stammer fra. Hver gang det graves i brosteinsgater og brostein må mellomlagres før tilbakeføring, må dette lageret benyttes. Et slikt lager bør forvaltes av Bergen kommune. For å sikre at brostein legges på en kvalitetssikret måte, må den rette kompetansen benyttes i arbeidet, og det trengs kontinuitet i arbeidet over tid. Kommunen bør derfor ha nødvendig kompetanse i egen regi, både for å utføre arbeid med brostein, og kvalitetssikre slikt arbeid. Når kommunen nå selger Bydrift, kvitter vi oss samtidig med siste rest av kontinuitet og fagkompetanse når det gjelder byens brosteinsgater. Bergen kommune bør aktivt rekruttere personer med denne fagkompetansen og knytte disse til relevant fagetat. Også brostein må vedlikeholdes. Et problem er at når fugene forsvinner blir steinen ustabil og stein løsner. Påfylling av sand er nødvendig. Jevnt vedlikehold av gatene fører til lengre levetid og bedre kvalitet på kjøre-, sykle- og gåopplevelsen. Et eget vedlikeholdsprogram bør utarbeides i tilknytning til handlingsplanen. Finansiering av planen må skje ved en kombinasjon av egne kommunale midler, Bergensprogrammet og ved at de instanser som eier infrastruktur i grunnen er med på å finansiere gatene. Finansieringsordningen må være en del av det som skal utredes. Selv om det finnes utfordringer i dag for å ivareta denne kulturarven som brosteinsgatene utgjør, er disse altså løsbare. Bergen kommune bør nå ta ansvar for dette viktige arbeidet. Forslag til vedtak: 1. Brosteinsgater er en viktig kvalitet ved Bergen, og en sentral del av vår kulturarv som bystyret ønsker å ta vare på. 3
2. Bystyret støtter at brosteinsgater tilbakeføres for tiltakshavers regning når de berøres av gravearbeid. Det skal settes en konkret tidsfrist for tilbakeføring i forbindelse med at tillatelse til slikt gravearbeid blir gitt. 3. Bystyret ber om at det gjennomføres en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Kartleggingen må ha som mål å skaffe full oversikt over gater hvor brostein er lappet med asfalt, gater hvor brosteinen befinner seg under asfalt og gater der det tidligere var brostein som i dag er erstattet av asfalt. 4. Bystyret ber om at det legges fram en handlingsplan for byens brosteinsgater, herunder vedlikehold. Handlingsplanen rulleres i hver bystyreperiode. Planen skal inkludere finansieringsløsning. 5. Bystyret ber om at det opprettes et felles brosteinslager for kommunen, uavhengig av vegeier, hvor all brostein som fjernes i forbindelse med gravearbeid blir mellomlagret. Lageret må føre oversikt over hvor steinen stammer fra. Særlig viktig er det å ta vare på «kulturbærerne» - gammel stein fra lokale steinbrudd. Dette tiltaket vil være viktig for arbeidet med en kvalitetsmessig tilbakeføring. 6. Bystyret ber om at det overordnede ansvaret for brosteinsgatene legges til relevant fagenhet i kommunen. 7. Bystyret ber byrådet sikre at kommunen selv innehar den nødvendige kompetanse til å utføre arbeid knyttet til brolegging, og kvalitetssikring av arbeid utført av andre aktører. I anbudsutlysninger må det stilles strenge krav til rett fagkompetanse hos utfører. Etter bystyrereglementet skal Forretningsutvalget ta stilling til om vilkårene for behandling foreligger og avgjøre hvordan saken skal behandles. Forretningsutvalget kan bestemme at det private forslaget skal: sendes en av bystyrekomiteene, kontrollutvalget eller Forretningsutvalget til behandling sendes byrådet til behandling avvises Etter punkt 7.2 i bystyrereglementet gjelder følgende formelle krav til behandling av private forslag: forslaget må gjelde en ny sak forslaget må gjelde saker som ligger under kommunens virkeområde forslaget kan ikke ha samme innhold som konkrete saker som ligger til behandling i et av bystyrets organer det kan ikke fremsettes private forslag tilsvarende forslag som tidligere er behandlet i bystyrets organer i samme bystyreperiode forslaget må inneholde en skriftlig redegjørelse og forslag til vedtakspunkt sak skal forelegges bystyret senest 6 måneder etter at forslaget er mottatt Det foreligger ingen saker med tilsvarende innhold for behandling i bystyrets organer og bystyret har ikke fått seg forelagt tilsvarende forslag tidligere i bystyreperioden. Forslaget gjelder en ny sak og inneholder en begrunnelse som redegjør for saken samt eksakt forslag til vedtak. Bystyredirektøren mener at forslaget tilfredsstiller reglementets krav for behandling av private forslag. Bystyredirektøren anbefaler at forslaget sendes byrådet for videre utredning. Forslaget inngår i Komite for miljø og byutvikling sitt ansvarsområde, og det anbefales derfor at denne komiteen gir innstilling til bystyret i saken. 4
Forslag til vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 18. februar 2015. Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) om brosteinstrategi for Bergen og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Dato: 24. september 2014 Marte Holm - saksbehandler Roar Kristiansen - bystyredirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 5