Nr 6-2004. 6 Øvelse Kristiania. 13 Første kvinne som områdesjef. 14 Spesialister på styrkebeskyttelse. 16 Grenseløse stavtak. 28 Sosialpatruljer

Nr 6-2004 6 Øvelse Kristiania 13 Første kvinne som områdesjef 14 Spesialister på styrkebeskyttelse 16 Grenseløse stavtak 28 Sosialpatruljer HV-BLADET/september 2004 1

GIHVs LEDER BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALMAJOR/GIHV SIDEN SIST Nytt blod i staben VERNER VOKTER VIRKER Vi har, som dere kjenner til, fått bred militær og politisk aksept for det nye Heimevernet med en tredeling av styrkene våre, herunder Innsatsstyrker(I-sty) Forsterkningsstyrker (F-sty) og Oppfølgingsstyrker (O-sty). Fokuset og førsteprioritet for oss alle har vært å få på plass detaljene rundt Innsatstyrken og de nye distriktene. Innplasseringen til stillingene i de nye distriktene er på plass. Her er det gjort en utmerket jobb med å identifisere stillinger og forhandle og drøfte dem. Måten dette har vært gjort på er ryddig og profesjonell, og jeg er stolt over at vi har fått dette til på en tilfredstillende måte. Min takk går ikke minst til arbeidstakerorganisasjonene som har spilt på lag og vist evne og vilje til å få dette til. Vi hviler ikke Ved siden av å rekruttere til I-sty blir nå fokuset fremover å få på plass F-sty og O-sty. Det er disse vi forbinder med det tradisjonelle Heimevernet, men de skal designes og fremstå som mer moderne enn tidligere, blant annet gjennom tilføring av nytt materiell og mer trening. Dette jobbes det intenst med fra HVstabens side. Igjen må vi gjøre de riktige tingene. Lover, regler og avtaler med tanke på den personellmessige håndteringen skal følges. En viktig milepæl blir mob-oppgjøret våren i 2006. Med den kompetanse og profesjonalitet som finnes i organisasjon, er jeg ikke i tvil om at vi skal greie også dette. Heimevernet løser oppdrag De som bor eller var i Oslo området i midten av september kunne ikke unngå å legge merke til stor militær aktivitet med HV-soldaten i fokus. Øvelse Kristiania ble gjennomført på en meget god måte. Samhandlingen med Politiet og andre sivile institusjoner ble en god erfaring for oss alle. Heimevernet fikk løst, i og for seg tradisjonelle oppdrag, men til gjengjeld var dette på ukjente objekter og i ukjent terreng. Dette er komplisert og krever improvisasjon, handlekraft og kreativitet noe som ble løst på en forbilledlig måte. Og ikke minst; dette er fremtiden, folkens: Ikke overalt alltid og på samme sted, men: på rett sted, til rett tid med rett kapasitet og kvalitet. Vi har et oppdrag! Oppdraget vi har er å beskytte mennesker og livsviktige samfunnsfunksjoner. For å løse vårt oppdrag er vi avhengige av å få de rette menneskene til å søke seg til Innsatsstyrken. Det jobbes iherdig med å få dette til; en informasjonsplan med påfølgende kampanjer er på gang. Vi må kommunisere langt bedre enn tidligere. Med dette menes: hvordan ønsker vi å fremstå utad så vel som innad i Forsvaret? For de som leste forrige utgave av HVbladet la nok merke til en annerledes profil på Heimevernet enn tidligere. Dette er en forsmak på den nye profilen som skal kjennetegne Heimevernet og er et ledd i vår strategi som skal prege all kommunikasjon vi har internt og eksternt. Ha en fin førjulstid med full gass forover! Karl E Hanevik er ny i HV-staben (Foto: Torbjørn Kjosvold/FMS) Avdeling for virksomhetsstyring i HVstaben har fått ny sjef. Stillingen er nå besatt av oberst Karl Egil Hanevik. Hanevik hadde inntil nylig en stilling i Hærstaben, men var før dette sjef for Hærens Jegerkommando på Rena, en stilling han hadde i 8 år. Hanevik er 45 år, og kommer opprinnelig fra Mandal. Også HV-bladet har fått nytt blod. Eskil Sand fra Bjørkelangen utenfor Oslo har her begynt som vernepliktig journalist. Han ble overflyttet etter rekruttskolen i Marinen på Madla, og har funnet seg godt til rette i Oslo. Eskil er glad i musikk, og er en utøver av sjangeren rap. På lørdagskveldene ser han helst på Tore Strømøys program. Eskil Sand er ny journalist i HV-bladet HV BLADET 57 ÅRG. NR 6 NOVEMBER 2004 Forsiden: REDAKSJONEN Tlf: 23 09 86 90 Fax: 23 09 86 87 ADRESSE FST/HST/Oslo mil/akershus festning Grev wedelsplass 9 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no HV-02 rekrutterer til innsatsstyrkene under Øvelse Kristiania (Foto: Øystein Vea) ANSVARLIG REDAKTØR Stian B. Støvland REDAKSJONSLEDER Rune Haarstad I REDAKSJONEN Vpl journalist Anders Bøe Vpl journalist Øystein Vea Vpl journalist Eskil Sand REDAKSJONSKOMITE Brigader Sigurd Hellstrøm Oberst Knut Skaanes Oberst Karl E. Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei OPPLAG 85 000 HV BLADET utkommer syv ganger i året. HV-personell får bladet fritt tilsendt. ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til : redaksjonen@hvbladet.no ABONNEMENT Heimevernsbladets abonnements register for adresseforandringer, e-post: desken@hvbladet.no 2 HV-BLADET/september 2004

KOMMENTAR OBERSTLØYTNANT ANNAR DAHLEN DISTRIKTSSJEF I HV-13 Mesteparten av HV-bladets lesere er HV-soldater, og ved HV-13 har vi nettopp gjennomført en spørreundersøkelse blant 221 menige og 64 befal i deler av Indre- Namdal HV-avsnitt-134 som nylig har gjennomført årets trening. Jeg håper noen av resultatene kan være av interesse for HV-soldater også i resten av landet. Ved HV-13 er distriktsstaben i full gang med å lage planer for nedlegging av avdelingen, og opprettelse av HV- Trøndelag på Værnes. Den prosessen har vi kontroll på, og jeg vil ikke bruke spalteplass på den. HV skal i fremtiden sette opp en innsatsstyrke (I-styrke) på 5000 mann. Disse skal være frivillige og tjenestegjøre inntil 20 dager pr år. Jeg har vært, og er i sterk tvil om vi klarer å rekruttere et så høyt tall, spesielt hvis vi skal stille krav om gode soldatferdigheter og fysisk form. I de 10 årene jeg har vært distriktsjef har jeg merket et økt press på våre områdesjefer når det gjelder fritak fra, og utsettelse med årets trening. Dette bunner i økte krav til arbeidstakere både i privat og offentlig virksomhet. En HV-soldat sa nylig til meg: Gammelsjefen min hadde respekt for innkallingsordren til årets trening, og skrev under med en gang. Nysjefen aksepterer ikke innkallingen og ber meg søke fritak. Og sånn tror jeg det er flere plasser. Samtidig vil jeg også berømme mange av våre områdesjefer som har fått i stand glimrende avtaler med bedrifter i sine kommuner, som både ivaretar HV og bedriftenes behov. Fleksibilitet fra begge parter er nøkkelen. Men, tilbake til spørreundersøkelsen. Bakgrunnen for at vi gjennomførte den, er at det vil være av interesse å vite hva HV-soldaten på grasrota mener om den endringen HV nå gjennomgår. Et av spørsmålene var om man kunne tenke seg å inngå i I-styrken, forutsatt at man fikk 8-900 kr pr dag, og avdelingen ble utrustet med moderne materiell, og kvaliteten på treningen økte. Av 221 menige svarte 27 at de kunne tenke seg det, men det var bare 8 av disse som svarte ja hvis treningen skulle foregå på Værnes. Her må tas i betraktning at Værnes, som blir distriktets øvingssenter ligger så langt unna Indre Namdal at det blir mellom 14 og 22 mil å kjøre for de fleste. Hvis treningen skulle foregå på Steinkjer, var det 25 av de 27 som kunne tenke seg det. (Avstanden for de fleste vil da være mellom 5 og 13 mil). Av de 27 var det 7 som kunne trene i 20 dager, mens resten kunne være med i 12 eller 15 dager. Et svar som gikk igjen var at 8-900 kr var utgått på dato som en sa. Skal dette være interessant må dere opp på minst 1200 kr, en avløser i jordbruket koster opp i mot 1500 kr pr dag. Hva svarte de 194 som ikke kunne tenke seg å inngå i I-styrken på spørsmål om hvorfor ikke? Nedenfor står svaralternativene med antall svar for hvert. Hver soldat kunne sette kryss for flere alternativ: Arbeid 147 Familie/fritid 113 Ikke motivert 128 For langt å reise 65 Andre grunner 34 På spørsmål om et tillegg på 8-900 kr pr dag vil gjøre det lettere å tjenestegjøre utover de årlige pliktige dagene, svarte 172 nei. Det betyr at 78 % av mannskapene aldri blir tilgjengelige i I-styrken, og spørsmålet blir da om vi klarer å rekruttere de beste? Det er synd hvis vi ikke får med soldater i I-styrken fra utkantstrøk som eksvis Indre Namdal. Den gjennomsnittlige HV-soldat i Namdalen er jeger, skytter, friluftsmann og har vært ute en vinterdag før, og det er etter min mening slike soldater vi trenger i I-styrken. Når det gjelder befal tror jeg ikke problemene blir store med å rekruttere tilstrekkelig antall. Annar Dahlen er distriktsjef i HV-13. Et annet spørsmål i undersøkelsen gikk på om den enkelte kunne tenke seg å fortsette i HV hvis eget HV-område ble slått sammen med naboområdet, og avstanden til treningsstedet ble større. Forutsetningen var også her at utstyret ble modernisert og kvaliteten på treningene ble økt. 75 % svarte at de kom til å søke fritak fra HV. Dette spørsmålet er mindre aktuelt for HV-soldater i storbyene, f.eks Trondheim. Treningsstedet for disse vil være Haltdalen eller Værnes, uansett hvilket HV-område man tilhører. Men for eks.vis en HV-soldat fra Lierne er det av stor negativ betydning hvis Lierne HV-område legges ned, og han må gjennomføre treningene i Grong eller Steinkjer. Mitt råd til GIHV for å lykkes med rekruttering av de beste soldater til I-styrken blir derfor: Lønn på minst 1200 kr pr dag, og spre oppsettings/treningsstedene ut fra øvingssenterene. Når det gjelder F-styrken blir det viktig å beholde den desentraliserte områdestrukturen. Det nytter ikke med kvalitet på treningene hvis HV-soldatene enten må gis fritak, eller får så store personlige ulemper med å møte at det går ut over motivasjonen. HV-BLADET/september 2004 3

- Norge på kryss og tvers Åpen dag på Værnes HVUV arrangerte fredag 17. september en aktivitetsdag for kreftsyke barn. Totalt 400 mennesker var innenfor portene på Værnes denne dagen. Det var i all hovedsak VPL JOAKIM STOLTZ, HVUV familier med kreftsyke barn i alle aldre som VPL JOAKIM STOLTZ, HVUV ble invitert. Barna var satt i fokus, mens de voksne først og fremst var med som støtte. Det deltok også lokale barnehager og skoler. område viste forskjellige aspekter av en soldats hverdag. Et av de mest populære områdene var viet til moro og aktiviteter for de aller minste, med innslag som skyting med luftgevær på ballonger, en introduksjon i kasting av håndgranater, en liten hinderløype og ballkast. De andre områdene tok for seg fremvisningen av militære kjøretøy og muligheten for å kjøre beltevogn. Det var også satt opp et bivuakkområde hvor publikum fikk se hvordan soldater bor under feltøvelser. Både barn og voksne fikk en svært så minne rik dag på Værnes Garnison Intensjonen med denne dagen var å gi barn og foreldre en militær dag med opplevelser og aktiviteter Garnisonen ble delt opp i fem områder hvor vært Suksess Soldater fra HVUV fikk en annerledes dag med besøk fra kreftsyke barn HVSKS på Dombås utdanner områdesjefer I tidsrommet 18 29 oktober gjennomførte 32 elever sin grunnleggende områdesjefsutdannelse (trinn 1) ved HVSKS. Kurset er første RUNE HAARSTAD del av utdanningspakken for HVs nye områdesjefer HVSKS som består av to kurs. Etter hvert blir disse deltakerne å finne som områdesjefer/nk i Forsterknings- og oppfølgningsstyrken. Fremtidige områdesjefer 32 elever fullførte trinn 1 av områdesjef-utdanningen på HVSKS. Også i fremtiden vil det være plass til dyktige områdesjefer. Undervisningen på kurset foregår hovedsaklig i grupper på 5-7 elever med en fast veileder gjennom hele kurset. Hovedtema på kurset er utfordringene og oppgavene til områdets NK. Det vil si utdanningsplanlegging og drift av områdets kommandoplass. Den første uken tar for seg utdanningsplanlegging og elevene jobber mye med å lage en utdanningsplan for en tenkt avdeling med ulike troppetyper. Den neste uken brukes til drift og oppsett av kommandoplass, samt operativ planlegging. Kvalitetsreformen vies også god plass på kurset og hva reformen vil bety for fremtiden Heimevern. Også i fremtidens organisasjon vil det være plass for dyktige områdesjefer fra egne rekker. Den type kompetanse elevene tilegner seg på disse to kursene vil være avgjørende for å få utfordrende jobber som NK og områdesjef i Forsterknings- og oppfølgningsstyrken. Kravene til kompetanse i områdestabene vil bli viktig i fremtidens Heimevern. 4 HV-BLADET/september 2004

Forsvaret skoleres i risikohåndtering Med oppstarten av studiet «Bachelor i Risikohåndtering» har forsvaret for alvor satt søkelyset mot fremtidens håndtering av konflikter. Samarbeidet mellom Sjøforsvaret, Hæren, HV og Høgskolen i Gjøvik har gitt et banebrytende studium. ØYSTEIN VEA og KAPT EIVIND KLEVLAND trellevik@mil.no MAJ MORTEN HERØY UV - Modulen vi gjennomfører nå, handler om risikoanalyse i egne avdelinger. Hos oss er det relevant å se på hvordan vi kan trene i framtiden og sørge for minst mulig skader på egne avdelinger, forteller NK/stabssjef i HV-06, major Thor Paul Gjelseth. Sammen med major Tom Ellingsen, G3 i HV-06, er han blant de som har begynt på studiet Bachelor i risikohåndtering. Samarbeid mellom forsvarsgrenene Studiet er kommet i stand etter et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik (HiG), KNM Tordenskjold, Hærens TRADOK, og Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS). Sjøforsvaret har sammen med HiG lenge tilbudt kurs i risikoanalyse, og det er som en videreføring av dette at man har utviklet et helt bachelorstudium. I arbeidet med å utvikle studiet, var det naturlig å også trekke inn både Hæren og HV. Fred Johansen ved etter- og videreutdannings-enheten på HiG har lang erfaring med å sy sammen kurs for både forsvaret og andre eksterne oppdragsgivere. I dette studiet bruker vi både faglig personell fra HiG og fra Forsvaret, men det er høgskolen som står ansvarlig for det faglige opplegget, forteller han. Johansen er også svært fornøyd med samarbeidet med forsvaret. Lesehester Majorene Gjelset og Ellingsen i HV06 leser på harde livet om risikoledelse. Det har ikke vært noen som helst problemer med samarbeidet, snarere tvert imot. Forsvaret er veldig bevisste på hva de ønsker, og det er jo en fordel for alle parter, sier han. Vektøy i framtiden Opptakskravene for «Bachelor i risikohåndtering» er i utgangspunktet gjennomført krigsskolens 1. avdeling eller tilsvarende utdannelse av samme omfang. Dette regnes som det første året av de tre årene. De to resterende årene deles opp i ulike moduler, og det er lagt opp til at kursdeltakerene studerer på deltid i tilknytning til vanlig jobb. I en del av modulene skal studentene lage prosjektoppgaver, og Gjeldset og Ellingsen i HV-06 har valgt å lage en oppgave som tar for seg innføring av HVs nye innsatsstyrker. Vi ønsker å bruke oppgaven vår som et verktøy i fremtiden. Dette er også ting hele HV kan ha nytte av, og vi kommer til å sende rapporten til både HV-staben, og til HVSKS når vi er ferdige i midten av desember, forteller major Gjeldset. Gjeldset tror også at studiet, er noe alle som skal inn i ledende stillinger i innsatsstyrkene hadde hatt bruk for. Må ligge i forkant Bachelorstudiet ble offisielt åpnet 28. september på Langkaia i Oslo. En presentasjon i av studiet ble foretatt av kommandør Lars Saunes fra Forsvarets Skolesenter og orlogskaptein Tom Hansen fra KNM Tordenskjold. Det er viktig å sette fokus på sikkerhet. Samfunnet vil på sikt være tjent med med å ligge i forkant når det gjelder risikohåndtering, stadfestet Saunes i sin åpningstale, og ga med dette en klar pekepinn på hva 19 nye studentene kan vente seg. I forkant Kommandør Lars Saunes poengterte i sin åpningstale at Samfunnet på sikt vil være tjent med med å ligge i for kant når det gjelder risikohåndtering. (Foto: Øystein Vea) HV-BLADET/september 2004 5

Øvelse Kristiania Samhandling i fokus Politiet og Heimevernet bli nære samarbeidspartnere når det oppstår situasjoner som truer samfunnet. Øvelse Kristiania ble gjennomført med suksess. HV viste at de utgjør en viktig kapasitet i jobben med å ivareta samfunnssikkerheten. RUNE HAARSTAD rhaarstad@mil.no amtrellevik@mil.no FORSVARETS MEDIESENTERUV Spillet i øvelse Kristiania med trusler og anslag fra terrorister har foregått i fredstid, og omfattet totalt 5000 mannskaper fra HV, politi, Garden og sivile beredskapsinstanser. Øvelsen ble gjennomført på en svært god måte og samhandlingen med politiet og de andre beredskapsorganisasjonen e ble en nyttig erfaring for alle parter, uttalte GIHV, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold etter øvelsen. Ukjent operasjonsområde Øvelse Kristiania har gitt sentrale samfunnsaktører nye treningsmomenter Fellesøvelse Forsvarsministeren beskuer samhandlingen mellom politi og Heimevernet når det gjelder sikkerhet og terrorberedskap. Heimevernsdistriktene på Østlandet fikk sjansen til å øve i nye og ukjente operasjonsområder og på nye objekter. Dette er fremtidens HV, på rett sted, til rett tid, med rett kapasitet, poengterer generalinspektør Brovold. Alle HV-016 avdelingene var også samlet og utgjorde en formidabel ressurs for å møte terrortruslene. Nye trusler Det nye trusselbildet omfatter internasjonale terrornettverk og trusselen om bruk av masseødeleggelsesvåpen. Dette er utfordringer som krever mye av det sivil-militære samarbeidet. Heimevernet har ressurser, erfaring og kapasiteter som er relevante for å støtte sivile myndigheter ved terroranslag på norsk jord. Ansvaret for antiterrorberedskapen i fredstid ligger hos politiet som kan be om støtte fra Forsvaret. Dette var viktige momenter under øvelsen. Vi har vist at samarbeidet mellom disse viktige aktørene er avgjørende for samfunnets sikkerhet og øvelsen har gått bedre enn forventet, uttalte øvingslederen, generalmajor Kjell Narve Ludviksen. Øvelsen har gitt utbytte for alle deltakerne, og beredskapen i hovedstadsområdet fremstår styrket. Miljøskade tilnærmet lik null Under øvelse Kristiania ble det fokusert sterkt på miljøvern. Egne miljøoffiserer sto til rådighet, og alle deltakerne i øvelsen fikk utlevert sin egen miljøvernfolder. ØYSTEIN VEA oyvea@mil.noellevik@mil.no ØYSTEIN VEA oyvea@mil.nov Den eneste saken vi hadde under Øvelse Kristiania, var en skade på en plen på Tryvann, forteller miljøoffiser major Finn Berntsen. I den store sammenhengen må dette anses som en minimal ødeleggelse. I tråd med forsvarets handlingsplan for miljøvern, har øvingsledelsen jobbet med å bevisstgjøre de som deltok under øvelsen på sitt eget ansvar og hvilke rammer man jobber innenfor. At vi ikke har fått klager, tar jeg som et tegn på at de har tatt det til seg, sier Berntsen. Alle som deltok under øvelsen fikk også utlevert en miljøvernfolder som fortalte hvordan man skal opptre, og hva Fornøyd Miljøoffiser Finn Berntsen er fornøyd med at miljøskadene ble minimale under øvelse Kristiania. som er viktig å passe på når det gjelder miljøet. Øvelse Kristiania skiller seg vesentlig fra større hær-øvelser ved at det er langt mindre bruk av tunge kjøretøyer. Normalt på slike øvelser vil det bli skader på dyrket mark og skog. At vi har mindre miljøskader under øvelse Kristiania, skyldes at det var liten bruk av tunge kjøretøyer, forklarer Berntsen og legger til at man etter at man selv ved fokus på miljø, ikke kan forvente å klare seg helt uten skader. Dersom det hadde oppstått miljøforurensning under øvelsen, ville mannskap med utstyrshenger fra Sessvollmoen trådd støtende til. Ved større ulykker måtte man også basert seg på hjelp fra Brannvesen og innleide firmaer, men den ødelagte plenen på Tryvann krevde naturlig nok ingen stor aksjon. 6 HV-BLADET/september 2004

SIBO HV-016 viste fram sine kvaliteter i sirid i bebygd område (SIBO) for forsvarskomiteen Imponerte forsvarskomiteen Som en del av øvelse Kristiania imponerte Heimevernet forsvarskomiteen med en oppvisning i militær effektivitet. Heimevernet er i endring til noe mer relevant, forkynte generalmajor og øvingsleder Kjell Narve Ludvigsen. ESKILD SAND esand@mil.noamtrellevik @mil.no ANDERS BØE aboe@mil.no 21. september samlet blant andre forsvarssjefen og deler av forsvarskomiteen seg på Lutvann leir utenfor Oslo. I øsende regnvær skulle de få en presentasjon av samspillet mellom heimevern, politi, brannvesen og sivilforsvar, samt en demonstrasjon av enkelte momenter fra øvelse Kristiania. Generalmajor Kjell Narve Ludvigsen, har stor tro på terrorøvelsen. Dette er en veldig fin og riktig øvelse der Forsvaret får trent på aktuelle situasjoner i samarbeid med politiet. Ludvigsen understreker likevel at det ikke bare er bistand til politiet øvelsen handler om. Heimevernet har mange andre viktige oppgaver, som også er en del av øvelsen. Fartsfylt demonstrasjon Under demonstrasjonen fikk forsvarssjefen og alle de andre innblikk i noe av det Heimevernet er i gode på. Blant annet ble det vist veikontrollpost, klarering av bygning med hund, militær eskorte og observasjonspost. Noe av det som imponerte mest var 016-troppens evakuering fra hustak ved bruk av rappelering og en fartsfylt demonstrasjon i nærkampteknikker. Bjørn Hærnes (H), som sitter i forsvarskomiteen på stortinget synes det både er relevant og riktig å gjennomføre en slik øvelse. Det var en veldig realistisk øvelse. Det er selvfølgelig ikke uproblematisk å gjennomføre slikt i fredstid, men det er viktig at det blir prioritert. Overbeviste veteranene Veterankaptein Karsten Ødebehr har lang fartstid i heimevernet, og vet godt hva HV-soldater er gode for, men ble likevel imponert over det han fikk se og oppleve på Lutvann. Det var en fin demonstrasjon. Man ser nå at heimevernet har utviklet seg, kommenterte han Kamuflert HV-016 sin observasjonspost ble ikke oppdaget før de gav seg til kjenne under demonstrasjonen. etter oppvisningen i nærkampteknikker. I dag har heimevernet bra utstyr og samarbeider bedre, legger han til. HV-BLADET/september 2004 7

Øvelse Kristiania 8 HV-BLADET/september 2004

Terror på Marienlyst HV voktet NRK-bygninger Under øvelse Kristiania var det heimevernet som var ansvarlig for vaktholdet ved NRK på Marienlyst. En oppgave de i samarbeid med politiet og NRKs sikkerhetsavdeling løste på en meget tilfredsstillende måte. ESKIL SAND esand@mil.noamtrellevik @mil.no ANDERS BØE aboe@mil.no UV Bakgrunnen for aktivitetene på Marienlyst er at heimevernet yter områdebistand til politiet som ikke har ressursene til å drive langvarig objektsikring. Det betyr at vi ikler oss en ny rolle der vi følger retningslinjene til vanlige polititjenestemenn, forklarer områdesjef kaptein Roy Sævik. Øvelse Kristiania forgår i fredstid, men det betyr ikke at det er stille og fredelig på Marienlyst. I løpet av uka har vi hatt forsøk på spionasje, infiltrasjon og andre aktuelle hendelser, forteller Sævik, som har hatt hendene fulle takket være en aktiv markørstyrke. Vaktene i veikontrollposten kan også fortelle om både våpen og folk som har vært gjemt i kjøretøyer. Sammen for sikkerhet I tråd med slagordet Samhandling for sikkerhet har HV samarbeidet med både politi og NRKs eget sikkerhetspersonell under øvelsen. Områdesjefen er imponert over NRKs vaktstyrker og det de bidrar med. De stiller opp 24 timer i døgnet med både mannskap og materiell, og har en bra holdning til øvelsen. Alt i alt er Sævik storfornøyd og smilet sitter løst når han forteller hva han synes om øvelse Kristiania. Jeg synes denne øvelsen er i tråd med tiden og veldig lærerik for HV. Dessuten viser vi at heimevernet også er relevant i fredstid. Fokus på vakthold Korporal Arild Brekke som er lagfører på et av lagene som drifter veikontrollposten er enig med sjefen. I denne øvelsen er det ikke masse rødplast og maskingevær på taket, men en mer realistisk situasjon. Brekke ga HV-bladet en rundtur på området, og da vi dristet oss til å ta to skritt utenfor den ene sperringen var det ikke råd å komme inn igjen, selv ikke i følge med korporalen. Dermed blir vi nødt til å vandre tilbake til adgangskontrollposten. Denne øvelsen er viktig fordi den har fokus på vakthold, og ikke bare handler om action og krigsrettet aktivitet. Skulle det skje noe som krevde at vi stilte opp er det et stort ansvar å stå med skarpladd våpen. Kaptein Tor Einar Lund fra Heimevernets skole og kompetansesenter ved Kongsberg er en av i alt tre veiledere som følger opp vaktstyrkene ved Marienlyst, Han er imponert over hvordan de har løst sine oppgaver. Ting har gått veldig bra og heimevernet har løst oppgavene sine profesjonelt. Når det har vært markører på ferde har det blitt reagert helt riktig, og oppgavene har blitt løst raskt. Evakuert NRKs Tore Strømøy måtte evakueres under øvelsen. Tore på sporet Tore Strømøy har en fortid i kystartelleriet, men har nå forlatt Forsvaret til fordel for underholdningsbransjen og NRK. I løpet av øvelseuka har han både blitt ransaket og evakuert. Vi holder på å spille inn et underholdningsprogram, og ved en anledning måtte vi evakuere regien fordi det kom masse røyk i forbindelse med øvelsen. Det var bare festlig, forteller en smilende Strømøy. Han synes det er fint at Heimevernet driver med relevante øvelser, og har bare godt å si om soldatene som gjorde en innsats på Marienlyst. Heimevernsgutta her har vært trivelige og positive. Det virker som om de har et veldig godt samhold. Sånn er det der jeg kommer fra også. Der gleder gutta seg alltid til øvelse. HV-BLADET/september 2004 9

Øvelse Kristiania Sensorene ser deg Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) tester nå ut elektroniske sensorer for bruk i HV. Planen er at dette skal bli hyllevare til bruk for innsats- og forsterkningsstyrkene i HV. Vi har kjøpt ØYSTEIN VEA inn to sett med oyvea@mil.no utplasserbare sensorer som vi nå holder på ØYSTEIN VEA og tester i ulike oyvea@mil.no HV-avdelinger, forteller kaptein Bertel Vonen ved HVSKS. Dette er et system for å gi tidligere varsel om bevegelse i et område. Det er ikke noe som skal bruke istedenfor vakt, men i tillegg til det, forklarer han. Enkelt forklart består systemet av ulike typer sensorer som kobles til hver sin sender, og en mottager som viser hvor man har bevegelse. I systemet som nå testes ut, er det tre ulike typer sensorer som reagerer på henholdsvis bevegelse, rystelser i jorda og på metall. Nå tester vi ut hvilke sensorer som fungerer hvor. Eksempelvis var det vanskekelig å bruke seismiske sensorer på Gardermoen, hvor flyene som tok av 500 meter unna ga fullt utslag på instrumentet, forteller Vonen. Under øvelse Kristiania har systemet vært utprøvd til objektsikring og til overvåking og kontroll. I motsetning til vanlig snublebluss vil ikke de som registreres av sensorene merke noen ting. Sensorene vil dessuten kunne settes opp helt ut til 5 kilometer unna mottakeren. En IR-sensor som registrere varme, vil kunne ha et dekningsområde på ca 100 meter, og vil kunne avgjøre både i hvilken retning vedkommende beveger seg. De seismiske sensorene, som reagerer på rystelser i jorda, kan skille mellom bevegelser fra henholdsvis mennesker, hjulgående kjøretøy, og beltevogner. Etter å ha testet de to systemene som vi har kjøpt inn, vil vi gi en kravspesifikasjon til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som så vil stå for de endelige innkjøpene. Sensorer skal etter hvert bli hyllevare for inssats- og forsterkningsstyrkene i HV, avslutter Vonen. 10 HV-BLADET/september 2004 10 HV-BLADET/september 2004

Spesielt treningsutstyr Soldatene i Sogn HV-område trener med spesielle hjelmer og vester som forteller om man blir truffet. Taktisk før Kristiania Alle sanser er skjerpet, det smeller rundt deg, og plutselig sier vesten din: «Du er skutt i hodet. Du er død. Legg deg ned!». Sogn HV-område er på trening foran øvelse Kristiania. ØYSTEIN VEA oyvea@mil.noamtrellevik @mil.no ØYSTEIN VEA oyvea@mil.no UV Vi forutsetter at år med drill har gitt resultater. Vi fokuserer derfor kun på det som er mest kritisk, nemlig å gjøre soldatene klare for skarpe oppdrag, sier lt Christopher Solberg. Sammen med de andre instruktørene i HV-02306 prøver han å holde oversikt over spillet som foregår i et skogsområde på Heistadmoen. Det er Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) på Rena som står for utstyret under denne øvelsen. Alle soldater blir utstyrt med spesielle vester og hjelmer som ved hjelp av et GPS-system kan gi øvingsledelsen full oversikt. Man kan se hvor alle soldater er, hvem som er skutt, og få all annen tenkelig informasjon. Soldatene trener med løsammunisjon, og får beskjed av en høyttaler i vesten dersom de blir skutt. Dette er mye morsommere og mer realistisk enn noe annen trening vi har vært gjennom tidligere. Her får vi virkelig sett hvor sammenssatt og vanskelig et virkelig oppdrag kan være, forteller fenrik Jon Anders Hennie fra Sogn i en pause mellom slagene. HTTS har i dag to slike anlegg for taktisk trening. Det ene står fast på Rena, mens det andre er flyttbart og kan plasseres hvor som helst i landet. HV har også ved tidligere anledninger brukt anleggene, og vurderer også selv å kjøpe noe tilsvarende. Vi ser på denne muligheten, og vi er også interesserte i å kjøpe bygningsmoduler for trening av strid i bebygde områder (SIBO) med systemet, sier kaptein Are Bakkhaug ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås. HVSKS har bare positive erfaringer med systemet. Dette er et system som kan fraktes over alt, og i løpet av en og en halv time vil man kunne være klare til å trene. Dette er midt i blinken for trening av HV lokalt, forteller Bakkhaug. HV-BLADET/september 2004 11

Mobil kommando i HV Historiske Oscarsborg Under øvelse Kristiania fikk HV-02 prøve de nye kommandoplass-containerene som nå skal kjøpes inn i HV. Fordelene er helt klare: Alt på ett sted, og lett å flytte dit kommandoplassen trengs. ØYSTEIN VEA oyvea@mil.no ØYSTEIN VEA oyvea@mil.no Disse containerene egner seg godt for denne type øvelse. Her har man en dynamikk som er uvurderlig, forklarer kaptein Maybritt Tønnesen i HV-02, og henviser til at man kan samle alt på ett sted, både etterretning, samband og planlegging. Før har vi måttet løpe inn og ut av vanlige kontorer, mens vi her kan sitte samlet der det passer seg at containeren står, forklarer hun. Enklere planlegging Også operasjonsoffiser kaptein Tor Torgrimson er fornøyd med innretningen. Nå har det kommet mye nytt utstyr til de som skal være med i innsatsstyrken, men det er en god motivasjon at det også kommer nytt utstyr til stabene. Torgrimson forklarer at containeren sammen med datautstyr gjør planleggingsarbeidet svært mye enklere og mer oversiktlig. Vi kan bruke elektroniske kart for å holde oversikt over styrkene, og stridsjournalen kan vi få rett opp i et regneark, forteller han, og peker entusiastisk mot to 12 HV-BLADET/september 2004 lerret som er satt opp inne i containeren. Han bedyrer imidlertid at de fortsatt gjør alt på papir i tillegg til på data i tilfelle noe skulle skje med det elektroniske utstyret. Operative på to timer De mobile kommandoplassene består av en eller flere containere som er koblet sammen med telt. Når containerene settes opp, dras den ene veggen ut, slik at volulumet dobles i forhold til størrelsen når den transporteres. Man skal kunne sette opp hele kommandoplassen på under 2 timer med trenet personell. Utfordringen vår i den sammenheng er nettopp å få riktig type folk til å betjene containerene, forteller Torgrimson. En til hvert distrikt Under øvelse Kristiania sto kommandoplassen oppsatt på Linnerud leir. Her fikk den besøk av både politidirektør Ingerlin Killengren og justisminister Odd Einar Dørum. Begge uttrykte at de var imponerte over innretningen, og fulgte interesserte med på presentasjonen av konseptet. Foreløpig er det planlagt innkjøp av 8 slike kommandoplass-containere, i tillegg til den som ble brukt under under øvelse Kristiania. Denne vil bli stående på HVSKS på Dombås og brukes til opplæring. På sikt legges det opp til at hver distrikt får minst én container. Dette er en forutsetning for at distriktene skal kunne lede de nye innsatsstyrkene under trening og oppdrag, forteller major Stein Erik Voldengen ved HVSKS. I de tre sommermånedene var Oscarborg Festning åpen for allmenheten. Med over 50 000 besøkende ble det historiske festningsverket en attraksjon av nasjonal betydning allerede første sesong. 9 av 10 besøkende var godt fornøyd med tilbudet på festningen. OG ESKIL SAND esand@mil.no Fra første juni til slutten av august har det vært fritt frem for publikum på Oscarsborg Festning. Aktivitetene på festningen var tilrettelagt for båtfolk, barnefamilier og historie- og kulturinteresserte. Besøkende har for første gang kunnet legge til i egen gjestehavn og oppleve alt fra operaforestillinger, konserter og barneteater til tunnelsafari og museumsbesøk. Dessuten har det vært tilbud om å overnatte på hotell i Forsvarets tidligere kaserner og spise gourmetmat i messa. Vi er stolte over det vi har fått til på Oscarsborg Festning, uttaler en fornøyd Kristen Grieg Bjerke som er sjef for Nasjonale Festningsverk. Og ifølge Bjerke blir det bare bedre. Vi har gjort oss mange verdifulle erfaringer i sommer. Publikums totalopplevelse har åpenbart vært god, og det skal vi bygge videre på. Vi gleder oss til neste år, og til å gi enda flere muligheten til å besøke dette unike historie- og kulturminnet.

Første kvinne som områdesjef Turid Bredesen er første kvinnelige områdesjef i HV14. Men hun har lenge før hun tiltrådte den stillingen lagt ned mye arbeid for kvinner i Forsvaret, blant annet gjennom Norges Lotteforbund. OG Mens KAPT STIG ARVE HØYVIK Forsvarsjefen beklager seg over at kvinneandelen i Forsvaret ikke når de mål han har satt seg, opplever Heimevernet at innslaget av kvinner bedrer seg. At HV føler det slik kommer vel av at kvinner i HV gjerne går inn i lederstillinger. Det har iallefall Turid Bredesen fra Fauske gjort. Den unge kvinnen har allerede en lang karriere bak seg i HV og er i dag den første kvinnelige områdesjef iallefall i HV 14. Ikke helt bekvem Områdesjefen i Stab/støtteområde 14301 føler seg ikke helt bekvem, når HV-bladet spør om hun føler seg som en pionér. Selv om hun i ren beskjedenhet velger å tone dette ned, er det allikevel beundringsverdig at hun har nådd så langt i en alder av 37 år. Som ung sersjant ble hun også lotte, og hun var tidlig ute med å ta verv i Lotteforbundet. Og Lotte-saken har hatt høy prioritet hos Turid Bredesen. I hele 11 år har hun vært Distriktslotte i HV 14, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Lotteforbund. De fysiske forutsetningene for jenter i Forsvaret en mer tilrettelagt i dag enn den gang jeg begynte, forteller Bredesen. Deng gang var det lang imellom adskilte dusjer og garderober. Da ble jenter sett på som mer en kuriositet og en dyd av nødvendighet for statistikkens skyld. I dagens Forsvar er jentene sett på som en ressurs fordi de tenker annerledes og har andre verdier enn sine mannlig kolleger. Det er disse kvalitetene Forsvaret er ute etter når de ønsker å øke kvinneandelen. Turid er sjefen På øvelser i HV-14 må Fritz Bredesen finne seg til rette med at kona Turid er sjef. Sjef over gubben I det sivile er Bredesen kokk på en institusjon i Fauske kommune. Og det skal ikke mye fantasi til å forstå at fritid for henne blir mye Heimevern. Nå har jo også Turid Bredesen som kvinner flest i dette landet også mann og barn. Sammen med Fritz har hun tre barn på 11, 15 og 16. Hvordan hun har overvunnet den såkalte tidsklemma og hatt tid til alt dette har hun ingen god forklaring på, men det hele fremstår som beundringsverdig. Når vi også får vite at mannen Fritz er Sambandstroppsjef i hennes område begynner vi å ane at Heimevernet er noe som familen Bredesen virkelig er opptatt av. Mye mer enn gjennomsnittet vil vi tro. Hvordan hun som områdesjef Bredesen behandler en eventuell utsettelsessøknad fra Sambandstroppsjef Bredesen får vi ikke vite detaljer om. Men at de kommer svært sjelden, og at han skal ha meget gode grunner for eventuelt å innvilge noe slikt, forstår vi. HV-BLADET/september 2004 13

Klar til innsats LUHV 03701 var første Luftheimevernsavdeling i Norge som ble vurdert etter NATO-standard Spesialister på styrkebeskyttelse - HV besto NATO-test LUHV sikret seg nest beste karakter under en operativ evalueringen ved Mågerø. Dermed kan flystasjonen meldes inn som operativ i NATO. Vi sier vi skal levere, og det gjør vi! Slår områdesjef, Major Arve Kulsrud, fornøyd fast. ESKIL SAND esand@mil.no ESKIL SAND esand@mil.no Som første luft heimvernsavdeling i Norge ble LUHV 03701 evaluert etter NATOstandard. En NATO- evaluering består av mange ledd, men med to hovedelementer; specialist og non specialist, forklarer Major Arve Kulsrud. Luftheimevernet har hovedansvaret for force protection ved Mågerø, og blir dermed vurdert som specialist på dette området. Dette er å regne som avdelingens hovedfunksjon og blir evaluert meget strengt. I tillegg blir man evaluert som non specialist, som går på andre ting, for eksempel militære enkeltmannsferdigheter, sier majoren. Operativt i NATO NATO-prøven var lagt opp som en øvelse, basert på et fiktivt geografisk scenario der Blue Land (Mågerø) måtte be om hjelp for å håndtere trusler fra terrorister og fiendtlige styrker. Fienden kom fra Purple Land (Nord-Sverige) og Gold Land (Nord-Norge). Totalt var det 250 personer som deltok under øvelsen, hvorav 110 av deltakerne kom fra Luftheimevernet. Resten deltok på operativt og logistisk nivå. HV oppnådde tilfredsstillende resultat. Vi var delaktig i at luftforsvarets stasjon Mågerø oppnådde et absolutt godkjent resultat, og nå er meldt inn som operativ i henhold til NATOstandard, kommenterer Kulsrud. Alle, ett skritt frem Kaptein Ole Martin Martinsen hadde hovedansvaret for troppene under øvelsen. Med mottoet Alle, ett skritt frem sørget den rutinerte kapteinen for at samtlige av soldatene dro i samme retning. Noe som åpenbart ga resultater. Mottoet er noe vi Motivator Kaptein Martinsen sørget for at soldatene dro i samme retning. bruker konsekvent og det innebærer at alle skal stå på. Vi vil ha et motivert og engasjert mannskap, 14 HV-BLADET/september 2004

Forberedelser Soldater fra LUHV trener på gassangrep før den operative evalueringen. forteller major Kulsrud. Han har utelukkende godt å si om både soldater og befal under øvelsen. - Vi har utrolig mye dyktig befal i rekkene. Med Martinsen i spissen møter vi aldri problemer, bare utfordringer. Varierte utfordringer I tillegg til styrkebeskyttelse, fokuserte de NATO-ansatte på grunnleggende militære enkeltmanns ferdigheter. Det innebar varierte utfordringer innen mange felt. Det er fem elementer innen enkeltmanns ferdigheter det blir lagt vekt på, forteller Kulsrud. Det er nærforsvar, ABC, sanitet, brannvern og PAR-tjeneste (Post Attack Recconaissance). Når evalueringen var ferdig var det kun i ABC at soldatene ikke tilfredsstilte kravene, med knappest mulig margin. ABC enkeltmann var bra, men siden de ikke fikk bruke vernefolder for Vi møter aldri problemer, bare utfordringer Major Arve Kulsrud å svare på omfattende spørsmål oppnådde vi ikke ST på dette momentet, forklarer Martinsen i etterkant. Kjenner stammespråket Flystasjonen ved mågerø er ett av to CRC (Control Radar Center) i Norge, og særdeles viktig når det gjelder å kontrollere luftrommet over Sør- Norge. Derfor er det enormt viktig at LUHV er i stand til å gjøre den jobben de har tatt på seg. Mågerø leverer luftmakt, og vår oppgave er å sørge for at de kan gjøre det, sier Martinsen. Derfor er det også viktig at vi kjenner stammespråket og vet hvordan Luftforsvaret fungerer, fortsetter Kulsrud. De må kunne stole at HV er i stand til å utføre det de lover! Sterkt resultat Under de intensive 52 timene øvelsen varte lot Martinsen seg imponere av egne soldater. - At vi fikk sluttstatus samlet ST (satisfactory) er nesten litt utrolig med det lille treningsvinduet som budsjettene i dag tillater. Årsaken er kun innsatsvilje og engasjement som alle viste i alle ledd, forteller han. Kapteinen er fornøyd med det resultatet området oppnådde, men ser også at det er muligheter for forbedring. Vi fokuserer på de få tingene som vi ikke er fornøyd med, og som vi skal bruke mer tid på. Men hadde vi blitt målt på motivasjon hadde vi fått beste karakter! HV-BLADET/september 2004 15

Grenseløse stavtak I januar 2005 begir jegersoldat Benny Sætermo fra HV-14 seg ut på en tre måneder lang skitur langs hele riksgrensen mellom Norge og Sverige fra Svinesund i sør til Treriksøya i nord. Turen blir den første kjente i sitt slag, vinterstid. Klar for action Det er til syvende og sist kun dine egne egenskaper som avgjør, forteller Benny Sætermo. ANDERS BØE aboe@mil.no ANDERS BØE aboe@mil.no Hv-soldaten ønsker under denne turen å profilere forsvaret og Heimevernet som et ledd i rekrutteringstiltak mot ungdom. Som deltaker i 71 grader nord, har jeg ofte opplevd å bli mottatt som en respektert person, blant ungdom på begge sider av den normale norm, forteller Sætermo. Er det slik at jeg kan bruke erfaringer fra 71 grader nord og Norge på langs, samt min erfaring fra forsvaret til noe skapende for andre, ja da har jeg vunnet. Da har jeg oppnådd det største man kan oppnå her i livet, nemlig å være en motivasjon for andre mennesker, fastslår Sætermo. Multimediashow Etter at turen er over starter andre del av soldatens planer. Jeg planlegger et multimediashow der stoffet er hentet fra turen. Jeg skal holde foredrag og kåseri for interesserte, samt for mine sponsorer og deres ansatte. Som nyutdannet lærer fra høgskolen i Tromsø vet jeg at de fleste skoler skriker etter å få gjesteforelesere til å holde foredrag som kan motivere og inspirere dagens skoleungdom. Jeg tror jeg kan spre litt optimisme og tiltakslyst blant morgendagens voksne, dersom jeg blir gitt denne muligheten. Ungdom elsker spenning og teste grenser. Det handler om å motivere til å teste de riktige grensene i livet. HV som støttespiller Da Sætermo var på jakt etter en hovedsponsor ønsket han ikke å binde seg opp mot en sponsor som ikke har noen sammenheng med det han faktisk skal utføre. - HV14 var den første jeg rettet en henvendelse til og ønsket aller mest. Turen langs innlands-norge vintertid kommer til å bli meget krevende og utfordrende. Riktig utstyr kan være av avgjørende betydning både som soldat og nå som fjellfarer. Jeg sier kan være for til syvende og sist er det kun deg selv og dine egenskaper i kritiske situasjoner som avgjør utfallet. Jeg vet at forsvaret sentralt bruker ganske betydelige midler på slike tiltak fra før. Med HV som min støttespiller på denne turen blir det naurlig å dra HV frem i de fleste sammenhenger som har med ekspedisjonen å gjøre, fastslår Sætermo som samtidig minner om at turen kan følges gjennom websiden www.stavtak.com. Benny Sætermo 16 HV-BLADET/september 2004

Forsvarsbudsjettet 2005 Kvalitetsreform som planlagt Materiellinvesteringer Forsvarssjefen er fornøyd med omstillingen som går som planlagt, men er bekymret for materiellinvesteringer. (Arkivfoto) Heimevernet tildeles rammer som gjør at kvalitetsreformen blir gjennomført som planlagt, og 1. august neste år er antall distrikter redusert til 13. Anskaffelse av nytt og tidsriktig materiell er en meget viktig faktor i Heimevernets kvalitetsreform. Investeringsrammen for perioden 2005 2008 (totalt 838 millioner kroner) er helt avgjørende. - For å gjennomføre kvalitetsreformen er Heimevernet avhengige av å få de økonomiske rammene og antall årsverk som er lagt til grunn, sier generalsinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Eventuelle reduksjoner i dette beløpet vil føre til at prosjekter må skyves ut i tid eller investeres i redusert omfang. Dette vil forsinke kvalitetsreformen og medføre klare operative konsekvenser. - For eksempel vil det innebære redusert utholdenhet, samt at implementering av enkelte kapasiteter vil måtte utsettes, sier Brovold. For å gjennomføre kvalitetsreformen er Heimevernet avhengige av å få de økonomiske rammene og antall årsverk som er lagt til grunn Regjeringen la frem forsvarsbudsjettet 6. oktober. Forsvarssjefen er bekymret i forhold til materiellinvesteringer, men er samtidig godt fornøyd med arbeidet som er lagt ned i forbindelse med omstillingen. For Heimevernets del går kvalitetsreformen som planlagt. STIAN B. STØVLAND sstovland@mil.no PER THRANA/FMS - Omstillingen i Forsvaret går som planlagt med reduksjoner i driftsutgifter, bygningsmasse og overskuddsmateriell. Det går også rett vei med personellreduksjonen der målsettingen vil nås ved utganen av 2005, uttalte forsvarssjef, general Sigurd Frisvold, til Forsvarsnett da budsjettet ble offentliggjort. For Heimevernets del betyr budsjettet at gjennom en overføring på to milliarder fra drift til investeringer i Forsvaret, skal Forsvarsbudsjett på 30 milliarder Forsvarsbudsjettet for 2005 er på 30,399 milliarder kroner. Dette er betyr at den totale ressursrammen for inneværende fireårs periode ligger i størreslesorden fire milliarder kroner under den som Stortingsproposisjon nr 55 la til grunn. - For fullt ut å lykkes i omstillingen er Forsvaret helt avhengig av nødvendige materiellinvesteringer. På dette punktet er utviklingen bekymringsfull. Dette innebærer forskyving i tid, tilpassing i kvalitet og kvantitet og vil ha klare konsekvenser for utviklingen av de pålagte operativ kapasiteter for alle forsvargrener innenfor både nåværende og kommende langtidsperiode, uttalte Forsvarssjefen til Forsvarsnett. HV-BLADET/september 2004 17

Nye fantastiske GPS er med TFT dagslys fargeskjerm. Opplev fargerike omgivelser selv i tåke og mørke! Atter en gang hever Garmin standarden for håndholdte GPS er! Enten du vil ut på jakt, seile på sjøen eller finne frem i byen, gir disse robuste lettvekterne deg en krystallklar visning av hvor du er, uansett lysforhold. GPS ene er kompatible med både topografiske landkart, Bluechart sjøkart og by-/veikart. Med imponerende batterikapasitet, stort internminne og autoruting funksjonalitet får du her de komplette navigasjonsinstrumentene til fritidsbruk. etrex Legend C etrex Vista C GPSmap 60C GPSmap 60CS GPSmap 76C GPSmap 76CS Interaktivt kurs på CD 18 HV-BLADET/september 2004 Kontakt din nærmeste forhandler! Importør: Belanor AS, www.belanor.no

Fakta om NROF: NROF er en organisasjon for alt befal i og utenfor Forsvaret. Forbundet har 64 avdelinger spredt ut over landet og i underkant av 10 000 medlemmer. Forbundets høyeste organ er Landsmøtet (LM) som samles hvert andre år. Her velges Forbundsstyret for en periode på to år. NROFs sentrale daglige virksomhet og koordinering utføres av sekretariatet, med generalsekretæren som daglig leder. Som medlem av NROF får man tilbud om kompetansegivende kurs, idrettsaktiviteter, studieturer og sosiale begivenheter. NROF er godkjent som skytterorganisasjon og har rettigheter på lik linje med andre frittstående skytterorganisasjoner. Kompetanseforvaltning Generalsekretær Jon Rogstad i NROF illustrerer betydningen av en effektivitet kompetanseforvaltning Offiser mye mer enn et yrke Generalsekretæren i Norsk Reserveoffiserers Forbund (NROF), Jon Rogstad er ute etter en bevisstgjøring rundt kompetanseforvaltning i Forsvaret. Han ønsker å forsterke Forsvaret ved en forsvarlig forvaltning av den omfattende militære og sivile kompetansen som finner, for eksempel i Heimevernet. ESKIL SAND esand@mil.no ANDERS BØE aboe@mil.no Felles interesser Å være offiser i Forsvaret er ikke et yrke alene; det er en livsstil. Som regel har man et ønske om videre kontakt når man forlater Forsvaret, forklarer Rogstad. Han ser gjerne at yrkesbefal fra Forsvaret går videre innen både NROF og Heimevernet. NROF har mange felles interesser med HV og bygger på de samme verdiene som for eksempel frivillighet, entusiasme og engasjement. Derfor ønsker vi å motivere velkvalifisert befal til å gå inn i det nye Heimevernet. Idrett og informasjon Rogstad forklarer at en av de viktigste oppgavene til NROF er å informere medlemmene om hva som skjer i Forsvaret. Vi formidler informasjon og koordinerer. Den viktigste kanalen er NROFs eget blad Pro Patria/Vårt Vern som er et slagkraftig magasin og på den måten en aktiv bidragsyter i den forsvars- og sikkerhetspolitiske debatten. Like viktig som politikk er ferdighetstrening. Derfor legger NROF til rette for militæridrett som mangekamp, skyting og feltidrett. I tillegg arrangerer de store konkurranser som NROF Commando Raid, og forbundet bidrar til deltakelse i Nijmegenmarsjen. Vi er en skytterorganisasjon med tilhørende rettigheter og legger vekt på skyting og idrett, hvor vi hvor vi har spesiell interesse av å opprettholde militære ferdigheter. Utvekslingsprogrammer med andre land og kurstilbud er andre tilbud til medlemmene i forbundet. I dag utgjør HV mer enn 35% av NROF. Kompetanseforvaltning På sikt vil også NROF sette fokus på kompetanseforvaltning. Forsvaret mangler et system til å registrerer og forvalte den doble kompetansen som eksisterer i et befalskorps som utgjør et solid tverrsnitt av vårt samfunn. Reserven teller mer enn 50 000 kvinner og menn. Vi ønsker en bedre oppfølging og bevaring av de som forsvinner ut. Erkjennelsen av reservebefalet som ressurs og betydningen av en effektivisert kompetanseforvaltning er vedtatt på Stortinget, men forbundet har hittil ikke sett mulighet for å videreføre et slikt støttearbeid. Det kommer i 2005, forsikrer Rogstad. Han har tro på at en slik forvaltning av kompetanse også vil kunne virke positivt når det gjelder arbeidsformidling og kontakt med næringslivet, og derfor burde være i alles interesse. HV-BLADET/september 2004 19

Batong Øvelse med batong var nytt for de fleste, og svetten silte under øvelsen. Intensiv øvelse i HV-01 «STÅ I RO!» 10 teleskopbatonger dundrer i hver sin beskyttelsespute så det gjaller i veggene i hangaren på Rygge. 39 hunde- og MP-personell er samlet for å gjennomføre en langt hardere øvelse enn de er vant med fra tidligere. ØYSTEIN VEA oyvea@mil.no ØYSTEIN VEA oyvea@mil.no Jeg har vært med i 14 år, og i forhold til det gamle MP-opplegget er dette som natt og dag, forteller sjt Robert Svanberg. Det siste året har det blitt ordentlig orden på sakene. Før var det stort sett henting av folk som ikke møtte til øvelser og litt tilfeldig trening. Nå er det knallhardt, men det er bedre med fulle dager enn å ha lite å gjøre, fortsetter han entusiastisk. Og fulle dager blir det. Fra mandag til fredag har soldater og befal trent fra morgen til kveld, gjerne 14 timer i strekk. Det har i tillegg til vanlig militærøvelse også vært lagt inn mye fysisk fostring. Dette har for mange vært et slit, men for MP-personell forventes det en viss fysisk form. Ned i bøtta MP-personell i HV vil fremover bli utstyrt med både teleskopbatong og pepperspray. For å lære å bruke maktmidlene, ble det lagt fokus på trening med disse under øvelsen. Også hunde-personellet var med på denne treningen, fordi hundepartrulejer og MP normalt vil arbeide tett. Under treningen med teleskopbatong ble det vist en sterk innsats. Mannskapene ble inndelt i par, hvor den ene slo med batongen, og den andre holdt beskyttelsesputa. Svetten silte av deltakerne da de dundret løs, men både tempoet og humøret ble holdt oppe under hele drillen. Det er slitsomt, men det er jo bare gøy, var en av mange positive kommentarene i en av pausene mellom sideslag og returslag. Også pepperspray var nytt for de fleste. Alle som skal godkjennes for bruk av pepperspray må ha prøvd det først, sier major Øystein Omholt fra HVSKS, som arrangerte øvelsen. Jeg har selv tenkt meg ned i bøtta sammen med gutta, forteller han før testen. Før gjennomføring av testen, fikk soldatene en gjennomgang i hva pepperspray er, og hvor pepperspray ligger på maktskalaen. De fikk også klar beskjed hvordan de skulle forholde seg når peppersprayen begynte å svi i øynene: Kom dere ned i vannbøtta, åpne øynene under vann, og bli der til vannet har lindret de sviende øynene. Mindre vold Hver dag gjennom hele uken sto en tur på skytebanen på programmet. For enkelte var det en ny opplevelse å skyte med MP5, men dette så ikke ut til å være noe stort problem. Jeg er svært fornøyd med innsatsen. De har vist god progresjon etter å ha skutt et par hundre skudd hver dag, og motivasjonen er bra, forteller skytebaneleder lt Henning Tollefsen. Heimevernet må i fremtiden også trene på utøvelse av den militære politimyndigheten i fred og krise. Før var tjenesten rettet mot rene krigshandlinger, men nå retter vi oss mer mot oppdrag i fredstid og krisesituasjoner. Vi må lære å bruke mindre voldelige virkemidler, sier distriktsjef oblt Carl-Einar Kure i HV-01, og legger til at GIHV har lagt vekt på kapasiteter som er etterspurt i dagens samfunn. 20 HV-BLADET/september 2004