NORSK BILSPORT Strategi- og handlingsplan 2017-2020 Norsk Bilsport populært og engasjerende for alle! Norsk bilsport består av Norges Bilsportforbund (NBF) med tilhørende hovedorganisasjoner (KNA, NMK og Amcar), lokale klubber, de aktive, tillitsvalgte, ledere, ressurspersoner og andre frivillige, som bidrar til å drive og utvikle bilsporten i Norge. Med felles innsats og godt samspill skaper alle aktørene i norsk bilsport positive resultater og bidrar til å nå målene våre. Norsk bilsport har 5.400 (2016) aktive utøvere med helårs lisens. I tillegg er det ca. 13.000 personer som i løpet av året deltar i aktiviteter med såkalt engangslisens. Det er 1.150 lisensierte funksjonærer tilknyttet NBF. 125 klubber arrangerer til sammen 470 løp rundt i landet per år. Verdigrunnlag Bilsporten skal være preget av: Fair Race Frivillighet Sikkerhet og miljøfokus Etikk Norsk bilsport skal bygge sin virksomhet på følgende etiske grunnholdninger: Være åpen og inkluderende alle skal kunne føle seg ivaretatt 1
Vise respekt og toleranse Være tydelig Være seg selv kunne godta også sine svake sider Kunne tåle å tape Organisasjonskultur En forutsetning for å ivareta våre verdier er at vi har: Oppslutning om felles mål Aktiv medvirkning fra hver enkelt God kommunikasjon Evnen til å gjøre hverandre gode Tydelig ledelse 1. NBFs hovedoppgaver 1.1. NBF har en formell og samfunnsansvarlig rolle gjennom å være tildelt myndighet og rettighet til å organisere bilsport etter norsk lov og i henhold til FIAs regelverk. Dette skal skje i regi av og med medlemmer i klubber tilsluttet NBF som er ansvarlig for reglement som fortløpende blir forevist Vegdirektoratet. 1.2. NBF har oppgaver knyttet til forvaltning og utvikling av teknisk regelverk, konkurranseregler og andre reglement knyttet til bilsport. 1.3. Dette innebærer opplæring, kursing og bistand til klubber og arrangører, herunder banegodkjennelser 2. Swot analyse I forbindelse med at styret har invitert seksjonene til samtaler har vi bedt om synspunkter på våre sterke og svake sider og et kort sammendrag er som følger: Sterke sider: - Seriøsitet - Kompetanse - Mobiliserer klubbene og frivillighetskulturen - Stor erfaring og kunnskap om bilsport og arrangementer - Tilstedeværelse på arrangement - Lovfestet myndighet (Motorsportsforsikriften) - Omdømme hos myndighetene - Tilrettelegger for bilsportaktivitet i det norske samfunn - Monopol Svake sider: - Uklart eierforhold og organisering i fremtiden 2
- For lite kommersielle i alle ledd - Kapasitet - Statisk kultur - Monopol (sovner) Muligheter: - Satse på frivillighet og familieopplevelsen - Viktig sosial plattform for deltakere og team - Trafikksikkerhet, arena for læring - Dialog og informasjon synlig strategi - Kundeorientering - Motivere klubber og eierorganisasjonene - Tydelig skille mellom formelle roller og kommersielle mål og oppgaver - Synliggjøring av bilsportutøverens kompetanse - Elektronisk kommunikasjon - Bruk av promotorer - Positiv profesjonalisering/kommersialisering - Jobbe for å ta nye områder i bruk for bilsport Trusler: - Avstand til medlemmene (kultur og forståelse). - For stort sprang fra «amatør/hobbydeltakerne» til NM NC løpsdeltakelse - Kostnader for utøvere - Negative pressgrupper med «miljøprofil» - Rekruttering - Lav bilinteresse - Uro rundt organisering. Forbundsformen utfordres. - Frivilliges tidsklemme - Ulykker der tilskuere skades 3. Hensikten med virksomheten Hensikten med NBF er å forene ressursene norsk bilsport rår over. NBF er til for førere/team, klubb/arrangør. 4. Norsk bilsports Visjon Bilsport for alle 5. Overordnet mål Et overordnet mål for NBF er å gjøre sporten mer tilgjengelig for utøverne. 6. Delmål 6.1. Gode tilbud og arrangement 3
- Flere klubber blir arrangører, NBF og klubbene må ha tilbud til alle lisenshavere - Utvide tilbudet til motordager og enklere arrangement, ikke bare NM- og NCarrangement - Utvikle «Track Day» konseptet til opplærings og trafikksikkerhetsformål i tillegg til at det er en dag på banen (må drives etter NBFs regelverk) En del virksomhet som må kunne regnes som bilsport foregår utenfor den etablerte bilsporten og må inn i systemet, både registrerte og uregistrerte biler. 6.2. Sportslig ambisjon - Norge skal ha minimum en verdensmester i perioden - Norge skal ha 4-5 utøvere på høyt internasjonalt nivå hvert år 6.3. Økonomiske mål - NBF skal ha en sunn og balansert drift som i utgangspunktet skal gå i pluss - Overskudd fra lisensinntekter og drift skal deles mellom sportslig utvikling, kommersiell utvikling og styrking av egenkapitalen for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner og systeminvesteringer. - Vekst i lisensinntekter/antall lisenser hvert år med 5%. 7. Organisasjon NBF skal til enhver tid være organisert slik at kapasitet og kvalifikasjoner står i forhold til de oppgaver som ligger i overordnede mål og strategier. 8. Veivalgene / Strategien 8.1. Utvikling og kompetanse hos ledende funksjonærer og tillitsmenn NBF etablerer egen seksjon for å ivareta kompetanse, status, rekruttering og utvikling av sentralt personale som er engasjert i alle former for kontakt mellom NBF, arrangørene og utøvere. 8.2. Forenkling NBF skal tilstrebe forenkling på alle nivå å motvirke byråkrati internt og eksternt. Seksjonene og klubbene har en viktig rolle i å følge tiden, trender samt å være «kundeorientert» uten at dette går ut over sikkerhet og forvalteransvar. 8.3. Nye aktiviteter NBF og Norsk bilsport må tilpasse aktivitetene til tiden og «kundenes» ønsker om tidsriktige produkt, slik som «Track Days», events, enklere arrangement, sponsoropplegg m.m., ref handlingsplanen. 8.4. Miljøarbeid 4
Bilsporten følger naturlig nok de trender og utvikling som er knyttet til kommersielle forhold innen bil og transport ellers i samfunnet. Siden offentlige myndigheter både i Norge og Europa har klare mål om et fossil-fritt transportmønster innen 2030, vil dette før eller siden påvirke Norsk Bilsport, i større eller mindre omfang. Norges Bilsportforbund kjenner ikke i dag til forhold som vil dempe våre ambisjoner om vekst, men likevel er trendene og varslene så klare at vi må ta dette på alvor. NBF er allerede et av de ledende bilsport forbund på miljøsiden, og NBF vil i fremtiden styrke arbeidet med en bærekraftig utvikling for all vår virksomhet. Det vil trolig være avgjørende for en fortsatt positiv utvikling av Norsk Bilsport. For å understreke betydningen av dette etableres en egen komite/seksjon med ansvar for å utrede aktiviteter med elektrisk drevne biler. Dette i tillegg til Miljøseksjonen som opprettholdes og videfører sitt arbeid med det generelle miljøansvar innen bilsporten. 9. Handlingsplan for strategiperioden Overordnet mål er å gjøre bilsport mer tilgjengelig for eksisterende og nye utøvere, samt å gjøre det mer attraktivt for funksjonærer å være en del av norsk bilsport. Et ønsket resultat av dette er å øke antallet bilsportutøvere og arrangører både i de etablerte og formaliserte mesterskapsarrangement og i de enklere former for bilsportaktiviteter. I punkt 8 foran er det lagt føringer som skal lede til dette men som krever tiltak og gode holdninger fra alle involverte. Handlingsplanen skal være på dagsorden i alle styremøter i NBF. 9.1. Funksjonær- og klubbutvikling NBF oppretter en egen Funksjonærseksjon. Denne seksjonen vil i første omgang få ansvar for NBFs lisensierte funksjonærer. Seksjonene får ansvar for opplæring, videopplæring, godkjenning og annen oppfølging av funksjonærene. I første omgang opprettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag å legge frem forslag til mandat/instruks for seksjonene og medlemmer. Seksjonen bør også være en ressurs for klubber og arrangører i forhold til å legge forhold til rette for opplæring også av funksjonærer som i dag ikke er lisensierte i NBF. Det overordnede målet er å gjøre det mer attraktivt å være med som frivillig og også en heving av kvaliteten på funksjonærene. Det er et stort behov for å utvikle klubbene til å bli mer aktive i forhold til sine medlemmer, både aktive og ikke minst frivillige. Gode klubbmiljø der det er attraktivt å være med er viktig. For å komme dit må det, i tett samarbeid med hovedorganisasjonene, lages veiledning og verktøy for klubbutvikling. Det er avsatt midler i NBF som skal brukes til gode formål i klubbene. 9.2. Kommersialisering Det opprettes en stilling med ansvar for produktutvikling og deretter salg knyttet til disse. Produkter som kan gjøres salgbare er enkelte av våre mesterskap, i første omgang Racing, Rally og Rallycross, samt Team Norway. Dersom disse utvikles på kommersiell riktig måte 5
kan de være salgbare for sponsormarkedet. Det er avsatt midler til rekruttering til en slik stilling. Prosessen legges inn i NBF Sport AS der det etablerer en hensiktsmessig organisasjon og strategi for hvordan man skal styre markedsføring og samarbeid med kommersielle aktører. Det overordnede målet er blant annet å øke profesjonalitet og kvalitet på arrangement, utvikle gode arrangører, synliggjøre Norsk Bilsport i media, og gjennom dette øke rekrutteringen til sporten. 9.3. Utvikle kommunikasjon NBF må kommunisere med en rekke målgrupper. I hovedsak disse: -Allmenheten -Publikum (menigheten) -Media -Myndighetene -Utøvere -Klubber -Funksjonærer -Kommersielle samarbeidspartnere NBF arbeider videre med å forbedre kommunikasjon med målgruppene og fornye sine arbeidsformer og verktøy. Det utvikles en kommunikasjonsstrategi og en mediestrategi som sier hvilke medier vi vil bruke og hvordan. Deretter må det utvikles verktøy for dette. 9.4. Utvikling av nye aktiviteter Verden er i endring, og det er viktig å følge trender og være forberedt på hele tiden å tilpasse bilsporten til markedet. Man må derfor være i forkant når det gjelder å utvikle nye aktiviteter. Online Racing som ble lansert i 2016 må videreutvikles og tilpasses den nye internasjonale satsingen i regi av FIA. I tillegg opprettes en egen arbeidsgruppe for å utrede bilsport med elektrisk drevne biler. Norge med sin store tetthet av Elbiler bør være i forkant når det gjelder bruk av elbiler også i sporten. Arbeidsgruppens utredning bør føre til opprettelse av en egen seksjon for bilsport med elektrisk drevne biler. 9.5. Idrettstenkning Forbundets talentutvikling videføres og det er fortsatt stort behov for å få mer idrettstenkning inn i sporten. Spesielt ute i klubbene er det behov for opplæring av ledere/trenere på dette området. Dette henger også sammen med klubbutvikling (ref., pkt. 9.1). 6