Følgeevalueringeringer i VRI -funn fra gjennomførte evalueringer Stig-Erik Jakobsen SNF/HiB Oslo, 08.02.11
Hvorfor evaluere? Evalueringer skal: -bidra til effektiv ressursbruk i staten -avdekke i hvilken grad tilskuddene har effekter og bidrar til måloppnåelse som forventet eller forutsatt. (ref. Senter for statlig økonomistyring, Finansdep.) Følgeevaluering (prosesser, organisering, foreløpige resultater, bidra til justeringer) Sluttevalueringer (resultater, måloppnåelse, samf.øk.nytte)
Hvorfor følgeevaluering av de regionale VRI prosjektene? VRI er en ny og krevende satsing hvor en rekke ulike aktører og institusjoner skal jobbe sammen for å styrke innovasjon og nyskapning i regionen (et eksperimentelt program) Usikkerhet knyttet til hvordan et slikt samhandlingsprosjekt bør organiseres og innrettes for å gi best mulig resultater/effekt Nytten av følgeevalueringer: -Det regionale VRI prosjektet; innspill til forbedringer -VRI programmet; systematisere erfaringer fra regionene -Innovasjonsforskningen; belyse anvendbarheten til programmets teorigrunnlag, overgangen fra teori til politikk, forstå komplekse prosesser
Datagrunnlaget for gjennomgangen VRI Hordaland (SNF-rapport 09/09, SNF-rapport 23/09, SNF-rapport 27/10) VRI Møre og Romsdal (Møreforsking notat 9/2010, artikkel i Regionale Trender 2011) VRI Agder (Agderforskning rapport 05/2010) VRI Nordland (prosjektinternt notat Nordlandsforskning, endelig rapport kommer mars 2011) -pluss noe data fra VRI Sogn og Fjordane og VRI Rogaland (Artikkel Plan 01/2010)
Metodiske utfordringer. For følgeevalueringene: -små ressurser som virker inn i komplekse regionale utviklingsprosesser (hvordan isolere virkemiddelets betydning?) -tidlig i innovasjonsprosessen (mobilisere, tilrettelegge) (lite konkrete resultat) -skal påvirke vanskelig målbare indikatorer (nettverk, holdninger, kunnskap) -systemvirkemiddel; det vil ta tid før resultater kan avleses For min komparasjon: -ulikt metodisk design i følgeevalueringene -ulikt fokus -ulike typer/mengde data -ulike begrepsdefinisjoner
Hva viser følgeevalueringene? i) Innretningen av VRI satsingene ii) Erfaringer for deltakende institusjoner (det regionale partnerskapet) iii) Erfaringer for deltakende bedrifter iv) Oppsummering
Innretningen av VRI satsingene: Implementering De regionale VRI prosjektene hadde en trang fødsel Komplekse prosjekt med et stort antall aktører som skulle koordineres (FoU-institusjoner, virkemiddelaktører, bedrifter) Uklarheter rundt hva som var hovedformålet med VRI (ansvar, rollefordeling, organisering, hovedsatsinger) Spenning mellom det å videreføre tidligere satsinger (Kompetansemegling, VS2010, nhs) og det å introdusere nye arbeidsformer/virkemidler
Innretningen av VRI satsingene: Profil De regionale prosjektene ble betydelig mindre enn hva regionene i utgangspunktet hadde forventet Små ressurser ble fordelt på mange formål (virkemidler, bransjesatsinger) vanskelig å være attraktiv for viktige aktører Relativ utklart profil, en del endringer er gjort undervis for å gjøre prosjektene tydeligere (antall hovedvirkemidler, satsinger) Tar tid å finne sin plass i det regionale virkemiddelfeltet (etter hvert flere eks. på god rollefordeling/komplementaritet med andre innovasjonsvirkemidler (NCE, Arena))
Innretning av satsingene: Virkemidler Størst aktivitet når man har bygget videre på tidligere satsinger Kompetansemelging og Personmobilitet er dominerende virkemidler Kompetansemegling; -en del aktører/institusjoner som tidligere har vært aktive innenfor virkemiddelet/programmet deltar forsatt -en del nye aktører er kommet til -nye aktører bidrar til større variasjon i arbeidsformene -finansieringsformer er delvis endret
Innretning av satsingene: Virkemidler (II) Personmobilitet -også her betydelig grad av kontinuitet -mange av høyskolene som var inne når det var eget program ivaretar fortsatt virkemiddelet -fokus mot kandidatmobilitet, men etter hvert større variasjon Dialog og bred medvirkning -det virkemiddelet som i størst grad har vært preget av endring i de utvalgte regionene (eks Hordaland, Rogaland) -nye arbeidsformer -nye institusjoner i forhold til VS2010 -har etter hvert fått mindre betydning i flere av regionene
Innretning av satsingene: Organisering Vanskelig å finne en god organisasjonsstruktur og tydelig rollefordeling I noen tilfeller har det vært en relativt sterk sentral styring i det regionale prosjektet (eks Rogaland), mens den sentrale styringen har vært svakere i andre regioner (eks Agder, Hordaland) -ikke gitt hva som er best: fordel med sterk styring er at det regionale prosjektet raskt kan gjøre justeringer underveis fordel med stor grad av autonomi for delprosjektlederne er at disse ansvarliggjøres og myndiggjøres i kontakt med bedriftene (Agderforskning notat 5/2010) Vanskelig å sikre en god koordinering av de ulike delprosjektene/ virkemidlene/satsingene, men begynner å gå seg til
Erfaringer for deltakende institusjoner (partnerskapet) Det å fremme forskning og innovasjon i norske regioner gjennom en egen koordinert og samordnet satsing gjør at VRI er unik i nordisk sammenheng (notat Nordlandsforskning) VRI er et moderne innovasjonsvirkemiddel; -innovasjon gjennom interaktive samspill mellom ulike aktører -innsatsen skal tilpasses utfordringene i de ulike regionen -baserer seg på tenkning fra innovasjonssystemtilnæringen og triple helix -nettverksbasert styring (jf. Innovasjoner i norske næringer Fagbokforlaget)
Erfaringer for deltakende institusjoner (ii) VRI har bidratt til å sette en hel rekke prosesser i spill (ref. Agderforskning rapport 05/2010) eks; -høyskoler, universitetene og forskningsinstituttenes regionale rolle -fylkeskommunen som regional utviklingsaktør -samordning av virkemidler/virkemiddelapparatet -utvikling av nye nettverk og partnerskap (a) system evolves as a consequence of the process s or system s own history (Martin and Sunley 2006:399)
Deltakende institusjoner: Universitet, høyskoler og forskningsinstitutter Involveres blant annet som hovedprosjektledere, medlemmer av styringsgruppen, ansvarlige for delprosjekt, kompetansemeglere, FoU-partnere (i kompetansemegling, mobilitet, dialog, innovasjonsprosjekter m m) Det er i første rekke institusjonene i regionen som er blitt involvert både i forhold til -styring/ledelse av prosjektene og -som FoU-partnere i de ulike aktivitetene
Deltakende institusjoner: Universitet, høyskoler og forskningsinstitutter (ii) Eks fra Agder; prosjektene har bidratt til å fremme økt dialog og samarbeid bedriftene seg i mellom og mellom bedriftene og UiA (Universitetet i Agder) (s.vii Agderforskning Notat 5/2010) Eks fra Møre: studie av bedrifter som har deltatt i forprosjekt og kompetansemegling viser at FoU-miljø i Møre og Romsdal er involvert i 92% av forprosjekta (s.13 Møreforsking notat 9/2010) Utvalgte institusjoner i regionen får en dominerende posisjon
Deltakende institusjoner: Universitet, høyskoler og forskningsinstitutter (iii) Mange av institusjonene som involverer seg gjennom VRI har deltatt tidligere. Det er i mindre grad helt nye institusjoner som involveres sporavhengig utvikling Eks Hordaland Det er i større grad en tendens til at eksisterende nettverk mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv videreføres gjennom VRI-satsingen enn at det etableres helt nye relasjoner og samhandlingskonstellasjoner (s.iv, SNF-rapp 23/09) men samarbeidet fylles gjerne med nytt innhold, nye roller Det er vanskelig å måle/registrere resultatene på instituttnivå
Deltakende institusjoner: Fylkeskommunene Betydelig grad av endring av fylkeskommunens rolle gjennom VRI VS2010, Kompetansemegling og nhs var i hovedsak styrt av de deltakande FoU-miljøene og næringslivsorganisasjonene, fylket som passiv deltaker Fylkeskommunene har tatt den muligheten VRI har gitt dem til å bli en mer aktiv regional utviklingsaktør, økt ansvarliggjøring er også knyttet opp til kravet om regional medfinansiering Eks Hordaland: Fylket overtatt prosjektlederansvaret for samhandlingsprosjektet Eks Nordland: En framtreden og aktiv rolle for fylkeskommunen ble videreført inn i VRI
Erfaringer for deltakende bedrifter Mange av bedriftene som har vært involvert i de regionale VRI prosjektene (eks gjennom kompetansemegling, forprosjekter, innovasjonprosjekter, mobilitet, dialog m m) synes å være fornøyd med virkemiddelet Eks Agder (survey blant involverte bedrifter) -satsingen har langt på vei vært vellykket vurdert som ett enkelt virkemiddel -VRI deltakelse har bidratt til styrking av bedriftenes nettverk (samarbeid med andre lokale bedrifter og med UiA) -har bidratt til utvikling av ny og relevant kunnskap, -deltakelse har i mindre grad ledet til håndfaste innovasjonsresultater -samarbeidet er i flere tilfeller videreført etter at VRI-prosjektet ble avsluttet (Agderforskning rapport 05/2010).
Erfaringer for deltakende bedrifter (ii) Eks Møre (survey blant bedrifter som har vært involvert i forprosjekt og kompetansemegling) - de fleste bedriftene har positive erfaringer etter å ha gjennomført kompetansemekling og forprosjekt VRI -deltakelse har styrket koplingen til faglig nettverk og da særlig i eget fylket (67% i stor eller svært stor grad) -gitt økt kunnskap om FoU-miljøer (80% i stor eller svært stor grad) -gitt økt fokus på nyskaping i mange bedrifter -bedriftene er også positive til bruk av FoU-tjenester seinare (Møreforskning notat 9/2010).
Erfaringer for deltakende bedrifter (iii) Eks Hordaland (casestudier av utvalgte prosjekter innenfor kompetansemegling og mobilitet) -bedriftene er gjennomgående relativt godt fornøyd med deltakelsen i VRI Hordaland -prosjektene har blant annet bidratt til å gi bedriftene innsikt hvordan de kan nyttiggjøre seg FoU-kompetanse i eget utviklingsarbeid -har også bidratt til etablering av relasjoner mot fagpersoner ved FoU-institusjoner eller til vedlikehold/reaktivisering av etablerte relasjoner mot disse institusjonene
Erfaringer for deltakende bedrifter (iv) Eks Hordaland (forts) -de fleste er godt fornøyde med fagpersonene fra FoUinstitusjonene som har vært knytte til prosjektene (kompetansemegler, forsker, veileder) -bidragene fra VRI Hordaland har i mange tilfeller vært avgjørende for gjennomføring av prosjektene -noen av kompetansemeglingsprosjektene er videreført i større satsinger (SNF-rapport 27/2010)
Erfaringer for deltakende bedrifter (v) Observasjoner: En overvekt av erfarne deltakere (gjennomført FoU-arbeid tidligere, tidligere samarbeidet med FoU-inst, deltatt i liknende tiltak) Erfarne eller uerfarne bedrifter? Flere av bedriftene hadde ønsket mer ressurser inn i prosjektene og mer oppfølging fra fagpersonene over tid (mot konkrete resultater) Mange og små prosjekter eller færre og større? Mye av aktiviteten har vært knyttet mot å tilføre bedriftene FoUkompetanse, alternative er mer komplekse interaktive prosjekter hvor løsningene ikke er gitt men framkommer gjennom søking, interaktiv læring, dialog (jf. Nordland) Enkle eller komplekse prosjekter?
Oppsummering Det rapporteres at prosjektene har satt i gang positive utviklingsprosesser både på institusjonsnivå og på bedriftsnivå Erkjennelse av at man må jobbe langsiktig for å utvikle nettverk, bygge tillit og stimulere til økt forskning og innovasjon i regionene (hvor tålmodig er virkemiddelapparatet?) Det er en optimisme i evalueringene; utviklingen går i en positiv retning og man er kommet et vist stykke på vei i forhold til det å styrke sampillet FoU/næring og bidra til regionale forsknings- og innovasjonsprosesser Etter en trang fødsel og en del prøving og feiling kan det synes som om tiden leger alle sår
De store spørsmålene. Er aktivitetene og resultatene tilstrekkelige i forhold til ressursbruk? (jf. effektiv ressursbruk og måloppnåelse) Er det nødvendigvis slik at utviklingen vil gå i en positiv retning bare man får nok tid? (jf. tid synonymt med framskritt vs syklisk (sirkulær) utvikling) Har det sterke regionale fokuset bidratt til et forsterket regionalt samspill eller til en betydelig lock-in? (jf. hovedvekt av FoU-partnere fra regionen i bedriftsprosjektene) Det kontrafaktiske: Hva ville resultatet vært om man hadde videreført de opprinnelige satsingene (KM, nhs, VS2010) istedenfor å introdusere VRI? Hypotese: Mer resultater på bedriftsnivå, færre resultater på institusjonsog virkemiddelnivå