Innledning Rådmann vil bemerke at denne tilbakemeldingen ikke er uttømmende, da omfanget av saken er omfattende! Rådmann har valgt å skrive en egen uttale til revisjonen sin rapport, da det har vist seg å være vanskelig å få fram kommunens budskap og fakta i denne saka ovenfor kommunerevisjonen. Rådmann er ikke gitt tilgang til all grunnlagsdokumentasjon som Kommunerevisjon besitter, og dette har gjort rådmann ikke er kjent med hva som er innkommet av henvendelser og påstander i denne saken. Rådmannen vil understreke at dette er en alvorlig sak, og at det er avgjørende å være konkrete og faktabaserte før en konkluderer med hva som har skjedd. Det er på ingen måte greit hvis arbeidstakere i Hemsedal kommune føler på frykt i arbeidshverdagen. Kontrollutvalget vedtok 15.08.2016 å sette i gang en forvaltningsrevisjon innenfor oppvekst. Ved oppstart av forvaltningsrevisjon anbefales det fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å avholde et oppstartsmøte med rådmannen. Dette ble ikke gjort. Rådmann ba derfor om innsyn i denne saken både fra revisjonen og kontrollutvalget, men fikk begge ganger avslag på dette. Videre ble det avholdt et møte 5. desember der revisjonen la fram bruddstykker fra del 5 i forvaltningsrevisjonsrapporten. Utover dette har ikke rådmann blitt gitt mulighet for å korrigere fakta før 1. utkast forelå 10. januar. Rådmannen avholdt møte med revisjonen 1. februar for å avklare en del faktafeil. 3. februar oversendte i tillegg rådmann en epost med ytterligere kommentarer etter møtet 1. februar. Det er også spurt om de vi kan bistå for å innhente mer faktainformasjon, sist gang etter et møte den 09.02.17. Rådmann mottar et nytt utkast 13.februar hvor lite av innspillene som er tatt opp 1. og 3. februar er kommet med. Rådmann varsler tilbake 20. februar at omfanget av saken er såpass stort at det behøves mer tid til å innhente fakta og kunne gi et riktig bilde av saken. Rådmann er på dette tidspunktet heller ikke gitt anledning til å kommentere del 6 og 7. Rådmann gis i kontrollutvalgsmøtet 28. februar forlenget frist til å komme med faktaopplysninger. Rådmann blir i samme møtet lovd tilgang til grunnlagsdokumentasjon som kommunerevisjonen sitter med. Dette er for øvrig ikke oppfylt fra Kommunerevisjonens side. I regelverket blir forvaltningsrevisjon definert som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Revisjonen har i kontrollutvalget anbefalt at varslingene behandles som enkeltsaker, noe administrasjonen har gjort (ref. møteref). Det handler ikke om enkeltepisoder, men enkeltsaker.
Oppsummering Jeg har selv ikke vært direkte involvert i hendelsene som ligger til grunn for de mange påstandene i saken, men jeg har hatt ansvar for oppfølgingen. Med så mange påstander som har versert har det tatt noe tid for meg å sette meg inn i saka og vurdert hvordan dette skal følges opp. Min opplevelse er at revisjonen ikke har vist særlig forståelse for det. Jeg har oppfattet at det er rettet anklager mot flere av mine ledere som er svært alvorlige. Anklagene har sin opprinnelse i varslingene og faktaundersøkelsen. I varslingene fremsettes påstander mot bl.a. ledere i Hemsedal kommune. Det er flere påstander av en slik art at kommunen da besluttet å be en ekstern aktør undersøke disse påstandene. Jeg vil be om at kontrollutvalget vurderer sammenhengen mellom varslingene og faktaundersøkelsen, og påstander om nye forhold som de selv hevder at kommunerevisjonen egentlig undersøker. Etter min vurdering har kommunerevisjonen vurdert flere av de forhold som faktaundersøkelsen har vurdert uten at dette er klargjort. Ved fremleggelsen av korreksjonene vil det fremkomme hvordan behandlingen av de enkelte varslerne har foregått. Undersøkelsene faller utenfor rammen av forvaltningsrevisjonens kompetanse og formål. Metodebruken er kritikkverdig og jeg vil særlig peke på belastningen dette har ført til for flere av mine ledere, Dette er av en slik art at jeg ikke kan garantere for at deres psykososiale arbeidssituasjon er fullt forsvarlig. Jeg tørr minne om hva advokat Rolland skriver om dette i faktaundersøkelsen. Det er mangelen på en ordinær kontradiktorisk saksbehandling som etter min vurdering er mest kritikkverdig. Det fremsettes påstander/opplysninger uten at vedkommende får mulighet til å vurdere hva dette bygger på. F.eks påstandene om oppvekstsjefens lederstil. Dette gjør at forvaltningsrevisjonsrapporten ikke bygger på anerkjente metoder for å ivareta rettssikkerhet. De som har blitt intervjuet av kommunerevisjonen i denne saken, reagerer kraftig på måten kommunerevisjonen har opptrått i møter og samtaler. Etter min vurdering har ikke revisjonen vært profesjonell i sin opptreden og dette gjør at tilliten ikke er slik den skal være. For øvrig vil jeg vise til advokat Harald Pedersens vurdering samt advokaten til barnevernet som jeg slutter meg til. Ut over dette har jeg noen særskilte forhold som tas inn kronologisk i det følgende: A. Kan ikke avkrefte at KHE er blitt utsatt for en gjengjeldelse, jf. del 5, 6 og 7 Det er ikke funnet noe som helst grunnlag for at gjengjeldelse har funnet sted, og dette må derfor tydelig fremkomme i forvaltningsrevisjonsrapporten. Det er ikke avdekket informasjon om at det har vært avholdt møter, sendt e-poster, smsmeldinger eller telefonsamtaler mellom kommuneledelse på den ene side og helsepersonell, barnehage eller barnevern på den andre side i denne sammenhengen.
Det er da også avvist av både kommuneledelse, helsepersonell, barnehage og barnevern at gjengjeldelse har funnet sted. Hvis undersøkelsene gjort av kommunerevisjonen og arbeidsgivers svar gjør det mer sannsynlig at gjengjeldelse ikke har funnet sted, så skal man konkludere med at det ikke er sannsynliggjort at det har funnet sted gjengjeldelse. Det er med andre ord ikke sannsynliggjort at det har funnet sted gjengjeldelse i denne saken. B. Kommunen har ikke fulgt opp varslerne i tilstrekkelig grad, jf. del 4 Kommunen vil vise til redegjørelsen i forhold til hver enkelt varsler som tydeliggjør en god oppfølging som ivaretar deres forhold innenfor arbeidsmiljøloven rammer, krav til oppfølging av sykemeldte og kommunen sine rutiner. C. Advokatrapporten fra faktaundersøkelsen burde hatt et videre mandat, jf. del 3 Faktaundersøkelsen fikk 11. august 2015 utvidet sitt mandat knyttet til en av varslernes situasjon. Hvorvidt det burde skjedd ytterligere utvidelser av mandatet er en ren hensiktsmessighetsvurdering som det ikke er naturlig å foreta i en forvaltningsrevisjonsrapport. Det poengteres at det ikke forelå konkrete opplysninger på dette tidspunktet som gjorde en utvidelse av mandatet for dette tilfellet naturlig. D. Lederstilen i Hemsedal bidrar til å skape frykt og uro, jf. del 4 Vår opplevelse av revisjon sitt arbeid er at de er uryddige, og ikke følger normal forvaltningsskikk. Som ledere skal vi ta vare på våre ansatte, og trygghet er da viktig. Saksbehandlingsprosessen har vært lite betryggende, bl.a. atrevisjonen har nektet rådmann innsikt i det arbeidet som utføres gjør det vanskelig for oss å følge opp berørte ansatte på en god måte. E. Vi kan ikke avkrefte at barnehagens bekymringsmelding kan ha element av gjengjeldelse, jf. del 5 Det er ikke funnet noe som helst grunnlag for at gjengjeldelse har funnet sted, og dette må derfor tydelig fremkomme i forvaltningsrevisjonsrapporten. Det avvises av både kommuneledelse, barnehage, barnevern og helse at gjengjeldelse har funnet sted. Det er ikke avdekket informasjon om at det har vært avholdt møter, sendt e-poster, smsmeldinger eller telefonsamtaler mellom kommuneledelse på den ene side og barnehage og barnevern på den andre side i denne sammenhengen.
Konklusjonen må følgelig bli at det ikke foreligger grunnlag for å tro at det foreligger påvirkning fra kommuneledelsen ovenfor barnehage / barnevern i denne saken, og at det således må anses for sannsynliggjort at gjengjeldelse ikke har funnet sted. F. Saksbehandling i barnevernet, jf. del 6 Barnevernet er en egen juridisk enhet der Ål kommune er vertskommune, og oppvekstsjef har ingen styrings/instruksjonsrett ovenfor barnevernet. G. Dialog mellom helsepersonell uten at pasienten er informert, jf. del 7 Varsler har anmodet Fylkesmannen om å opprette tilsynssak vedr. mulig pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven 7-4. Denne påstanden om pliktbrudd har ingen relevans i forhold til påstand om gjengjeldelse. Det er ikke funnet noe som helst grunnlag for at gjengjeldelse har funnet sted, og dette må derfor tydelig fremkomme i forvaltningsrevisjonsrapporten. Det avvises av både kommuneledelse og helse at gjengjeldelse har funnet sted. Det er ikke avdekket informasjon om at det har vært avholdt møter, sendt e-poster, smsmeldinger eller telefonsamtaler mellom kommuneledelse på den ene side og barnehage og barnevern på den andre side i denne sammenhengen. Konklusjonen må følgelig bli at det ikke foreligger grunnlag for å tro at det foreligger påvirkning fra kommuneledelsen ovenfor helse i denne saken, og at det således må anses for sannsynliggjort at gjengjeldelse ikke har funnet sted. H. Varsling til kommunen av oktober 2016 Varslingen har gått til Hemsedal kommune med kopi til kommunestyret og fylkesmann. Dette punktet er ikke forsvarlig håndtert i fra revisjonen. Når sentrale politikere blir beskyldt, så vil det være svært kritikkverdig om de skulle undersøke seg selv slik kommunerevisjonen foreslår. 2. Rådmannens kommentarer Rådmann vil understreke at dette er ei særs komplisert sak, og at han ønsker å rette opp de mangler og feil fra Hemsedal kommune sin side som er funnet i arbeidet med denne forvaltningsrevisjonsrapporten. Rådmann er på ingen måte tilfreds med at arbeidstakere i Hemsedal kommune kan kjenne på frykt fra sin arbeidsgiver i forhold til å ta opp vanskelige ting.
Ut i fra at kommunerevisjonen ikke har villet fremlegge grunnlagsdokumentasjon for påstandene som er framsatt i forvaltningsrevisjonsrapporten, har det vært krevende å få en oversikt over hva Hemsedal kommune plikter å rette opp. Det er derfor avgjørende viktig å få på det rene hva Hemsedal kommune må rette opp og hva Hemsedal kommune bør rette opp. Rådmann kan ikke se at revisjonen har bidratt til å avklare hva som faktisk har skjedd i saken. En rekke påstander er framsatt, uten at de er endelig avklaret. Forvaltningsrevisjonsrapporten er preget av en generell mistro til ledelsen i Hemsedal kommune. Det er sterkt beklagelig at revisjonen ikke har sjekket ut fakta underveis i arbeidet med denne forvaltningsrevisjonsrapporten, noe som kunne bidratt til å finne ut hva som faktisk har skjedd. Måten revisjonen har håndtert dette på er svært skadelig for alle involverte parter. Jeg vil særlig peke på at en kan komme i ansvar dersom rapporten fører til varige skader hos lederne som blir omtalt. De sakene som ligger bak kommunerevisjonens rapport er allerede blitt undersøkt ved hjelp av en faktaundersøkelse med en tilfredstillende saksbehandling av de involverte parter. Videre har kommunen som arbeidsgiver tiltrådt rapportens konklusjoner og fulgt disse opp på en tilfredsstillende måte. Med dette bakteppet er det enda mer alvorlig og betenkelig at kontrollutvalg igangsetter en prosess hvor kommunerevisjonen leverer en rapport uten at prinsippet om kontradiksjon og derigjennom rettsikkerheten er ivaretatt ovenfor de involverte. Kommunerevisjonen undersøker en rekke forhold som bygger på påstander fremsatt av "varslerne" som lå bak de faktaundersøkelser som tidligere munnet ut i en rapport fra Storeng, Beck & DueLund. Når kommunerevisjonen ikke finner noen av disse forholdene dokumentert, konkluderer de gjennomgående med at de ikke har klart å avkrefte påstandene fra "varslerne". En normal tilnærming når man skal undersøke forholdet bak påstander knyttet til de offentligrettslige reglene om arbeidsmiljø, herunder fryktkultur, er at bevisbyrden tilligger den som fremsetter påstanden. Dette innebærer igjen at hvis undersøkelsene ikke innebærer at det foreligger sannsynlighetsovervekt for påstanden, så skal man konkludere med at påstanden ikke anses for å være bevist. Når det gjelder påstand knyttet til gjengjeldelse ved varsling, gjelder en såkalt delt bevisbyrde, noe som fremgår av lovteksten i arbeidsmiljøloven 2-5. Dette innebærer at hvis arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, så går bevisbyrden over på arbeidsgiver som i så fall må dokumentere at gjengjeldelse ikke har skjedd. Videre innebærer det at hvis undersøkelsene og arbeidsgivers svar gjør det mer sannsynlig at gjengjeldelse ikke har funnet sted, så skal man konkludere med at det ikke er sannsynliggjort at det har funnet sted gjengjeldelse. Del 1 Varslinger, frykt og lederstil 1 Behandling av varslingene fra høsten 2014
1.1 Krav og forventninger i varslingssaker Det bør vises til relevante regler i arbeidsmiljøloven, relevante dommer og kommunens egne rutiner 1.2 Hva skjedde med varslingene høsten 2014 Dette er redegjort i rapport etter faktaundersøkelsen fra høsten 2014 til høsten 2015. 1.3 Innholdet i varslingene og meldinger om gjengjeldelse Kommunerevisjonen sier i sin problemstilling og avgrensing (punkt 1.2) at de ikke stiller spørsmål ved, eller overprøver, konklusjonene i faktaundersøkelsen fra 2015. Det er uheldig at de tar inn eksempler på enkelte punkter fra de ulike varslerene å anføre hva den andre parten har gitt tilbakemelding på /dokumentert, jf kontradiksjonsprinsippet. Disse eksemplene er undersøkt og konkludert i faktaundersøkelsen. 1.4 Konklusjoner i faktaundersøkelsen fra advokat Kommunerevisjonen har ikke lagt ved hele konklusjonen som skrevet i faktaundersøkelsen fra 2015. Dette gir derfor ikke et komplett bilde av arbeidet som ble gjennomført i faktaundersøkelsen. 3.5 Oppfølgning av faktaundersøkelsen Kort frist for varslerne til å kommenter faktundersøkelsen Alle partene fikk tilbud å hente rapporten den 28.august 2015. Noen hadde ønske om å prate med advokaten når hun skulle redegjøre for denne den 02.09.15. Det ble sendt ut en likelydende tilbud til alle den 31.08.15 om enten å prate med henne direkte eller å få en telefonsamtale om innholdet i rapporten. Ved overlevering den 27.08.15 var arbeidet til advokaten ferdig. Det var 4 av partene som hadde samtale med advokaten. Tiltak etter at faktaundersøkelsen ble behandlet i formannskapet Det bør tas utgangspunkt i rettigheter og plikter som både arbeidsgiver og arbeidstaker har i arbeidsmiljøloven og medhold av loven samt krav og rettigheter i forhold til oppfølging av sykemeldte. A. Generelt i organisasjonen: Det vises også til tidslinje i vedlegg B. Lederne: C. De seks varslerne Det vises til tidslinje i vedlegg.
3.6 Status for varslerne frem til desember 2016 Her er det faktafeil som burde vært korrigert for å gi et mer korrekt bilde. 3.7 Revisjonens vurderinger Mandatet i faktaundersøkelsen Det fremgår av både rapport etter faktaundersøkelse og avklaringer underveis at det er vurdert utvidelse av mandat. Oppfølgning av varslerne Det bør tas utgangspunkt i rettigheter og plikter som både arbeidsgiver og arbeidstaker har i arbeidsmiljøloven og medhold av loven samt krav og rettigheter i forhold til oppfølging av sykemeldte. 4 Skaper lederstilen i Hemsedal frykt? 4.1 Krav og forventninger med hensyn til lederstil. Kommunerevisjonen viser her til dokumentet «Plattform for ledelse i staten». Rådmann vil påpeke at når det gjengis i fra et dokument, så bør en ikke legge til andre formuleringer enn det som står skrevet i dokumentet det vises til. Dokumentet «Plattform for ledelse i staten» peker også på et vesentlig moment i punkt 1.1 «Ledelse i staten». «Rettsstatsverdier er legalitet (det vil si at myndighetsutøvelse krever lovhjemmel), nøytralitet, likebehandling, rettferdighet, forutberegnelighet og kontradiksjon (det vil si muligheten for forsvar eller uttalelse når noen er berørt av en sak)» Det er viktig å være etterrettelig når det henvises til dokumenter som er utarbeid av andre instanser. Dokumentet er da heller ikke relevant som grunnlag for lederadferd i Hemsedal kommune. Kommunerevisjonen har ikke undersøkt og tatt utgangspunkt i kommunen sine vedtatte strategier og underdokumentasjon til disse. 4.2 Opplevelser som beskriver frykt eller uro A. HAVA og psykisk helse på Gol så frykt hos varslerne. HAVA BHT fikk oppdrag følge opp varslerne og som det fremgår har noen varslere har fått / får tjenester fra psykisk helse. De kjenner til disse varslerne sine opplevelser og forståelse. Det vises til tilbakemelding fra advokat Harald Pedersen.
B. HAVA har selv kjent på uro. Rådmann mener at dette temaet ikke er relevant for en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet. HAVA BHT mener de blir utsett for gjengjeldelse for at kommunen har sagt opp avtale. Avtale om kjøp om bedriftshelsetjeneste er regulert av vanlige avtalerettslige regler. Det er rådmann som har myndighet til å inngå eller si opp den type avtaler. Det kommer frem av revisjonens oppsummering etter møte med HAVA 25.08.16, 4.2.B -1, at HAVA selv har vurdert å si opp avtalen i 2014. Det er retta påstand om at avtalen ble sagt opp under faktaundersøkelsen. Dette er feil. Behandling av faktaundersøkelsen ble avsluttet 19.09.15. Hemsedal kommune varslet skriftlig HAVA BHT den 30.09.2015. om at avtalen som vi pt ble sagt opp,vedlegg. 4.2.B -2. Leder i HAVA BHT ble orientert om bakgrunnen for dette den 28.09.15. Leder i HAVA BHT foreslo at han skulle overta som kommunen sin kontaktperson høsten 2015. Rådmann hadde møte med HAVA BHT den 11.03.16, der det ikke kom frem uklarheter vedrørende oppsigelse av avtalen. Vi har gjennom samtalene forstått at leder i HAVA BHT har forståelse for bakgrunnen for oppsigelsen. Ved gjennomgang av referat som kommunerevisjonen har gjennomført med HAVA BHT, vedlegg 4.2.B.-1 ser en at det er mange direkte faktafeil. Referatet burde vært fremlagt rådmann, jf kontradiksjonsprinsippet. C. Tidligere hovedtillitsvalgt i utdanningsforbundet Rådmann mener at dette temaet ikke er relevant for en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet. Den 8.5.16 sendte TS en betraktning i forhold til tilsetting av ny leder ved kulturskolen, og nevnte at hun var demotivert og ønsket permisjon. Hun fikk deretter tilbakemelding om at hun måtte levere en permisjonssøknad på dette. Permisjonssøknaden er datert 29.5.16 og skannet inn 30.5.16 i arkiv. Den 6.6.16 fikk hun svar fra rådmann, avslag men med informasjon om at hun hun kunne begrunne det og ev. sende en ny søknad. 13.6.16 var det en samtale med rådmann og personalsjef. 14.6.16 kom det en ny søknad fra TS - revidert 2 gangs søknad. Denne ble besvart den 22.6.16 av rådmann og TS ble innvilget permisjon. Kommunerevisjonen har ikke sjekket ut påstandene om at organ som Arbeidstilsynet, tillitsvalgte, HAVA og lokalavis blir holdt på avstand. Påstandene som er fremsatt fra en tredjeperson er ikke dokumentert fra kommunerevisjon, og bør således ikke vektlegges i en forvaltningsrevisjonsrapport.
Revisjonen skriver at permisjonssøknaden tok tid. Rådmann ber revisjonen vise til hva som er akseptabel saksbehandlingstid i slike tilfeller. D. Revisjonens egne opplevelser av ledelsen i Hemsedal kommune Rådmann mener at dette temaet ikke er relevant i en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet. Begge parter forplikter seg til å skape et godt samarbeidsforhold mellom kommunerevisjonen og rådmannen. Rådmann besluttet å skrive et referat etter en samtale med revisorsjef 15.08.2016 med bakgrunn i påstanden som revisorsjef framsatte om at Rådmann skulle ha holdt tilbake dokument ovenfor revisorsjef. Revissorsjef gikk senere tilbake på denne påstanden. Rådmann har naturligvis adgang til å be om innsyn i sak. Revisjonen skriver at de har ønsket et samarbeid med kommuneledelsen, og kommuneledelsen har stilt opp når revisjonen har bedt om dette og lagt frem dokumentasjon der dette er etterspurt. Revisjonen har selv ikke villet dele informasjonen som de sitter med. Rådmann har også bedt om grunnlagsdokumentasjonen som ligger til grunn for forvaltningsrevisjonsrapporten, men rådmann er gitt avslag på dette. Det vil også her være påstander mot påstander. Det blir vist til at fungerende rådmann stilte med egen protokollfører. Dette ble forklart før møtet startet. De så at de skrev referat som skulle godkjennes av de som ble intervjuet. På bakgrunn av tilbakemelding fra revisjonen ble ikke dette gjort i senere intervju. Det er da beklagelig at revisjonen ikke har skrevet og levert referat fra alle intervju de har gjennomført. Kap 7 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner regulerer skifte av revisor. 4.3 Lederstil og bekymringer for arbeidsmiljø. A. Oppvekstsjefen vil ikke reflektere over varslinger og lederstil Oppvekstsjef er av kommunerevisjon ikke gitt mulighet til å sette seg inn i hvilke påstander som er fremkommet, og dette er et klart brudd på kontradiksjonsprinsippet. Oppvekstsjef og rådmann ble av revisjonen bedt om å korrigere referatet som revisjonen skrev etter møte den 22.11.2016. Dette ble gjort, men revisjonen har her brukt sin egen versjon av hva som skjedde i dette møtet. I det korrigerte referatet står det som følgjer: Revisor informerte kort om at kontrollutvalget hadde bedt revisjonen innhente mer informasjon om varslingssakene fra høsten 2014, og at det var ønskelig å innhente informasjon fra oppvekstsjefen.
Revisor spurte oppvekstsjefen om hvilke tanker hun har gjort seg om hvorfor varslingssakene kom. Oppvekstsjefen svarte at hun måtte forholde seg til faktaundersøkelsen og ønsket ikke å gå inn i spekulasjoner. Hun kunne ikke begynne å gruble på hvorfor. Dersom hun skulle gå å gruble på dette ville det medføre en så stor belastning at det ville være vanskelig å møte på arbeid. Hun husker at det stod i rapporten at advokaten så at anmelderene hadde gått sammen om å melde. Det var det eneste hun ville kommentere. Hun sa at hun fikk vite om varslingene høsten 2014, men kunne ikke huske når innholdet ble presentert. Hun startet å tenke, men avbrøt seg selv og sa at dette står det om i faktaundersøkelsen. (fra advokat Rolland). - Men det gikk lang tid før hun fikk kjennskap til innholdet. Alt var taushetsbelagt. Revisor spurte om hvorfor dette hadde vært en så stor belastning for henne. Hun svarte at det fremgår, og bekreftes, av faktaundersøkelsen. Revisor bekreftet at dette sto omtalt i konklusjonen i rapporten. Dette er en sak hun har lagt bak seg og som hun nødvendigvis ikke vil ta opp igjen. Nettopp for å vise at hun har lagt saken bak seg hilser hun på varslerne og behandler de med respekt når hun møter dem. Oppvekstsjefen sa at hun ikke hadde tatt frem rapporten fra faktaundersøkelsen etter at den var avsluttet. Revisor sa at revisjonen i arbeidet med å innhente informasjon for kontrollutvalget har hørt mange rosende ord om oppvekstsjefens arbeidskapasitet, faglig styrke, om at rutiner og planer er på plass og godt formulert. Oppvekstsjefen smilte, nikket og takket for dette. Revisor sa at det samtidig er kommet kommentarer til oppvekstsjefens lederstil. Revisor spurte hvilke tanker oppvekstsjefen hadde om dette. Oppvekstsjefen sa at hun ikke ville svare på det før revisor la frem dokumentasjon på påstanden. Hun la til at medarbeidersamtalene viser noe annet,(hun ba revisor lese disse) og at faktaundersøkelsen påpeker at hun har gjort mer enn det som kan forventes av en leder. Revisor sa at hun ikke kom til å legge frem slik dokumentasjon, da revisjonen ikke jobber på samme måten som advokater gjør. Rådmannen sa at oppvekstsjefen ikke ville kunne kommentere påstandene før hun visste hva dette gikk ut på, og ba revisor vise til en lovhjemmel for hvorfor revisjonen ikke ville legge fram dokumentasjonen for de framsatte påstandene. Revisor ristet på hodet og svarte at dette kunne hun ikke. Rådmann understrekte at oppvekstsjefen ønsket sikkert å svare, men villle ha framlagt påstandene først. Revisor fant følgelig ikke grunnlag for å stille oppvekstsjefen flere spørsmål og avsluttet møtet. Rådmann synes det er beklagelig at kommunerevisjon her ikke har benyttet seg av det korrigerte referatet. Som kommunerevisjonen selv har påpekt, gis de som har deltatt i møtet anledning til å korrigere dokumentet. Rådmann fikk aldri tilbakemelding på at kommunerevisjonen var uenig i det korrigerte referatet som vart oversendt 24.11.2016 B. Ledelsens viser liten empati og vilje til å skape dialog med varslerne
Kontrollutvalget og revisjonen har satt i gang et arbeid med en forvaltningsrevisjonsrapport. Denne vil bli lagt frem for kommunestyret og de vil kunne treffe tiltak. Det er forunderlig at kontrollutvalget og revisjon underveis i dette arbeidet kommer med muntlige anmodninger om å iverksette tiltak direkte mot enkelte ledere i Hemsedal kommune. Her behøves en rolleavklaring. Hvis kontrollutvalg eller revisjonen ser at det bør iverksettes strakstiltak, så bør dette snarest fremlegges rådmann. Kommunerevisjonen viser til at rådmann ved flere anledninger har uttrykt at saken er belastende for han. Denne påstanden er ikke sjekket ut med rådmann. Rådmann vil her legge til at måten kommunerevisjonen har håndtert oppdraget fra kontrollutvalget, har vært utfordrende. Rådmann har flere ganger bedt revisjon undersøke fakta før de konkluderer, men dette har ikke revisjonen lyttet til. C. Helsepersonell sin bekymring om arbeidsmiljøet i oppvekstsektoren Det er korrekt at helsepersonell tok kontakt med rådmann og HAVA høsten 2014 med bekymring. D. Kontrollutvalgets dialog med rådmannen Rådmann mener at dette temaet ikke er relevant i en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet. Hemsedal kommune har ingen kulturskolerektor, men en leder for kulturskolen. Rådmann har hatt et møte med TS 22.02.2016 der tema var rolleavklaring. TS var innom flere forhold hun ikke var fornøyd med, blant annet at hun ikke hadde tillitt til rådmann fordi hun ikke kjente han. Rådmann fikk opplyst om at TS ikke selv så noe behov for å avklare saker med nærmeste leder. TS tok også opp at hun ikke fikk eposter i fra sin nærmeste leder og at hun ikke var fornøyd med prosessen rundt ansettelse av ny leder ved kulturskolen. Det var ikke ønskelig fra TS å gå videre med det som fremkom i dette møtet, noe rådmann har akseptert. Kontrollutvalg og revisjon ble i møte 27.06.2016 tilbudt ytterligere info om forholdene rundt ansettelse av leder ved kulturskolen, men kontrollutvalg og revisjon ønsket ikke dette da. Rådmann synes det er beklagelig at kommunerevisjonen ikke har undersøkt og dokumentert om påstandene som framkommer i fra tredjeperson er sanne. 4.4 Varsling til kommunestyremedlemmene høsten 2016 Rådmann mener at dette temaet ikke er relevant i en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet.
Revisjonen skriver at dette var en varsling til kommunestyremedlemmene. Dette er ikke korrekt. Varslingen gikk til Hemsedal kommune med kopi til kommunestyremedlemmene, fylkesmann i Buskerud og kontrollutvalget i Hemsedal kommune. Rådmann oversendte saken til kontrollutvalget. Rådmann har etterlyst en behandling av denne varslingen i møte med Kommunerevisjonen 5.desember og deretter 1. februar. Først etter 1. februar har Kommunerevisjonen sett på saken, men rådmann kan ikke se at de faktiske forholdene er tilstrekkelig undersøkt. Rådmann mener at denne varslingen burde vært undersøkt. Beskyldingene som fremsettes mot sentrale politikere, gjør at kommunestyret ikke kan undersøke seg selv. Kommunerevisjon har ikke undersøkt påstandene som blir sett fram av Steinar Hagatun. Rådmann meiner at disse påstandene bør undersøkes, før de blir omtalt i endelig forvaltningsrevisjonsrapport. Alternativt må Kommunerevisjonen konkludere med at påstandene ikke medfører riktighet. 4.5 Revisjonens vurderinger av frykt, uro, lederstil og varslingen til kommunen i oktober 2016 Rådmann mener at dette temaet ikke har noe å gjøre i en forvaltningsrevisjonsrapport innenfor oppvekst, og at det derfor bør ut av dette dokumentet. Det rådmann har sagt er at det er revisjonen sin håndtering av saken som har utgjort en belastning. Rådmann er ikke gitt innsyn i saken, rådmann er blitt beskyldt for å holde tilbake dokumentasjon og være lite samarbeidsvillig. Vedlagte tidslinje viser kommunikasjonen som har vært med Kommunerevisjonen i tiden 15.08.16-10.01.17 Revisjonen skriver: «Slik vi opplever kulturen i Hemsedal kommune kan ledelsens fokus på faglighet og formaliteter, gå på bekostning av det å ivareta medarbeiderne som enkeltmennesker.» I arbeidet med forvaltningsrevisjonen har ikke revisjonen gitt rådmann anledning til å ivareta enkeltmennesker. Revisjonen har heller ikke hensyntatt dette når de har skrevet selve rapporten. Del 2 Meldinger om gjengjeldelse 5 Barnehagens bekymringsmelding til barnevernet Gjengjeldelse Det foreligger ikke bevis for at det har skjeddpåvirkning fra kommuneledelsen ovenfor barnehagen i denne saken og det således må ansees som sannsynliggjort at gjengjeldelse ikke har funnet sted.
Alle impliserte tjenesteytere i barnehagen har avvist at kommuneledelsen har forsøkt å påvirke dem. Det er ikke framlagt noe dokumentasjon på at det kan ha vært påvirkning fra kommuneledelsen, i form av møter, epost, SMS eller telefonsamtaler i denne saken. Saken om gjengjeldelse vedr. barnehagen sin bekymringsmelding ble også undersøkt våren 2015 av kommunen. Det ble ikke funnet grunnlag for at det hadde skjedd handlinger som kan rubriseres som gjengjeldelse. Utdypende om bekymringsmelding Tjenesteytere har en selvstendig plikt til å melde bekymring til barnevernet jf barnehageloven 22. Det erer styrer som normalt skal sende bekymringsmelding. Det fremgår av lov om barnevern 4-10, 4-11, 4-12, 4-24 når barnehagen skal gi opplysninger til barnevernstjenesten. En forvaltningsrevisjon har ikke kompetanse til å vurdere en bekymringsmelding og de bør ikke gå inn i enkeltsaker, men overlate dette til det organ som er tilsynsmyndighet. Det følger av forvaltningsloven en plikt for barnehagepersonell til å informere foreldre om viktige beslutninger og tiltak som blir iverksatt. Melding til barneverntjenesten er et slikt tiltak, som det skal informeres om. Dette ble gjort i møte den 28.05.15. Revisjonen har gjennom intervju og samtaler med personell i barnehagen fått informasjon om grunnlaget for barnehagen sin bekymring. Dette er informasjon som er underlagt taushetsplikt i flere lovverk. Av hensyn til de personene dette gjelder blir det ikke redegjort for dette i Rådmannen sin kommentar. Dette kan bli redegjort for kontrollutvalget i lukket møte. En bekymringsmelding må ikke være godt dokumentert. Barnevernet skal på eget initiativ innhente nødvendige opplysninger for å vurdere om det skal opprettes en barnevernssak. Det burde også blitt lagt vekt på hva som er barnehagen sitt mandat. Dette er regulert gjennom lov om barnehager, rammeplan, og vedtekter for barnehagen i Hemsedal. 6 Barnevernets behandling av bekymringsmelding Hallingdal barnevernteneste har hatt dialog med revisjonen i prosessen med å utarbeide rapport i forhold til varslingssak i Hemsedal kommune. Revisjonen har hatt to møter med ansatte i barneverntjenesten for en gjennomgang av saken. Det har vært dialog mellom barnevernleder og revisjon, samt at det er sendt to skriftlige innspill om faktaopplysninger i rapporten fra barnevernleder. Nå da ferdig rapport foreligger, konkluderer revisjonen med at: «Disse uklarhetene medfører at vi mener vi hverken kan bekrefte eller avkrefte om kommuneledelsen i Hemsedal kan ha påvirket informasjonen som er gitt til barnevernet i saken vedrørende KHE sine barn, og om det da kan foreligge elementer av gjengjeldelse.» De fakta revisjonen baserer sin konklusjon på er vage. Det er tatt lite hensyn til barnevernets innspill for å skape en balanse i rapporten der man får fram et objektivt syn på bakgrunn av alle sider av saken.
For å skape en balanse i de «fakta» revisjonen fremlegger, vil barnevernets innspill til rapporten legges ved. Det er viktig å fremheve i denne sammenheng at barnevernets viktigste oppgave er å ha barna i fokus. De voksnes synspunkter og behov vil alltid måtte komme i andre rekke. Dette har på ingen måte kommet fram fra revisjonens side, selv om det er det aller viktigste i denne saken, sett fra barnevernets synspunkt. 7 KHE sin erfaring med helsesektoren Det er ikke fremkommet bevis for at det foreligger påvirkning fra kommuneledelsen ovenfor enheter innen helse i denne saken, og det således må ansees som sannsynliggjort at gjengjeldelse ikke har funnet sted. Alle impliserte tjenesteytere i helse har avvist at kommuneledelsen har forsøkt å påvirke dem. Det er ikke framlagt noe dokumentasjon på at det kan ha vært påvirkning fra kommuneledelsen, som at det har vært avholdt møter, sendt- epost, SMS eller telefonsamtaler i denne saken. Sekundært er følgende fakta relevante: KHE har anmodet Fylkesmannen om å opprette tilsynssak vedr. mulig pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven 7-4. Denne påstanden om pliktbrudd har ingen relevans i forhold til påstand om gjengjeldelse. I kapittel 7.2 framgår det en del opplysninger som KHE har gitt vedr. hennes opplevelser. Vi ser det som beklagelig at hun føler at hennes opplevelser med helsetjenesten har ført til at hun ikke har tillit til denne tjenesten. Vi kan ikke se at revisjonen har redegjort for berørt helsepersonell sin tilbakemelding i rapporten. Kapittel 7 bør derfor fjernes av rapporten jf. Kontradiksjonsprinsippet. I møte med kommunerevisjonen hadde vi en felles forståelse av at kap 7. skulle ut av rapporten da KHE sine klage går på et eventuelt pliktbrudd etter helsepersonelloven 7-4 og kan håndteres etter et særskilt løp. Kapittel 7.3 revisjonen har ingen grunnlag for å trekke vurderinger vedr. KHE sin helse og at dette blir liggende ute i et offentlig dokument selv om hun har gitt samtykke. Det er flere moment som talar for at det ikke kan være gjengjeldelse: De undersøkte hendelsene skjedde før 05.03.15. Det er først etter den tid at KHE ba om at saken hennes ble utredet og at hun ikke lengre trengte å være anonym. Det var enheter innen helse om varslet rådmann og HAVA BHT om bekymring vedr. arbeidsmiljø innen oppvekstsektor i november 2014. I følge tidslinja i del 2 i forvaltningsrapport vart oppvekstsjef først kjent med at det var KHE som var en av varslerne på et senere tidspunkt Varsler har ikke søkt eller fått tjenester fra helse og omsorgstjenesten siden medio 2015.
Henvising til DPS fra fastlege Det bør vises til helsepersonell sine tilbakemelding basert på deres journaler. Når ble pasientforhold avslutta: Det bør vises til helsepersonell sine tilbakemelding basert på deres journaler. Telefonsamtale med DPS Det bør vises til helsepersonell sine tilbakemelding basert på deres journaler. Viser til helsepersonellov 22» Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Etter helsepersonellova 25 kan pasientopplysninger kommuniseres til samarbeidende personell som har behov for opplysninger for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp. Når det gjelder kommunikasjon til samarbeidende personell som yter helsehjelp, legger man til grunn et presumert (antatt) samtykke: For å få nødvendig helsehjelp må pasienten som motytelse gi opplysninger til den eller de som skal yte hjelpen. Opplysningenes gis da til en nærmere bestemt personkrets ikke til en hel institusjon. Helsehjelp er i hpl. 3 tredje ledd definert som enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. Det er ingen formkrav til samtykke i pasient og brukerettighetsloven 4-2. Det kan være muntlig eller skriftlig. Et skriftlig samtykke kan være fornuftig med tanke på at det er et bevis dersom i ettertid oppstår tvist om samtykke. Samarbeidsmøte med Familievernkontoret Det bør vises til helsepersonell sine tilbakemelding basert på deres journaler. Andre moment Det er ligger et særskilt ansvar på ansatte i helse og omsorgstjenesena å ivareta barn som har foreldre med fysiske, psykiske vansker og/ eller rusproblemer. I 2009 ble det gjort endringer i helsepersonelllova for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende. «Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn.» Det blir vist til pkt 7.2 3. avsnitt kulepunkt 2. står det diskutere KHE sin omsorgsevne for barna.» Dette framgår ikke av journalnotat fra familieverkontoret og dermed upresist. Det bør stå sikre at barna får nødvendig oppfølging på grunn av mor sin helsesituasjon. Dersom helsepersonell er bekymra for en foresatt sin omsorgsevne har de en selvstendig plikt til å melde ifra til barnevernet. Jf lov om helsepersonell 33.
Kommentar: I pkt 7.1 Krav og forventninger blir det vist til pasient og brukerrettighetsloven 3-2, mens i oppsummering pkt G blir det vist til pasient og brukerrettighetsloven 7-4. Det blir ikke grunngitt hvorfor disse lovparagafene blir brukt vedr. at kommuneledelsen kan ha utsatt KHE for gjengjeldelse.