Endringar: REGULERINGSPLAN KNAPPEN BUSTADFELT Reguleringsplan for Stegevika Industriområde vert ein del av reguleringsplan for Knappen bustadfelt. Endra avkjøring frå RV 561 med ny busslomme. Område for hotell og friområde vert regulert til friområde. Jord- og skogområde utgår, vegtilkomst for hotell og teknologisenter avregulert. Jordbruksområde vert regulert til friområde. Teknologisenter med omkringliggjande tomter i Stegevika vert lagt inn med vedteke føremål. Område for kontor/forretning vert i hovudsak regulert til offentleg friområde (F2). Reguleringsplan er justert for endringar i bygging etter 1995. Ny reguleringsplan grenser til gjeldande plan for 300 kv kabel. Delvis vert denne endra i område ved Knappenkrysset der utførte trafikksikringstiltak er innarbeidd, samt at regulert jordbruksområde langs RV 561 er regulert til friområde. Ny småbåthamn er regulerast inn ved friområdet i Tjuvika. Busslomme vest for RV 561 ved Stegeviksvatnet er regulert vekk. Fartsdemparar er regulert i kjøreveg i Knappen bustadfelt. Det er regulert inn miljøstasjon på plankartet. I samme område er det regulert inn offentleg parkeringsplass med 21 biloppstillingsplassar. 1
Sti ned til badeplass i Tjuvika er regulert direkte frå Knappenfeltet, samt gjennom planlagt friområde i Knappemyra. Eksisterande hyttetomter er regulert inn i planen Nytt naustområde ved Tjuvika og mot Hjeltefjorden (m. parkeringsplassar) er regulert inn i planen. Det er regulert inn friluftsområde med nedslagsfelt til Stegevika drikkevatn for delar av delar av nedslagsfeltet på vestsida av riksvegen. Det er regulert inn snuhammar på ende av offentleg veg mot Svelgeneset. Det er regulert område for kommunalteknisk verksemd kring eksisterande slamavskiljarane sør i feltet. Den sørlegaste slamavskiljaren har og fått regulert inn tilkomst. Det er lagt inn nytt bustadareal for konsentrert småhusbusetnad på gnr. 34 bnr. 55 Det er i tillegg gjort einskilde mindre endringar i plankartet. Reguleringsføresegn for Knappen bustadfelt (plan nr. 19870003): STADFESTA AV FYLKESMANNEN Reguleringsføresegn for Stegevika industriområde 31.07.85 STADFESTA AV FYLKESM. 31.07.85. ENDRING AV 2003-01-23 REGULERINGSFØRSEGNER KNAPPEN BUSTADFELT AREALBRUK 1 1. Byggjeområde for bustader, fritidsbustader, naust, kontor-, lager- og industriføremål. 3. Offentlege trafikkområde 4. Offentlege friområde 5. Fareområde 6. Spesialområde 2
BYGGEOMRÅDE 2 Bygg skal ikkje plasserast nærare enn 30 meter frå senterlinje på riksveg og 5 meter frå vegkant på kommunal veg. Eksisterande bygg (synt med tjukk strek), som ikkje ligg i samsvar med byggjegrensa skal stå som no. Dersom det vert brann eller skjer anna forfall, kan desse bygga førast opp igjen utan særskilt løyve om dispensasjon. BYGGJEOMRÅDE FOR BUSTADER. Areal markert med lys gul farge skal byggjast ut med frittliggjande bustader ( FB ). 3 Bustadene kan oppførast i 2 høgder. 4 5 Kvar bustad skal ha plass for minst ein garasje og ein parkeringsplass på eigen grunn. Garasje kan byggjast i ei høgd med storleik inntil 50 m 2. 6 Gjerde langs veg må ikkje setjast opp i frisiktsoner og minst 1,5 meter frå regulert vegkant. Mellom gjerde og vegkant må det ikkje være andre hindringar for sikten på vegen. 7 Ved byggemelding skal det innsendast situasjonskart som viser korleis tomta er tenkt opparbeidd, og korleis garasjebygg skal plasserast. Skjemmande støttemurar må unngåast med at det vert jevne terrenglinjer og skråningar. Støttemurar over 1,0 meter skal godkjennast av Faste utval for plansaker. 8 Konsentrert småhusbusetnad Arealet merka KB skal byggjast ut med konsentrert småhusbusetnad, BYA 20% ( BYA bebygd areal /tomteareal inkl. garasje og parkeringsareal i % ). Maksimal gjennomsnittleg byggjehøgde over terreng skal vera 8 m. Før eller i tilknytning til byggjemelding skal det leggjast fram ein samla utbyggingsplan for det aktuelle byggjeområdet. Denne skal godkjennast av det faste planutvalet, og det skal leggjast vekt på terrengtilpassing, estetikk og byggeskikk. Planen skal visa: - Tomtegrenser - Avkjørsler, vegar og biloppstillingsplassar med høgder - Plassering av bygningar med høgder og takform - Kotert plan for utomhusanlegg med uteopphaldsareal, terrengbearbeiding / forstøtningsmurar og grøntanlegg. - Typisk terrengsnitt 3
Som vedlegg til planen skal følgja beregning av minste uteoppholdsareal ( MUA). BYGGJEOMRÅDE FOR FRITIDSBUSTADER 9 Det skal ikkje byggjast nye fritidsbustader innanfor område avsett til fritidsbustader. Ein kan heller ikkje utvide eksisterande fritidsbustader. BYGGJEOMRÅDE FOR NAUST 10 I naustområdet skal ikkje byggast før Faste utval for plansaker har godkjent utbyggingsplan for området. Eit naust kan innehalde grendehus. Innreiing som fritidsbustad vert ikkje tillate. Planlegging av naustområde skal skje med stor vekt på terrengtilpassing, og utbygging skal planleggast med utgangspunkt i kommuneplanen sine retningslinjer for bygging i naustområder. BYGGJEOMRÅDE FOR KONTOR/INDUSTRI/LAGER 11 Arealet skal disponerast til kontor- og/eller lettare industri og/eller lagerføremål. 12 Verksemd i området skal ikkje være forureinande og skal ikkje være til sjenanse for bustadfeltet. 13 Bygnaden kan oppførast som samanhengande eller oppdelt anlegg. 14 Bygnaden skal haldast innanfor rammene for utnyttingsgrad og byggjehøgde som er ført på planen. Før området vert bygt ut skal det utarbeidast detaljert byggjeplan som skal godkjennast av Faste utval for plansaker. 15 Parkeringsareal skal vurderast opp i mot den verksemd som skal etablerast i området. 16 Bygg kan oppførast i inntil 3 høgder med gesimshøgd ikkje over 9,0 meter. 17 Bygningar skal plasserast etter vedtak i Faste utval for plansaker. TRAFIKKOMRÅDE I trafikkområdet skal det anleggast; 18 4
A. Køyreveg B. Gang- og sykkelvegar C. Fortau D. Anna trafikkareal E. Hamneområde Trafikkområda skal opparbeidast med den inndeling som er vist på planen. Unntak for opparbeiding er terrengvegar/stier som er vist med stipla linje. 19 I område mellom byggegrensa og vegformål skal det være frisikt for avkjørsler i ei høgd av 0,5 meter over veg og avkjørsel. FRIOMRÅDER. 20 Område for leike- og ballplasser skal opparbeidast når 1/3 del av bustadene i feltet er byggjemeldt. Opparbeiding skal skje etter ein plan som skal godkjennast av det Faste utval for plansaker. Planen skal i størst mogleg grad ta omsyn til vegetasjon og landskapselement. Friområda skal nyttast til sport og leik. 21 I friområda kan det oppførast bygg/anlegg for nemnt bruk dersom dei ikkje er til hinder for bruken av området som friområde. 22 I friområda kan ein pleie skogen det vil si tynning og kvisting. 23 For Knappemyra nærmiljøpark skal det føreligge eigengodkjent plan før tiltak her kan gjennomførast. Planforslag skal sendast kulturminnestyresmakta for uttale. FAREOMRÅDE 24 Områda er regulert til fareområde på grunn av framføring av høgspenningsanlegg. Fareområde omfattar 300 kv jordkabel, som er ein del av hovedstraumforsyninga til terminalanlegget på Kollsnes. Kabelen og dei areal som ligg innanfor fareområdet skal haldast ved like av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK). 25 Innanfor fareområda knytt til jordkabelen, eit nærbelte på 4 m, 2 m rekna frå senter jordkableanlegg, kan det ikkje utførast noko arbeid under overflata utan rimeleg varsel til eigaren av kabelen; BKK. BKK skal gje løyve til arbeida og kunne ha oppsyn med arbeida for å sjå til at kabelanlegget ikkje vert øydelagt. 26 Av omsyn til 300 kv høgspentkabel i lukka grøft langs RV 561, skal det i området nærare enn 24 m frå senterline kabelgrøft, gjelde restriksjonar på spregningsarbeid. Alle former for spregningsarbeid skal meldast til eigar av kabelen; BKK. 5
Det skal nyttast ikkje-elektrisk tennsystem. Ladning pr. tennarintervall som vert tillate varierer innanfor restriksjonssona. BKK vil leggje til grunn følgjande grenseverdiar ved spregningsarbeid: Avstand til senter kabelgrøft Antall kg. pr. tennarintervall < 2 m ingen sprenging 2 5 m 1 kg/int. 5 10 m 2 kg/int. 10 15 m 4 kg/int. 15 20 m 8 kg/int. 20 24 m 14 kg/int. > 24 m Ingen restriksjonar BKK skal ha rett til å avgjera borplan og ladeplan for alle spregningsarbeid. 27 Innanfor fareområda knytt til luftledningane kan det ikkje byggjast bustader eller andre bygg for opphald over lengre tid. SPESIALOMRÅDER. 28 Utbygging av småbåthamn skal skje etter ein samla plan som skal leggast fram for det Faste utval for plansaker for godkjenning. 29 Det vert ikkje gjeve løyve til nokon bygging i nedslagsfeltet til vassforsyningskjelde. Det gjeld og fritidsbustader og naust. 30 Det er generell forbod mot all aktivitet/verksemd i nedslagsfeltet som kan tenkjast å forureine vassforsyningskjelde. Bading i drikkevatn og motorisert ferdsel på drikkevatn er forbode. Det same gjeld leirslagning i nedslagsfeltet og fiske i drikkevatn. Anna jordbruksdrift enn beiting vert ikkje tillete. 31 32 Ein syner elles til klausuleringar som gjeld for den einskilde vassforsyningskjelde. ANDRE FØRESEGNER. 33 Det er ikkje høve til å inngå privatrettslege avtaler som er i strid med plan og føresegner. 34 6
Innafor ramma av plan- og bygningslova med forskrifter kan det Faste utval for plansaker gjera unntak frå føresegnene når det er særlege grunner for det. 35 Til byggjemelding for tomt som har areal innanfor restriksjonsgrense for jordkabel, skal det leggjast ved ein situasjonsplan i målestokk 1:1000 som syner korleis tomta/eigedomen skal nyttast. Kartet skal syne endringar i terrenget, planering, eventuelle støttemurar, gjerder, areal for parkering, garasje, lagerareal m.m. Utbygging i sjø krev løyve frå hamnemynde. 36 37 Det skal utarbeidast plan for sikring av skrent mot Tjuvika som skal godkjennast av det faste utval for plansaker. Sikring av området skal være utført før det vert gjeve byggjeløyve for bustader på tomtene i dette området. 38 El- og teleledningar skal leggjast i kabel internt i feltet. 7