Sentral stab Økonomiavdelingen Sentral økonomi Notat Til: Styret for St. Olavs Hospital HF Fra: Jan Morten Søraker Saksbehandler: Morten Morken Dato: 29.10.2015 Att.: Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 15/1664-11/JANMOR 131 21.10.2015 Oppgis ved henvendelse Balanse BAKGRUNN Styret har bedt om en orientering om balansen TIL St. Olavs Hospital HF med hovedvekt på likviditet og finansiering. FAKTISKE OPPLYSNINGER Balansen til St. Olav i perioden 2007-15 er analysert månedlig. Analysen tar utgangspunkt i fem nøkkeltall som tradisjonelt beskriver et foretaks likviditet og finansiering. Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Forholdstall mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Jo høyere forholdstallet er, jo bedre er bedriftens betalingsevne. Omløpsmidlene er de mest likvide midlene til bedriften. Eksempler på midler som er definert som omløpsmidler er varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. Jo større denne er i forhold til den kortsiktige gjelden, jo enklere er det for bedriften å betjene den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. En normal målsetting er at likviditetsgrad 1 bør være større enn 2, og at den i hvert fall skal være større enn 1. Hvis ikke, vil en bedrift vanligvis oppleve vanskeligheter med å betjene den kortsiktige gjelden. Likviditetsgrad 2: (Omløpsmidler Varelager)/Kortsiktig gjeld Et annet forholdstall mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Jo høyere forholdstallet er, jo bedre er bedriftens betalingsevne. Forskjellen fra likviditetsgrad 1 er at varelageret er trukket ut fra omløpsmidlene ved måling av likviditetsgrad 2. Dette fordi varelageret er definert som det minst likvide omløpsmidlet. Likviditetsgrad 2 bør i teorien være større enn 1. Finansieringsgrad 1: Anleggsmidler/(Langsiktig gjeld + Egenkapital) Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Postboks 3250, Sluppen, 7006 Trondheim Epost: post.adm.dir@stolav.no Hjemmeside: www.stolav.no, Telefon sentralbord 06800, fra utland +47 815 55 850 Bankgiro: 1503.27.09122, Org.nr.: 883 974 832
Forholdstall som viser i hvilken grad anleggsmidlene er finansiert med langsiktig gjeld og egenkapital. Jo lavere forholdstall, jo større andel av anleggsmidlene er finansiert med langsiktig gjeld og egenkapital. I teorien bør finansieringsgrad 1 være lavere enn 1. Gjeldsgrad: Sum gjeld/sum egenkapital Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital, og forteller hvor mange kroner det er i gjeld per krone egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten til bedriften. Jo lavere gjeldsgrad, jo mindre av virksomheten er finansiert med gjeld. Gjeldsgraden bør være under 5. Arbeidskapital: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital er forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er kapital bedriften trenger for å finansiere den daglige driften inntil oppgjøret fra kundene er mottatt for varen/tjenesten. En negativ arbeidskapital vil bety at bedriften har problemer med å betjene den kortsiktige gjelden. Tiltak som vil bedre arbeidskapitalen, er salg av anleggsmidler eller opptak av langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen bør i teorien være positiv. Balanse og nøkkeltall for St. Olavs Hospital HF er pr. 1.1.15 og 30.9.15 (tall i 1000 kr): Side 2 av 5
Eiendeler 01.01.2015 30.09.2015 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler (IKT-lisenser) 8 743 9 020 Sum immaterielle eiendeler 8 743 9 020 Tomter og boliger 186 643 186 214 Bygninger og annen fast eiendom 8 163 120 8 001 695 Medisinskteknisk utstyr 682 866 620 753 Biler og andre transportmidler 2 665 2 262 Inventar 96 786 84 100 Teknisk og elektrisk utstyr 136 659 103 434 Andre driftsmidler 53 531 53 531 Anlegg under utførelse - - Sum varige driftsmidler 9 322 270 9 051 989 Investering i datterselskap/-foretak 7 100 7 100 Andre finansielle anleggsmidler 1 376 236 1 401 763 Pensjonsmidler 1 371 689 1 373 857 Sum finansielle anleggsmidler 2 755 025 2 782 720 Sum anleggsmidler 12 086 038 11 843 729 Omløpsmidler Varer 111 215 111 404 Kundefordringer 125 948 54 013 Konsernkonto Konsernmellomværende 196 641 126 040 Påløpte inntekter 49 675 70 664 Øvrige kortsiktige fordringer 37 812 70 676 Bankinnskudd, kontanter og lignende 185 593 70 454 Sum omløpsmidler 706 884 503 251 Sum eiendeler 12 792 922 12 346 980 Side 3 av 5
01.01.2015 30.09.2015 Gjeld og egenkapital Foretakskapital 100 100 Annen innskutt egenkapital 2 013 437 2 013 437 Sum innskutt egenkapital 2 013 537 2 013 537 Opptjent egenkapital -379 472-404 119 Annen egenkapital 0 0 Sum opptjent egenkapital -379 472-404 119 Sum egenkapital 1 634 065 1 609 418 Pensjonsforpliktelser 636 10 071 Overlegepermisjoner 101 411 101 411 Investeringstilskudd 3 627 847 3 516 242 Andre avsetninger for forpliktelser 31 865 31 865 Sum avsetning for forpliktelser 3 761 759 3 659 589 Gjeld til Helse Midt-Norge RHF 3 587 742 3 479 977 Øvrig langsiktig gjeld - - Sum annen langsiktig gjeld 3 587 742 3 479 977 Skyldige offentlige avgifter 405 375 258 815 Konsernkonto 2 263 145 1 638 717 Leverandørgjeld 367 324 338 855 Konsernmellomværende 110 099 105 874 Påløpte feriepenger 449 880 356 027 Påløpte lønnskostnader 81 391 379 558 Diverse kortsiktig gjeld, periodiseringer, påløpte kostnade 132 142 352 141 Sum kortsiktig gjeld 3 809 356 3 429 987 Sum gjeld 11 158 857 10 569 553 Sum gjeld og egenkapital 12 792 922 12 178 971 Udisponert resultat - 168 009 Likviditetsgrad 1 0,19 0,15 Likviditetsgrad 2 0,16 0,11 Finansieringsgrad 1 1,35 1,33 Gjeldsgrad 6,83 5,95 Arbeidskapital -3 102 473-2 926 736 Gjennomsnittlige nøkkeltall i årene 2007-15: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Likviditetsgrad 1 0,21 0,18 0,15 0,17 0,17 0,17 0,19 0,20 0,19 Likviditetsgrad 2 0,17 0,14 0,12 0,14 0,15 0,14 0,16 0,16 0,16 Finansieringsgrad 1 1,40 1,52 1,54 1,49 1,37 1,36 1,32 1,29 1,33 Gjeldsgrad 29,38-29,76-29,88-33,65 50,64 29,50 19,84 12,43 6,37 Arbeidskapital -1 975 991-2 342 890-2 408 058-2 623 656-2 975 135-2 852 841-2 546 068-2 464 710-2 953 255 Side 4 av 5
DRØFTING Likviditetsnøkkeltallene likviditetsgrad 1 og 2 er tilnærmet uendret i hele perioden. De er også på et meget lavt nivå i forhold til måltallene (henholdsvis 2 og 1). Kortsiktig gjeld er altfor høy i forhold til omløpsmidler. Det kommer av at St. Olavs Hospital HF hadde et betydelig underskudd i årene t.o.m. 2007 som medførte stadig høyere trekk på kassekreditt. I tillegg så holder Helse Midt-Norge RHF tilbake likviditet for å spare til store regionale investeringer. Tilbakeholdt beløp utgjør om lag halvparten av posten «andre finansielle anleggsmidler» i balansen. Finansieringsnøkkeltallet Finansieringsgrad 1 er vesentlig forbedret i perioden, selv om det fortsatt er betydelig over måltallet 1. En voksende andel av anleggsmidlene er finansiert med langsiktig gjeld og egenkapital. Finansieringsnøkkeltallet Gjeldsgrad er også vesentlig forbedret i perioden, og er pr. sept. kun marginalt over måltallet 5. En økende andel av sykehusets eiendeler er finansiert med egenkapital, minkende andel finansiert med gjeld. I perioden 2008-2010 var gjeldsgraden negativ, som kommer av at St. Olavs Hospital HF i denne perioden hadde negativ egenkapital. Arbeidskapital har vært svært negativ i hele perioden. Dette forklares av årsakene beskrevet i avsnittet om Likviditetsgrad 1 og 2. Årsaken til den ytterligere forverringen i 2015, er at vi ble trukket et stort likviditetsmessig beløp i desember 2014 som følge av lavere pensjonskostnader. Likviditet og finansieringsstruktur kan forbedres ved for eksempel å selge anleggsmidler, redusere omløpsmidler, øke leverandørgjeld, øke langsiktig gjeld eller generere overskudd fra drift. St. Olavs Hospital HF har gode rutiner for å inndrive kundefordringer. Arbeidet utføres av inkassobyrå, og det avholdes også jevnlige interne møter for å saksbehandle eldre utestående poster. Varelager er ikke stort i forhold til balansen totalt sett, og neppe mulig å redusere vesentlig. ØKONOMISKE KONSEKVENSER En forbedring i likviditet og finansieringsstruktur vil medføre lavere finanskostnader og større handlingsrom til å foreta investeringer. KONKLUSJON Balansen til St. Olavs Hospital HF består for det meste av eiendeler og gjeld som det i liten grad er mulig å påvirke størrelsen av. Behovet for regional likviditet til store investeringer påvirker også i stor grad likviditeten vår. Side 5 av 5