Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Like dokumenter
DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

DiVA Resultater og første gjennomførte prosjekt Hans Martin Eikerol og Jan Tore Andersen

Hovedplaner og saneringsplaner

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Fremdriften med separering av VA-nettet

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg

Utslipp fra renseanlegg

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Oppfølging av avløpstilsyn i Fet kommune

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Vannbransjens eureka!

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

BOLIGOMRÅDE SKELLBUKTA FELT B14 RAMMEPLAN FOR VA

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

DIVA- Oppegårds erfaringer

Reduksjon av trykk reduksjon av lekkasjer

Ambisiøse og fremtidsrettede utslippstillatelser -Vekst og klimaendringer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Hovedplan Vann og Avløp

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

Hovedplan overvann Odda kommune

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Arkivsak: 11/ /11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Feilkilder og usikkerhet ved beregning av lekkasjenivå

Avløpshåndtering Drammen kommune

Informasjon fra Fylkesmannen

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Benchmarking i Norge med

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

GVD-juleseminar , Haugestad, Lier

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

Handlingsplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø

Finansieringsbehov i vannbransjen

Kommunedelplan vann. Planperiode

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

OVERORDNET VA-PLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato:

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

MILJØVERNAVDELINGEN. Inspeksjonsrapport. Volla avløpsanlegg

Tiltaksplan for vann og avløp

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

HOVEDPLAN AVLØP SAMMENDRAG

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann, avløp og nye rettsregler Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen

Norsk Vann Fagtreff 7. og 8. februar 2017

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA


Når er sikkerheten god nok?

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Vannmiljøplan Handlingsplan av Ordfører Øystein Østgård

Oppfølging etter avløpskontroll i Sørum kommune.

Lekkasjekontroll - Status for GVD og indikatorer for Lier

Miniseminar Godt vann Drammensregionen 25 november 2015 Optimalt lekkasjenivå

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Oppfølging etter kontroll ved Bommen avløpsanlegg

Transkript:

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune Fagtreff Norsk Vann 2017 1

FoU7 Casestudie Formål -Testing av guiden Studien skal gi tilbakemelding på alle aspekter av guiden/verktøykassen 2

3

Hovedplan avløp Hovedplanen trekker frem 3 utfordringer i prioritert rekkefølge 1. Redusere vannskader til null 2. Reduksjon av overløpsutslipp 3. Reduksjon av fremmedvann I tillegg må det tas høyde for befolkningsvekst og urbanisering Det er et uttalt mål i hovedplanen å redusere utslipp av spillvann til Porsgrunnselva til et minimum Overløpsutslipp skal halveres Fremmedvannsmengden i et vått døgn skal halveres 4

Hovedplan vann Hovedplanen har følgende utfordringer/mål Lekkeasjetapet skal reduseres Rehabiliteringstakt 1% Reduksjon av sårbarhet Tilstrekkelig slokkevannskapasitet Hovedplanen foreslår at boligområdet Herøya velges ut for en «komplett innsats» med undersøkelser og tiltak Vil være mal for resten av kommunen 5

6

7

Hva gjør vi i Porsgrunn? Strategisk nivå Erfaringer Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Taktisk nivå Erfaringer Steg 4: Diagnose og prognose Steg 1: Sette sammen team Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 4: Diagnose og prognose Operativt nivå Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 4: Diagnose og prognose Steg 7: Skrive plan Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan

Hva gjør vi i Porsgrunn? Saneringsplan på taktisk nivå Både eksempelstudium og referanseprosjekt for DiVA-guiden Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 4: Diagnose og prognose Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan 9

Tema A1: Strukturelle forhold i avløpssystemet Tema A2: Oppstuving, kapasiteter og flaskehalser Tema A3: Reduksjon av overløpsdrift Tema A4: Overbelastede avløpsanlegg Tema A5: Miljøvurdering Tema V1: Vannlekkasjer Tema V2: Sikker vannforsyning og bruddstatistikk Tema V3: Vannbehovsutvikling og brannvannsforsyning Tema V4: Sårbarhet Tema V5: Trykkforhold Tema V6: Miljøvurdering 10

Hva gjør vi i Porsgrunn? Saneringsplan på taktisk nivå Både eksempelstudium og referanseprosjekt for DiVA-guiden Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 4: Diagnose og prognose Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan 11

Hva gjør vi i Porsgrunn? Saneringsplan på taktisk nivå Både eksempelstudium og referanseprosjekt for DiVA-guiden Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 4: Diagnose og prognose Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan 12

Hva gjør vi i Porsgrunn? Saneringsplan på taktisk nivå Både eksempelstudium og referanseprosjekt for DiVA-guiden Steg 1: Sette sammen team Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdier Steg 3: Identifiser vannverksklasse og bestem ambisjonsnivå Steg 4: Diagnose og prognose Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Steg 6: Analyse og prioritering av tiltak Steg 7: Skrive plan 13

Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdi

Steg 2: Bestemme mål, ytelsesindikator og målverdi Innovativ prosess for målformulering hvor driftspersonell involveres V1: Vannlekkasjer V2: Sikker vannforsyning og bruddstatistikk V5: Trykkforhold Redusere vannlekkasjer Tilstrekkelig rehabiliteringstakt Tilstrekkelig trykk i vannledningsnettet ved uttak av brannvann Reduksjon av driftsbrudd Tilstrekkelig trykk i vannledningsnettet uten uttak av brannvann

Mål Ytelsesindikator Målverdi Kommentar A21: Eliminere flaskehalser A22: Redusere sannsynlighet for kjelleroversvømmels er A23: Redusere fremmedvann A41: Utslippstillatelsen skal overholdes A42: Minimere overløpsutslipp A51: Redusere kostnader for pumping antall kjente flaskehalser ved dimensjonerende regnhendelse total lengde ledning [km] Antall nodepunkter med oppstuving mer enn 90 cm over topp rør antall nodepunkter Mengde fremmedvann i m = Antall m = til renseanlegg Total mengde fosfor sluppet ut [ kg år ] tillatt utslipp[ kg år ] antall overløpstimer per år antall driftsoverløp < 1 per 5km Mange flaskehalser i området 0 40 % i 2021 20 % i 2036 1 200 timer Mengde pumpet fremmedvann i m = 40 % i 2021 Faktisk pumpet vannmengde i m = 20 % i 2036 16

Lekkasjer bør være mindre enn 25 % Mål i hovedplan: Nok vann & sikkert vann TEMA V1: VANNLEKKASJER Mål: REDUSERE VANNLEKKASJER Ytelsesindikator: antall m = beregnet lekkasjemengde total antall m = vann sendt i ledningsnettet Målverdi: 25 % Hovedplanen har satt som mål å senke vannlekkasjene fra 50 % til 25 %. Hva er hovedgrunnen til lekkasjer i Porsgrunn, og da særlig Herøya?

18

År Antall innbyggere Mengde totalt m3/år 1989 31 238 10 800 000 1990 31 209 10 400 000 1991 31 260 10 400 000 1992 31 151 8 926 770 1993 31 214 7 922 370 1994 31 324 8 660 750 1995 31 651 8 200 000 1996 31 802 6 659 301 1997 31 959 6 776 012 1998 32 371 6 247 322 1999 32 563 6 526 688 2000 32 892 5 969 705 2001 33 146 6 354 274 2002 33 122 5 655 106 2003 33 204 5 970 817 2004 33 323 5 728 527 2005 33 407 6 059 831 2006 33 550 6 315 878 2007 33 977 5 985 238 2008 34 186 6 290 593 2009 34 377 6 167 450 2010 34 623 6 678 920 2011 35 043 6 217 358 2012 35 219 5 323 588 2013 35 392 5 418 787 2014 35 516 5 347 296 2015 35 755 5 122 419 2016 35955 19

År Antall innbyggere Mengde totalt m3/år Normtall l/pe/d 1989 31 238 10 800 000 240 1990 31 209 10 400 000 220 1991 31 260 10 400 000 220 1992 31 151 8 926 770 220 1993 31 214 7 922 370 220 1994 31 324 8 660 750 220 1995 31 651 8 200 000 220 1996 31 802 6 659 301 220 1997 31 959 6 776 012 220 1998 32 371 6 247 322 220 1999 32 563 6 526 688 180 2000 32 892 5 969 705 180 2001 33 146 6 354 274 180 2002 33 122 5 655 106 180 2003 33 204 5 970 817 180 2004 33 323 5 728 527 180 2005 33 407 6 059 831 180 2006 33 550 6 315 878 180 2007 33 977 5 985 238 160 2008 34 186 6 290 593 160 2009 34 377 6 167 450 160 2010 34 623 6 678 920 160 2011 35 043 6 217 358 160 2012 35 219 5 323 588 160 2013 35 392 5 418 787 160 2014 35 516 5 347 296 160 2015 35 755 5 122 419 160 2016 35955 160 20

År Antall innbyggere Mengde totalt m3/år Normtall l/pe/d Lekkasjeprosent med dagens kunnskap Lekkasjevann med dagens kunnskap 1989 31 238 10 800 000 240 63 % 6 804 000 1990 31 209 10 400 000 220 58 % 6 006 000 1991 31 260 10 400 000 220 58 % 6 006 000 1992 31 151 8 926 770 220 58 % 5 155 209 1993 31 214 7 922 370 220 58 % 4 575 168 1994 31 324 8 660 750 220 58 % 5 001 583 1995 31 651 8 200 000 220 58 % 4 735 500 1996 31 802 6 659 301 220 58 % 3 845 746 1997 31 959 6 776 012 220 58 % 3 913 147 1998 32 371 6 247 322 220 58 % 3 607 828 1999 32 563 6 526 688 180 47 % 3 083 860 2000 32 892 5 969 705 180 47 % 2 820 686 2001 33 146 6 354 274 180 47 % 3 002 394 2002 33 122 5 655 106 180 47 % 2 672 038 2003 33 204 5 970 817 180 45 % 2 667 169 2004 33 323 5 728 527 180 41 % 2 338 343 2005 33 407 6 059 831 180 47 % 2 868 560 2006 33 550 6 315 878 180 46 % 2 920 363 2007 33 977 5 985 238 160 37 % 2 215 238 2008 34 186 6 290 593 160 50 % 3 130 593 2009 34 377 6 167 450 160 50 % 3 097 450 2010 34 623 6 678 920 160 45 % 3 018 000 2011 35 043 6 217 358 160 40 % 2 486 943 2012 35 219 5 323 588 160 40 % 2 129 435 2013 35 392 5 418 787 160 40 % 2 167 515 2014 35 516 5 347 296 160 39 % 2 085 445 2015 35 755 5 122 419 160 2016 35955 160 21

Steg 3: Identifisere vannverksklasse og bestemme ambisjonsnivå Vannverksklasse A Vannverket har tilstrekkelig informasjon til å kjøre avanserte simuleringer av nåværende og fremtidige scenarioer. Vannverksklasse B Vannverket har tilstrekkelig informasjon til å kjøre simuleringer av eksisterende situasjon. Vannverksklasse C Vannverket kan ikke kjøre simuleringer av eksisterende situasjon. Forenklede metoder for analyse må benyttes eller mer informasjon innhentes.

Steg 3: Identifisere vannverksklasse og bestemme ambisjonsnivå Identifisere mangler i eksisterende datasett: Hva er det kommunen har? og hva er det kommunen ikke har? Klassifisere kommunen i forhold til hvert mål opp mot vannverksklasser (A, B og C). Gå i dialog med dem om deres klasse er god nok i forhold til ambisjoner.

24

25

26

27

Steg 4: Diagnose og prognose Diagnose: Hvordan ligger systemet an per dags dato? Ytelsesindikatorene beregnes og det må defineres noen grenser: Hva anses som bra, middels og dårlig? Bra Målverdi oppfylt Middels & Dårlig: Må evalueres ut ifra hva vi kan akseptere av f eks risiko Mål Ytelsesindikator Målverdi Kommentar A21: Eliminere flaskehalser A22: Redusere sannsynlighet for kjelleroversvømmelser A23: Redusere fremmedvann A41: Utslippstillatelsen skal overholdes A42: Minimere overløpsutslipp antall kjente flaskehalser ved dimensjonerende regnhendelse total lengde ledning [km] Antall nodepunkter med oppstuving mer enn 90 cm over topp rør antall nodepunkter Mengde fremmedvann i m = Antall m = til renseanlegg Total mengde fosfor sluppet ut [ kg år ] tillatt utslipp[ kg år ] antall overløpstimer per år antall driftsoverløp < 1 per 5km Mange flaskehalser i området 0 40 % i 2021 20 % i 2036 1 200 timer A51: Redusere kostnader for pumping Mengde pumpet fremmedvann i m = 40 % i 2021 Faktisk pumpet vannmengde i m = 20 % i 2036

Steg 4: Diagnose og prognose Diagnose: Hvordan ligger systemet an per dags dato? Ytelsesindikatorene beregnes og det må defineres noen grenser: Hva anses som bra, middels og dårlig? Bra Målverdi oppfylt Middels & Dårlig: Må evalueres ut ifra hva vi kan akseptere av f eks risiko Mål Status Quo - Diagnose Redusere flaskehalser Scenario 1 Prognose Scenario 2 Prognose Redusere sannsynlighet for kjelleroversvømmelser Redusere fremmedvann

Steg 5: Foreslå alternativer for økt måloppnåelse Resultat fra diagnose og prognose brukes for å vurdere ulike alternativer Vurderinger gjøres ved en multikriterieanalyse av kostnad, ytelse og risiko Hovedplan avløp i Porsgrunn gir føringer om at reduksjon av fremmedvann og overløpsdrift som strategi Mål Status Quo - Diagnose Redusere flaskehalser Tiltakspakke 1 Prognose Tiltakspakke 2 Prognose Redusere sannsynlighet for kjelleroversvømmelser Redusere fremmedvann

Steg 6: Skrive plan Hva legger DiVA i en saneringsplan? Rammebetingelser og system Mål Diagnose og prognose Fremtidig strategi for informasjonsinnhenting Tiltaksplan Kostnadsberegninger Vann- og avløpsprosjekter ses på kombinert Effekt av tiltak Multikriterievurdering hvor risikovurderinger vektes mot kost/nytte analyser. Legges til grunn for utvelgelse av tiltak. Bidrag til drift- og vedlikeholdsplan Andre ikke-infrastrukturelle taktikker Tiltaksplanen vil være et levende dokument som kan vedlikeholdes av vannverkseier.

Thank you