INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

Like dokumenter
Kretsteknologier (Max. kap. 3) Kretsteknologier. Kretsteknologier. Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka. Max. kap.

INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper

Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)

Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Design med ASIC og FPGA (Max kap.7 og 18)

SRAM basert FPGA INF H10 1

FYS 3270(4270) Data-assistert konstruksjon av kretselektronikk (tidligere Fys 329) Fys3270(4270)

Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

Digital logic level: Oppsummering

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2007 nr 8

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)

INF2270. Datamaskin Arkitektur

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2005 nr 4

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF3430/4431. Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

En teknisk historiefortelling

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)

Dataveier og optimalisering. Kapittel 9

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)

INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

Elektroniksystem. Professor Per Larsson-Edefors. Elektroniksystem, Per Larsson-Edefors, 7 maj 2012 Sida 1

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

Organisering og ledelse av hardware-utvikling

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

Kapittel 7, Minne RAM DIMM, SIMM ROM, PROM, EPROM, EEPROM FLASH DIM SUM. Cache Virtuelt minne

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2001 nr 3

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

F5 IN Digitale byggeblokker. Yngve Hafting,

Hovedpunkter. Digital Teknologi. Digitale Teknologi? Digitale Teknologi? Forelesning nr 1. Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1

Oppsummering av digitalteknikkdelen

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Adresse-generator for dataflybaserte beregninger. Cand. Scient. Rapport. Kjetil E.

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

Løsningsforslag INF1400 H04

INF3340. Tilstandsmaskiner

Konstruksjon av små innebygde system basert på mjukprosessor. Morten Tengesdal, Institutt for data- og elektroteknikk, Universitetet i Stavanger

Forelesning 6. Sekvensiell logikk

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Generell informasjon

INF1400 Kap 1. Digital representasjon og digitale porter

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

INF3340/4431. Tilstandsmaskiner

INF 3430/4430. UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet

Digital Teknologi. Forelesning nr 1

Beskrivelse av styresystem for aktiv likeretter. Versjon 1.0.

Hukommelseshierarki. 16/3 cache /3 virtuell hukommelse in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

INF 3430/4430. UNISIM, SIMPRIM og Vital-bibliotekene Xilinx Corelib Test og design for testbarhet

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Eksamen INF2270 våren 2018

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Læringsmål og pensum. Hvordan lages en brikke (chip)? ICen basis for en revolusjon. Silisium

Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Datamaskinens oppbygning

INF1400. Tilstandsmaskin

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 8. CMOS teknologi

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

UNIVERSITETET I OSLO

INF Test og design for testbarhet

IN1020. Sekvensiell Logikk

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive Datamaskinsystemer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker forts.

IN1020. Obligatorisk oppgave 1. Formål

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

Transkript:

INF3430/4431 Kretsteknologier Max. kap. 3

Kretsteknologier (Max. kap. 3) Programmerbar logikk kretser (PLD): Simple Programmable Logic Device (SPLD) Complex Programmable Logic Devices (CPLD) Field Programmable Gate Array (FPGA) Ikke reprogrammerbare logikk kretser: Application-Specific Standard Parts (ASSPs) Application Specific Integrated Circuit (ASICs) System On Chip (SoC) INF3430/4431 2

Følgende gjelder for alle figurer hentet fra læreboka The Design Warrior s Guide to FPGAs Devices,Tools, and Flows. ISBN 0750676043 Copyright 2004 Mentor Graphics Corp. (www.mentor.com) INF3430/4431 3

Kretsteknologier 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Transistors ICs (General) SRAMs & DRAMs Microprocessors SPLDs CPLDs ASICs FPGAs INF3430/4431 4

Forskjell mellom prosessor og programmerbar logikk En prosessor programmeres med instruksjoner (som ligger lagret i RAM/ROM). En programmerbar logikk krets programmeres med en kretsbeskrivelse. En programmerbar krets består av konfigurerbare blokker med logikk og konfigurerbare forbindelseslinjer mellom disse blokkene. INF3430/4431 5

Random-Access Memory (RAM) Lagrer binær informasjon i grupper av bit kalt ord (word). Flyktig (volatile): Lagret informasjon forsvinner når spenning skrus av. Typer: Statisk (flip-flop er lagrer data) Dynamisk (elektrisk ladning på kondensatorer lagrer data) INF3430/4431 6

Programmable Read Only Memory (ROM) Logisk lik organisering som RAM (men ulik lagringsteknologi). 1 dekoder (med n innganger og 2 n utganger) + m OR-porter. Kan tradisjonelt programmeres kun en gang/permanent lagring. Ble brukt til oppstartsprogrammer eller enkel logikk. n adresselinjer 1 dekoder m OR-porter m ordlinjer INF3430/4431 7

l l l l l l Programmable Read Only Memory a b c Predefined link Programmable link Address 0 Address 1 Address 2 Address 3 Address 4 Address 5 Address 6 Address 7 a!a b!b c!c & & & & & & & &!a &!b &!c!a &!b & c!a & b &!c!a & b & c a &!b &!c a &!b & c a & b &!c a & b & c Programmable OR array Programmable OR array Predefined AND array w x y INF3430/4431 8

Programmable Array Logic (PAL) Som PLA, men med fast OR array Kan ikke dele produktledd mellom flere OR Mindre programmering (kun AND-array) Mindre fleksibilitet Re-programmerbare utgaver finnes (GAL) l l l Predefined OR array INF3430/4431 9

Programmerbar logikk arkitekturer Utvikling/Størrelse Krets med inn/ut-linjer, logikk, flip-flop er(vipper) og programmerbare forbindelseslinjer. Familier: SPLD - Simple Programmable Logic Device CPLD - Complex Programmable Logic Device FPGA - Field Programmable Gate Array CSoC - Configurable System-on-Chip INF3430/4431 10

Eksempel: GAL22V10 (Lattice) INF3430/4431 11

Eksempel: GAL22V10 (Lattice) INF3430/4431 12

SPLD - Simple Programmable Logic Device Kjennetegn: Minste og billigste typen av programmerbar logikk. Andre betegnelser: PROM (Programmable Read Only Memory) PLA (Programmable Logic Array) PAL (Programmable Array Logic, Vantis) GAL (Generic Array Logic, Lattice, Lattice) Programmering: Fuses eller ikke-flyktig minne som EPROM, EEPROM eller FLASH. INF3430/4431 13

PLD programmerer INF3430/4431 14

CPLD - Complex Programmable Kjennetegn: Logic Device En typisk CPLD har 2 til 64 ganger så mye logikk som en SPLD. Andre betegnelser: EPLD (Erasable Programmable Logic Device) EEPLD (Electrically-Erasable Programmable Logic Device) MAX (Multiple Array matrix, Altera) Programmering: Ikke-flyktig minne som EPROM, EEPROM eller FLASH (også SRAM er nå tilgjengelig). INF3430/4431 15

CPLD INF3430/4431 16

Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/4431 17

Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/4431 18

Eksempel-Max3000A (Altera) INF3430/4431 19

FPGA -Field Programmable Gate Array Kjennetegn: Tilbyr typisk en større mengde logikk på en krets enn det CPLD gjør. Andre betegnelser: LCA (Logic Cell Array) pasic (programmable ASIC), Cypress Flex, Apex, Cyclone, Arria, Stratix (Altera) ProASIC, IGLOO (Microsemi tidl. Actel) ORCA (Lucent) Spartan, Virtex, Artix, Kintex (Xilinx) Programmering: Statisk minne (SRAM) eller anti-fuse teknologi (også noen med EEPROM eller FLASH finnes). INF3430/4431 20

FPGA INF3430/4431 21

Eksempel på logikk blokk/celle (FPGA) Kombinatorisk logikk Sekvensiell logikk INF3430/4431 22

Look-Up Table (LUT) 0 0 INF3430/4431 23

Utvikling programmerbare kretser INF3430/4431 24

ASIC: Application Specific Integrated Circuit ASICs Gate Arrays Structured ASICs Standard Cell Full Custom Increasing design complexity ASIC: Brukerutviklet IC INF3430/4431 25

Når bør en bruke FPGA (CPLD)? Status: Førstevalg for digital logikk design med unntak av: Enkle eller tidskritiske design (ASIC/PAL/diskret logikk bedre) Produkt skal produseres i stort antall (ASIC bedre) Veldig komplekse design (ASIC) Design der minimalisering av effektforbruk er kritisk (mobile applikasjoner) ASIC vs FPGA 1500 4000 nye ASIC prosjekter hvert år 450 000 nye FPGA prosjekter hvert år INF3430/4431 26

Fordeler med FPGA vs. ASIC Kortere utviklingstid på grunn av enkel reprogrammering. Kan re-programmeres i system ute i felt. Mindre økonomisk risiko (produksjon av en ASIC-krets er dyrt og den kan ikke reprogrammeres). INF3430/4431 27

Power consumption ASIC vs FPGA (example) http://www.chipdesignmag.com/print.php?articleid=115?issueid=11 INF3430/4431 28