2014 Alumniundersøkelsen

2014 Alumniundersøkelsen

Alumniundersøkelsen 2014 Bindeleddet-NTNU gjennomfører annethvert år en undersøkelse blant tidligere sivilingeniørstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge sammenhenger mellom valg man tar som student og videre karriere. Resultatene skal gjøre det enklere for studenter å ta hensiktsmessige karrierevalg. I undersøkelsen ser vi nærmere på respondentens utdanningsprofil og deres nåværende arbeidssituasjon. Det er lagt hovedvekt på arbeidssted, bransjefordeling og lønn. Undersøkelsen bygger på data fra studenter uteksaminert mellom 1987 og 2013. Spørsmål til undersøkelsen kan rettes til analyse@bindeleddet.ntnu.no Trondheim, Mars 2014 For Bindeleddet-NTNU Pavel Palchykov Paal Olav Warbo Mjaugeto Sofie Rud Zimmer 2

Innholdsfortegnelse Del 1: Om undersøkelsens respondenter s. 4-5 - Krav knyttet til validitet s. 4 - Fordeling med hensyn på årskull og kjønn s. 5 Del 2: Indøkstudiet s. 6-14 - Om indøkstudiet s. 6 - Faglig spesialisering s. 7-11 - Karakterer s. 12 - Kvaliteter ved indøkstudiet s. 13-14 Del 3: Karriere og nåværende arbeidssituasjon s. 15-31 - Definisjoner for lønn s. 15 - Arbeidsgiver og videre karriere s. 16-17 - Geografisk spredning s. 18-20 - Bransje og hovedarbeidsområde s. 21-22 - Reisedøgn s. 23-24 - Egen virksomhet s. 25 - Personalansvar s. 25 - Arbeidstimer s. 26-27 - Lønnsforhold s. 28-30 - Trivsel i arbeid s. 31 3

DEL 1: Om undersøkelsens respondenter Krav knyttet til validitet Alle respondenter har fullført master ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen ble sendt ut til 1956 personer, 19. februar 2014. Totalt antall besvarelser var 581. Av disse var 30 besvarelser ufullstendige eller ugyldige. Undersøkelsen baserer seg altså på de gjenværende 551 besvarelsene. Dette gir en svarprosent på 30 %. I visse sammenhenger må det tas i betraktning at det er få respondenter i subsettet. Kull 1987, -88 og -91 har det vært vanskelig å fremskaffe data om grunnet utdaterte mailadresser. Kull 2001 eksisterer i utgangspunktet ikke grunnet overgangen fra 4,5 til 5-årig master. Noen respondenter representerer allikevel 2001-kullet på grunn av overgang fra 3-årig bachelor. Undersøkelsen har foregått via et interaktivt spørreskjema på web. 4

Om undersøkelsens respondenter, årskull og kjønn ANTALL RESPONDENTER FORDELT PÅ ÅRSKULL OG KJØNN 70 60 54 58 54 50 40 32 40 40 30 28 27 27 26 20 10 0 1 1 8 5 1 9 6 18 10 13 6 13 18 19 2 15 20 Kvinner 28 % Menn 72 % 5

DEL 2: Om indøkstudiet Om industriell økonomi og teknologiledelse Industriell økonomi og teknologiledelse er en sivilingeniørlinje ved NTNU Gløshaugen. Det første året på studiet velger studentene en teknologiretning. Det er i dag mulig å velge følgende retninger: - Data (Datateknikk og kommunikasjonsteknologi) - Emil (Energi og miljø) - Maskin (Produktutvikling og produksjon) Det har unntaksvis vært mulig å velge andre retninger. I 4. klasse velger studentene en hovedprofil som er en faglig fordypning. 6

Indøkstudiet, faglig spesialisering TEKNOLOGIRETNING Emil 20 % Annet 9 % Maskin 32 % Data 39 % UTBYTTE AV TEKNOLOGISK SPESIALISERING Har du hatt utbytte av kunnskapen du tilegnet deg gjennom din teknologiske spesialisering? Data Emil Maskin 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 7

Indøkstudiet, faglig spesialisering HOVEDPROFIL FORDELING AV RESPONDENTER ETTER HOVEDPROFIL 35% 32% 30% 25% 20% 21% 15% 13% 10% 9% 5% 4% 4% 4% 5% 5% 2% 2% 0% 8

Indøkstudiet, faglig spesialisering UTBYTTE AV HOVEDPROFIL Har du hatt utbytte av kunnskapen du tilegnet deg gjennom din hovedprofil? Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse Strategisk endringsledelse Strategi og internasjonal forretningsutvikling Prosjektledelse Investering, finans og økonomistyring Innovasjon og entreprenørskap Helse, miljø og sikkerhet Entrepenørskolen Bedriftsadministrasjon Anvendt økonomi og optimering 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 9

Indøkstudiet, faglig spesialisering UTBYTTE kontra UTBYTTE AV TEKNOLOGIRETNING AV HOVEDPROFIL Teknologiretning (Data, Maskin, Emil) 55% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Hovedprofil (Anvendt økonomi og optimering, Investering, finans og økonomistyring osv.) 67% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Til høyre for grafene er det oppgitt et vektet snitt. Dette tjener som et sammenligningstall mellom utbytte av teknologiretning og utbytte av hovedprofil. Høyt tall indikerer godt utbytte. 10

Indøkstudiet, faglig spesialisering PÅBYGGENDE UTDANNING Har du tatt påbyggende utdanning? Nei 70 % Ja 30 % Annen 52 % Doktorgrad 12 % MBA e.l. 24 % Påbyggende master 12 % 50% 43% 40% 34% 30% Innenfor hvilket felt tok du påbyggende utdanning? 20% 10% 0% 13% Annet 10% Teknisk område Økonomisk område Ledelse og organisasjon 11

Indøkstudiet, karakterer KARAKTERER Her følger en fremstilling av karaktersnitt gitt av respondenter fra kull 2001-2013. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% A B C D Snittkarakter: B (2.06) 12

Indøkstudiet, kvaliteter ved Indøkstudiet KVALITETER VED INDØKSTUDIET Respondentene har her vurdert ulike kvaliteter ved Indøkstudiet. Det presenteres også et vektet snitt til høyere for hver søyle. Omdømme 92 % Faglig bredde 82 % Det sosiale 77 % Nettverk 73 % Faglig kvalitet 66 % Faglig fordypning 64 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 13

Indøkstudiet, kvaliteter ved Indøkstudiet GJENVALG Ville du valgt Indøkstudiet igjen? Usikker 21 % Nei 4 % Ja 75 % 14

DEL 3: Karriere og nåværende arbeids og lønnsforhold Definisjoner av lønn I denne undersøkelsen opereres det med begrepene grunnlønn og totallønn. Med grunnlønn menes bruttolønn uten noen form for overtid eller andre tillegg. Totallønn er definert som grunnlønn pluss verdien av bonus, provisjon etc. Oppgitt lønn er for perioden 1.1.2013-31.12.2013. 0,5% av respondentene har en lønn som er markant høyere enn resten av respondentene. Av grafiske hensyn er disse utelatt fra alle grafene med lønnsstatistikk. 15

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, arbeidsgiver BYTTE AV ARBEIDSGIVER Hvor mange ulike bedrifter har du jobbet i etter endt Indøkstudie? 2 25 % 3 19 % 4 8 % 3 13 % 4 6 % > 5 8 % 1 42 % > 5 6 % 2 24 % 1 49 % Hvor mange forskjellige stillinger har du hatt i denne bedriften? 16

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, videre karriere VIDERE KARRIERE Hvor lenge var du i din første jobb etter endt Indøkstudie? 50% 44% 40% 30% 30% 20% 10% 14% 9% 3% 0% < 1 år 1-2 år 3-5 år 6-10 år > 10 år Vurdér, på en skal fra 1 til 5, der 5 er best, hvor viktig følgende faktorer har vært for din videre karriere: Studiebakgrunn Prestasjoner i din første jobb 32 % 27 % Omdømmet til den første jobben Karakterer fra studier Verv i studietiden 14 % 10 % 5 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad 17

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, geografisk spredning GEOGRAFISK SPREDNING Utenfor Norge 6 % 0 % Oslo 68 % 18

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, geografisk spredning ARBEID I UTLAND 5 % av respondentene svarer at de jobber i utlandet i dag. Av de som ikke jobber i utlandet i dag har 11 % jobbet i utlandet tidligere. Her er en oversikt over hvor indøkere er eller har vært ansatt. 1-2 indøkere 3-9 indøkere 10-19 indøkere >=20 indøkere 19

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, geografisk spredning FORDELER VED Å JOBBE I UTLANDET Nye impulser, erfaringer, kontakter og en ny måte å tenke forretning på. Muligheten til å lære i et mer krevende miljø enn det som er mulig i Norge. Lærer om kulturforskjeller, forbedrer språkkunnskaper og får personlig utvikling. ULEMPER VED Å JOBBE I UTLANDET Vanskelig å opprettholde og bygge videre på nettverk i Norge. Man begynner på bunn igjen når man kommer hjem. Mindre work-life balance. 20

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, bransjefordeling BRANSJEFORDELING BLANT RESPONDENTENE 35% 30% 30% 25% 20% 15% 13% 16% 10% 5% 0% 0,5 % 0,5 % 1% 2% 2% 2% 2% 2% 3% 4% 4% 5% 6% 7% 21

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, hovedarbeidsområde HOVEDARBEIDSOMRÅDE BLANT RESPONDENTENE 25% 23% 20% 15% 17% 18% 10% 9% 5% 2% 3% 4% 5% 6% 6% 6% 0% Kategorien «Annet» er her forholdsvis stor. Av de som har svart «Annet», jobber 31 % med prosjektledelse. 22

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, størrelse og reisedøgn STØRRELSE PÅ BEDRIFTER Hvor mange ansatte er det i bedriften du jobber i? 35% 30% 25% 25% 32% 20% 15% 10% 5% 0% 16% 8% 8% 5% 5% 1% 1 2-10 11-50 51-100 101-250 251-1000 1001-5000 over 5000 REISE Hvor mange reisedøgn har du i året? 40% 35% 30% 37% 30% 25% 20% 21% 15% 10% 9% 5% 0% < 10 døgn 10-20 døgn 21-50 døgn 51-100 døgn > 100 døgn 3% 23

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, reisedøgn REISEDØGN FORDELT PÅ BRANSJER Forskning Industri Shipping/maritim Olje/offshore Bygg/anlegg Konsulent Bank/finans/forsikring Media Telekommunikasjon Kraft/energi Logistikk Offentlig virksomhet IT Varehandel 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % < 10 døgn 10-20 døgn 21-50 døgn 51-100 døgn > 100 døgn 24

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, egen virksomhet og personalansvar EGEN VIRKSOMHET Har du et eget firma? Ja 45 % Nei 90 % Ja 10 % Nei 55 % Er dette din primære arbeidsplass? LEDELSE OG PERSONALANSVAR Har du en lederrolle? 40% Hvor mange har du personalansvar for? 38% 30% Nei 66 % Ja 34 % 20% 16% 18% 10% 9% 8% 9% 3% 0% 0 1 til 5 6 til 10 11 til 20 21 til 50 51 til 350 351 til 3000 25

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, arbeidstimer ANTALL ARBEIDSTIMER 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% I SNITT PER UKE 0% < 40 40-44 45-49 50-54 55-59 > 60 Er du fornøyd med arbeidsmengden din? < 40 40-44 45-49 50-54 55-59 > 60 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Nei, jeg ønsker å jobbe mindre Nei, jeg ønsker å jobbe mer Ja, jeg er fornøyd 26

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, arbeidstimer ANTALL ARBEIDSTIMER FORDELT MELLOM KVINNER OG MENN > 60 55-59 50-54 45-49 40-44 < 40 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mann Kvinne ANTALL ARBEIDSTIMER FORDELT PÅ BRANSJER Bank/finans/forsikring Konsulent Telekommunikasjon Industri Media Varehandel Shipping/maritim Olje/offshore IT Forskning Logistikk Offentlig virksomhet Kraft/energi 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % < 40 40-44 45-49 50-54 55-59 > 60 27

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, lønnsforhold 2250000 2000000 LØNNSFORHOLD MEDIANLØNN FORDELT PÅ KULL Se side 15 for definisjoner av lønn. Grunnlønn Totallønn 1750000 1500000 1250000 1000000 750000 500000 250000 0 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 MEDIANLØNN FORDELT PÅ BRANSJE Grunnlønn Totallønn 28

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, lønnsforhold LØNN KUMULATIV DISTRIBUSJON 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100 % Ved beregning av kumulativ distribusjon er 2% av respondentene fjernet fra datamaterialet. Disse hadde en svært høy lønn hvilket skapte en lite oversiktlig fremstilling. Blant disse var gjennomsnittlig grunnlønn og totallønn på henholdsvis 4.093.750 kr og 8.087.500 kr. LØNNSDIFFERANSE MELLOM KVINNER OG MENN Se side 15 for definisjoner av lønn KVINNER MENN SNITT MEDIAN SNITT MEDIAN GRUNNLØNN TOTALLØNN 650.948 650.000 794.401 740.000 777.273 707.500 1.083.868 870.000 Merk at mellomverdimål påvirkes av at det er få kvinnelige respondenter på eldre årskull. Respondeneter fra eldre årskull oppgir høyere lønn og dermed vil lønnsdifferansen på kjønn bli noe visvisende. 29

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, lønnsforhold MEDIANLØNN sett opp mot ARBEIDSTIMER 1200000 1100000 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 < 40 40-44 45-49 50-54 55-59 > 60 Grunnlønn Totallønn 30

Karriere og nåværende arbeids- og lønnsforhold, trivsel TRIVSEL Hvor godt fornøyd er du......med det sosiale på jobben...med faglige oppgaver...med balansen mellom arbeid og fritid...med personlig økonomi...med muligheter for å arbeide internasjonalt...med jobbtrygghet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % svært lite godt lite godt nokså godt godt svært godt..totalt sett 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 31

Spørsmål knyttet til undersøkelsen kan rettes til analyse@bindeleddet.ntnu.no