NOTAT Hva er grønn overflatefaktor? Trondheim kommune, byplankontoret februar 2010
Hva er grønn overflatefaktor? (Grön ytefaktor / Biotope Area Factor) Planleggingsmodellen Grønn overflatefaktor er utviklet for å kunne beregne graden av grønne overflater/ grønn teknikk i byggeprosjekter. Ideen er at utbyggingen skal kompensere for tap av grønne arealer og permeable flater. Modellen bygger på et poengsystem der asfalterte flater gir 0 (laveste poeng), mens vegeterte flater gir 1,0 (høyeste poeng). I den nye bydelen Västra Hamnen i Malmö ble det kun gitt byggetillatelse til utbyggere som kunne oppvise en gjennomsnittsverdi på 0,5 poeng. (****) Kilde: **** Veg Tech AB (2008). Vegetationsteknik Grönare bygg för framtidens stader. Veg Tech AB 2008. Trondheim kommune, byplankontoret 26.2.2010 Västra Hamnen, Malmö. Kilde:dagenshem.wordpress.com Klima i endring Lokalt kan vi møte mange av klimautfordringene med grønne løsninger. Summen av mange lokale tiltak bidrar globalt. Bl.a. åpne overvannsløsninger, grønne tak og grønne vegger. Et eksempel kan være bruken av grønne tak: - Reduserer klimagasser - Bedrer luftkvaliteten i nærmiljøet - Senker dagvannshastigheten vannfordrøyning - Binder svevestøv
- Brannhemmende - Senker lufttemperatur - Øker biologisk mangfold - Isolerer taket reduserer energiforbruket - Regulerer max/min- temperatur, gir lengre levetid for taket - Gir et utemiljø for velvære og et sted for rekreasjon og aktivitet - Miljøpsykologiske positive virkninger Takhage på Bassengtomta på Solsiden, Trondheim. Foto: Arvid Ekle Eksempler på bruk av grønne tak og vegger
Hvorfor skal vi anvende grønn overflatefaktor når vi bygger framtidens byer? Svaret på det kan beskrives med fire stikkord: Helse miljø klima biologisk mangfold. Helse Bedring av luftkvalitet; fanger svevestøv, fanger nox og andre gasser, binder flyktige forbindelser, forbruker CO2. Miljøpsykologiske effekter. Påvirker sykefravær positivt. Miljø Opplevelse, aktivitet og lek. Påvirker ikke minst barns oppvekstvilkår og motorikkutvikling. Klima Klimatilpassing, håndterer overvannsproblemer, senker lufttemperaturen i heteperioder, sparer energi ved kjøling og isolering av bygg, forlenger byggematerialers levetid. Bedrer luftkvaliteten. Biologisk mangfold Bidrar til å sikre en økologisk balanse; mikrolivet, insekter, fugler og dyr. Hva gjør vi når bia trekker bort? Å ivareta helse, miljø, klima, og biologisk mangfold er god samfunnsøkonomi. Ved å anvende et grønt planleggingsverktøy sikrer en dette. Kost/nytte analyser er positive. Planleggingsverktøyet er svært enkelt å bruke. Det anvendes både i nye prosjekter og rehabilitering av eiendommer. Verktøyet er et regneark som består av 20 forskjellige grønne elementer som er vektet etter økologisk verdi. En skiller mellom: Bolig: GOF over 0,6 Bolig/ næring: GOF over 0,45 Næring: GOF over 0,3 Det er naturlig å dele prosjekter i elementer, ta boliger for seg, og kombinert bolig/næring for seg, og næringsdeler for seg. Alt areal i prosjektet/ eiendommen teller med, også tilførselsveier og parkeringsplasser. (se vedlagt regneeksempel) Denne modellen med samme økologiske vekting som i GOF anvendes i dag i Berlin og i Malmø. Hva kan være negativt ved GOF? Det er et verktøy for bruk, og ikke misbruk. Det må ligge noen føringer fra myndighetshold. F eks må det ligge føringer for park/ hageløsninger på bakkenivå der det er muligheter for dette. Det handler både om å lede mest mulig av dagvann til grunnvann og også allmennhetens tilgjengelighet til grønne lunger. Prognoser presentert byggenæringen viser at i 2030 er vi en million flere mennesker i Norge. De fleste av disse vil søke til byene. Med hensyn til kommende generasjoner påhviler det oss et samfunnsansvar å bygge fremtidens byer som vil gi menneskene en god og frisk livskvalitet. Et verktøy som grønn overflate faktor vil bidra til å sikre grønne arealer i byene. Fremtidens byer bør ha som visjon: Kvalitet for mennesker, dyr og vegetasjon (tekst på denne side: Arvid Ekle, NAML)