Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Like dokumenter
Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Kommentarer til Grønlund Lovelock s alternativ Kjøp tid; la Norge gro igjen! Det nitrøse alternativ redusert N 2 O utslipp

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Skogplanting- eit godt klimatiltak i Noreg? Heidi I. Saure NLA Høgskolen, Bergen

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skog og klima. Petter Nilsen

IPCC, From emissions to climate change

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

KARBONLAGRING I JORD

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Effekter av sauebeiting i fjellet på karbon og nitrogen i jord og implikasjoner for kvalitet av overflatevann

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Slam karbonbalanse og klimagasser

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Underjordisk nettverk i norske skoger

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

COUNTRY REPORT- NORWAY

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Å modellere fremtidens klima

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

CO 2 -opptak i jord og vegetasjon i Norge

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Landbrukets klimautfordringer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Kunnskapsgrunnlag skog og klima, samt karbon i jordbruksjord i Trøndelag

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

De første resultater fra KlimaTre

Kva veit vi om karbonbindinga i skog, og kva betyr det for skogsforvaltinga?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Dok.dato: Global expression of defence-related genes in Populus and transfer og knowledge to Norway spruce NFR-nr /V40. Dok.

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Application of the ecosystem services framework to a sheep grazing experiment in the treeline ecotone

1. Explain the language model, what are the weaknesses and strengths of this model?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

4. KARBONBINDING I KYSTSKOGENE. STATUS OG POTENSIAL

IFS og Skolesenterets akademisering

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Geotermisk energi. Inga Berre

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Transkript:

Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center, www.whrc.org

Arealbruk og karbon (C) åker gras skog C-input C-output Bioforsk fotoarkiv Biomasse overjordisk nedbrytning Biomasse underjordisk Biomasse uttak

Arealbruk og karbon (C) åker Bioforsk fotoarkiv

Arealbruk og karbon (C) gras Bioforsk fotoarkiv C-input Biomasse overjordisk C-output nedbrytning Biomasse underjordisk røtter Biomasse uttak Gjødsel?

Arealbruk og karbon (C) skog Bioforsk fotoarkiv

Endringer i arealbruk og karbon (C) åker gras skog Bioforsk fotoarkiv

Opptak Utslipp Endringer i arealbruk og karbon (som CO 2 fluks) Historic development of land-use-affected sources and sinks of CO 2 in the temperate zone and the tropics (Richter & Houghton, 2011).

Arealbruk og endringer i Norge Kilde: National Inventory Report for Norway, 2014

Karbon i jord Det finnes 3.1 ganger mer C i jord enn i atmosfæren Jord er det viktigste lager i terrestriske økosystemer (80% finnes i jord, 20% i biomasse) Små endringer (f.eks. arealbruk) kan ha store effekter

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge jordbruksarealer Kartlegging av jordkarbon under åker, gras, beite jordsmonnsdatabasen Kilde: Klakegg & Fjellstad, 2013

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge jordbruksarealer Kilde: Riley & Bakkegard, 2006

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge jordbruksarealer

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge utmarksbeite Ecological effects of sheep grazing in alpine habitats Experiment in Hol Effekter av saubeiting på jordkarbon Kilde: Martinsen et al., 2011

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge utmarksbeite Mengde jordkarbon (kg per m2) Kilde: Martinsen et al., 2011

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge skog Mengde jordkarbon (kg per m2) Kilde: De Wit & Kvindesland, 1999

Jordkarbon ved ulik arealbruk i Norge skog Mengde jordkarbon (kg per m2) Kilde: De Wit & Kvindesland, 1999

Effekter av arealbruksendring (land-use change) på jordkarbon i Norge? Flere rapporter (Borgen & Hylen, 2013; Grønlund, 2010; Rypdal et al., 2005) Basert på begrenset eksperimentelt grunnlag Estimater fra andre land, tier metoder, modellering

Mengde jordkarbon (tonn per hektar) Fra åker til gras År siden endring Kilde: Poeplau & Don, 2013.

Er gras et vedvarende C-sluk? Kilde: Smith, 2014.

Passive endringer (gjengroing) Kilde: Bryn et al., 2013. Modelled areas for potential natural forest regeneration in Norway under present climatic conditions

Mengde karbon (tonn per hektar) Passive endringer (gjengroing) Gras Gammel grasareal Gjengroing Gammel skog Kilde: Guidi et al., 2014.

Endring i jordkarbon etter skogreising i Nord- Europa: meta-analyse Faktorer som medvirker endringer Former land use (tidligere arealbruk) Forest age (skogsalder=tid siden skogreising) Forest type (skogstype) Soil textural class (tekstur i jorden)

Endring i jordkarbon etter skogreising i Nord- Europa tidligere arealbruk 20% 15% 64% - Relativt endring i SOC efter skogreisning +

ln (Response Ratio) Relativt endring i SOC efter skogreisning Endring i jordkarbon etter skogreising i Nord- Europa- skogsalder + 30 år -

Endring i jordkarbon etter skogreising i Nord- Europa Tidligere arealbruk Studie Skala Cropland Grassland Guo and Gifford, 2002* Global + 18% -10% Paul et al., 2002 Global + 0.87% per year - 0.53% per year Laganière et al., 2010* Global + 26% + 10% Don et al., 2011* Tropical countries + 50% + 18% Poeplau et al., 2011 Temperate region + 16%, 20 years + 83%, 100 years -4%, 20 years -6%, 100 years Nave et al., 2013 U.S. + 15%, 100 years n.d. Bárcena et al., 2014 Northern Europe - 7%, < 30years + 38%, > 30years - 8%, < 30 years - 7%, > 30 years * These studies did not provide an estimate of SOC change for a specific time range following land-use change, therefore no time period is not given. Stand age of afforestations in Guo and Gifford (2002) is not provided; stand age ranged from 0-53 years in Laganière et al. (2010); mean time interval since afforestation in Don et al. (2011) was 28 and 32 years for grassland and cropland, respectively.

Arealbruk er et aktuelt emne i Norge også Kilde: Grønlund et al., 2010. Bioforsk rapport.

Takk!