BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

Like dokumenter
BD Mueller Hinton Fastidious Agar (MH-F)

BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square

BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep Blood (150 mm) BD Mueller Hinton Agar with 5% Sheep blood, Square

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

BD Haemophilus Test Medium Agar (HTM)

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

BD Mueller Hinton Chocolate Agar

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

BD CHROMagar Orientation Medium

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Betalaktamasepåvisning

B BBL Coagulase Plasmas Se liste over symboler nederst i bilaget

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

BD BBL CHROMagar ESBL (Biplate)

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd

BD BBL CHROMagar MRSA*

Resistensutvikling og overvåking i Norge

BD Chocolate Agar (GC II Agar with IsoVitaleX) BD Chocolate Agar (Blood Agar No. 2 Base)

BBL CHROMagar MRSAII*

GENERELL BRUKSANVISNING Ferdiglagde og delvis ferdiglagde medier

BD BBL CHROMagar O157

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

BD BBL CHROMagar Staph aureus / BBL CHROMagar MRSA II (Biplate)

BD MacConkey II Agar / Columbia CNA Agar Improved II with 5% Sheep Blood (Biplate)

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

BD CLED Agar/MacConkey II Agar (Biplate)

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

nye definisjoner for S-I-R

BBL Sensi-Disc Antimicrobial Susceptibility Test Discs

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

B BACTEC MGIT 960 PZA Kit

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

BACTEC PZA Test Medium Culture Vials

LYFO DISK Microorganisms KWIK-STIK Microorganisms KWIK-STIK Plus Microorganisms

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Penicilliner. Cefalosporiner. β-laktamase inhibitorer* Klavulansyre Tazobaktam Sulbaktam

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Eksperter på revisjon

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotika og resistens

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

Bruksanvisning LAB-ELITE. n Lab-Elite TM sertifisert referansemateriale

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Aminoglykosidresistensi Enterobacteriaceae påvisning og molekylær epidemiologi

BD BBL CHROMagar Staph aureus

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Strep A Rapid Test Device (Throat Swab) Cod For proffesjonel bruk Manual

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Transkript:

BRUKSANVISNING FERDIGLAGDE MEDIUMSKÅLER PA-254032.08 Rev.: februar 2017 BD Mueller Hinton II Agar BD Mueller Hinton II Agar 150 mm BD Mueller Hinton II Agar, Square BRUKSOMRÅDE BD Mueller Hinton II Agar, som er tilgjengelig i flere ulike skåltyper, brukes i den standardiserte skivediffusjonsprosedyren for å påvise raskt voksende aerobe organismers mottakelighet for antimikrobielle midler som standardisert av Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI) og European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST). 1,2 PRINSIPPER FOR OG FORKLARING AV PROSEDYREN Mikrobiologisk metode. På grunn av at kliniske mikrobiologilaboratorier tidlig på 1960-tallet brukte et bredt utvalg av prosedyrer for resistenstesting av bakterier overfor antibiotika og kjemoterapeutiske midler, utviklet Bauer, Kirby og andre en standardisert prosedyre, der Mueller Hinton-agar, et medium som opprinnelig var utviklet for isolering av gonokokker, ble valgt som testmedium. 1-5 Senere bekreftet en internasjonal samarbeidsundersøkelse verdien av Mueller Hinton-agar for dette formålet, som er takket være den relativt gode reproduserbarheten av mediet, oppskriftens enkelhet og mengden av eksperimentelle data som hadde blitt samlet inn ved bruk av dette mediet. 6 CLSI og EUCAST har utarbeidet prestasjonsstandarder for Bauer-Kirby-prosedyren, og disse dokumentene bør konsulteres for ytterligere opplysninger. 7,8 Andre nasjonale standarder er utviklet for antimikrobiell resistenstesting i henhold til Bauer-Kirby-prosedyren. I disse standardene kan inokulat-tettheten, inokulasjonsmetoden, de resulterende sonestørrelsene og tolkingsmetoden avvike fra CLSI- og EUCAST-anbefalingene. Bauer-Kirby-prosedyren er basert på diffusjon gjennom en agargel med antimikrobielle midler som er impregnert på papirlapper. 9 I motsetning til tidligere metoder som brukte lapper med høye og lave antimikrobielle konsentrasjoner og som brukte tilstedeværelsen eller fraværet av hemningssoner for tolkning, bruker denne metoden lapper med en enkelt konsentrasjon av antimikrobielt middel, og sonediametre er korrelert med minimale hemmingskonsentrasjoner (MIC). 1-3,7-9 I testprosedyren strykes en standardisert suspensjon av organismen over hele overflaten på mediet. Papirlappene, som er impregnert med angitte mengder av antibiotika eller andre antimikrobielle midler, plasseres deretter på overflaten av mediet, agarskålen inkuberes og hemningssonene måles rundt hver papirlapp. Om organismen er sensitiv (S), intermediær (I) eller resistent (R) overfor et middel, fastslås ved å sammenligne oppnådde sonestørrelser med dem som er oppgitt i tabellene 2A til 2D i CLSI-dokument M100 (M2). 10 Om organismen er sensitiv (S) eller resistent (R) overfor et middel, fastslås ved å sammenligne oppnådde sonestørrelser med dem som er oppgitt i EUCAST-grensepunkttabellene. 11 Det er blitt identifisert ulike faktorer som påvirker resistenstesting med agardiffusjonsmetoden. Disse omfatter mediet, unødig overflatefuktighet på mediet, agardybde, skivepotens, inokulatkonsentrasjon, ph og produksjon av ß-laktamase av testorganismer. 6-9,12 BD Mueller Hinton II-agar er produsert for å holde lave nivåer av tymin og tymidin, og kontrollerte nivåer av kalsium og magnesium. 15-17 Tymin- og tymidin-nivåene i råmaterialer fastslås ved hjelp av skivediffusjonsprosedyren med skriver med trimetoprim-sulfametoksasol (SXT) og Enterococcus faecalis ATCC TM 29212. Kalsium- og magnesiumnivåene kontrolleres ved å teste råmaterialer og supplere med kilder av kalsium og/eller magnesium etter behov for å produsere riktige sonediametre med aminoglykosid-antibiotika og Pseudomonas aeruginosa ATCC 27853. Agardybden til hver BD Mueller Hinton II Agar-skåltype ble justert for å oppfylle både CLSIog EUCAST-anbefalingene. 7,8 PA-254032.08 Side 1 av 10

REAGENSER BD Mueller Hinton II Agar Formulering* per liter renset vann Storfeekstrakt 2,0 g Syrehydrolysat fra kasein 17,5 Stivelse 1,5 Agar 17,0 ph 7,3 +/- 0,2 *Justert og/eller supplert etter behov for å oppfylle ytelseskriteriene. FORSIKTIGHETSREGLER. Kun til profesjonell bruk. Platene må ikke brukes hvis de viser tegn på mikrobiell kontaminering, misfarging, uttørking eller sprekkdannelse eller har andre tegn til forringelse. Overdreven skrumping av dette mediet, som følge av uttørking, kan føre til gale resistensresultater. Se i dokumentet GENERELL BRUKSANVISNING for informasjon om aseptisk håndtering, biologisk risiko og avhending av brukte produkter. OPPBEVARING OG HOLDBARHET Etter mottak skal skålene oppbevares i mørke ved 2 til 8 C i originalinnpakningen inntil like før de skal brukes. Unngå frysing og overoppheting. Skålene kan inokuleres frem til utløpsdatoen (se etiketten på pakningen) og inkuberes i de anbefalte inkubasjonsperiodene. Skåler fra åpnede stabler på 10 skåler kan brukes i én uke når de oppbevares på et rent sted ved 2 til 8 C. KVALITETSKONTROLL FOR BRUKERE Aktuelle CLSI 10 - og EUCAST 18 -standarder eller eventuelt nasjonale standarder skal følges når brukere utfører kvalitetskontroll. Inokuler representative prøver med følgende stammer på hvert medium (for detaljer se Prøvetyper og Testprosedyre). Inkuber skålene, helst opp-ned, i henhold til temperatur, tid og atmosfærebetingelser som oppgitt nedenfor. BD Mueller Hinton II-agarskåler og de antimikrobielle lappene som brukes, skal testes minst to ganger i uken med henblikk på riktig funksjon. PA-254032.08 Side 2 av 10

Tabell 1: Forventede resultater for hemningssonediameterområder for kvalitetskontrollstammer i henhold til CLSI 19 og EUCAST 20 Stamme Antimikrobielt middel Område (mm) Inkubering Escherichia coli Ampicillin (10 µg) 15-22 CLSI: ATCC 25922 1 Imipenem (10 µg) 26-32 Gentamicin (10 µg) 19-26 Amikacin (30 µg) 19-26 Ciprofloxacin (5 µg) 30-40 Trimetoprim-sulfametoxazol 23-29 SXT (1,25 µg-23,75 µg) Escherichia coli ATCC 35218 1 Amoxicillin/klavulansyre (30 µg) Ampicillin/Sulbactam (30 µg) 17-22 13-19 CLSI: Enterococcus faecalis ATCC 29212 2 Trimetoprim-sulfametoxazol 26-34 CLSI: (1,25 µg-23,75 µg) Ciprofloxacin (5 µg) 19-25 Staphylococcus aureus ATCC 25923 3 Tetracyclin (30 µg) Gentamicin (10 µg) 24-30 19-27 CLSI: Erytromycin (15 µg) 22-30 Clindamycin (2 µg) 24-30 Staphylococcus aureus ATCC 29213 2 Tetracyclin (30 µg) Gentamicin (10 µg) 23-31 19-25 CLSI: Erytromycin (15 µg) 23-29 Clindamycin (2 µg) 23-29 Pseudomonas aeruginosa ATCC 27853 1 Aztreonam (30 µg) Amikacin (30 µg) 23-29 18-26 CLSI: Gentamicin (10 µg) 17-23 Imipenem (10 µg) 20-28 Ikke-inokulert Fargeløs til lys ravgul 1 : Resultater for kvalitetskontrollstammer i henhold til CLSI og EUCAST 2 : Resultater for kvalitetskontrollstammer i henhold til EUCAST 3 : Resultater for kvalitetskontrollstammer i henhold til CLSI PROSEDYRE Materialer som følger med BD Mueller Hinton II Agar (leveres i flere ulike skåltyper, se Forpakning/tilgjengelighet). Mikrobiologisk kontrollert. Materialer som ikke følger med 1. I henhold til CLSI: Inokulatvekstmedium på rør, som BD Trypticase TM Soy Broth (vekstmedium fremstilt av soyabønne-kasein) eller Mueller Hinton II-vekstmedium (kationjustert), i 7 ml rørvolumer for tillaging av et standardinokulat, og sterilt vekstmedium eller saltvann til fortynning av inokulat. 7 I henhold til 0,9 % saltløsning (i mengder på 5 ml) for klargjøring av standard inokulat. 8 2. Bariumsulfat, sammenligningsstandard (0,5 ml 0,048 M BaCl 2 (1,175 % vekt/volum BaCl 2. 2H 2 O) per 99,5 ml 0,18 M (0,36 N) H 2 SO 4 (1 % v/v)) eller 3. Et fotometrisk apparat for justering av turbiditeten i inokulatsuspensjonen, slik at den er i samsvar med 0,5 McFarland-standarden. PA-254032.08 Side 3 av 10

4. Som alternativ til materialene nevnt ovenfor (1 3) kan BD Prompt TM Inoculation System (inokuleringssystem) (enhet for klargjøring av volumetrisk inokulat) brukes. 7,8,25 5. Kontrollkulturer i henhold til CLSI: Staphylococcus aureus ATCC 25923, Escherichia coli ATCC 25922 og ATCC 35218, Pseudomonas aeruginosa ATCC 27853, Enterococcus faecalis ATCC 29212, og Klebsiella pneumoniae ATCC 700603. 10 Kontrollkulturer i henhold til Staphylococcus aureus ATCC 29213, Escherichia coli ATCC 25922 og ATCC 35218, Pseudomonas aeruginosa ATCC 27853, Enterococcus faecalis ATCC 29212 og ATCC 51299, Klebsiella pneumoniae ATCC 700603, og Staphylococcus aureus NCTC 12493. 18 6. Papirlapper som er impregnert med angitte mengder antimikrobielle midler, 7,8 for eksempel BD Sensi-Disc TM -resistenstestlapper. 7. Dispenser, som BD Sensi-Disc 6-, 8- eller 12-hulls dispenser. Det finnes også en dispenser for Mueller Hinton II firkantede agarskåler. 8. Linjal eller annet utstyr for å måle sonestørrelse i millimeter. 9. Supplerende vekstmedier, reagenser og laboratorieutstyr etter behov. Prøvetyper Dette produktet brukes til resistenstesting av rene kulturer som har blitt isolert fra kliniske prøver (se også EGENSKAPER VED UTFØRELSEN OG BEGRENSNINGER VED PROSEDYREN). Det er foreslått at direkte antimikrobiell resistens kan utføres på blodkulturer og urinkulturer, men tester bør gjentas og bekreftes med renkulturer. 21-24 Testprosedyre Her beskrives metoden for direkte kolonisuspensjon som er anbefalt av CLSI 7 og EUCAST 8 : 1. Sørg for at en ren, fersk (= over natten) kultur fra et ikke-selektivt medium som blodagar er tilgjengelig. I henhold til CLSI: For rutineresistenstester kan inokulatet klargjøres ved å lage en direkte saltløsnings- eller vekstmediumsuspensjon av kolonier. I henhold til For rutineresistenstester kan inokulatet klargjøres ved å lage en direkte saltløsning av flere morfologisk lignende kolonier. 2. Denne suspensjonen skal umiddelbart justeres til turbiditeten i 0,5 McFarlandbariumsulfatstandardene uten inkubasjon. Standardens og testinokulatets turbiditet bør sammenlignes ved å holde begge rørene opp foran en hvit bakgrunn med tynne, svarte linjer, eller det kan brukes et fotometrisk apparat. 3. Alternative metoder for klargjøring av inokulat som involverer enheter som muliggjør direkte standardisering av inokulater uten justering av turbiditeten, for eksempel BD Prompt Inoculation System, har vist seg å være akseptable for rutinetesting. 25 4. Det optimale er å bruke inokulatet innen 15 minutter. Suspensjonen må alltid brukes innen 60 minutter etter klargjøring. Senk en steril bomullspinne ned i det korrekt fortynnede inokulatet, og roter den bestemt flere ganger mot innsiden av veggen øverst i røret for å presse ut overflødig væske og unngå overinokulering. 5. Inokuler hele agaroverflaten i skålen tre ganger. Roter skålen 60 mellom strøkene for å oppnå jevn inokulering. 6. I henhold til CLSI: La lokket stå åpent i 3 til 5 minutter og skålen stå i romtemperatur i opptil 15 minutter, slik at eventuell overflatefuktighet absorberes, før du legger på lappene impregnert med antimikrobielt middel. Plasser de antimikrobielle lappene ved hjelp av en dispenser. Følg aseptiske forsiktighetsregler. Legg lappene slik at midtpunktene er minst 24 mm fra hverandre. I henhold til Påfør lappene på den tørkede skålen innen 15 minutter etter inokulering, med forholdsregler for aseptisk teknikk. Plasser maksimalt seks lapper på skålen. 7. Etter at lappene er plassert på agaren, skal de trykkes ned med en steril nål eller pinsett for å sørge for fullstendig kontakt med overflaten på mediet. Dette trinnet er ikke nødvendig hvis lappene plasseres med en BD Sensi-Disc selvtrykkende dispenser. 8. Innen 15 minutter etter at lappene er plassert, skal skålene snus opp-ned og plasseres i inkubatoren. Skåler skal ikke inkuberes under økt konsentrasjon av karbondioksid. Se CLSI og EUCAST for anbefalte inkubasjonsforhold. 7,8,10,11 PA-254032.08 Side 4 av 10

Avlesing av resultater 1. Etter inkuberingen skal en konfluerende plen med vekst være synlig. Hvis det bare er vekst av isolerte kolonier, var inokulatet for tynt, og testen må gjentas. 2. I henhold til CLSI: Mål diameteren på sonene med fullstendig hemning (som kan sees med det blotte øye), inkludert lappdiameteren til nærmeste, hele millimeter ved hjelp av skyvelær, linjal eller en mal laget for dette formålet. Måleverktøyet holdes på bunnen av den vendte skålen over en svart, ikke-reflekterende bakgrunn, med belysning ovenfra. 7 I henhold til Mål diameteren på sonene med fullstendig hemning (som kan sees med det blotte øye), inkludert lappdiameteren til nærmeste, hele millimeter ved hjelp av skyvelær eller linjal. Måleverktøyet holdes på bunnen av den vendte skålen over en svart, ikkereflekterende bakgrunn, med belysning fra reflektert lys. Skålen holdes ca. 30 cm fra øyet. 8 3. Endepunktet skal være det området som ikke viser tydelig, synlig vekst som kan sees med det blotte øye. Se bort fra svak vekst av små kolonier, som så vidt er synlige nær kanten av den tydelige hemmingssonen. 4. I henhold til CLSI: Staphylococcus aureus, når testet med oksacillin-lapper, er et unntak. Det samme er enterokokker når testet med vankomycin. I disse tilfellene skal utstrålt lys brukes til å påvise uklar vekst rundt lappen som vises med okkult resistente MRSAstammer eller vankomycin-resistente enterokokker. 7,26 Ved Proteus-arter, hvis hemningssonen er tydelig nok til å kunne måles, skal du se bort fra eventuell sverming inni sonen. Med trimetoprim og sulfonamidene, kan antagonister i mediet tillate svak vekst. Se derfor bort fra svak vekst (20 % eller mindre av plenen med vekst) og mål den mer tydelige margen for å fastslå sonediameteren. I henhold til Ved doble soner skal den indre sonen måles hvis ikke noe annet er angitt spesielt. 8 Beregning og Tolkning av resultatene I henhold til CLSI: Sonediametre målt rundt lapper skal sammenlignes med de i tabell 2A til 2D i CLSI-dokumentet M100 (M2). 10 Resultater oppnådd med spesifikke organismer kan deretter rapporteres som resistente, intermediære eller sensitive. I henhold til Sonediametere skal tolkes med referanse til grensepunkttabeller. 11 Resultater som er innhentet for bestemte organismer, kan deretter rapporteres som resistente eller sensitive. Se EUCAST for ytterligere informasjon om bestemte vekstegenskaper, tolkning og andre veiledningsdokumenter. YTELSESKARAKTERISTIKKER OG BEGRENSNINGER VED PROSEDYREN Mueller Hinton-agar er standardmediet for resistenstesting av raskt voksende aerobe eller fakultativt anaerobe bakterier, som stafylokokker, enterokokker, medlemmer av Enterobacteriaceae og aerobt Gram-negative staver (f.eks. Pseudomonas spp). Veiledningsdokumenter for tolkning av sensitivitet oppdateres årlig, og den nyeste versjonen bør benyttes for korrekt tolkning av de innhentede resultatene. 10,11 Ulike prosedyrer, andre medier og betingelser er utviklet for testing av næringskrevende arter, f.eks. Haemophilus spp., Neisseria spp. og Streptococcus pneumoniae og streptokokker. Den standardiserte CLSI- og EUCAST-prosedyren brukes ikke til å teste obligat anaerobe organismer, organismer som utviser dårlig eller treg vekst på Mueller Hinton-agar eller organismer som viser markert variasjon mellom stammene når det gjelder vekstrate. 7,8 Næringskrevende organismer (f.eks. Haemophilus influenzae) skal testes som anbefalt av CLSI og EUCAST. 7,8 Intern ytelsesevaluering Ytelsen til BD Mueller Hinton II Agar (alle skålformater) ble validert internt ved bruk av anbefalte stammer for kvalitetskontroll (QC), inkludert dem med karakteriserte resistensmekanismer (Escherichia coli ATCC 35218, Klebsiella pneumoniae ATCC 700603, Enterococcus faecalis ATCC 51299, Staphylococcus aureus NCTC 12493, Staphylococcus aureus ATCC 29213 med amoxicillin-klavulansyre AMC-3). 19,20,34 Tabell 2 gir en sammenfatning av de validerte antimikrobielle midlene for QC-stammene og stammer med karakteriserte resistensmekanismer. Med mindre det er angitt på annen måte, var de fastsatte hemmingssonestørrelsene for de validerte antimikrobielle midlene innenfor de spesifiserte CLSI- og EUCAST-områdene for hemmingssonediameter. 19,20 Ytterligere ytelsesstudier med bruk av kliniske MRSA-isolater med mecc-resistenstype tydet på at BD Mueller Hinton II Agar nøyaktig påviser mecc-positive MRSA-stammer. 34,35 PA-254032.08 Side 5 av 10

E. coli ATCC 25922 10,18 P. aeruginosa ATCC 27853 10,18 E. faecalis ATCC 29212 10,18 S. aureus ATCC 29213 18 E. coli ATCC 35218 10,18 S. aureus NCTC 12493 18 K. pneumoniae ATCC 700603 10,18 E. faecalis ATCC 51299 18 Tabell 2: Oversikt over validerte antimikrobielle midler og kvalitetskontrollstammer. Med mindre det er angitt på annen måte, var hemmingssonediametrene innenfor de respektive CLSI- og/eller EUCAST-områdene. 19,20 Antimikrobielt middel Lappens innhold (µg) Amikacin AN-30 Amoxicillin-klavulansyre AMC-3 5 AMC-30 Ampicillin 3 AM-2 AM-10 Ampicillin-sulbactam SAM-20 Aztreonam ATM-30 Benzylpenicillin P-1 Cefadroxil CFR-30 1 Cefaleksin CN-30 1 Cefepim FEP-30 Cefiksim CFM-5 Cefotaxim CTX-5 2 2 Cefoksitin FOX-30 Cefpodoxim CPD-10 Ceftarolin CPT-5 2 Ceftazidim CAZ-10 2 2 2 Ceftibuten CFT-30 Ceftriaxon CRO-30 Cefuroxim CXM-30 Kloramfenikol C-30 Ciprofloxacin CIP-5 Clindamycin CC-2 Doripenem DOR-10 Ertapenem ETP-10 Erytromycin E-15 Fusidinsyre FA-10 Gentamicin GM-10 GM-30 Imipenem IPM-10 Levofloxacin LVX-5 Linezolid LZD-10 Mecillinam MEC-10 Meropenem MEM-10 Minocyclin MI-30 Moxifloxacin MXF-5 Mupirocin MUP-200 Nalidiksinsyre NA-30 PA-254032.08 Side 6 av 10

E. coli ATCC 25922 10,18 P. aeruginosa ATCC 27853 10,18 E. faecalis ATCC 29212 10,18 S. aureus ATCC 29213 18 E. coli ATCC 35218 10,18 S. aureus NCTC 12493 18 K. pneumoniae ATCC 700603 10,18 E. faecalis ATCC 51299 18 Tabell 2: Fortsatt. Antimikrobielt middel Lappens innhold (µg) Netilmicin NET-10 2 2 Nitrofurantoin FM-100 2 Norfloxacin NOR-10 Ofloxacin OFX-5 Pefloxacin PEF-5 Piperacillin PIP-30 2 Piperacillin-tazobactam PIP-30/TAZ-6 2 2 2 Quinupristin-dalfopristin SYN-15 Rifampicin RA-5 Streptomycin S-300 6 Teicoplanin TEC-30 Tetracyclin TE-30 Ticarcillin TIC-75 Ticarcillin-klavulansyre TIM-85 Tigecyklin TGC-15 Tobramycin NN-10 Trimetoprim TMP-5 4 Trimetoprim-sulfametoxazol SXT1,25-23,75 Vankomycin VA-5, Indikerte hemmingssoner er innenfor EUCAST- og CLSI-området. 1 CLSI anbefaler ikke testing av det antimikrobielle midlet. 2 CLSI og EUCAST anbefaler ulike konsentrasjoner av det antimikrobielle midlet. EUCAST-anbefalingene ble fulgt. 3 Hemmingssonen til det antimikrobielle midlet er ikke innenfor anbefalt EUCAST-område (Mueller Hinton II Agar, 150 mm og firkantet). 4 Hemmingssonen til det antimikrobielle midlet er ikke innenfor anbefalt EUCAST-område (Mueller Hinton II Agar, 90 mm). 5 Hemmingssonen til det antimikrobielle midlet er ikke innenfor anbefalt EUCAST- og CLSI-område (Mueller Hinton II Agar, 90mm). 6 Hemmingssonen til det antimikrobielle midlet er ikke innenfor anbefalt CLSI-område (Mueller Hinton II Agar, 90 and 150 mm), men innenfor anbefalt EUCAST-område. Begrensninger ved prosedyren Agardiffusjonsresistenstesten er kun ment for bruk med rene kulturer. Det anbefales å utføre en gramfarging og foreløpig identifisering av isolatet før resistenstesten klargjøres. For enkelte kombinasjoner av organismer og antimikrobielt middel kan det hende at hemningssonen ikke har skarpt avgrensede kanter, noe som kan føre til feiltolking. Det er blitt identifisert ulike faktorer som påvirker resistenstesting med agardiffusjonsmetoden. Disse omfatter mediet, agardybden, lappens effekt, konsentrasjonen av inokulatet, alderen på inokulatet og ph-verdien. 31 PA-254032.08 Side 7 av 10

Feil konsentrasjon av inokulat kan føre til ukorrekte resultater. Hemmingssonene kan bli for små hvis inokulatet er for tykt, og de kan bli for store og vanskelige å måle hvis inokulatet er for tynt. Derfor anbefales det sterkt å følge CLSI- og EUCAST-anbefalingene for behandling av inokulat og inokulerte skåler for å minimere mulig risiko for feil resultater på grunn av feil håndtering. Feil oppbevaring av antimikrobielle lapper kan føre til svekket effekt og feil sensitiv resultat. Overdreven skrumping av mediet som følge av feil oppbevaring kan føre til falske sensitiv-resultater. Selv om en organisme er sensitiv overfor et spesifikt antimikrobielt middel in vitro, betyr ikke det nødvendigvis at midlet vil være effektivt in vivo. Se relevante referanser for veiledning i tolkning av resultater. 10,11,32,33 Det kan forekomme bakterier som krever tymin eller tymidin. 27,28 Disse organismene kan ha utilfredsstillende vekst på Mueller Hinton-agar som inneholder lave nivåer av tymin eller tymidin. Det er utviklet nye prosedyrer med bruk av lapper med høyt innhold av gentamicin (120 mg) og streptomycin (300 mg) for å screene etter høy resistens mot aminoglykosider som en indikasjon på at et enterokokkisolat ikke påvirkes synergistisk av en kombinasjon av penicillin eller glykopeptid pluss aminoglykosid. 7,28,29 Se CLSI-dokumentene M2 og M7 og EUCAST for fullstendige diskusjoner angående påvisning av MRSA, resistente enterkokokker og ß-laktamase-produserende, Gram-negative basiller med utvidet spektrum samt andre testbegrensninger. 7,8,10,11,30 Mueller Hinton II-agar er demonstrert å være pålitelig ved påvisning av MRSA som produserer en uklar hemningssone rundt oksacillin-lapper. 26 I tvilstilfeller bør en tilleggsmetode brukes, som BD oksacillin-screeningsagar. Inokuleringsmetoden, tolkningen, anbefalingene og grensene for sonestørrelsene som er gitt i gjeldende dokument og anbefalt i CLSI- og EUCAST-standarden, kan være forskjellige fra de nasjonale standardene. 7,8,31 REFERANSER 1. Bauer, A.W., W.M.M. Kirby, J.C. Sherris, and M. Turck. 1966. Antibiotic susceptibility testing by a standardized single disk method. Am. J. Clin. Pathol. 45:493-496. 2. Matuschek, E., D.F. Brown, and G. Kahlmeter. Development of the EUCAST disk diffusion antimicrobial susceptibility testing method and its implementation in routine microbiology laboratories. Clin. Microbiol. Infect. 2014; 20 (4): 255-66. 3. Ryan, K.J., F.D. Schoenknecht, and W.M.M. Kirby. 1970. Disc sensitivity testing. Hospital Practice 5:91-100. 4. Barry, A.L., F. Garcia, and L.D. Thrupp. 1970. An improved single-disk method for testing the antibiotic susceptibility of rapidly-growing pathogens. Am. J. Clin. Pathol. 53:149-158. 5. Mueller, J.H., and J. Hinton. 1941. A protein-free medium for primary isolation of the gonococcus and meningococcus. Proc. Soc. Exp. Biol. Med. 48:330-333. 6. Ericsson, H.M., and J.C. Sherris. 1971. Antibiotic sensitivity testing. Report of an international collaborative study. Acta Pathol. Microbiol. Scand. Sec. B, Suppl. 217. 7. CLSI. Approved standard: M02-A12 - Performance standards for antimicrobial disk susceptibility tests. CLSI, Wayne, PA, USA. Search for latest version at www.clsi.org. 8. EUCAST Disk Diffusion Method for Antimicrobial Susceptibility Testing. Search for latest version at http://www.eucast.org. 9. Woods, G.L., and J.A. Washington. 1995. Antibacterial susceptibility tests: dilution and disk diffusion methods, p. 1327-1341. In P.R. Murray, E.J. Baron, M.A. Pfaller, F.C. Tenover, and R.C. Yolken (ed.), Manual of clinical microbiology, 6th ed. American Society for Microbiology, Washington, DC. 10. CLSI - Performance Standards for Antimicrobial Susceptibility. CLSI supplement M100S. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute. Search for latest version at www.clsi.org. 11. The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing. Breakpoint tables for interpretation of MICs and zone diameters. Search for latest version at http://www.eucast.org. PA-254032.08 Side 8 av 10

12. Thornsberry, C., T.L. Gavan, and E.H. Gerlach. 1977. Cumitech 6, New developments in antimicrobial agent susceptibility testing. Coordinating ed., J.C. Sherris. American Society of Microbiology, Washington, DC. 13. Koch, A.E., and J.J. Burchall. 1971. Reversal of the antimicrobial activity of trimethoprim by thymidine in commercially prepared media. Appl. Microbiol. 22:812-817. 14. Ferone, R., S.R.M. Bushby, J.J. Burchall, W.D. Moore, and D. Smith. 1975. Identification of Harper-Cawston factor as thymidine phosphorylase and removal from media of substances interfering with susceptibility testing to sulfonamides and diaminopyrimidines. Antimicrob. Agents Chemother. 7:91-98. 15. Reller, L.G., F.D. Schoenknecht, M.A. Kenny, and J.C. Sherris. 1974. Antibiotic susceptibility testing of Pseudomonas aeruginosa: selection of a control strain and criteria for magnesium and calcium content in media. J. Infect. Dis. 130:454-463. 16. Pollock, H.M., B.H. Minshew, M.A. Kenny, and F.D. Schoenknecht. 1978. Effect of different lots of Mueller-Hinton Agar on the interpretation of the gentamicin susceptibility of Pseudomonas aeruginosa. Antimicrob. Agents Chemother. 14:360-367. 17. D'Amato, R.F., and C. Thornsberry. 1979. Calcium and magnesium in Mueller-Hinton agar and their influence on disk diffusion susceptibility results. Current Microbiol. 2:135-138. 18. The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing. Routine and extended internal quality control for MIC determination and disk diffusion as recommended by EUCAST. Search for latest version at http://www.eucast.org. 19. The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing. Routine and extended internal quality control for MIC determination and disk diffusion as recommended by EUCAST. Version 6.0, 2016. http://www.eucast.org. 20. CLSI. Performance Standards for Antimicrobial Susceptibility Testing. 26 th ed. CLSI supplement M100S. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; 2016. 21. Wegner, D.L., C.R. Mathis, and T.R. Neblett. 1976. Direct method to determine the antibiotic susceptibility of rapidly growing blood pathogens. Antimicrob. Agents Chemother. 9:861-862. 22. Johnson, J.E., and J.A. Washington II. 1976. Comparison of direct and standardized antimicrobial susceptibility testing of positive blood cultures. Antimicrob. Agents Chemother. 10:211-214. 23. Waterworth, P.M., and M. Del Piano. 1976. Dependability of sensitivity tests in primary culture. J. Clin. Pathol. 29:179-184. 24. Hollick, G.E., and J.A. Washington II. 1976. Comparison of direct and standardized disk diffusion susceptibility testing of urine cultures. Antimicrob. Agents Chemother. 9:804-809. 25. Baker, C.N., C. Thornsberry, and R.W. Hawkinson. 1983. Inoculum standardization in antimicrobial susceptibility testing: evaluation of overnight agar cultures and the rapid inoculum standardization system. J. Clin. Microbiol. 17:450-457. 26. Hindler, J.A., and C.B. Anderbied. 1985. Effect of the source of Mueller-Hinton agar and resistance frequency on the detection of methicillin-resistant Staphylococcus aureus. J. Clin. Microbiol. 21:205-210. 27. Maskell, R., O.A. Okubadejo, R.H. Payne, and L. Pead. 1977. Human infections with thymine-requiring bacteria. J. Med. Microbiol, 11:33-45. 28. Haltiner, R.C., P.C. Migneault, and R.G. Robertson. 1980. Incidence of thymidinedependent enterococci detected on Mueller-Hinton agar with low thymidine content. Antimicrob. Agents Chemother. 18:365-368. 29. Murray, B.E. 1990. The life and times of the Enterococcus. Clin. Microbiol. Rev. 3:46-65. 30. CLSI. Approved standard: M7. Methods for dilution antimicrobial susceptibility tests for bacteria that grow aerobically. CLSI, Wayne, PA, USA.Search for latest version at www.clsi.org. 31. Jorgensen, J.H., and J.D. Turnidge. 2003. Susceptibility test methods: dilution and disk diffusion methods. In: Murray, P. R., E. J. Baron, J.H. Jorgensen, M. A. Pfaller, and R. H. Yolken (ed.). Manual of clinical microbiology, 8th ed. American Society for Microbiology, Washington, D.C. PA-254032.08 Side 9 av 10

32. Washington, J.A., and G.L. Woods. 1995. Antimicrobial susceptibility tests: dilution and disk diffusion methods. P. 1327-1341. In Muarry, P.R., Baron, E.J., Pfaller, M.A., Tenover, F:C:, and Yolken, R:H. (ed.), Manual of clinical microbiology, 6 th ed. American Society for Microbiology, Washington, D.C. 1995. 33. Neumann, M.A., D.F. Sahm, C. Thornsberry, J.E. McGowan, Jr. Cumitech 6A, New developments in antimicrobial agent susceptibility testing: a practical guide. Coordinating ed., J.E. McGowan, Jr. American Society of Microbiology, Washington, D.C.1991. 34. Data on file. Becton Dickinson. 35. Skov, R., A.R. Larsen, A. Kearns, M. Holmes, C. Teale, G. Edwards, and R. Hill. Phenotypic detection of mecc-mrsa: cefoxitin is more reliable than oxacillin. 2014. J. Antimicrob. Chemother. 69:133-135. FORPAKNING/TILGJENGELIGHET BD Mueller Hinton II Agar (90 mm Stacker-skåler [standard størrelse]) Kat. nr. 254032 Ferdiglagde agarskåler, 20 skåler Kat. nr. 254081 Ferdiglagde agarskåler, 120 skåler BD Mueller Hinton II Agar (150 mm) Kat. nr. 254062 Ferdiglagde agarskåler, 20 skåler BD Mueller Hinton II Agar, Square (120 x 120 mm) Kat. nr. 254518 Ferdiglagde agarskåler, 20 skåler FLERE OPPLYSNINGER Ta kontakt med din lokale BD-representant for mer informasjon. Becton Dickinson GmbH Tullastrasse 8 12 69126 Heidelberg/Tyskland Telefon: +49-62 21-30 50 Faks: +49-62 21-30 52 16 Reception_Germany@europe.bd.com http://www.bd.com http://www.bd.com/europe/regulatory/ Varemerker tilhører sine respektive eiere. 2017 BD. BD, BD-logoen og alle andre varemerker tilhører Becton, Dickinson and Company. PA-254032.08 Side 10 av 10