Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014
Denne forelesningen Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Fredriksen & Stølen: Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (s. 28-34) H. Brunborg, D. Fredriksen, N.M. Stølen og I. Texmon: Levealdersutvikling og delingstall Keilman, N.: Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig 2
Bongaarts: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions Analyse for G7-landene: Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, UK, USA Lisa Keller (Masteroppgave V2012) gjentok noen av beregningene for Norge Formlene ikke pensum 3
To typer pensjonssystemer: 1. Pay as you go (PAYG): dagens yrkesaktive betaler alderspensjonene for dagens pensjonister (jfr Norge) 2. Fondsbasert: dagens yrkesaktive sparer i et fond, og får sine pensjonsrettigheter utbetalt når de er pensjonister 4
Kvoter (s. 2-5) Eldrekvote = AKE = Old age dependency rate/ratio ( ODR ) = #65+/#15-64 Support ratio = 1/ODR ODR (og support ratio) nyttig for å karakterisere aldersstruktur, men kan være misvisende i pensjonsanalyser Bedre: Pensioner per worker ratio PWR = #pensjonister/#yrkesaktive 5
Også: Public pension expenditures ratio (PER) PER = sum pensjonsutgifter/inntekter totalt Avspeiler hvor stor del av inntekten en gjennomsnittlig yrkesaktiv person må betale til PAYG-pensjoner (skatteprosent som går til pensjon) jfr. bidragsrate i - Fredriksen & Stølen Utforming av ny alderspensjon (s. 33) - Brunborg et al. Levealdersutvikling og delingstall (fig. 7) Gir svar på spørsmålet om pensjonssystemet er bærekraftig 6
Framskriving for G7: bl.a. basert på FNs befolkningsprognose fra 2003 Referanseberegning
Tabell 1, figur 8 Public pensions expenditure ratio (bidragsraten) i 2000 ligger mellom 8% (UK, USA) og 35% (Italia). (Norge: 11% i 2000) 2050: fra 12% (UK) og 14% (USA) til 75% (Italia) (Norge 2050: 21% gammelt system, 16% nytt system; jfr. Fredriksen & Stølen s. 33) NB Bongaarts artikkel ble publisert i 2004. Avspeiler status for pensjonssystemene tidlig på 2000-tallet. En del land har hatt pensjonsreform. 8
«Bidragsraten» Gammelt pensjonssystem 21% Norge 2050 Nytt pensjonssystem 16% Norge 2010: 11% 9
Tabell 2 og fig. 9-11 Policy Options Bongaarts målsetning: 10% lavere verdi for Public pension expenditure ratio i 2050, d.v.s. mellom 11% (UK) og 67% (Italia). Gjennomsnittsverdier for hele G7 Enten - Samlet Fruktbarhetstall (SFT) 0,27 barn/kvinne høyere, eller - raten for netto innvandring 1,8 promillepoeng høyere, eller - andel sysselsatte 15-64 år 9%p høyere, eller - utsette pensjoneringen med 1,6 år, eller - (åpenbart) 10% lavere pensjonsutbetalinger gjennom hele framskrivingsperioden. 10
Effekt på PER (bidragsraten) av varig økning i SFT med 0,5 barn/kvinne f. eks. Italia: PER i 2050 reduseres fra 75% til 59% med en slik økning i SFT I snitt: hver SFT-økning på 0,1 b/k medfører en 4% nedgang i PER 11
Effekt på PER av økt pensjonsalder: +5 år I snitt: 1 år senere avgang medfører 6% lavere PER i 2050 12
Konklusjon Bongaarts Kombinasjon av tiltak er nødvendig, fordi 10% lavere PER enn referanseverdien i 2050 er fortsatt for høyt 13
Fredriksen & Stølen: Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (s. 28-34) Mulige effekter av nytt pensjonssystem på arbeidstilbudet pensjonsutgifter bidragsraten Konklusjon: det nye systemet medfører lavere pensjonsutgifter: opp til 50 mrd. (2009 lønnskroner) mindre i 2050 Sterk effekt av levealderjustering (delingstall), noen effekt av underregulering Dyrere opptjeningsmodell har en liten effekt i motsatt retning Alle effektene øker over tid 14
Avsnitt «Den intensive marginen for yrkesaktive» (s. 28): jfr. Opptjeningsmodell, med en opptjeningsprosent på 1,35 i forrige forelesning NB «5 %p nedgang i implisitt marginalskatt på arbeidsinntekt» (s. 28) gjelder år 2050: se bidragsraten i 2050 i Tabell 9.2: 21% (gammelt system) vs. 16% (nytt system) 15
Fredriksen & Stølen antar - pensjonsreformen medfører høyere arbeidstilbud (+2,5%) p.g.a sterkere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon (s. 28): +1,25% p.g.a høyere yrkesdeltakelse i befolkningen, og +1,25% p.g.a. lengere gjennomsnittlig arbeidstid for de yrkesaktive - på kort sikt (fast levealder): tidspunkt for pensjonering utsettes med (opptil) 0,24 år i gjennomsnitt (s. 30) - på lang sikt (økt levealder): senere pensjonering med 0,5 år i gjennomsnitt når levealderen øker med ett år (s. 30) 16
180 000 flere i arbeidsstyrken i 2050 av disse: 140 000 p.g.a. utsatt pensjonering NB M2009, M2010: MMMM-alternativene fra SSB s befolkningsprognoser 2009 og 2010 17
s. 31: en gjennomsnittsperson vil leve 2-3 år lenger enn det som er lagt til grunn for delingstallet. Forklaring: delingstallet beregnet med utgangspunkt i periodedødelighet Når dødelighet faller gir dette en underestimering av virkelig ( kohort- ) dødelighet. Jfr. artikkelen til Brunborg et al. senere 18
Innsparingseffekter Pensjonsutgifter i det nye system lavere enn i det gamle systemet Innsparingen er ca 50 mrd. kroner i 2050 (faste lønnskroner som i 2009) tabell 9.1 Sum av fire effekter (jfr Stortingsmelding nr. 5 2006-2007): - Opptjeningsmodell (dyrere) - Sysselsetting (liten effekt) - Levealderjustering/delingstall (mye billigere) - Underregulering (billigere) 19
20
I 2050 er utgiftene 50 mrd. kr. lavere Gunstigere opptjeningsmodell (jfr. Figur 3.1 på s. 11 - som gjelder en gift person, ikke enslig) trekker utgiftene opp med 17 mrd. kr. Levealderjustering (delingstall) og underregulering trekker utgiftene ned, med hhv 50 og 19 mrd. kr. 21
Bidragsrate Forhold mellom pensjonsutgiftene og de samlede (pensjonsgivende) inntektene PAYG Pensjonene er med i nevneren av bidragsraten, men veier kun 50% (pensjoner er skattlagt med ca. halvparten av skattlegging for arbeidsinntekt) bidragsrate = pensjonsutgifter/(skatteinntekter + ½pensjonsutgifter) Implisitt!! Kalles for «implisitt marginalskatt på arbeidsinntekt» på s. 28 jfr Bongaarts Public pensions expenditures ratio PER (som ikke tar pensjonsutgiftene med i nevneren).
NB Effekt av underregulering = forskjell mellom den røde og den grønne kurven Bidragsraten stabiliserer seg rundt 16-17% (opp fra 11% nå) Også her levealderjustering sterkest effekt
Ellers gir denne rapporten mye nyttig informasjon om - opptjening - garantipensjon - delingstall - indeksering: regulering av opptjent pensjonsbeløp og av pensjonsutbetalinger - AFP og offentlig tjenestepensjon 24
Brunborg et al.: Levealdersutvikling og delingstall Beskriver konkret utforming av levealdersjustering og delingstall - observert levealder eller prognose? - kohort eller periode? - menn og kvinner under ett - glatting Resultatene oppsummert i Tabellene 2 og 3
Levealdersjustering/delingstall Prinsippet: Årlig pensjon= opptjent pensjonsgrunnlag ved en gitt uttaksalder delt på et såkalt delingstall. Delingstallet avspeiler 1) uttaksalder og 2) gjenstående levetid på denne alderen, uansett kjønn M.a.o. årlig pensjon er avhengig av forventet antall år som pensjonist Årlig pensjon ved en gitt uttaksalder vil bli litt lavere for hvert nytt årskull (antatt fortsatt økning i levealder) Pensjonistene betaler for lavere dødelighet Forutsetning: Når e(x) øker med 1 år fra ett fødselskull til neste kull, må de yngste jobbe ca. 8 måneder mer for å få samme årlige pensjon (alt annet likt) Senere justert til ca. 6 måneder, se Fredriksen & Stølens artikkel s. 30 26
Hvor kommer 6 måneder fra? Tall fra NAV 27
Født 10 år senere uttak 1 år senere Levealderen øker med rundt 0,2 år pr. år Født 10 år senere 2 år høyere levealder uttak 1 år senere 1 år høyere levealder uttak ½ år senere 28
Delingstall Delingstallene for ulike uttaksaldre for et fødselskull fastsettes av Trygdeetaten/NAV innen 1. juli det året et årskull fyller 61 endres ikke (for det kullet) Delingstallet er lavere for dem (innenfor et bestemt kull) som utsetter uttak av pensjon Basert på SSBs dødelighetstabell (uansett kjønn) dagens dødelighet, ikke prognose Jfr. forrige forelesning 29
Observert levealder eller prognose? Bruker observert levealder, mer objektiv enn prognose
Kohort eller periode? Bruker levealder basert på periode-tabell. Periode-levealder underestimerer virkelig levealder (= kohortlevealder) i en periode når dødeligheten faller. Underestimering er større for yngre enn for eldre kohorter, og også større for sen enn for tidlig uttak.
Underestimering av delingstall ved bruk av periodedata, sammenlignet med kohortdata. Estimater: Thea Berge NB Basert på dødelighetsprognoser fram til 2100 kohort uttaksalder 1963 1981 2000 % 62 år 2,33 3,41 5,02 69 år 5,68 6,49 7,72 75 år 10,83 11,09 11,66 32
Samme delingstall for menn som for kvinner 1) Kvinner har høyere levealder enn menn kjønnsnøytralt delingstall gunstig for kvinner 2) Kvinner har mindre opptjening enn menn trekker i motsatt retning Eks (Bacheloroppgave SOS3090 mai 2014 Adrian Rogne): Ad 1) delingstall for kohort 1950, avgangsalder 62 kjønnsnøytralt kvinner menn 18,5 16,9 20,0
Ad 2) Pensjonsbeholdningen gjennomgående høyere for disse menn enn for kvinnene (tall t.o.m. 2011). Medianen 37% høyere for menn enn for kvinner 34
1,85G 150 000 kr. 35
Glatting: unngå tilfeldige variasjoner Observert forventet gjenstående levetid e x for 62 åringer, 63 åringer,, 75 åringer (x = 62, 63, 75) beregnes det året når et fødselskull blir 61 år basert på den nyeste dødelighetstabell. Deretter beregnes, for hver alder x, e x verdiene basert på gjennomsnittet av dødelighetstabeller for de siste 10 år. Dette gjennomsnittet blir grunnlag for delingstallet for dem som tenker å ta ut pensjon på alder 62, 63,, 75. Delingstallet endres ikke for dette kullet.
1943-kullet er referanse (1943+67=2010) Tabellen er et anslag på delingstall slik som de kan bli når de ulike fødselskullene når pensjoneringsalder NB alder = uttaksalder I virkelighet tar man utgangspunkt i observerte tall, ikke prognoser Dødelighetstabell fra det året et kull fyller 60 år, fordi dødelighetstabellen foreligger først ett år senere
I praksis mer lempelig justering av delingstallet fram til 1962-kullet NB K= årskull, U = uttaksalder. Forholdstall(K,U) = forhold mellom delingstall(k,u) og delingstall(1943,67)
Overgangsfase 1944-kullet første med levealderjustering 1954-kullet første med ny opptjeningsmodell 1963-kullet første med fullstendig nytt pensjonssystem
Keilman: Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig Hovedpoeng: Prognoser for befolkning, arbeidsmarked, pensjonsutgifter osv. tar ikke høyde for prognoseusikkerhet. Bruk heller en statistisk tilnærming Framtiden er usikker, men noen anslag er mer sannsynlige enn andre
Statistisk fordeling avspeiler usikkerhet Sannsynligheter for ulike folketall i 2060 Sannsynligheter for ulike folketall i 2060 0.9 0.9 0.8 0.7 0.6 høy og spiss: liten usikkerhet 0.8 0.7 0.6 lav og flat: stor usikkerhet 0.5 0.5 0.4 0.4 0.3 0.3 0.2 0.2 0.1 0.1 0 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 8.5 9 9.5 10 0 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 8.5 9 9.5 10 folkemengde i 2060 (mln) folkemengde i 2060 (mln)
To typer mål som kvantifiserer usikkerhet: Standardavvik = gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet (brukte 0,5 mln i figuren til venstre og 1 mln i figuren til høyre) Prognoseintervall, f. eks. 67%, 80%, 95%, som avspeiler forventet treffsikkerhet
Prognoseintervaller Bredden øker over tid 95% ekstrem, 80% eller 67% bedre
Hvorfor er kartlegging av usikkerhet viktig? Eksempel: eldrekvoten Eldrekvotens verdi er usikker på lang sikt Aldringen kan avvike vesentlig fra medianen (50% bane), jfr prognoseintervallene Vi må tallfeste usikkerheten (umulig i Fig. 4.6 i Perspektivmeldingen fra 2009), slik at prognosebrukeren kan vurdere sannsynlighet for alternativ utvikling Hva skaper større problemer for pensjonssystemet: en under- eller en overestimering av aldring (eldrekvoten)?
En stokastisk (sannsynlighets-) prognose gir sannsynlighetsfordelinger for alle prognoseresultatene.
Underholdskvote ( support ratio ) = # yrkesaktive>20 år/ # ikke-yrkesaktive 67 år 2001: ca. 3,9 2050: ulike scenarier for yrkesdeltakelse har beskjeden effekt på predikert underholdskvote Prognose - usikkerhet mye viktigere, jfr. grad av overlap for de ulike kurvene
Tekstboks på side 24 viktig Høyere fruktbarhet isolert sett (innenfor realistiske grenser) løser ikke pensjonsproblemet Jfr. Bongaarts artikkel