86 Dersom man ønsker å benytte uisolerte, stående elementer som lastbærende, er det visse minimumsmål som bør overholdes. En del av disse er illustrert i figur A 4.58. For boliger med små laster, færre etasjer og skjerpede toleransekrav kan dimensjonene reduseres. Delte vegger Delte vegger er en variant av oppbyggingen av vegger som gir stort spillerom for arkitekten med hensyn til både innvendig utforming av bygningen og uttrykket i fasaden. Systemet gir også gode muligheter for å skjule tekniske innstallasjoner i veggkonstruksjonen. I korthet er systemet en kombinasjon av bærende innervegger og uisolerte fasadeelementer. De innvendige veggene bygges opp tilpasset bæresystemet og innredningen av bygget. Utenpå disse veggene legges det man ønsker av tekniske innstallasjoner, og det isoleres. I fasaden står man dermed helt fritt med hensyn til materialvalg, og oppbyggingen (inndelingen) kan gjøres helt uavhengig av den innenforliggende veggen. Et vanlig materialvalg for slike fasader har vært kombinasjon av betongelementer og glass. I betongelementene har man også i en del tilfelle variert overflatene på de forskjellige elementene på det samme bygget for å oppnå spesielle arkitektoniske effekter. Merknad til Tabell A 4.24: Se mer om dette i bind C, punkt 4.3. Skivevegger Som beskrevet i punkt 3.1.3, er det vanlig i endel typer bygg å benytte veggelementene som de horisontalt avstivende konstruksjonene. Det vil si at veggene skal oppta krefter i sitt plan, derav betegnelsen skivevegger. Skiveveggene er ofte deler av sjaktene for trapper og heiser. Skiveveggene skiller seg fra andre veggelementer ved at det ofte skal overføres krefter mellom elementene via fugene. Dette fører til spesiell utforming av fugene. I noen tilfeller benyttes også en vertikal etterspenning av slike vegger. Skivevegger er behandlet i bind B, del 2. Gjengestang Tettelokk Utstøpes Isolasjon Kamstål Tettelokk Utstøpes Isolasjon U-bøyle U-bøyle Gjengehylse 4.5.2 Isolerte elementer Generelt Isolerte elementer benyttes nesten utelukkende som fasadeelementer. Isolerte elementer med faststøpte isolasjonsplater på en side benyttes iblant, men hovedanvendelsen er som såkalte sandwichelementer. Disse består av to betongsjikt med mellomliggende isolasjon. Isolasjonsmaterialet er vanligvis mineralull eller polystyren/polyurethan, eventuelt kombinasjoner av disse, og anvendes i tykkelser fra 80 til 300 mm. Betongsjiktene er bundet sammen med rustfrie ankre Figur A 4.59. Isolerte skivevegger i trappeog heisesjakt. Motstående side: Figur A 4.61. Eksempler på fasadedetaljer.
87 eller armeringsstiger. For dimensjonering av sandwichelementer henvises til bind C, del 1. I elementene kan det avsettes utsparinger for vinduer, dører, porter etc., med spikerslag for vinduer, sålbenk- og gesimsbeslag støpt inn på fabrikk. Tilsvarende gjelder utsparinger og innstøpningsgods for alle formål. Eventuelt kan elementene leveres med vinduene ferdig innsatt. Betongsjiktene vil normalt ha tykkelse fra 60 til 150 mm, Tabell A 4.24. Miljøets innflytelse på sjikttykkelser i sandwichelementer Innside Korrosjon fra karbo- X0, XC1 XC2, XC3, XD1, XD2, XS3 natisering eller klorider XC4 XD3, XS1, XS2 Eksponerings- Fryse-tine angrep eller XF1, XF3, XF2, XF4, XF4 klasse kjemiske angrep XA1, XA2 XA3, XA4 Innendørs, Vanlig Kyststrøk, Skvalpesone, Eksponeringsmiljø tørt eller lav utendørs, salting, kjemisk høy fuktighet fuktig påvirkning vannmetning Minstekrav i henhold til Mot eksponert 15 25 40 50 NS-EN 1992-1-1:2004 flate, c min,dur +NA:2008 c dev 10 (5) 10 (5) 10 (5) 10 (5) Utside Praktisk minstekrav (c 1 og c 4 ) 25 35 50 60 Minstekrav mot isolasjon (c 2 og c 3 ) 20 20 30 35 c 4 2 Ø c 3 c 2 2 Ø c 1 2 Ø 20 20 20 20 Figur 4.60. Armering og overdekning i sandwichelementer. Minste praktiske sjikttykkelse 65 (60) 75 (70) 100 (95) 115 (110) o.k.f.g. o.k.f.g. o.k.f.g. Horisontal innfesting med gjengestang i rørhylse eller utstikkende kamstål Grunnmurbolt a) Opplegg for stående element med bærende innersjikt Rustbeskyttet armeringsstål Mellomleggsplater av stål eller plast b) Opplegg for liggende element på grunnmur, alternativ I Gjengehylse Bolt (evt. litt spisset hode) U-bøyle rundt bolt Innstøpt stålplate c) Opplegg for liggende element på grunnmur, alternativ II Tetningsplate Tetningsplate d) Toppfeste av bærende element e) Feste i gavlvegg, bærende og ikke bærende element f) Toppfeste til langvegg for ikke bærende element g) Hjørneløsning for ikke bærende element, alt. I h) Hjørneløsning for bærende og ikke bærende element, alt. II i) Hjørneløsning for bærende element
88 avhengig av bruksområde, eksponeringsklasse og funksjon. Elementer med stor last eller store dimensjoner kan utføres med ribber for å få økt stivhet og styrke. Ribbene kan benyttes til å skape et arkitektonisk uttrykk i fasaden, eller de skjules inne i elementet ved at isolasjonstykkelsen reduseres i striper for å skape ribbene. Stående elementer Det som er felles for elementer som betegnes som stående er at de normalt har større høyde enn bredde, og at de er opplagret langs nederste kant og støttet nær toppen. Stående elementer har normalt en standard modulbredde på 2,4 m, med mulighet for høyder opp til 10 m. Elementene kan eventuelt skjøtes. Dersom elementene er bærende, kan både indre og ytre betongsjikt være den bærende del, det tilpasses hvert enkelt prosjekt. I enkelte standardiserte systemer er dette imidlertid gitt. Den mest kjente bruken av stående, isolerte elementer er som bærende elementer i hallkonstruksjoner av typen bokssystemet, som beskrevet i punkt 3.2.1, se figurene A 3.5, A 3.11 og A 3.12. Imidlertid Figur A 4.62. Oppbygningen av et sandwichelement. Fuging Fuging Figur A 4.63. Vanlige minimumsdimensjoner for knutepunkter i stående sandwichelementer. 200 100 50 80 70 a) Opplegg for dekket på konsoll b) Innfelt opplegg for dekket er det også svært vanlig å benytte stående sandwichelementer i etasjebyggeri i inntil 3 4 etasjer, hvor elementene vil ha oppleggshyller for dekkelementene på innsiden, se figurene A 3.16 og A 3.17. I figur A 4.64 er vist noen retningslinjer for minimumsdimensjoner for normale fleretasjes bygg her i landet. For boliger med små laster, færre etasjer og skjerpede toleransekrav kan dimensjonene reduseres. Dimensjoner Stående elementer produseres ofte med nominell bredde 2400 mm. Imidlertid vil det gjerne ved hjørner bli behov for tilpasningselementer. Dog har de fleste produsenter formutstyr til å produsere elementer med hvilken som helst bredde og lengde. Av transportmessige grunner må man ta hensyn til følgende: Det tillates normalt transportbredder inntil 2,5 m, men inntil 3,3 m kan tillates forholdsvis rutinemessig. Dispensasjon for større bredder kan gis til enkelttransporter. Dette bør imidlertid diskuteres med leverandøren. Totalhøyde inntil 4 m tillates ved udelelig last. (4,5 m med stabilisatorstag på henger.) Her vil ofte underganger være begrensende. Av statiske grunner er det også en begrensning på stående elementers høyde, og for elementer med vanlig utførelse er det gitt retningslinjer i tabell A 4.25. Figur A 4.64 Stående sandwichelement med utvendige ribber.
89 Tabell A 4.25. Anbefalte maksimale høyder for stående sandwichelementer. Elementtype Maksimal høyde, m Element med ribber, ikke bærende 12 14 Element med ribber, bærende 10 11 Plant element, ikke bærende 7 10 Plant element, bærende 6 8 I spesielle tilfeller kan høyden økes. Liggende elementer Elementer som betegnes som liggende elementer har normalt større bredde enn høyde, og er normalt klimaskillende påhengsvegger som også fungerer som værhud og for å oppnå dekorative effekter i fasadene. Elementene spenner mellom søylene i fasaden (figurene A 3.7, A 3.13 og A 3.15). De kan også stables fra grunnmuren. Elementenes ytre mål blir tilpasset det enkelte prosjekt. Normalt er elementenes høyde begrenset til etasjehøyde, litt i overkant av 3 m. Ved normalutførelse bør lengden ikke overskride 7,2 m. Dersom større lengder er påkrevet, bør elementene utformes slik at sjenerende krumning begrenses, og de bør hvor det er mulig forankres i bakenforliggende konstruksjoner for å unngå sjenerende deformasjoner (utbøyning). Er elementene bærende eller benyttet som skivevegger, er det normalt innersjiktet som opptar kreftene. Yttersjiktet tjener da som en dekorativ værhud. Liggende elementer kan også ha en bærende funksjon i etasjebygg. De vil da enten ha en hylle på innsiden som tjener som opplegg for dekkeelementene ( fasadebjelker, figurene A 3.15 og A 4.32), eller dersom elementene er etasjehøye kan de ha et hakk i toppen som danner opplegget for dekkeelementene (figur A 3.20). Den siste løsningen har den fordelen at opplegget for dekkeelementene vil være skjult inne i veggen i den ferdige konstruksjonen. Anbefalte minimumsdimensjoner er de samme som vist for stående elementer, se figur A 4.63. Fuger Det er viktig at det legges stor vekt på utførelsen av fugene mellom elementene. Fugene har lett for å bli det svake ledd i fasaden dersom de ikke utformes med omtanke. Til fuger har man normalt ett eller flere av følgende krav: tetning mot nedbør og vind isolasjon mot kulde og lyd skal fungere som brannsperre skal kunne ta opp variasjoner i fugebredde på grunn av bevegelser i elementene skal danne en estetisk forbindelse mellom elementene. Figur A 4.65. Liggende sandwichelement med ribber i inneresjiktet. Figur A 4.66. Eksempel på liggende, bærende sandwichelement. Det er mange måter å utføre fugene på, og den metoden som velges vil i stor grad være avhengig av klimaet på stedet. Produsentene har basert på erfaringene fra sine hjemmemarkeder utviklet sine prefererte fugeutførelser, og har dermed formutstyr tilpasset denne fugeutformingen. Detaljmålene i fugeutformingen vil derfor variere en del fra en leverandør til en annen. Man skiller mellom ett-trinns og to-trinns fuger. En ett-trinns tetning er en enkel tetning som fungerer som en kombinert vind- og regntetning. Denne tetningen ligger helt ytterst i veggen, er synlig og utsatt for vær og vind.
90 En to-trinns tetning er en separat tetning mot nedbør og en mot vind. Regntetningen plasseres ytterst som en skjerm. Luftrommet mellom disse to tetningene ventileres og dreneres til det fri. På denne måten oppnår man at vindtetningen blir stående tørr og beskyttet. To-trinns tetning må ikke forveksles med utvendig og innvendig fuging. Det henvises til bind D, del 3, hvor all tetningsproblematikk i betongelementfasader er nærmere behandlet. Varmeisolasjon Tabell A 4.26. U-verdier for sandwichelementer med redusert isolasjonstykkelse i randsoner. Det er forutsatt λ = 0,037 W/mK Areal med Isolasjonsredusert tykkelse Isolasjonstykkelse utenom randsone isolasjons- i rand- (mm) tykkelse soner (%) (mm) 160 180 200 220 240 260 Ingen 0 tykkelses- 0,24 0,21 0,19 0,18 0,16 0,15 reduksjon 10 60 0,34 0,31 0,29 0,28 0,26 0,25 80 0,28 0,27 0,25 0,24 0,23 100 0,25 0,23 0,22 0,21 120 0,22 0,21 0,20 140 0,20 0,19 160 0,18 20 60 0,37 0,36 0,34 0,32 0,31 0,30 80 0,31 0,30 0,28 0,27 0,26 100 0,27 0,25 0,24 0,24 120 0,23 0,22 0,22 140 0,21 0,20 160 0,19 30 60 0,41 0,39 0,38 0,36 0,35 0,34 80 0,33 0,32 0,31 0,30 0,29 100 0,28 0,27 0,26 0,26 120 0,24 0,24 0,23 140 0,22 0,21 160 0,20 40 60 0,43 0,42 0,41 0,40 0,39 0,38 80 0,35 0,34 0,33 0,32 0,32 100 0,29 0,29 0,28 0,27 120 0,25 0,25 0,24 140 0,22 0,22 160 0,20 Uthevede verdier angir kombinasjoner av randsoneareal og isolasjonstykkelser som tilfredsstiller krav til maksimal U-verdi i henhold til teknisk forskrift. Det er likevel mulig å benytte de øvrige kombinasjonene i deler av bygningen forutsatt at arealvektet gjennomsnittlig U-verdi ligger under maksimal U-verdi på 0,22 W/m 2 K. Se forøvrig bind E, del 1.