Innst. 14 S (2010 2011) (Midlertidig) (utdrag)

Innst. 14 S (2010 2011) (Midlertidig) (utdrag) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet Rammeområdene 2 og 3 4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320) konstaterer med tilfredshet at opptrappingen til allmenne kulturformål øker i samsvar med kulturløftet II. Flertallet slutter seg til målene som regjeringen legger til grunn for 2011 gjennom Kulturløftet ved å synliggjøre kulturens plass også for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Post 1 Driftsutgifter viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette. Flertallet viser til Meld. St. 20 (2009 2010) Omorganisering av ABM-utvikling, der regjeringen foreslår at Norsk kulturråds administrasjon skal ha forvaltningsansvaret for museums- og arkivoppgavene i ABM-utvikling. Flertallet mener det er viktig at de ansatte i ABM-utvikling får videreføre arbeidet med å sikre målsettingen om å videreutvikle et sterkt fagmiljø, styrke forvaltningen og rådgivning på områdene som nå er overført til Norsk kulturråd. Flertallet viser til at det i budsjettet fra Kulturdepartementet for 2011 også er foreslått å gi det kollegiale organet Norsk kulturråd ansvaret for å disponere bevilgningen på posten i tillegg til å disponere Norsk kulturfond. Flertallet vil derfor understreke at hvis det kollegiale organet Norsk kulturråd også skal ta ansvaret for kunst- og kulturfaglig vurdering og utvikling på museumsfeltet, må det kollegiale organet tilføres bredere kompetanse på feltet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at regjeringen vil nedlegge ABM-utvikling og overføre oppgavene for arkiv og museumsfeltet til Norsk kulturråd. Disse medlemmer viser til at dette, til tross for at det representerer et drastisk avvik fra ABM-politikken gjennom de siste ti år, er gjort uten nevneverdig behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener den politiske prosessen her er svært mangelfull og kritikkverdig. Disse medlemmer mener dette grepet bidrar til ytterligere maktkonsentrasjon i Norsk kulturråd. Disse medlemmer mener den nye organiseringen må skje i nær dialog med de relevante organisasjonene på området så som Norsk Museumsforbund, Norsk arkivråd og Landslaget for lokal og privat arkiv. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen uten nærmere konsultasjon med Stortinget har besluttet en avvikling av ABM-utvikling. Disse medlemmer mener det er påfallende at regjeringen har gjort dette uten noen grundig prosess med ansatte og med svært liten konsultasjon med de relevante fagmiljøer. Disse medlemmer vil påpeke at avviklingen av ABMutvikling var en svært viktig beslutning som burde ha vært gjenstand for en bredere behandling, der de konkrete løsningene hadde vært bedre drøftet enn det som var tilfellet i Meld. St. 20 (2009 2010). Disse medlemmer viser videre til et kommende nytt regelverk for Norsk kulturråd, uten at regjeringen heller her anviser nærmere innhold, og tar til etterretning at museums- og arkivfeltet skal overføres til Norsk kulturråd uten at nytt regelverk for kulturrådet er utformet. Disse

medlemmer mener dette grepet bidrar til en ytterligere maktkonsentrasjon om Norsk kulturråd og tar til etterretning at dette perspektivet ikke er problematisert av regjeringen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger videre opp til generelle besparelser innen feltet, samtidig som nye oppgaver i forbindelse med ABM-utvikling gjør det fornuftig å ikke redusere posten fra 2010-nivå. Disse medlemmer forutsetter at ny organisering forutsettes gjort innenfor de eksisterende rammene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Post 21 Forskning og utredning Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak regjeringens argumentasjon om at det er viktig å tilegne seg ny kunnskap om kulturpolitikkens konsekvenser på ulike samfunnsområder. Målsetting er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet, en målsetting som et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak. Dette flertallet er derfor fornøyd med at det avsettes 3,5 mill. kroner til dette i 2011. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det er viktig med midler til forskning, og at kunnskap aldri er negativt. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å opprette en ny post på statsbudsjettet med sikte på å «utrede kulturfeltet», og mener forskning på kultur ikke bør prioriteres spesielt i forhold til andre samfunnsområder eller næringer. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener tidsperspektivet over forskningsarbeidet bør være lengre enn begrenset til regjeringens egen periode. Disse medlemmer vil her særlig peke på at det såkalte kulturløftet i betydelig grad bygger på kulturmeldingen for 2003 2013, og at det vil være naturlig, og mer helhetlig, å vurdere utviklingen mot de føringer og perspektiver Kulturmeldingen trakk opp..7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn, og viser til den varslede stortingsmeldingen om visuell kunst. Flertallet er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at samarbeidet mellom kulturministeren og justisministeren ikke er godt nok angående å få stjålne kunst- og kulturgjenstander registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Disse medlemmer ser at tyveri av kunst- og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til å gjøre slike tyveri mer utbredt da enkeltgjenstanders verdi kan være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede på privat basis i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss Register som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere. Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander. Disse medlemmer mener at en særnorsk ordning neppe er like hensiktsmessig som å knytte seg opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Man kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet tegner avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander som anmeldes stjålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det innenfor rammen av statsbudsjettet 2011 iverksettes tiltak, som forutsettes å innebære et godt samarbeid på tvers av departementene, for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir registrert i åpne søkbare internasjonale databaser.» Post 1 Driftsutgifter Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform, og disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Post 50 Kunst i offentlige rom viser til regjeringens forslag og støtter dette. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002 2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.» Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie enn dyrebare innkjøp slik som i dag. På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.» Komiteens medlemmer fra Høyre støtter i all hovedsak regjeringens forslag til budsjett innenfor kunstområdet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av innkjøpsordningene og kravene til avsetninger for utsmykning i offentlige bygg. Disse medlemmer mener dette er ordninger som bør gjennomgås blant annet ut fra behovet for tilpasninger der private eiere og entreprenører bygger for utleie til offentlige instanser. Disse medlemmer mener også regjeringen bør se nærmere på hvilke skattemessige incentiver som kunne gjøres for å stimulere private kunstinnkjøp. Post 55 Norsk kulturfond Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og støtter dette. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å stimulere til skapende åndsliv innenfor kulturen, samt skape ny og eksperimenterende kunst, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går ut over produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende. Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringsliv er i dialog. Disse medlemmer ønsker å stimulere til å få andre aktører inn på banen i kulturlivet, og mener det er gode muligheter for å stimulere flere enn de offentlige myndigheter til å bidra i finansieringen av kultursektoren. Disse medlemmer mener det bør være et mål i kulturpolitikken å jobbe frem incitamenter som stimulerer til ytterligere desentralisert finansiering av kultursektoren. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og støtter dette. Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design viser til regjeringens forslag og støtter dette. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke den uheldige politiske prosess som ledet frem til plasseringen av det fremtidige nasjonalmuseet på Vestbanen. Disse medlemmer mener denne prosessen har skapt et uforløst klima rundt prosjektet noe som gjenspeiles i en svak politisk forankring. Viktige debatter i forhold til Vestbanetomtens egnethet og bruk av gammel bygningsmasse har ikke blitt tatt. Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen ikke i proposisjonen søker å bøte på dette. 4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner både i immateriell og materiell form er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Stortinget har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Komiteen viser til at museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Komiteen vil ytterligere understreke at vi i Norge har en rekke forskjellige organisasjoner, museer og lag som gjør en betydelig innsats for å markere den kystkulturen som vi i Norge er så stolte av. Dette er et viktig arbeid for å kunne være med på å markere kulturarv langs kysten på en god måte. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at det planlegges et nasjonalt senter for nynorsk barnekultur og litteratur i Suldal kommune. Senteret er en langsiktig del av markeringen av at det i 2011 vil være 150 år siden barnebokforfatteren Rasmus Løland ble født. Det vil være naturlig at utvikling og drift av senteret blir organisert under Ryfylkemuseumet. Flertallet viser til at det er gjort positive vedtak i saken i Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune og Ryfylkemuseet. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtale av Nasjonalmuseet under kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen har vært debattert i og av offentligheten i to og et halvt år, uten at man på politisk nivå greier eller finner det nødvendig å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener imidlertid at politisk markeringsbehov og maktarroganse ikke fullt ut forklarer hvordan man er kommet dit man er i dag. Disse medlemmer mener også saken representerer en absurd forlengelse av den regelmessige, men irrasjonelle pendling mellom sentralisering og desentralisering i forvaltningen. Disse medlemmer mener også at det er ingen grunn til kreativ fantasering om ny bruk av våre sentrale museumsbygg, det være seg til lesesaler, ungdomsskoler eller et «kunnskapstivoli». Fetsund Lenser museum Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fetsund Lenser gjennomfører en rekke gode prosjekter innen restaurering og vedlikehold av tømmersorteringsanlegget. Dette arbeidet er en grunnleggende del av vernet av kulturminnet Fetsund Lenser. Innenfor Fetsund Lenser museale virksomhet drives forskningsprosjekter innen fløtingshistorie og relaterte emner. Disse medlemmer viser også til at Fetsund Lenser har gjennomført prosjekter innen tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede. Gjennom Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter er det gjennomført prosjekter innen formidling og naturvitenskap.

Disse medlemmer mener at prosjektarbeid er sentralt i Fetsund Lensers virksomhet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre tiltak som gjør at Fetsund Lenser kan utvide og utvikle prosjektet for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring for funksjonshemmede.» Norsk maritimt museum Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti opplever med bekymring at Norsk Maritimt Museum i en årrekke å ha opplevd nedgang i besøkstall, stagnasjon i formidlingsarbeidet og store vedlikeholdsmessige etterslep, og at publikum vil over nyttår møte stengte dører hos museum. Disse medlemmer vil fremheve at Norge har vært, og fortsatt er, en av verdens maritime stormakter. Et sterkt og interessevekkende nasjonalt maritimt museum er en forutsetning for å formidle den økonomiske og kulturelle betydning skipsfart opp gjennom tidene har hatt og fortsatt har for Norge. Disse medlemmer ser også at Norsk Maritimt Museum har som overordnet visjon at det innen 100-årsjubileet i 2014 skal være veletablert og anerkjent som nasjonalt opplevelsesmuseum og kunnskapssenter med solid vitenskapelig og museumsfaglig forankring. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det iverksettes tiltak som vil styrke Norsk maritimt museums rolle i forhold til kystkulturen.» Fjell festning Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Kystfortet på Fjell i Hordaland var ett av de største forsvarsbatterier i Norge, og kun ett av tre marinebatterier langs hele Atlanterhavsvollen som var bestykket med kanoner fra slagskipet Gneisenau. Disse medlemmer registrerer at når Fjell festning sluttet seg til Museum Vest i 2008 fikk museet styrket den forsvars- og okkupasjonshistoriske profilen. Disse medlemmer viser til at store driftskostnader har lagt beslag på budsjettmidler og ført til vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer mener at dette er nasjonalt kulturminne står overfor en rekke store utfordringer i tiden fremover. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det tilrettelegges for at Kystfortet på Fjell i Hordaland kan utvikles som et nasjonalt museum.» Urskog - Hølandsbanen Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Urskog-Hølandsbanen drives på frivillig basis. Den idealistiske innsatsen utgjør ca. 2 årsverk. Utgangspunktet for museumsbanen i begynnelsen av 60-årene var en nedslitt jernbanestrekning, ingen bygninger og nedkjørt materiell. Disse medlemmer ser at hovedtyngden av utgiftene ved museumsbanen går fortsatt til investeringer for å bygge opp anlegget restaurere materiell osv. Disse medlemmer viser også til at disse utgiftene dekkes gjennom inntektene fra åpningsdagene og tilskudd fra bedrifter, Kulturfondet, Sørum kommune, Aurskog-Høland kommune. Disse medlemmer viser til hva som gjenstår før Urskog-Hølandsbanen har fått bygget opp museet til et nivå der driften blir den vesentligste del av virksomheten: restaurering av flere personvogner og godsvogner, gjenoppføring av flere bygninger fra Urskog-Hølandsbanen, vinterisolert vognhall, registrering og innsamlingsarbeid, etablering av utstilling, forbedre publikumsområdet Disse medlemmer viser også til at skinnegangen trenger jevnt vedlikehold. Hvert år må ca. 200 sviller skiftes ut og en sporveksel overhales. Arbeidet utføres på samme måte som den gang banen var i drift. Å ta vare på gamle arbeidsmetoder er en viktig del av museets virksomhet. Disse medlemmer ser hvor viktig Urskog-Hølandsbanen er som den eneste gjenværende jernbane i Norge som ble bygget etter tredjeklasses standard (Tertiærbane), og banen er derved spennende sett i sammenheng med landets resterende museumsjernbaner. Disse medlemmer ser også at forvaltningsplanen for Urskog-Hølandsbanen er utarbeidet dels som et kapittel til Jernbaneverkets nasjonale verneplan for jernbanekulturminner og dels som eget internt dokument som skal sikre museumsjernbanens eksistens og dens fagkompetanse for ettertiden.

Forvaltningsplanen skal følges av handlingsplaner som går over 4- og 10-års perioder, som skal sees i et 30-års perspektiv. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for å sikre et korrekt vedlikehold av Urskog Hølandsbanen viktige infrastruktur for framtiden.» Oseana Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Oseana kunst- og kultursenter som nå er under bygging i Os kommune, Hordaland. Prosjektet er nyskapende og unikt i Norge gjennom kombinasjonen av kunstmuseum og kulturhusfasiliteter. Oseana vil med sine 5 800 m 2 gi Bergensregionen og Vestlandet en ny attraktiv scene for alle former for scenekunst med hovedvekt på musikkteater. Lokalisert ved Bjørnefjorden, midt i det vestlandske fjord- og fjellandskapet, vil senteret ha internasjonal appell. Prosjektet er også utpekt som forbildeprosjekt for kulturhus av ENOVA. Energieffektivisering gjennom landets største solcellepanel og varmepumper gir 2/3-reduksjon av energibruken i senteret. Disse medlemmer viser til at prosjektet allerede er 80 pst. finansiert gjennom kommunale, fylkeskommunale og private midler, og det er søkt om statlig medfinansiering for hele eller deler av restbeløpet. Disse medlemmer mener at dette er et svært positivt prosjekt for kommunen samt for regionen ellers. Dette prosjektet er satt i gang med bakgrunn i en gave på 50 mill. kroner samt annen økonomisk støtte fra andre aktører samt Hordaland fylke. Hordaland fylke hadde og dette prosjektet på første plass i sin prioritering for statlige midler. Telemark museum Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Telemark museum er et aktiv museum med mange planer. Museet har kjøpt et gammelt flaskevaskeri for litt over 5 mill. kroner, og holder i disse dager på å innrede dette. Disse medlemmer ser at finansieringen av kjøpet ble gjort med midler som museet har fått ved salg av en del bygninger på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg har Telemark museum mottatt kr 2 000 000,- fra fylket til innredning av 1. etasje. Disse medlemmer viser også til at det har vært snakket om et sjøfartsmuseum i Porsgrunn siden begynnelsen av 1990-tallet. Telemark museum har nå fått finansiert prosjektet med penger fra private fond, kommunale tilskudd og fylkeskommunale tilskudd. Disse medlemmer ser at Telemark Museum har siden 1990-tallet jobbet for å få til et helårsåpent museum i Skien. I dag har Telemark Museum kun bygninger fra 17- og 1800-tallet som de kan vise utstillinger i. Disse byggene er ekstremt kalde på vinterstid og Telemark Museum har ingen mulighet til å ha åpent hele året. Disse medlemmer viser til at da Norske Skog la ned virksomheten sin på Klosterøya, ble store lokaler stående tomme. Nå ønsker Telemark Museum å flytte til Klosterøya for å være et profesjonelt helårsåpent museum med utstillinger, bibliotek, foredragssal m.m. Disse medlemmer viser også til at det i tillegg er planlagt arkiv og teater i samme bygg og dette kan gi stordriftsfordeler når det gjelder fellesarealer som garderober, bespisning, toaletter, heis m.m Disse medlemmer viser til at Telemark museum pr. i dag ikke har noen finansiering til det helårsåpne museet på Klosterøya, men som det fremgår av avisartikler er det en stor interesse både i fylket og Skien kommune. Telemark museum håper at Kulturdepartementet kan se de tre prosjektene under ett og dermed også se finansieringen under ett. De to første prosjektene er finansiert uten statlige midler. Jøssingfjord senter Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det arbeides med et museums- og dokumentasjonssenter for geologi, bergverks-, krigs- og industrihistorie i Jøssingsfjord som ligger i Sokndal kommune. Disse medlemmer viser til at dette senteret vil bli en del av Dalane Folkemuseum. Disse medlemmer er positive til det arbeidet som har startet og vil avvente en søknad om statlig medfinansiering, og mener regjeringen bør følge dette opp de neste årene.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket foreslår å bevilge 859,277 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 1,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette. ber regjeringen evaluere de konsoliderte enhetene for å sikre at også de små enhetene innenfor den konsoliderte strukturen får det forventede kvalitetsløftet. Dette for å sikre at pengene kommer alle deler av de konsoliderte enhetene til gode. Flertallet ber videre om at man tar en ny prosess for å sikre at de museene som i dag ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendige runder i 2011, slik at regjeringen kan komme tilbake til nødvendige bevilgninger i budsjettet for 2012 og man derved får sluttført konsolideringen. Flertallet viser til at departementet mener det fortsatt vil være ønsket med ytterligere konsolideringer, og at de ser positivt på og vil legge til rette for at flere enheter i det nasjonale museumsnettverket finner sammen i konsolideringer i årene framover. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke verdien og betydningen av de mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller inngår i de faglige museumsnettverkene. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke kompetansen i de konsoliderte enhetene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Rjukanbanen Komiteen vil peke på Rjukanbanens status i arbeidet med notering på UNESCOs verdensarvliste som teknisk industrielt kulturminne. Komiteen viser til at Miljøverndepartementet har tatt inn Rjukanbanen under kap. 1429 post 72. 8 Tekniske og industrielle kulturminner. Komiteen viser til at banen også har fått støtte fra Telemark Fylkeskommune og fra vertskommunene Tinn og Notodden etter et oppsatt totalbudsjett på 7,8 mill. kroner fordelt på bevaring av kulturminnet og formidling av museumstjenester. Komiteen vil be Kulturdepartementet komme tilbake til saken med sikte på å finansiere opp Rjukanbanen på lik linje med det som er gjort fra Miljøverndepartementets side. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at Riksantikvaren har påpekt helhetsperspektivet med vannveien fra Hardangervidda til havet. Opphavet til industriaksen Rjukan-Notodden-Herøya hadde sitt opphav på Notodden, og disse medlemmer mener derfor Notodden er en viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. Tinn kommune har enstemmig vedtatt å arbeide for å få Rjukan på verdensarvlista. Disse medlemmer viser til at da Rjukanbanen som transportåre stod ferdig i 1909, var den en nødvendig forutsetning for å frakte kunstgjødsel fra Rjukan og ut til verdensmarkedet. I dag er Rjukanbanen det viktigste enkeltobjekt i Riksantikvarens forslag om å få industristedet Rjukan på verdensarvlista. Disse medlemmer mener det er behov for avklaringer om fordeling av ansvarsforholdet mellom de ulike nivåer og fagområder (kulturminner innenfor miljø og formidling av kulturarv innenfor kultur). Disse medlemmer ser at de lokale aktørene har gjort som de har fått beskjed om, og skaffet til veie alt av midler og ansvarsfordeling bortsett fra 2,5 mill. kroner og forpliktelser fra Kulturdepartementet. Disse medlemmer ser også at det lokalt er store forventninger til at Kulturdepartementet opptrer som en forutsigbar samarbeidspartner og finner nødvendige midler for 2011. Nasjonalt senter for gjenreisingskultur Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den unike arkitekturog byplanhistorien som landets gjenreisingsbyer representerer. Det er viktig å sikre disse

kulturhistoriske verdiene for framtida. Flertallet er kjent med det arbeidet som pågår i Nord- Trøndelag, med formål å etablere et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer. Flertallet ber regjeringen om å følge dette arbeidet tett, slik at det kan legges et godt grunnlag for å ta vare på gjenreisingsarkitekturen i Norge. Jærmuseet viser til at driftsbudsjettet for Jærmuseet er økt med 3 mill. kroner for å ivareta driften av Garborgsenteret. Flertallet viser til sin merknad i budsjettinnstillingen for 2010 der det ble pekt på at det måtte finnes en løsning for et statlig bidrag til å få etablert Garborgsenteret. Flertallet er svært tilfreds med at departementet bidro med 7 mill. kroner for å få etablert senteret og at bevilgningen er fulgt opp med penger til driften av senteret gjennom en økning i bevilgningen til Jærmuseet. Statens bidrag sammen med kommunale og private bidrag har gjort at utstillingen kan åpnes for publikum høsten 2011. Hamsunsenteret viser til at Nordlandsmuseet har ansvaret for det nye Hamsun-senteret på Hamarøy. For å videreutvikle det faglige innholdet i senteret foreslås for 2011 et engangstilskudd på 1 mill. kroner som ekstrabevilgning til Nordlandsmuseet. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Hamsunsenteret på Hamarøy nå har kommet i gang. Disse medlemmer mener det er viktig at denne virksomheten får en god start og mener det statlige tilstukket bør styrkes med 0,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Høyres alternative kulturbudsjett der dette er lagt inn. Post 78 Ymse faste tiltak Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Tilskuddene til Jødisk museum, Norsk Skogfinsk museum, Skibladner, Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Skoleskipet Christian Radich, Fullriggeren Sørlandet og tilskuddet til Årets Norske Museum 19,7 mill. kroner er flyttet fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd flyttes til kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak.