Horingsnotat. Forslag til endring av Finansdepartementets forskrift om engangsavgift pa motorvogner

Horingsnotat Forslag til endring av Finansdepartementets forskrift om engangsavgift pa motorvogner Toll- og avgiftsdirektoratet august 2013

1 Innledning Toll- og avgiftsdirektoratet har pa vegne av Finansdepartementet utarbeidet forslag til endringer i motorvognavgiftsregelverket. Ved denne horingen legges det fram forslag til endringer i Finansdepartementets forskrift av 19. mars 2001 om engangsavgift pa motorvogner (engangsavgiftsforskriften). 2 Bakgrunn 2.1 Avgiftsmessig statusendring av bruktimportert motorvogn Bakgrunnen for forslaget er at Norge har mottatt formelt apningsbrev av 30. mai 2012 og grunngitt uttalelse av 17. april 2013 fra Eftas overvakingsorgan ESA vedrorende reglene om statusendring av bruktimporterte varebiler i forhold til E0S-avtalen artikkel 14 (1). Det er reist sporsmal om den avgiftsmessige behandlingen av et bruktimportert kjoretoy som endrer avgiftsmessig status etter registrering i Norge. ESA har vist til at dagens regelverk kan virke diskriminerende ovenfor utenlandske aktorer som selger kjoretoy, srlig varebiler til norske kunder som senere endrer kjoretoyets avgiftsmessige status, og at dette kan vre et brudd pa E0S-avtalen artikkel 14 (1). Arsaken til dette er at en statusendring kan medfore en hoyere avgfft totalt enn for kjoretoy som importeres som personbil. Avgiften kan ogsa bli hoyere ved statusendring av et bruktimportert kjoretoy sammenlignet med statusendring av et tilsvarende kjoretoy som ble forste gangs registrert i Norge som nytt. Gjeldende regelverk er ikke ment a vre i strid med E0S-avtalen, og kan derfor anses som en situasjon som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet. Hovedproblemstillingen er saledes at det er identifisert motstrid mellom dagens norske regelverk for avgiftsmessig statusendring og E0S-avtalen artikkel 14 (1). Formalet med denne horingen er a legge frem et forslag til nytt regelverk som harmoniserer regelverket med E0S-avtalen. ESA har papekt at for bruktimporterte motorvogner slar dagens regler for avgiftsmessig statusendring ut pa en slik mate at dette kan vre en forskjellsbehandling i strid med E0Savtalens artikkel 14 (1). Arsaken til denne forskjellsbehandlingen er tredelt: Ved statusendring benyttes det en egen bruksfradragstabell i forskrift om engangsavgift 5-2 der verdifallet er brattere enn tabellen i samme forskrift 3-3 som benyttes ved forste gangs registrering av bruktimporterte motorvogner. Ved statusendring av motorvogner beregnes kun bruksfradrag etter tabellen i forskriftens 5-2 for den tiden kjoretoyet har vrt registrert i Norge. Forskriftens 5-1 angir at motorvogn kan statusendres uten at det betales engangsavgift hvis det er gatt mer enn 10 ar siden forste gangs registrering i Norge. Dette betyr i praksis at et kjoretoy som ble forste gangs registrert i Norge som nytt 2

kan statusendres avgiftsfritt nar det er 10 ar gammelt. Et bruktimportert kjoretoy kan ikke statusendres avgiftsfritt for det har vrt registrert i Norge i 10 hr. 2.2 Endring av det generelle bruksfradraget Dagens bruksfradrag i engangsavgiften ved import av motorvogner er basert pa beregninger gjennomfort i 1994. Det kan v.mre grunn til A tro at det gjennomsnittlige verdifallet pa biler er endret siden den gang. PA oppdrag fra Finansdepartementet har derfor Transportokonomisk institutt (T0I) gjennomfort nye beregninger av verdifallet for kjoretoy. Disse beregningene tilsier at bruksfradraget i engangsavgiften avviker noe fra dagens verdif all. Det foreslas her et nytt bruksfradrag som er i trad med Tens beregninger. For biler eldre enn 15 ar ligger dagens bruksfradrag konstant pa 80 %. Selv om beregningene gjort av TOI ikke omfatter eldre kjoretoy virker det lite sannsynlig at biler i derme aldersgruppen ikke har et videre verdif all. Der foreslas derfor at bruksfradraget esker videre frem til 30 ars alder. Rapporten fra TOI er vedlagt dette horingsnotatet. 3 Oversikt over gjeldende rett 3.1 Bruksfradrag ved forste gangs registrering av brukt motorvogn - dagens regelverk Det folger av Stortingets vedtak om engangsavgift 4 andre ledd at ved forste gangs registrering i Norge av motorvogner som har vrt registrert i utlandet (brukt motorvogn) gjores det et bruksfradrag i engangsavgiften. Naermere regler om beregning av bruksfradraget er gitt i forskrfft om engangsavgift 3-3 forste ledd. Bruksfradrag gis etter bestemmelsens forste ledd med en prosentsats avhengig av motorvognens alder, dvs. tiden som er forlopt fra forste gangs registrering i utlandet frem til forste gangs registrering i Norge. Bruksfradrag gis tidligst ved 1 maneds alder (2 %) og bruksfradragssatsen oker frem til alder er over 15 ar (80 %). I dagens regelverk gis det ikke ytterligere bruksfradrag utover 15 ars alder. Reglene om alternativ beregning av bruksfradraget i 3-4 er ikke foreslatt endret i denne omgang, og er saledes ikke omtalt i denne horingen. 3.2 Avgiftsmessig statusendring - dagens regelverk Forskrift om engangsavgift har i kapittel 5 bestemrnelser som regulerer endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag. Det er forovrig viktig A understreke at bade dagens regelverk og forslaget til nytt regelverk omhandler alle former for avgiftsmessig statusendring eller endring i avgiftsmessig grunnlag. Selv om sakskomplekset i all hovedsak dreier seg om ombygging fra varebil klasse 2 til personbil, firmer det sted et mindre antall av andre former for statusendring eller endringer i avgiftsmessig grunnlag. I denne sammenheng skal det ogsa poengteres at nar det i dette horingsnotatet for korthets skyld brukes termen statusendring siktes det ogsa til endringer i avgiftsmessig grunnlag som folger samme regelverk. 3

Forskrif tens 5-1 angir at det skal betales et tillegg til engangsavgfften dersom motorvogner, for 10 Ar fra forste gangs registrering her i landet, endrer avgiftsmessig status eller det skjer endringer i det avgiftsmessige grunnlaget. Dette innebrer samtidig at dersom et kjoretoy har veert registrert i Norge i mer enn 10 Ar kan avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag endres uten A betale engangsavgfft. Med endringer i avgiftsmessig status menes enhver endring av motorvognen som gjor at den blir avgiftspliktig, eller kommer inn under en annen avgiftsgruppe. Med endring av avgiftsmessig grurinlag menes vesentlige telcniske endringer som medforer at motorvognens avgiftsmessige grunnlag endres. Tilbakeforing, eller annen ny endring av motorvognen fritar ikke for avgiftsplikt. 5-2 angir beregningsmaten for tilleggsavgiften. Tilleggsavgiften skal utgjore differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn beregnet etter de regler og avgiftssatser som gjelder pa tidspunktet for statusendringen. Ved urettmessig statusendring legges regler og satser pa kontrolltidspunktet til grunn. I utregnet avgift gis det et bruksfradrag basert pa motorvognens registreringstid i Norge. Satsene fremkommer av en egen bruksfradragstabell i 5-2 tredje ledd. I denne tabellen oker bruksfradraget i intervallet mellom tre og ni Ar betydelig raskere enn i bruksfradragstabellen i 3-3 som benyttes ved forste gangs registrering av brukte kjoretoy i Norge. Registreringstiden regnes fra tidspunktet for forste gangs registrering i Norge og frem til tidspunktet for endring av avgiftsmessig status eller grurmlag, jf. 5-2 femte ledd. 3.3 Avgiftsmessig statusendring dispensasjonspraksis iverksatt fra 2012 PA bakgrunn av problemstillingen knyttet til statusendring av motorvogner som opprinnelig var bruktimportert anmodet Finansdepartementet i brev av 19. juni 2012 direktoratet om A vurdere bruk av dispensasjonshjemmelen i Stortingets avgiftsvedtak om engangsavgift 8 for slike kjoretoy. Ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon skal folgende beregningsmetode folges: Ved fastsettelse av endring av avgiftsmessig status skal verdifallet hensyntas. Tilleggsavgiften beregnes med utgangspunkt i et tilsvarende kjoretoy ferdig statusendret pa registreringstidspunktet, pa tidspunktet for registering av kjoretoyet i Norge inkludert ordinxrt bruksfradrag etter forskriften 3-3. Tidligere innbetalt avgift trekkes fra. Utgangspunktet for tilleggsavgift blir da manglende innbetalt avgift dersom bilen hadde blitt registrert ferdig statusendret (differansen i avgift mellom varebil og personbil ved forste gangs registrering i Norge). Det ma deretter gis et aldersfradrag etter reglene for statusendring (forskriften 5-2) fordi kjoretoyet har hatt et verdifall (hvor lenge kjoretoyet har vrt registrert som eksempelvis varebil i Norge). Dette irmebrer at utgangspunktet er differensen mellom avgift for personbil og avgift for det kjoretoyet var registrert som pa tidspunktet for forste gangs registrering i Norge (som oftest varebil klasse 2). Fra denne differensen trekkes det et bruksfradrag beregnet etter 4

satsene i forskrift om engangsavgift 5-2 for tidsrommet fra forste gangs registrering i Norge og til tidspunktet for statusendring. Ovennevnte praksisendring ble gjort gjeldende fra 19. juli 2012. 4 Oversikt over hovedlinjene i forslaget til regelendringer 4.1 Ny (felles) bruksfradragstabell Basert pa oppdaterte beregninger utfort av Transportokonomisk institutt (T0I) pa oppdrag fra Finansdepartementet legges det frem forslag til ny bruksfradragstabell i forskrift om engangsavgift 3-3 forste ledd. Som det fremgar av forslaget er det gjort visse justeringer og ytterligere differensiering av fradragssatsene i de enkelte aldersintervall. I tillegg foreslas bestemmelsen endret ved at bruksfradragstabellen loper belt til motorvognen bar oppnadd 30 ars alder, og ikke bare ill 15 ãr som i dag. Den nye bruksfradragstabellen foreslas benyttet bade ved forste gangs registrering av brukt motorvogn og ved statusendring. I det siste tilfellet vil altsa tabellen erstatte den bruksfradragstabellen som i dag fremkommer av forskrift om engangsavgift 5-2 tredje ledd. 4.2 Nytt regelverk for endring av avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag I forslaget til nytt regelverk for endring av avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag inngar folgende hovedelementer: Ved beregning av tilleggsavgiften som skal betales benyttes den nye (felles) bruksfradragstabellen i forskrift om engangsavgift 3-3 forste ledd ogsa ved statusendring og endring i avgiftsmessig grunnlag i stedet for den bruksfradragstabell som i dag folger av samme forskrift 5-2. Aldersmessig utgangspunkt for beregning av bruksfradraget vii vxre tidspunktet for forste gangs registrering av motorvognen i Norge eller i utlandet. Adgangen til avgfftsfri statusendring etter 10 ar bortfaller. Ovennevnte foreslas gjort gjeldende for motorvogner som blir registrert forste gang i Norge etter at det nye regelverket trer i kraft. Det legges opp til et tosporet system der eksisterende motorvogner registrert forste gang her i landet for ikrafttredelsen av nytt regelverk far avgiften ved endring av avgiftsmessig status eller grunnlag beregnet etter dagens system. Det vii blant annet si at bruksfradragssatsene i dagens 5-2 i forskrift om engangsavgift og adgangen til avgiftsfri statusendring etter 10 ar beholdes. 4.3 Ikrafttredelse Det tas slide pa at nytt regelverk trer i kraft 1. januar 2014. 5

5 De enkelte punktene i forslaget 5.1 Ny bruksfradragstabell Beregning av engangsavgift for brukte motorvogner som innfores til Norge, bor avspeile forholdet mellom motorvognens bruktverdi og verdien av en tilsvarende ny motorvogn. Gjeldende bruksfradragstabell er basert 0 beregninger gjort av Transportokonomisk institutt (T0I) i 1994. TOT bar pa oppdrag fra Finansdepartementet gjennomfort oppdaterte beregninger. TOI's rapport er vedlagt dette horingsnotatet til orientering. Toll- og avgiftsdirektoratet anbefaler at TOI's oppdaterte beregninger blir lagt til grunn for en ny bruksfradragstabell. Det anbef ales dog at den lineare modellen for glattirtg av verdifallet benyttes da denne vurderes a passe bedre med observerte data enn den loglineare modellen, jf. figur 1 og 2 i TOI's rapport. For kjoretoy eldre enn 9 ár, dvs. utenfor Tsars observasjoner, foreslas det en linear okning av bruksfradraget frem til 30 ar. Avgiften for motorvogner nyere enn 30 ar kan, som i dag, ikke settes lavere enn avgfften for motorvogner som er 30 ar eller eldre i avgfftsgruppe I ("veterankjoretoy"), jf. 3-3 annet ledd. Forskrift om engangsavgift 3-3 forste ledd vii saledes bli foreslatt endret i trad med ovennevnte. Under vises en oversikt over dagens bruksfradrag og forslag til nytt bruksfradrag ved import av brukte motorvogner: Dagens bruksfradrag (%) Forslag til nytt bruksfradrag (%) Endring i fradrag (`)/0) Alder over 1 maned 2 2 0 Alder over 2 maneder 4 4 0 Alder over 3 maneder 6 6 0 Alder over 4 maneder 8 8 0 Alder over 5 maneder 10 10 0 Alder over 6 maneder 11 12-1 Alder over 7 maneder 12 14-2 Alder over 8 maneder 13 15-2 Alder over 9 maneder 14 16-2 Alder over 10 maneder 15 17-2 Alder over 11 maneder 16 18-2 Alder over 1 ar 17 19-2 Alder over 1 ar og 2 maneder 19 20-1 Alder over 1 ár og 4 maneder 21 21 0 Alder over 1 ar og 6 maneder 23 22 1 Alder over 1 ar og 8 maneder 25 23 2 Alder over 1 ar og 10 maneder 27 24 3 Alder over 2 ar 30 26 4 Alder over 2 ar og 6 maneder 33 30 3 Alder over 3 ar 36 33 3 6

Alder over 3 ar og 6 maneder Alder over 4 hi. Alder over 4 hi. og 6 mai-leder* Alder over 5 hi. Alder over 5 hi- og 6 maneder* 39 42 42 45 45 Alder over 6 ár 50 55-5 Alder over 6 hr og 6 mat-leder* 50 59-9 Alder over 7 hr 55 62-7 Alder over 7 hr og 6 maneder* 55 66-11 Alder over 8 ar 59 69-10 Alder over 8 hr og 6 maneder* 59 73-14 Alder over 9 ár 63 76-13 Alder over 10 hr 67 78-11 Alder over 11 hr 70 80-10 Alder over 12 hr 73 82-9 Alder over 13 hi. 76 84-8 Alder over 14 hr 78 86-8 Alder over 15 hr 80 88-8 Alder over 16 hi 80 89-9 Alder over 18 hr 80 90-10 Alder over 20 hr 80 91-11 Alder over 22 hr 80 92-12 Alder over 24 hr 80 93-13 Alder over 26 hi 80 94-14 Alder over 28 hi. 80 95-15 * Det foreslhs innfort ytterligere differensiering for h uru-tga for store sprang mellom aldersgruppene. 37 40 44 47 51 2 2-2 -2-6 5.2 Nytt regelverk for endring av avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag 5.2.1 Generelt Formalet med en ny modell for beregning av tilleggsavgift ved statusendring vil vxre h oppna en avgiftsmessig likebehandling mellom alle kjoretoy som statusendres uavhengig av om de er forste gangs registrert som nye i Norge eller er bruktimportert. Et grunnleggende prinsipp som uansett viderefores fra dagens regelverk er at tilleggsavgfften skal gjenspeile forskjellen i engangsavgift mellom den avgiftsgruppen kjoretoyet statusendres fra og den avgiftsgruppen kjoretoyet statusendres ti/. En ny modell for beregning av tilleggsavgift ved statusendring eller endring i avgiftsmessig grunnlag ma imidlertid sikre likebehandling ph to punkter: Verdifallsmessig likebehandling, noe som irmebxrer at det kjoretoyet som statusendres oppnar samme bruksfradragssats uavhengig av om kjoretoyet opprirmelig er registrert i Norge som nytt eller er bruktimportert, og at bruksfradraget beregnes med utgangspunkt i samme starttidspunkt. 7

Aldersmessig likebehandling, noe som innebwrer at alderen pa kjoretoy som var nye i Norge og bruktimporterte kjoretoy beregnes ut fra samme utgangspunkt i forhold til en eventuell avgiftsfri statusendring etter 10 ar. 5.2.2 Felles bruksfradragstabell Bruksfradraget i forskrift om engangsavgift 5-2 som i dag benyttes ved statusendring avviker fra bruksfradraget i 3-3 som benyttes ved forste gangs registrering av en bruktimportert motorvogn. Begge bestemmelsene skal i utgangspunktet avspeile de reelle verdiendringene pa en tilsvarende motorvogn pa det norske markedet. Direktoratet anbefaler saledes at de to situasjonene bor likebehandles. En slik losning vil sikre bedre noytralitet i situasjoner der bruktimporterte kjoretoy statusendres etter forste gangs registrering i Norge. 5.2.3 Beregning av engangsavgift ved statusendring av motorvogn Tillegget i engangsavgift ved statusendring eller endring i avgiftsmessig grunnlag skal etter forslaget utgjore differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn etter de regler og avgiftssatser som gjelder pa det tidspunkt avgiften ble betalt. Dette er den samme beregningsmate som er nedfelt i dagens regelverk, jf. forskrift om engangsavgift 5-2 forste ledd. Direktoratet vurderer at denne modellen er godt egnet til a ivareta noytraliteten i avgiftssystemet. Her beregnes avgiften ut fra dagens regler og satser, bade for den kjoretoygruppe det statusendres til og den kjoretoygruppe det statusendres fra. Det forhold at nye og brukte kjoretoy er ilagt ulik avgift ved forste gangs registrering i Norge bor ikke ha betydning for fastsettelsen av tilleggsavgiften, siden ulik avgift ved forste gangs registrering skyldes ulik alder pa kjoretoyet og dermed ulik forventet levetid/restverdi. 5.2.4 Bortfall av adgangen til avgiftsfri statusendring etter 10 a'r Dersom dagens regelverk endres silk at alle motorvogner kan statusendres avgfftsfritt 10 ar etter forste gangs registrering uavhengig av om denne fant sted i Norge eller i utlandet, ville dette i seg selv likebehandle bruktimporterte motorvogner med motorvogner som ble registrert i Norge som nye. Ulempen med en slik tilnwrming vil imidlertid vwre at den kan utgjore en stimulans til avgiftsmessige tilpasninger, for eksempel ved a gjore det okonomisk gunstig a importere 10 âr gamle kjoretoy fra utlandet, registrere disse i Norge som varebil klasse 2, for kort lid senere a statusendre disse til personbil. Det er ogsa et moment at mange av de kjoretoy som importeres som brukt og registreres som varebil klasse 2 er eldre biler med pafolgende hoyt drivstofforbruk/utslipp som det fra et miljoperspektiv vil vre lite onskelig a oppmuntre til okt bruktimport ay. En annen problemstilling er at dagens 10-ars regel i kombinasjon med en ny felles bruksfradragstabell med okende bruksfradragssats helt frem til 30-ars alder, vil forarsake darlig symmetri og sammenheng i avgiftssystemet. 8

Direktoratet vurderer det saledes silk at det ville vrt hensiktsmessig a fase ut 10-ars regelen. Pa denne maten vii en motvirke spekulasjon/avgiftstilpasning samtidig med at en kan behandle bruktimporterte og "norske" kjoretoy likt i forhold til utgangspunkt for beregning av bruksfradrag ved statusendring. 5.2.5 Sxrlige beregningsregler for motorvogner registrert i Norge for ikrafttredelse av nytt regelverk 5.2.5.1 Generelt Ved en endring av reglene om endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag vil en del eiere av kjoretoy som allerede er registrert i Norge kunne komme mindre gunstig ut dersom disse ikke lenger vii kunne benytte seg av dagens regler. Et sentralt sporsmal er om det er adgang til a la det nye regelverket fa tilbakevirkende kraft for disse kjoretoyene og om en silk ordning vii vre forenlig med Grunnloven 97, som lyder: "Ingen Loy maa gives tilbagevirkende Kraft". Begrepet "Lov" omfatter ikke bare formelle lover gift av Stortinget, men ogsa bl.a. forskrifter, skattevedtak my. Tilbakevirkning til gunst for den enkelte er tillatt. Endringene som foreslas innfort vii kunne vre til ugunst for eiere av kjoretoy som allerede er registrert i det sentrale motorvognregisteret. En tilbakevirkende kraft pa det aktuelle rettsomradet vii fore til at bade bruktimporterte og "norske" kjoretoy som ble registrert for iruitil 10 ar siden vii kunne fa en hoyere avgift ved statusendring ettersom bruksfradraget beregnes etter fly tabell. Dette forsterkes ytterligere dersom regelen om at kjoretoyet avgiftsfritt kan statusendres etter 10 ar avvikles i forbindelse med inn.foring av nytt regelverk. Direktoratet bar ikke tatt eksplisitt stilling til hvorvidt de foreslatte endrirtger ville vrt i strid med Gruruilovens 97, men bar pa bakgrunn av bl.a. hensynet til forutberegnelighet i forhold til kjoretoy som allerede er anskaffet kommet til at det bor innfores et tosporet system. De nye reglene gjores saledes gjeldende for motorvogner som registreres for forste gang her i landet etter at nytt regelverk trer i kraft. Hovedlinjene i gjeldende regelverk vii samtidig bli viderefort for de kjoretoy som allerede er registrert i motorvognregisteret nar de nye reglene trer i kraft. 5.2.5.2 Sxrlig om bruktimporterte motorvogner Som beskrevet i punkt 3.3 ble det i 2012 innfort en dispensasjonspraksis for bruktimporterte kjoretoy som statusendres etter forste gangs registrering i Norge. Nar det gjelder beregningsmaten for avgiften vises det til dette punktet. ESA bar sa langt ikke hatt innvendinger mot denne praksisen, og direktoratet legger til grunn at denne losningen er akseptabel i forhold til Norges forpliktelser etter E0S-avtalen. Det foreslas derfor a viderefore denne losningen for motorvogner forste gangs registrert i Norge for ikrafttredelsen av nytt regelverk, og som opprinnelig er bruktimportert. 9

Da denne ordningen na vii fã en mer permanent karakter og blant armet av hensyn til tilgjengelighet og transparens i regelverket, foreslas det at ordningen forskriftsfestes i forslaget til fly 5-3 tredje ledd. 5.2.6 Oppsummering Ved avgiftsmessig statusendring eller endring i avgiftsmessig grunnlag vii det i henhold til dette forslaget kunne foreligge tre forskjellige typetilfeller der tillegget i avgift i det enkelte tilfelle vii bli beregnet ph folgende mate: 1.) Motorvogn forste gangs registrert etter at nytt regelverk er tradt i kraft: Tillegget i engangsavgift beregnes pa samme mate som i dag, dvs. som differansen i avgift mellom den avgiftsgruppe eller det avgiftsgrunnlag motorvognen endres ti/ og den avgiftsgruppe eller det avgiftsgrunnlag motorvognen endresfra beregnet etter de regler og satser som gjelder ph betalingstidspunktet. Bruksfradraget beregnes etter den nye felles bruksfradragstabellen i forskrift om engangsavgift 3-3. Aldersmessig likt utgangspunkt, noe som irurtebxrer at utgangspunktet for beregning av bruksfradrag er tidspunktet for forste gangs registrering i Norge eller utlandet. Dagens adgang til avgiftsfri endring i avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grurmlag etter 10 ar bortfaller. 2.) Motorvogn forste gangs registrert som fly i Norge for nytt regelverk er tracit i kraft: Tillegget i engangsavgift beregnes pa samme mate som i dag, dvs. som dffferansen i avgift mellom den avgiftsgruppe eller det avgiftsgrunnlag motorvognen endres ti/ og den avgiftsgruppe eller det avgiftsgrunnlag motorvognen endresfra beregnet etter de regler og satser som gjelder pa betalingstidspunktet. Bruksfradraget beregnes etter de samme satser som gjelder ved endring av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag i dag, jf. dagens forskrift om engangsavgift 5-2 tredje ledd. Aldersmessig utgangspunkt, dvs. utgangspunktet for beregning av bruksfradraget og utgangspunktet for nar motorvognen kan statusendres avgiftsfritt etter 10 at' er tidspunktet for ferste gangs registrering i Norge, jf. dagens forskrift om engangsavgift 5-2 fjerde ledd. Motorvognen kan som i dag endres avgiftsf-ritt nar det er Ott 10 ãr etter forste gangs registrering i Norge. 3.) Motorvogn som opprinnelig er bruktimportert og som er forste gangs registrert i Norge for nytt regelverk er tradt i kraft: Tillegget i engangsavgift beregnes etter de prinsipper som ble innfort som en dispensasjonspraksis fra 2012 (se punkt 3.3 for en beskrivelse av beregningsmaten), men som na forskriftsfestes som en del av forslaget til ny 5-3 i forskrift om engangsavgift. For ovrig som for kjefretely under typetilfelle nr. 2. 10

6 Forslag til regelverksendrirtger Det foreslas at det i Finansdepartementets forskrift av 19. mars 2011 om engangsavgift pa motorvogner m.v. gjores folgende tilfoyelser og endringer: 3-3 forste ledd foreslas endret med folgende ordlyd: Ved forste gangs registrering av brukte motorvogner og ved endring av avgiftsmessig status eller endring i avgiftsmessig grunnlag gjores det folgendefradrag i avgiften: Alder over 1 maned 2 /0 Alder over 2 maneder 4 0/0 Alder over 3 mfineder 6 % Alder over 4 maneder 8 % Alder over 5 maneder 10% Alder over 6 maneder 12% Alder over 7 maneder 14% Alder over 8 maneder 15% Alder over 9 maneder 16% Alder over 10 mfineder 17% Alder over 11 maneder 18% Alder over 1 fir 19% Alder over 1 ár og 2 maneder 20% Alder over 1 fir og 4 mfineder 21% Alder over 1 dr og 6 maneder 22% Alder over 1 âr og 8 maneder 23 % Alder over 1 ár og 10 maneder 24% Alder over 2 fir 26% Alder over 2 ár og 6 miz'neder 30% Alder over 3 fir 33 % Alder over 3 fir og 6 maneder 37% Alder over 4 ár 40% Alder over 4 fir og 6 maneder 44% Alder over 5 fir 47% Alder over 5 ar og 6 maneder 51% Alder over 6 fir 55% Alder over 6 ár og 6 maneder 59 % Alder over 7 fir 62% Alder over 7 ar og 6 maneder 66% Alder over 8 fir 69 % Alder over 8 fir og 6 maneder 73% Alder over 9 fir 76% Alder over 10 ár 78% Alder over 11 fir 80% Alder over 12 dr 82% Alder over 13 'dr 84% Alder over 14 ár 86% Alder over 15 fir 88% 11

Alder over 16 ár 89 % Alder over 18 dr 90% Alder over 20 ár 91% Alder over 22 dr 92 % Alder over 24 dr 93% Alder over 26 dr 94% Alder over 28 fir 95% 5-1 og 5-2 foreslas endret med folgende ordlyd: 5-1. Endring av avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag Dersom motorvogner endrer avgiftsmessig status eller det skier endringer i det avgiftsmessige grunnlaget, skal det betales tillegg i engangsavgiften. Med endring av avgiftsmessig status menes enhver endring av motorvognen som gjor at den blir avgifispliktig, eller kommer inn under en annen avgiftsgruppe. Dette gjelder uten hensyn til endringens omfang og varighet. Dette gjelder ogsa nar avgiftsgruppen motorvognen endres fra er opphevet Med endring av avgiftsmessig grunnlag menes vesentlige tekniske endringer som medforer at motorvognens avgiftsmessige grunnlag endres. Tilbakeforing, eller annen fly endring, av avgiftsmessige status eller avgiftsmessig grunnlag fritar ikke for avgiftsplikt Direktoratet kan gi forskrifter om hva som skal anses som endring i avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag. 5-2. Beregning av tilleggsavgift ved endring av avgiftsmessig status og avgiftsmessig grunnlag Ved endring av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag skal tillegget i engangsavgift utgjore differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn, beregnet etter de regler og avgiftssatser som gjelder pa det tidspunkt avgiften blir betalt. Ved behandling av rettsstridig endring av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag skal avgiften for den endrede motorvogn beregnes etter de regler og avgiftssatser som gjelder pa kontrolltidspunktet eller det tidspunkt offentlig myndighet far kjennskap til endringen. For kombinerte biler skal avgiften beregnes med 55 pst av avgiften for avgiftsgruppe a. I utregnet avgift gjores fradrag (bruksfradrag) basert pa motorvognens registreringstid etter satsene i 3-3. Registreringstiden regnes fra tidspunktet for forste gangs registrering ogfrem til tidspunktet for endringen av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag. Bruksfradrag kan nektes dersom tidspunktet for statusendring ikke dokumenteres. 12

Videre forslas det en ny 5-3: 5-3. Scerlige beregningsregler for motorvogner registrert i Norge for 1. januar 2014 Motorvogn som er forste gangs registrert i Norge for 1. januar 2014 kan avgiftsmessig statusendres, eller det avgiftsmessige grunnlaget kan endres, uten at det svares tilleggsavgift, dersom det er 10 ar eller mer siden motorvognen forste gang ble registrert. Ved endring av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag skal tillegget i engangsavgift utgjore differansen mellom den opprinnelige og den endrede motorvogn, beregnet etter de regler og avgiftssatser som gjelder pa det tidspunkt avgiften blir betalt Ved behandling av rettsstridig endring av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag skal legges til grunn de regler og avgifissatser som gjelder pa kontrolltidspunktet eller det tidspunkt offentlig myndighet far kjennskap til endringen. Dersom motorvognen har vcert registrert i utlandet for forste gangs registrering i Norge skal tillegget i engangsavgift utgjore avgiften for et tilsvarende koretoy i ny avgiftsgruppe pa tidspunktet for forste gangs registrering her i landet inkludert bruksfradrag i henhold til 3-3, fratrukket tidligere innbetalt avgift. Deretter gis det bruksfradrag etter satser som folger av fjerde ledd. I utregnet avgift gjores fradrag (bruksfradrag) basert pa motorvognens registreringstid etter folgende satser: Registreringstid over 1 ar: 15 pst. Registreringstid over 2 a r: 30 pst Registreringstid over 3 ar: 45 pst Registreringstid over 4 ar: 55 pst Registreringstid over 5 ar: 65 pst Registreringstid over 6 ar: 75 pst Registreringstid over 7 ar: 85 pst Registreringstid over 8 dr: 90 pst Registreringstid over 9 ar: 95 pst. Registreringstiden regnes fra tidspunktet for forste gangs registrering i Norge ogfrem til tidspunktet for endringen av avgiftsmessig status eller avgiftsmessig grunnlag. Nayrende 5-3 og 5-4 blir ny 5-4 og 5-5. Vedlegg: Rapport fra Transportokonomisk institutt ay 22. mai 2012 13

Arbeidsdokument av 22. mai 2012 50122/2012 3786 Bruksfradrag Knut Sandberg Eriksen Viggo Jean-Hansen Beregning av bruksfradrag for importerte brukte biler Innhold 1. Innledning 2 1.1. Bakgrunn 2 1.2. Problemstilling 2 2. Metode 2 2.1. Beregning av gjennomsnittlig markedsverdi 2 2.2. Virkelig salgspris og "pa ruten"-pris 3 2.3. Trendforlengelse og glatting 3 3. Datagrunnlag 4 4. Beregninger og resultater 6 4.1. Arets undersokelse 6 4.2. Sammenlikning med foregaende undersokelser 9 5. Mulige feilkilder diskusjon 11 6. Konklusjon 13 7. Referanser 14 Vedlegg. 15 Regresj onsberegninger 15 Dette materialet er ikke offentliggjort. Del kan brukes kun i den saklige sammenheng del er gill. Del skal ikke tas noen form for kopier til annen bruk eller spredning. Unntak ma klareres med TOL

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Engangsavgiften (importavgiften) beregnes ut fra bestemte kriterier basert pa vekt, motorstyrke og utslipp av lokal forurensing og av klimagasser. Ved beregning av avgiften for bruktbiler som importeres er det naturlig med et fradrag i denne avgiften basert pa verdifall i forhold til prisen bilen hadde som ny. Disse reglene fmnes som forslcrift om engangsavgift for motorvogner 3-3. Beregningene av dette verdifallet ble i 1994/1995 gjennomfort ved Transportokonomisk institutt Eriksen & Hovi 1995) pa oppdrag av Finansdepartementet. Avgiftsfradraget er basert ph en lift forenklet versjon av disse beregningene. Etter to Ar ble beregningene oppdatert (Eriksen & Jean-Hansen 1997). Oppdragsgiver den siste gangen var Bilimportorenes Landsforening. PA bakgrunn av at det har Ott 15 Ar siden forrige oppdatering av dette tallgrunnlaget har Finansdepartementet funnet at tallgrunnlaget na bor oppdateres. Vi har na gjennomfort en oppdatering av de tidligere bergningene pa oppdrag av Finansdepartementet. Prosjektet er gjennomfort av de samme medarbeiderne ved TOI som forrige gang, Knut Sandberg Eriksen og Viggo Jean-Hansen, begge samfunnsolconomer. 1.2. Problemstilling Det onskes en oppdatert beregning av bruksfradraget for import av brukte biler, basert pa oppdaterte bruktbilpriser i det norske markedet i 2012. Bruksfradragene skal avspeile det reelle verdifallet pa kjoretoyet med hensyn pa alder. Det skal beregnes et gjennomsnitt for den enkelte Argang, der det ogsa tas hensyn til prisstigning for nye biler. Grunnlaget skal vxre hovedtyngden av nybilsalget av de enkelte argangene. I neste kapittel av dette dokumentet vii vi ta for oss det metodemessige opplegget for denne undersokelsen. I kapittel 3 vii vi presentere datagrunnlaget for undersokelse For vi i kapittel 4 presenterer resultatene av undersokelsen og sammenlikner med de tidligere undersokelsene. I kapittel 5 diskuterer vi resultater og mulige feilkilder. I kapittel 6 trekker vi konklusjoner. 2. Metode 2.1. Beregning av g,jennomsnittlig markedsverdi Relativ markedsverdi er definert som forholdet mellom historisk nybilpris (inflasjonsjustert) og dagens bruktbilpris. For hver bilmodell er det for den enkelte argang beregnet gjennomsnittlig relativ markedsverdi. Det veide gjennomsnittet av differansen mellom inflasjonsjustert nybilpris og bruktbilpris for alle bilmodel- I: \OL-AVD\3786 Bruksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 2

lene innenfor en Argang utgjor det beregnede prisfallet for denne Argangen. Med bilmodeller mener den spesifikasjonen som er oppgitt i de salgslistene som publiseres, f eks "Volkswagen Golf", "Toyota Yaris" osv. 1nnenfor hver modell velges det ut en representativ variant etter spesifikasjoner som karosseritype, drivstoff, motorstyrke osv, fortrinnsvis den som har hoyest bruktsalg. Denne varianten velges ut fra navxrende salgssituasjon, og det holdes fast pa denne varianten sà langt som mulig bakover i Argangene for vi gar over pa en variant som ligner mest mulig. PA grunn av at dieselbiler har dominert salget de seneste ár, har vi mattet "Icvotere" inn en del bensindrevne varianter. Vi korrigerer ikke her for frafallet, dvs slcrapingen innenfor de enkelte bilmodellene. Dette ville vxre svaert ressurslcrevende, da det ville kreve spesialkjoringer fra Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet. Nytten av dette ville imidlertid vxrt tvilsom ettersom de vrakede bilene neppe har verken markeds- eller bruksverdi. Biler i slik tilstand er neppe sr1ig relevante for bruktimport. Andelen av nyere personbiler (definert som inntil 11 Ar gamle) av alle vrakede biler av de mest omsatte bilmerkene, er om lag 5 % de senere hr. 2.2. Virkelig salgspris og "pa ruten"-pris \Tar kilde for bruktbilpriser har ikke realiserte priser, men opprinnelig prisforlangende eller salalte "pa ruten"-priser. Vi har ikke tilgang pa de realiserte prisene, men det fins undersokelser pa dette, som vi benyttet oss av ved analysene i 1995 og 1997. Det fantes da to kataloger over brulctbilpriser, Strand (1997) som var basert pa realiserte priser og Moberg (1997), som var basert pa prisforlangende eller "pa ruten"-priser. Forholdet mellom prisforlangende og realiserte priser varierte i 1997 fra 1,08 til 1,19 i gjennomsnitt for personbiler og varebiler for arsmodellene 1996 til 1988. Vi har kommet til at denne fordelingen fortsatt ser rimelig ut, og vi har valgt a legge det samme forholdet til grunn for arsmodeller som er henholdsvis ett til ni Ar gamle. Dette er nwrmere omtalt i kapittel 3. 2.3. Trendforlengelse og glatting Vi har kun observasjoner av nybilpriser for Arene 2002 til 2011. For Arene til og med 2010 bygger vi pa lister for november maned, mens prisene for 2011 gjelder juli maned. Dette ma tas hensyn til i beregningene. Trenden forlenges bakover til 1997. Dette er gjort pa. to mater. I den forste er nybilsalg av personbiler, nybilsalg av varebiler og privat konsum (i faste kroner) i husholdningene de enkelte Arene brukt som forklaringsvariabel for relativ markedsverdi (bruktpris i forhold til nypris). Tanken er at den relative markedsverdien pavirkes av storrelsen pa argangene. Privat konsum er en indikator pa kjopekraften de enkelte Arene, noe som "byr opp" kvaliteten pa Argangene og dermed forer til at de holdes oppe i verdi. Modellen har formen: I:\0L-AVD\3786 Bruksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 3

(I) Mt = a + b.1),+ c.v, + d.k, + e.if t Alternativt har vi satt opp likningen pa logaritmisk form: (2) mm1 = a + c.inv, + dlnk1 + el/14 Den logaritmiske formen (2) har den fordelen i forhold til den linexre (1) at den bedre fanger opp og beskriver ikke linexre sammenhenger i datamaterialet. Her er: Mt Pt Vt Kt At Relativ markedsverdi for biler som var nye i ar t Antall nye personbiler i ar t Antall nye vare- og kombinerte biler i ar t Privat konsum i husholdningene, mill 2005-kr Argang (kalenderar + maned) Ved den andre maten foretar vi en logaritmisk glatting der kun tiden inngar som forklaringsvariabel. Grunnlaget for glattingen er prediksjonene vi regnet ved den forste metoden. Formalet med a glatte er a komme fram til et generelt bruksfradrag som kan inngh i avgiftsfradraget flere ar fram i tid uten a ta med seg tilfeldige ar til ar variasjoner i det datamaterialet vi har benyttet. Modellen forenkler seg da til henholdsvis: (3) Mt = a+ bat og (4) In = a + b.ln Det er naturlig at markedsverdien avtar med bilens alder. Formel (3) gir et fast prosentpoeng, mens formel (4) gir en fast prosent per argang etter bilenes alder. 3. Datagrunnlag Vi har hentet tall for antall omsatte nye personbiler og varebiler (kombinerte biler og sma varebiler under 3,5 tonn nyttelast) fra fra den Adige publikasjonen Bil & Vei (OFV-Opplysningsradet for Veitrafikken, flere arganger), der de 70 mest omsatte personbilene og de 25 mest omsatte varebilene er publisert etter merke og modell. Dette utgjor en vesentlig del av omsetningen av nye person- og varebiler (se tabell 1). Ogsa statistikk fra OFVs internettside, www.ofv.no er benyttet. 1: \OL-AVD\3786 Bruksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 4

Tabell 1, Andelen spesifiserte modeller av alle forstegangsregistrerte person- og varebiler og kombinerte biler under 3,5 tonn. Prosentandeler. 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Personbiler 81% 85% 87% 84% 83% 85% 85% 83% 76% 73% Varebiler 83% 86% 81% 81% 77% 70% 70% 65% 62% 64% For a kunne anslâ prisfallet for hver av disse bilene ma vi ha de anskaffelsesprisene bilene hadde det aret de var nye, og bruktbilprisene for hver av dem. De historiske anskaffelsesprisene har vi hentet fra OFVs arlige hefter over bilprisene per 15. november hvert hr. Her er det for hvert merke publisert tall for alle modellvarianter som er importert av merkeimportoren. Prisene som er rapportert, er importorens veiledende priser 'evert importsted, og er ikke bindende for den enkelte bilforhandler. Importstedet er i dag i de fleste tilfeller Drammen havn. Prisene er inkludert vrakpant og mva, men ilcke registreringskostnader og fraktkostnader fra Drammen til forhandler. Bruktbilprisene er hentet fra intemettsiden til bilnorge, www.bilnorge.no. Dette er "ph ruten" priser og ilcke den falctiske prisen som kunden har betalt for bilen. Som beskrevet i forrige kapittel, har vi foretatt en nedjustering ph grunnlag av observasjoner fra forrige analyse. Prisforskjellen mellom "ph ruten" priser og faktiske salgspriser pa brukte personbiler var 7-16 %, basert ph sammenlikninger mellom Moberg (1997) og Strand (1997). Forskjellene for varebiler og kombinerte biler var noe storre. Prisforskjellene er ogsh. i hovedtrekk stone for eldre modeller. Grunnen for dette kan vxre at bruktbilforhandlere gjeme aksepterer storre avslag ph eldre modeller. Vi antar at avslaget for henholdsvis ett, to, tre Ar gamle arsmodeller er det samme i 2012 som vi observerte i 1997. Korreksjonen vi har benyttet er vist i tabell 2. Tabell 2. Prisavslagfra "pa ruten pris" til faktisk bruktbilpris for argangene av brukte biler (person- og varebiler)fra 2011 til 2002. Prosent i forhold til "pa ruten pris". 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 P ri savsl ag 7,4% 7,4% 7,4% 7,4% 8,3% 9,9% 11,5% 13% 16% 16% Dette er lagt til grunn for beregningene for bruktbilpriser i analysen. Et kompliserende element i beregningene er at for enkelte bilmodeller eksisterer et stort antall varianter. Vi har derfor valgt ut en representativ variant innenfor hver bilmodell. Disse representantbilene kan variere fra arsmodell til hrsmodell, noe som skyldes at det stadig kommer nye varianter ph. markedet. Vi har imidlertid lagt vekt ph A velge representantbiler innenfor hver bilmodell som har vxrt produ- IVL-AVD\3786 Bruksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 5

sett over lengst mulig periode, for a fd en viss grad av kontinuitet i beregningsgrunnlaget. Et annet problem er at spesifikasjonene for modellene av de brukte bilene ph internettsiden til bilnorge.no ikke gir en like noyaktig spesifikasjon av modellvariantene som prislistene fra OFV. Vi bar derfor valgt variant av nybilmodeller etter den bruktbilmodellen som er mest omsatt i markedet det aret bilen var ny. Noe av 5.rsaken til disse problemene kan tilskrives uklarheter med hensyn til hrsmodell. Nye bilmodeller for et bestemt hr lanseres gjerne ph hasten Aret for. Modellen selges gjennom hele det "riktige" aret, og restlageret kan selges til ut ph nyhret ket etter. Dette kan fore til feilregistrering av arsmodell i bruktbilprisene. For h sikre best mulig overensstemmelse er det kontrollert for at prisen ph den brukte bilmodellen er lavere enn prisen for en ny bil av tilsvarende model!. I noen fa tilfeller er brulctprisen korrigert ned av oss for at brukte biler ikke skal framsta som dyrere enn tilsvarende nye av samme model!. 4. Beregninger og resultater 4.1. Arets undersokelse Observerte verdier og prediksjon Resultatene av hrets undersokelse framgar av Tabell 3 og Figur 1. Her er ogsh prediksjonene framstilt, bade med grunnlag i den linexre og den logaritmiske modellen. Det viser seg at det er privat konsum i husholdningene i de arene da argangen ble lansert som er best i stand til A forklare prisfallet for hrgangen. Dette er den eneste koeffisienten som er signifikant (90 % -niva) og bare i den logaritmiske modellen. Resultatene av regresjonsberegningene er gjengitt i Vedlegg. Varebilene utgjor rundt 20 prosent av totalt antall omsatte nye biler. De faller ogsh. betydelig raskere i verdi enn personbilene. For 2003- og 2002-argangene er den relative bruktprisen for varebiler under en tredel av tilsvarende for personbiler. Vi har ikke funnet grunn for A skille mellom person- og varebiler i tabellene. I:\0L-AVD\3786 Broksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 6

Tabell 3. Relativ markedsverdi, observert og predikert etter bilens alder. Ar og maned Observert Liner pred Log pred 7 mnd 0,85 0,84 0,85 1 5 r 3 mnd 0,79 0,79 0,78 2 Ar 3 mnd 0,73 0,73 0,69 3 5r 3 mnd 0,66 0,66 0,65 4 5r 3 mnd 0,59 0,57 0,59 5 5r 3 mnd 0,48 0,51 0,47 6 Ar 3 mnd 0,43 0,43 0,39 7 ar 3 mnd 0,34 0,35 0,34 8 hr 3 mnd 0,28 0,30 0,28 9 ar 3 mnd 0,25 0,23 0,25 10 Ar 3 mnd 0,15 0,22 11 Ar 3 mnd 0,08 0,20 12 ar 3 mnd 0,00 0,16 13 Ar 3 mnd 0,14 14 Ar 3 mnd 0,12 0,90 Relativ markedsverdi - prediksjon etter liner og logaritmisk model! 0,80 0,70 0,60 0,50 ti 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 16,00-0,10 Ar Observert.4,, Linear pred Log pred Figur 1. Relativ markedsverdi - prediksjon etter linecer og logaritmisk modell. I:\0L-AVD\3786 Bruksfradrag\Arbeidsdokument\Arbeidsdokument av 22.05.docx 7