MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 25.02.2015 Kl. 11.10 16.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Knut Henning Grepstad Ingen merknader til innkalling og sakliste. Fylkesutvalet vedtok at skriv nr. 6 i sak nr. 19/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5 Møtebok frå 22. og 28. januar 2015 vart godkjend utan merknader. Fylkesutvalet vedtok å avlyse politikardagen 24. mars 2015. Fylkesutvalet fann Noralv Distad inhabil til å delta ved handsaming av skriva 1a til 1c under sak 19/15. Fylkesordføraren orienterte om: Møte med Forsvarsdepartementet om Firda Kaserne m.v. Møte med Samferdsledepartementet om riksvegferjer Fylkesordføraren fekk fullmakt til å gje eventuell fråsegn om framtidig organisering av Fiskeridirektoratet Fylkesrådmannen orienterte om: Valsak Vestlandsforsking Sak, jfr. møte i fylkesutvalet 22.01.2015
SAK 11/15 Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune registrerer at Riksantikvaren vil delegere fleire oppgåver til fylkeskommunane, og er positive til slik overføring til det folkevalde fylkesnivået. Det må følgje naudsynte økonomiske ressursar med for å kunne ta imot arbeidskrevjande oppgåver på ein god måte. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at det er varsla ei eiga stortingsmelding våren 2015 om oppgåvedeling og region- og kommunestruktur. Fylkeskommunen meiner difor at det ville vere rett av staten å avvente kva oppgåver som skal overførast til regionalt nivå til denne meldinga er handsama. Samstundes må ein vise korleis oppgåvene skal finansierast. Fylkeskommunen føreset at staten skal finansiere oppgåver som til no har vore utført på statleg side ved tilsvarande innsparingar på statleg side. 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tek elles brevet frå Riksantikvaren av 04.12.2014 om prioriteringar for kulturminneforvaltninga i 2015 til vitande. SAK 12/15 Cruisestrategi for Vestlandet Frå hovudutval for plan og næring låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkesutvalet sluttar seg til vedtaket i Vestlandsrådet av 27.11.14, sak 15/14, og ber om at det blir utarbeidd ein felles cruisestrategi for Vestlandet. 2. Fylkesutvalet har ikkje merknad til at AU/næringssjefkollegiet i Vestlandsrådet vert styringsgruppe for arbeidet og godkjenner endeleg mandat. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå hovudutval for plan og næring: AU/næringssjefskollegiet vert styringsgruppe for arbeidet og godkjenner endeleg mandat. Næringssjefskollegiet, administrative representantar frå Stavanger og Bergen i tillegg til representantar frå typiske turistkommunar med stor cruise-trafikk, utgjer den daglege styringsgruppa og rapporterer til AU ved viktige høve i arbeidet. Avrøysting: Punkt 1 i tilrådinga frå hovudutvalet og Høgre sitt framlegg til nytt punkt 2 vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: Fylkesutvalet sluttar seg til vedtaket i Vestlandsrådet av 27.11.14, sak 15/14, og ber om at det blir utarbeidd ein felles cruisestrategi for Vestlandet. AU/næringssjefskollegiet vert styringsgruppe for arbeidet og godkjenner endeleg mandat. Næringssjefskollegiet, administrative representantar frå Stavanger og Bergen i tillegg til representantar frå typiske turistkommunar med stor cruise-trafikk, utgjer den daglege styringsgruppa og rapporterer til AU ved viktige høve i arbeidet. Side 2 av 12
SAK 13/15 Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel 2015-2027. Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkesutvalet meiner kommuneplanframlegget tek tak i sentrale utfordringar for Selje kommune som samfunn og organisasjon. Planen set tydelege mål for samfunns-utviklinga. Planframlegget bør likevel og i nokon større grad: o o o prioritere mellom kva konkrete tiltak som må gjennomførast for å oppnå måla og kva tiltak ein elles ønskjer å gjennomføre. vise kva oppgåver kommunen må samhandle med andre kommunar eller regionalt nivå om for å sikre ei god utvikling vise kva oppgåver kommunen kan løyse internt og kva ein tenkjer å løyse i samarbeid med private og lokale organisasjonar. 2. Fylkesutvalet viser til arbeidet med regional plan for kysten som ein særskilt viktig arena framover for innspel og samarbeid. 3. Fylkesutvalet vil og utfordre kommunen til å vurdere korleis dei gjennom eigen samfunnsplan kan bidra til å følgje opp og bidra i realiseringa av regionale planar i høve friluftsliv, verdiskaping og folkehelse. 4. Fylkeskommunen ønskjer å gå i dialog med Selje kommune og dei andre kommunane i same bu-, arbeids- og serviceområde for å finne samarbeidsløysingar på område der fylkeskommunen kan bidra. Endringsframlegg: Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg som tillegg i punkt 3: Ta inn ordet «kultur» (etter verdiskaping) Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen og endringsframlegget frå Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkesutvalet meiner kommuneplanframlegget tek tak i sentrale utfordringar for Selje kommune som samfunn og organisasjon. Planen set tydelege mål for samfunns-utviklinga. Planframlegget bør likevel og i nokon større grad: o o o prioritere mellom kva konkrete tiltak som må gjennomførast for å oppnå måla og kva tiltak ein elles ønskjer å gjennomføre. vise kva oppgåver kommunen må samhandle med andre kommunar eller regionalt nivå om for å sikre ei god utvikling vise kva oppgåver kommunen kan løyse internt og kva ein tenkjer å løyse i samarbeid med private og lokale organisasjonar. 2. Fylkesutvalet viser til arbeidet med regional plan for kysten som ein særskilt viktig arena framover for innspel og samarbeid. Side 3 av 12
3. Fylkesutvalet vil og utfordre kommunen til å vurdere korleis dei gjennom eigen samfunnsplan kan bidra til å følgje opp og bidra i realiseringa av regionale planar i høve friluftsliv, verdiskaping, kultur og folkehelse. 4. Fylkeskommunen ønskjer å gå i dialog med Selje kommune og dei andre kommunane i same bu-, arbeids- og serviceområde for å finne samarbeidsløysingar på område der fylkeskommunen kan bidra. SAK 14/15 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førde og Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. A. Fylkeskommunen meiner landskapsrommet i området Førdefjorden og Dalsfjorden er stort, og at brorparten av dei 12 nye prosjekta ikkje vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjelllandskapet. For dei fleste prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere små eller moderate. B. For nokre få av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld Fossevika i Askvoll og Marka i Førde. Dei negative konsekvensane av desse prosjekta vil først og fremst merkast lokalt, men også for eit større område når det gjeld landskap og brukarinteresser. Fylkeskommunen har mindre merknader til fleire av dei andre søknadene. 2. Torvik kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Tiltaket i øvre deler vil bety små ulemper for landskap, brukarinteresser og kulturminne, men den nedste fossen ved fjorden bør skjermast for utbygging. Det er foreslått viktige avbøtande tiltak, men om det skal gjevast løyve, bør slepp av minstevassføring frå inntaket aukast ytterlegare, til om lag 200 liter/sek. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. 3. Ervikselva kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa om sommaren vert auka til 200 liter/sek. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. 4. Hellevang kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at røyrgate og tilkomstveg vert lagt slik at kulturminne og kulturmiljø ikkje vert skada eller øydelagde. Det bør vurderast å plassere kraftstasjonen lengre frå fylkesvegen. 5. Marka kraftverk, Førde. Fordelane ved dette prosjektet er vurdert til å vere mindre ein ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Planlagde inngrep ved bygging av inntak høgt til fjells, boring av vassveg i fjell og redusert vassføring for fleire fossar kan ikkje forsvarast i høve til landskap og brukarinteresser. Eit redusert prosjekt med inntak t.d. ved Rimmavatnet kan bli vurdert annleis. I søknaden er det lagt til grunn ei relativt låg minstevassføring. I eit ev. redusert prosjekt, må det sleppast meir minstevassføring m.a. av omsyn til Markafossen som eit viktig landskapselement. 6. Vassbrekka kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Av omsyn til landskap, brukarinteresser og kulturminne må vassføringa om sommaren aukast, helst opp mot 5-persentilen, 906 liter/sek. Side 4 av 12
7. Anga kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Fylkeskommunen meiner likevel at utbyggingsstrekninga med fleire fossar og ei sentral plassering i høve til busetnad og turområde, må ha ei større minstevassføring om sommaren enn det som er omsøkt. Det må setjast krav om 5-persentil sommar, dvs. 1,7 m3/sek. 8. Stølselva kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 9. Hundsåna kraftverk, Askvoll og Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det må takast omsyn til ein framtidig vegtunnel i området. 10. Bakkeelva kraftverk, Askvoll. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. I konsesjonsvilkåra må det setjast krav om at kulturminna og kulturmiljøet ved Trollefossen skal sikrast og takast vare på, utan inngrep i samband med utbygging. Dette omfattar også dam og andre installasjonar i tilknyting til elva. Fylkeskommunen ser dette som føresetnad for positiv tilråding om løyve. 11. Fossevika kraftverk, Askvoll. Fordelane ved dette prosjektet er vurdert til å vere mindre ein ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er her lagt avgjerande vekt på at redusert vassføring i Fossedalselva med to flotte fossar vil bety store ulemper i forhold til landskap og brukarinteresser. Den særmerkte Fossedalsfossen og elva utgjer ein viktig del i samband med garden og det eldre tunmiljøet i Nedre Fossdal. Vikafossen er eit svært viktig landskapselement i fjordlandskapet. 12. Rørvika kraftverk, Askvoll. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til landskap og brukarinteresser må minstevassføringa om sommaren aukast til minst 5- persentil, 112 liter/sek. Det må leggast vekt på støydemping ved kraftstasjonen, av omsyn til busetnaden rundt og at støy ikkje får bre seg ut over fjorden. 13. Øvre Redal kraftverk, Naustdal. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Terrenget opp Stølsbakken aust for Stølselva er svært bratt og anleggsvegen må gå i slyng for å vinne høgde. Rørgata skal gå parallelt med elva. Dette betyr store anleggsinngrep. Her må det takast omsyn til den gamle stølsvegen med murar og bru-kar. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slike framlegg til vedtak i staden for tilrådingane frå fylkesrådmannen: 2.Torvik kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Tiltaket i øvre deler vil bety små ulemper for landskap, brukarinteresser og kulturminne, men den nedste fossen ved fjorden bør skjermast for utbygging. Det er foreslått viktige avbøtande tiltak, men om det skal gjevast løyve, bør slepp av minstevassføring frå inntaket aukast. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. 3. Ervikselva kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa om sommaren vert auka. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. Side 5 av 12
6.Vassbrekka kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Av omsyn til landskap, brukarinteresser og kulturminne må vassføringa om sommaren aukast. 7. Anga kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Fylkeskommunen meiner likevel at utbyggingsstrekninga med fleire fossar og ei sentral plassering i høve til busetnad og turområde, må ha ei større minstevassføring om sommaren enn det som er omsøkt. 12. Rørvika kraftverk, Askvoll. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til landskap og brukarinteresser må minstevassføringa om sommaren aukast. Det må leggast vekt på støydemping ved kraftstasjonen, av omsyn til busetnaden rundt og at støy ikkje får bre seg ut over fjorden. Arbeidarpartiet og Senterpartiet sette fram slikt framlegg som nytt punkt 5 i staden for punkt 5 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: Marka kraftverk, Førde. Fordelane ved dette prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Fylkeskommunen ber om at terrenginngrepa ved utbygginga vert så avgrensa som mogeleg. Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til endring i punkt 6: Ta inn ordet «monaleg» etter aukast i slutten av punktet. Framstegspartiet og Høgre sette fram slikt framlegg som punkt 11 i staden for punkt 11 i tilrådinga frå fylkesrådmannen: Fossevika kraftverk, Askvoll. Dette er eit prosjekt med store fordelar. Kommunen har likevel frårådd prosjektet. Fylkesutvalet legg kommunen sitt skjønn til grunn og vil på det grunnlaget ikkje tilrå konsesjon. Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre sette fram slikt framlegg til nytt punkt 1C: For eitt prosjekt er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Det gjeld Fossevika i Askvoll. Dei negative konsekvensane av dette prosjektet vil først og fremst merkast lokalt, men også for eit større område når det gjeld landskap og brukarinteresser. Fylkeskommunen har mindre merknader til fleire av dei andre søknadene. Avrøysting: Fylkesutvalet sine framlegg til punkt 2, 3, 6, 7 og 12 vart samrøystes vedtekne. Fylkesrådmannen sine tilrådingar til punkt 4, 8, 9,10 og 13 vart samrøystes vedtekne. Fylkesrådmannen sitt framlegg til punkt 1A vart samrøystes vedteke. Trude Brosvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for fylkesrådmannen si tilråding til punkt 1B. Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Trude Brosvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for framlegget frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre til punkt 1C. Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter, Noralv Distad og Frank Willy Djuvik røysta for framlegget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet til punkt 5. Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for fylkesrådmannen si tilråding til punkt 5. Trude Brosvik og Marit Barsnes Krogsæter røysta for Kristeleg Folkeparti sitt framlegg om tillegg til punkt 6. Noralv Distad, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter og Frank Willy Djuvik røysta for Høgre og Framstegspartiet sitt framlegg til punkt 11. Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for fylkesrådmannen si tilråding. Side 6 av 12
Dette gir følgjande VEDTAK: 1. A. Fylkeskommunen meiner landskapsrommet i området Førdefjorden og Dalsfjorden er stort, og at brorparten av dei 12 nye prosjekta ikkje vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjelllandskapet. For dei fleste prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere små eller moderate. 2. Torvik kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Tiltaket i øvre deler vil bety små ulemper for landskap, brukarinteresser og kulturminne, men den nedste fossen ved fjorden bør skjermast for utbygging. Det er foreslått viktige avbøtande tiltak, men om det skal gjevast løyve, bør slepp av minstevassføring frå inntaket aukast. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. 3. Ervikselva kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa om sommaren vert auka. Torvik og Ervikselva er konkurrerande prosjekt. Ved val mellom desse må landskapsverdien til den nedste fossen ved fjorden bli tillagt stor vekt. 4. Hellevang kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at røyrgate og tilkomstveg vert lagt slik at kulturminne og kulturmiljø ikkje vert skada eller øydelagde. Det bør vurderast å plassere kraftstasjonen lengre frå fylkesvegen. 5. Marka kraftverk, Førde. Fordelane ved dette prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Fylkeskommunen ber om at terrenginngrepa ved utbygginga vert så avgrensa som mogeleg. 6. Vassbrekka kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Av omsyn til landskap, brukarinteresser og kulturminne må vassføringa om sommaren aukast. 7. Anga kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Fylkeskommunen meiner likevel at utbyggingsstrekninga med fleire fossar og ei sentral plassering i høve til busetnad og turområde, må ha ei større minstevassføring om sommaren enn det som er omsøkt. 8. Stølselva kraftverk, Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 9. Hundsåna kraftverk, Askvoll og Førde. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det må takast omsyn til ein framtidig vegtunnel i området. 10. Bakkeelva kraftverk, Askvoll. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. I konsesjonsvilkåra må det setjast krav om at kulturminna og kulturmiljøet ved Trollefossen skal sikrast og takast vare på, utan inngrep i samband med utbygging. Dette omfattar også dam og andre installasjonar i tilknyting til elva. Fylkeskommunen ser dette som føresetnad for positiv tilråding om løyve. Side 7 av 12
11. Fossevika kraftverk, Askvoll. Dette er eit prosjekt med store fordelar. Kommunen har likevel frårådd prosjektet. Fylkesutvalet legg kommunen sitt skjønn til grunn og vil på det grunnlaget ikkje tilrå konsesjon. 12. Rørvika kraftverk, Askvoll. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til landskap og brukarinteresser må minstevassføringa om sommaren aukast. Det må leggast vekt på støydemping ved kraftstasjonen, av omsyn til busetnaden rundt og at støy ikkje får bre seg ut over fjorden. 13. Øvre Redal kraftverk, Naustdal. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Terrenget opp Stølsbakken aust for Stølselva er svært bratt og anleggsvegen må gå i slyng for å vinne høgde. Rørgata skal gå parallelt med elva. Dette betyr store anleggsinngrep. Her må det takast omsyn til den gamle stølsvegen med murar og bru-kar. SAK 15/15 Val av nytt styre i F1 Holding AS VEDTAK: 1. Fylkesutvalet peikar ut Jan Øhlckers som nytt styremedlem og styreleiar av F1 Holding AS. Nytt styre trer i kraft frå vedtektene sine føresegner om styresamansetning er endra og endringa er meld til Føretaksregisteret. Det nye styret vert valt for resten av valperioden 2011-2015. 2. Fylkesutvalet ber eigarutsendinga om å følgje opp utpeikinga i ekstraordinær generalforsamling for selskapet. 3. Vedtak i punkt 1 og 2 legg til grunn at det skjer ei vedtektsendring i samsvar med FU-sak 7/15. SAK 16/15 Val av styremedlemmar til stiftinga Innvik Næringsutvikling VEDTAK: Fylkesutvalet vel to styremedlemmar til stiftinga Innvik Næringsutvikling for ein periode på 2 år: 1. Ørjan Skåden 2. Gitle Sande SAK 17/15 Kjøpsavtale/grunnavståing ved Mo og Øyrane vg skule ( Mo) VEDTAK: 1. Fylkesutvalet godkjenner at naudsynt areal til utbetring av busslomme og betra sikttilhøve ved E39 på Mo vert overdrege til Staten ved Statens vegvesen region vest, slik framlegg til kjøpekontrakt viser. Jf. vedlegg 1. Side 8 av 12
2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salet. 3. Realisert verdi skal nyttast til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. SAK 18/15 Vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane frå 2016 - arbeid med nytt mål- og strategidokument VEDTAK: 1. Mål og strategidokument for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012-2015 God betre best! vert forlenga med to år. 2. Det vert utarbeidd eit nytt handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden 2016 2017. Handlingsprogrammet skal vere basert på forlenga mål- og strategidokument, med tilpassing opp mot prioriterte område i målekartet for opplæringssektoren. Nytt handlingsprogram vert lagt fram for hovudutval for opplæring i november 2015. SAK 19/15 Skriv og meldingar fylkesutvalet 25. februar 2015 Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama: 1a-c: Vedkommande Sogn jord- og hagebruksskule 2: Rekneskap 2014 for Sogn og Fjordane fylkeskommune 3: Rutinar innkjøp, attestasjon og tilvising - tiltak på kort og lang sikt 4: North Sea Commission summary from Stakeholder Conference 5: Høring kongelig resolusjon om organisasjonsplan for redningstjenesten 6: Eigarskapssak notat Ikkje offentleg, Ofl 23,4 ---------- Fylkesutvalet fann Noralv Distad inhabil til å delta ved handsaming av skriva 1a til 1c. SAK 20/15 Sogn og Fjordane politidistrikt som eige politidistrikt Fylkesutvalet vedtok å handsame fråsegn om å halde oppe Sogn og Fjordane politidistriktet som eige sjølvstendig politidistrikt. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Fylkesutvalet krev Sogn og Fjordane som eige politidistrikt: Side 9 av 12
Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane krev at Sogn og Fjordane politidistrikt vert oppretthalde som eige sjølvstendig politidistrikt. Eit eige politidistrikt er ei viktig plattform i dei statlege prosessane som er i gang på ei rekke område. Utan eit eige politidistrikt vil det tverrsektorielle samarbeidet om beredskapsarbeidet bli sterkt svekka, og gjere at fylket vårt blir dårlegare rigga for å møte uønska hendingar enten det er store ulukker eller naturkatastrofar. Det er uakseptabelt at operasjonssentralen som og er samlokalisert med brannog redning sin naudmeldesentral blir flytta frå fylket. På same måte er det uakseptabelt om den nye AMK-sentralen i Førde, som vart rusta opp for 160 millionar kroner og teken i bruk hausten 2014, vert flytta ut av fylket. Avtalen mellom regjeringspartia (Frp/H) og Venstre legg opp til at det i framtida skal vere 12 politidistrikt i Norge. Etter avtale skal Sogn og Fjordane politidistrikt slåast saman med deler av Hordaland til eit nytt politidistrikt Vest. Sogn og Fjordane fylkeskommune fryktar at innbyggjarane i fylket vårt vil få eit dårlegare tilbod dersom Politidistriktetet vårt vert slege saman med deler av Hordaland. Avtalen mellom partia seier i pkt. 9 m a «det er et krav at kvaliteten på politiets straffesaksarbeid forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes. Saksbehandlingstida skal reduseres». Sogn og Fjordane fylkeskommune minner om at det er vel dokumentert at Sogn og Fjordane politidistrikt ligg i landstoppen når det gjeld oppklaringsprosent. I tillegg har politidistriktet mellom dei kortaste sakshandsamingstidene. Sogn og Fjordane politidistrikt har om lag 5,7 administrative årsverk pr. 100 tilsette. Berre eitt av dagens politidistrikt har under 5. Til samanlikning har Hordaland 9 og Oslo 9,5. Vi viser vidare til Gjørv- rapporten som seier at kultur, leiing og haldingar er viktige for å lukkast med godt politiarbeid. Fylkesutvalet viser vidare til pkt 1,2 i avtalen mellom regjeringspartia og Venstre. Her slår avtalen fast at «samtidig er det viktig å forstå at robust politiinnsats også må ses i samanheng med ulike lokale, geografiske, sosiale og internasjonale forhold som kan påverke distriktsinndelingen» Sogn og Fjordane er, på same måte som Møre og Romsdal, eit geografisk særs krevjande fylke. Sogn og Fjordane har ein endå meir spreidd busetnad, stor turisttrafikk i tronge fjordar og mange område med stor rasfare. Fylket er særleg sterkt utsatt for alvorlege hendingar når det gjeld naturfare. Dette set store krav til god lokalkunnskap, godt samarbeid mellom naudetatar og eit vel fungerande fylkesberedskapsråd. Dette er nokre av dei områda der nettopp vårt politidistriktet har opparbeidd særleg god erfaring og høg kompetanse. Av desse grunnar er det heilt uakseptabelt at operasjonssentralen i Florø vert flytta vekk frå fylket. Denne sentralen er, utanom Drammen, den einaste operasjonssentral som er sam lokalisert med brann- og redningsetaten sin naudmeldesentral. I tillegg er den alt dimensjonert for nytt naudnett. På same måte er det uakseptabelt om den nye AMK-sentralen, som vart rusta opp for 160 millionar kroner og teken i bruk hausten 2014, vert flytta ut av fylket, jamfør uttale frå Helse Vest. Det vert hevda at politireforma skal vere ei nærpoliti-reform og at eit nært politi er ryggrada i etaten sine tenester til publikum. Det meiner vi må vere ei grunnleggande og riktig rettesnor. Ein føresetnad for å lukkast med å nå denne målsettinga er at vi har eit politi der folk bur, også i det spreidd bygde Sogn og Fjordane. I pkt 3.2. i avtalen står det følgjande: «For dei minste politidistrikta kan det måtte etableres ordninger hvor enten særorganene eller de største politidistriktene bistår med enkelte oppgaver» Ilag med pkt 1.2 (som tidlegare omtalt) i avtalen meiner fylkeskommunen at dette legg til rette for at eit eige Sogn og Fjordane politidistrikt også i framtida best kan tene innbyggarane i fylket på ein god måte. Vi må ikkje gløyme at det er kvardagshendingane, med taktisk og operativt etterforskingsarbeid, førebyggjande arbeid og publikumsretta aktivitet som er den daglege utfordringa. Når dei store hendingane inntreff må ein spele på samla ressursar uavhengig av storleik på kvart enkelt politidistrikt. Framstegspartiet og Høgre sette fram slikt framlegg til vedtak: Nærpolitireforma må tene innbyggarane i Sogn og Fjordane Regjeringspartia, Høgre og Framstegspartiet, er saman med Venstre blitt einige om grunnlaget for ei nærpolitireform. Gjørv kommisjonen sin rapport og Politianalysen som Side 10 av 12
vart laga under den raudgrøne regjeringa er ein viktig del av grunnlaget for denne reforma. Sogn og Fjordane Fylkeskommune ber om at iverksetjinga av politireforma skjer slik at ein får eit best mogleg nærpoliti i Sogn og Fjordane, samtidig som ein i vårt fylke både kan ta vare på og byggje opp sterke fagmiljø og spesialfunksjonar. Føresetnaden om at nærpolitireforma skal føre til meir operativt politi må synleggjerast gjennom at det vert fleire politifolk i Sogn og Fjordane enn i dag, samt at organiseringa av desse fører til at vi har større politikraft til einkvar tid enn det tilfellet er i dag. Sogn og Fjordane Fylkeskommune registrerer at regjeringa og Venstre vil slå saman Hordaland og Sogn og Fjordane til Vest politidistrikt og vil stille krav om at omfanget av kompetansearbeidsplassar knytt til politistasjonen i Florø vert styrka gjennom denne omorganiseringa. Avtalen mellom Høgre, Framstegspartiet og Venstre om politireforma peikar på at det kan opprettast funksjonelle driftseiningar til behandling av sivilrettspleieoppgåver og forvaltningssaker der dette er hensiktsmessig ut frå effektivitet og robustheit i tenestetilbodet. Spesialfunksjoner som for eksempel kriminalteknikk, etterforsking av seksuelle overgrep, økonomietterforsking, spesielle beredskapsoppgåver og liknande kan plasserast andre stader enn der politidistriktets administrasjon er lokalisert, jf. også retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tenesteproduksjon. Dette handlingsrommet må nyttast til å fylle på med nye og framtidsretta oppgåver i Florø. Politiet og lensmannsetaten i Sogn og Fjordane er ein viktig ressurs i vår fylke, og dei gjer ein god og viktig jobb for å skape trygge og gode lokalmiljø. Det er også høg oppklaringsprosent i vårt fylke. Politireforma må legge til rette for å vidareutvikle dei gode sidene ved polititenestene i Sogn og Fjordane, og den må i tillegg legge til rette for å møte dei nye politimessige utfordringane vi ser i samfunnet. Lokalkunnskap, førebygging og deltaking i lokalmiljøet for å fange opp negativ utvikling skal framleis vere prioriterte oppgåver i politiet, og det er derfor viktig at det vil bli lagt til rette for at polititenestemenn- og kvinner kan bu spreidd. Nærpolitireforma seier at kvar kommune har minst ein fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen. Tilgjenge og beredskap er grunnleggande for tilliten politiet har i befolkninga. Beredskapen skal være tilfredsstillande i heile landet. Nærpolitireforma må derfor sikre at publikum opplever at dei har et tilgjengelig politi når dei har behov for tenester frå politiet. Sogn og Fjordane Fylkeskommune føresett at det framleis skal være dei regionale helseføretaka som definerer organiseringa av AMK-sentralane, og fylkeskommunen er i den samanhengen tydeleg på at ei flytting av AMK frå Førde er uaktuelt. Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for framlegget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Frank Willy Djuvik og Noralv Distad røysta for framlegget frå Framstegspartiet og Høgre. Dette gir følgjande VEDTAK: Fylkesutvalet krev Sogn og Fjordane som eige politidistrikt: Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane krev at Sogn og Fjordane politidistriktet vert oppretthalde som eige sjølvstendig politidistrikt. Eit eige politidistrikt er ei viktig plattform i dei statlege prosessane som er i gang på ei rekke område. Utan eit eige politidistrikt vil det tverrsektorielle samarbeidet om beredskapsarbeidet bli sterkt svekka, og gjere at fylket vårt blir dårlegare rigga for å møte uønska hendingar enten det er store ulukker eller naturkatastrofar. Det er uakseptabelt at operasjonssentralen som og er samlokalisert med brannog redning sin naudmeldesentral blir flytta frå fylket. Side 11 av 12
På same måte er det uakseptabelt om den nye AMK-sentralen i Førde, som vart rusta opp for 160 millionar kroner og teken i bruk hausten 2014, vert flytta ut av fylket. Avtalen mellom regjeringspartia (Frp/H) og Venstre legg opp til at det i framtida skal vere 12 politidistrikt i Norge. Etter avtale skal Sogn og Fjordane politidistrikt slåast saman med deler av Hordaland til eit nytt politidistrikt Vest. Sogn og Fjordane fylkeskommune fryktar at innbyggjarane i fylket vårt vil få eit dårlegare tilbod dersom Politidistriktetet vårt vert slege saman med deler av Hordaland. Avtalen mellom partia seier i pkt. 9 m a «det er et krav at kvaliteten på politiets straffesaksarbeid forbedres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes. Saksbehandlingstida skal reduseres». Sogn og Fjordane fylkeskommune minner om at det er vel dokumentert at Sogn og Fjordane politidistrikt ligg i landstoppen når det gjeld oppklaringsprosent. I tillegg har politidistriktet mellom dei kortaste sakshandsamingstidene. Sogn og Fjordane politidistrikt har om lag 5,7 administrative årsverk pr. 100 tilsette. Berre eitt av dagens politidistrikt har under 5. Til samanlikning har Hordaland 9 og Oslo 9,5. Vi viser vidare til Gjørv- rapporten som seier at kultur, leiing og haldingar er viktige for å lukkast med godt politiarbeid. Fylkesutvalet viser vidare til pkt 1,2 i avtalen mellom regjeringspartia og Venstre. Her slår avtalen fast at «samtidig er det viktig å forstå at robust politiinnsats også må ses i samanheng med ulike lokale, geografiske, sosiale og internasjonale forhold som kan påverke distriktsinndelingen» Sogn og Fjordane er, på same måte som Møre og Romsdal, eit geografisk særs krevjande fylke. Sogn og Fjordane har ein endå meir spreidd busetnad, stor turisttrafikk i tronge fjordar og mange område med stor rasfare. Fylket er særleg sterkt utsatt for alvorlege hendingar når det gjeld naturfare. Dette set store krav til god lokalkunnskap, godt samarbeid mellom naudetatar og eit vel fungerande fylkesberedskapsråd. Dette er nokre av dei områda der nettopp vårt politidistriktet har opparbeidd særleg god erfaring og høg kompetanse. Av desse grunnar er det heilt uakseptabelt at operasjonssentralen i Florø vert flytta vekk frå fylket. Denne sentralen er, utanom Drammen, den einaste operasjonssentral som er sam lokalisert med brann- og redningsetaten sin naudmeldesentral. I tillegg er den alt dimensjonert for nytt naudnett. På same måte er det uakseptabelt om den nye AMK-sentralen, som vart rusta opp for 160 millionar kroner og teken i bruk hausten 2014, vert flytta ut av fylket, jamfør uttale frå Helse Vest. Det vert hevda at politireforma skal vere ei nærpoliti-reform og at eit nært politi er ryggrada i etaten sine tenester til publikum. Det meiner vi må vere ei grunnleggande og riktig rettesnor. Ein føresetnad for å lukkast med å nå denne målsettinga er at vi har eit politi der folk bur, også i det spreidd bygde Sogn og Fjordane. I pkt 3.2. i avtalen står det følgjande: «For dei minste politidistrikta kan det måtte etableres ordninger hvor enten særorganene eller de største politidistriktene bistår med enkelte oppgaver» Ilag med pkt 1.2 (som tidlegare omtalt) i avtalen meiner fylkeskommunen at dette legg til rette for at eit eige Sogn og Fjordane politidistrikt også i framtida best kan tene innbyggarane i fylket på ein god måte. Vi må ikkje gløyme at det er kvardagshendingane, med taktisk og operativt etterforskingsarbeid, førebyggjande arbeid og publikumsretta aktivitet som er den daglege utfordringa. Når dei store hendingane inntreff må ein spele på samla ressursar uavhengig av storleik på kvart enkelt politidistrikt. Side 12 av 12