Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan 2017-2020, vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedtatt av kommunestyret, legges frem som eget dokument innen 15. januar. Økonomiske oversikter skal i henhold til forskriftene være utarbeidet innen 1. mars i budsjettåret. Etter kommuneloven 45 tredje punkt skal innstillingen til årsbudsjett ha vært lagt ut til offentlig gjennomsyn i minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. Det er lagt opp til samme skattøre for kommunene i 2017 som i 2016, 11,8 prosent. Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr. 8781,8 mill. i skatt på formue og inntekt for 2017. I 2016 var det en samlet skatteøkning for kommunene i landet på 9,7 prosent. Det er forventet en skatteøkning for kommunene fra 2016 til 2017 med 1,5 prosent. Kommunen sitt skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 var 109,3 prosent. I rammeoverføring til kommunene er det symmetrisk inntektsutjevning. Kommunen sitt skattenivå er over landsgjennomsnittet. Den blir derfor trukket i 2017 med 60 prosent av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statlig rammeoverføring, fratrukket inntektsutjevning. Sum frie inntekter er budsjettert til om lag kr. 14080,2 mill. Det består av skatt (kr. 8781,8 mill.) og rammeoverføring (kr. 5298,4 mill.) etter fratrekk for inntektsutjevning. Inntektsprognosen for 2017 er nå oppdatert med endelige innbyggertall per 01.01.2017 og innkommet skatt i 2016. Grunnlaget for inntektsutjevningen vil være innbyggertall per 01.01. 2017. For innbyggertilskudd og utgiftsutjevningen med aldersfordeling er grunnlaget innbyggertall per 01.07.2016. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: 55 57 20 00 Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: www.fylkesmannen.no/melding Nettside: www.fylkesmannen.no/hordaland Org.nr: 974760665
Det er stor usikkerhet knyttet til skatteutviklingen både lokalt og nasjonalt. Kommunen legger opp til ny vurdering av de frie inntektene etter første tertial i år når revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Det må bli gjennomført budsjettrevisjon blant annet med sikte på at de frie inntektene i budsjettet skal være realistiske. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd er samlet budsjettert til kr. 528,7 mill. Det består for en stor del av integreringstilskudd til bosetting av flyktninger (kr. 479,5 mill.), som kan bli justert i forbindelse med budsjettrevisjon. I tillegg består andre generelle statstilskudd av rentekompensasjon skoleinvesteringer, kompensasjonstilskudd for renter og avdrag etter Reform 97 (siste året med kompensasjonstilskudd) og Handlingsplanen for eldre. Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr. 842,0 mill. i eiendomsskatt for 2017. Innkommet eiendomsskatt i 2016 var kr. 768 ¼ mill. Eiendomsskatt for 2017 er vedtatt med fem promille av takst på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen. Skattetakstene for verk og bruk og næring er justert opp med 10 prosent fra 2016 til 2017. Denne delen av budsjettert eiendomsskatt utgjør kr. 250 mill. Det er fra og med 2015 innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Skattesats for 2017 er 2,6 promille. Eiendomsskattetakst er satt til 80 prosent av formuesgrunnlaget for boliger. Dette grunnlaget er antatt markedsverdi, som også blir benyttet som grunnlag for beregning av ligningsverdi for formueskatt. Det er vedtatt et bunnfradrag på kr. 850.000,- for hver boenhet, fra bunnfradrag kr. 750.000,- for 2016. Den delen av budsjettert eiendomsskatt som er knyttet til boliger og fritidseiendommer utgjør ca. kr. 592 mill. Renteinntekter og utbytte Det er budsjettert renteinntekter og utbytte med til sammen kr. 270,5 mill., fordelt på kr. 82 ½ mill. i renteinntekter og kr. 188,0 mill. i utbytte fra selskap. Budsjettert utbytte fra BKK AS utgjør den største delen av samlet utbytte med kr. 151,0 mill. (eierandel 37,75 prosent av kr. 400 mill. i samlet utbytte). Pris og kostnadsvekst Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunene (kostnadsdeflatoren) er i statsbudsjettet 2,5 prosent. I dette inngår forventet lønnsvekst med 2,7 prosent. Avdrag I økonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommuneloven 50 syvende ledd kan gjenværende løpetid for kommunen sin samlede gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for kommunen sine anleggsmidler ved det siste årsskiftet. 2
Det er budsjettert med kr. 622 ½ mill. i ordinære avdrag i driftsbudsjettet. Avdrag på formidlingslån blir ført i investeringsbudsjettet og utgjør kr. 90,4 mill. Ordinære avdrag knyttet til finansielle leieavtaler for OPS - prosjekt utgiftsføres som ordinære avdrag, i samsvar med regelverket. Sistnevnte avdrag utgjør bare en liten andel av de samlede avdragene. Det er fra og med 2016 lagt opp til å øke avdragene for ikke - avgiftsfinansiert gjeld. Nedbetalingstiden for denne gjelden er derfor redusert til 25 år fra og med 2016. For avgiftsfinansiert gjeld tilsvarer avdragene en avdragstid på om lag 20 år i gjennomsnitt i økonomiplanperioden. Fylkesmannen er positiv til at kommunen har økt avdragene fra og med 2016 slik at avdragstiden blir redusert som planlagt. Driftsresultat Kommuneloven 46 punkt 6 legger til grunn at det blir budsjettert med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetninger (inkl. inndekning av underskudd). Paragraf 3 i forskriftene om årsregnskap presiserer nærmere det driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte, for eksempel må som hovedregel en inntekt og innbetaling som ikke er løpende bli ført i investeringsregnskapet. Kommunen hadde i foreløpig regnskap for 2016 et netto driftsoverskudd med kr. 1097 mill., som utgjør 5,3 prosent av driftsinntektene. Etter overføring til investeringsregnskapet og netto avsetning til fond er det et regnskapsmessig mindreforbruk for 2016 med kr. 259,0 mill. I vedtatt budsjett for 2017 er det et netto driftsoverskudd med kr. 434,4 mill. Netto driftsoverskudd i budsjett 2017 utgjør ca. 2,2 prosent av driftsinntektene. Det er i hovedsak planlagt brukt til driftsfinansiering av investeringer (kr. 368,4 mill.) og til styrking av disposisjonsfond. Både netto driftsoverskudd i regnskapene for 2015 (kr. 574 mill.) og for 2016 er uttrykk for en resultatforbedring fra 2014 - nivå, som kan knyttes til at kommunen sitt inntektsgrunnlag er blitt styrket i denne perioden med utvidet eiendomsskatt. Det bidrar til å gi kommunen større økonomisk reserve til å møte økonomiske utfordringer. Det gode resultatet for 2016 skyldes også at kommunesektoren fikk vesentlig høyere skatteinntekter enn det som var forventet i statsbudsjettet. Disse inntektene er ekstraordinære for 2016 og bidrar til et spesielt godt resultat. Netto driftsoverskudd i budsjettet for 2017 kr. 434,4 mill., om lag 2,2 prosent av driftsinntektene, er uttrykk for et resultatnivå uten de sistnevnte ekstraordinære engangsinntektene i 2016. Fylkesmannen sin vurdering er at netto driftsoverskudd i prosent av driftsinntektene for kommunen bør minst være 2,0 prosent. Netto driftsoverskudd i budsjettet for 2017 er om lag på det nivået som det minst bør være. Hvis eiendomsskatten ikke hadde vært med i inntektsgrunnlaget, ville netto driftsresultat vært negativt. 3
Investering, lånegjeld og kapitalutgifter Investeringer De største investeringene er i skolesektoren, eldreomsorg og i VAR - sektoren. Bykassen sine samlede investeringer for 2017 er budsjettert til kr. 3,5 mrd. Investeringene for 2017 kan fordeles mellom kr. 0,4 mrd. i avgiftsfinansierte investeringer innen vann, avløp og renovasjon og om lag kr. 3,1 mrd. i ikke - avgiftsfinansierte investeringer. Avgiftsfinansierte investeringer blir finansiert fullt ut med bruk av lån, kr. 0,4 mrd. De ikke - avgiftsfinansierte investeringene, kr. 3,1 mrd., blir for en stor del finansiert med bruk av lån, kr. 1,8 mrd. Resten av investeringene er planlagt finansiert med momskompensasjon, driftsfinansiering, investeringstilskudd og bruk av fond. I tillegg kommer startlån i Husbanken til videreutlån med kr. 450 mill. Lånegjeld ved utgangen av 2016 Bykassen sin langsiktige lånegjeld var ved utgangen av 2015 knapt kr. 17,0 mrd., som utgjør om lag kr. 61.232,- per innbygger. Pensjonsforpliktelser er ikke regnet med i dette. Lån i Husbanken til videre utlån er medregnet. Det er brutto lånegjeld hvor også ubrukte lånemidler inngår. Bykassen sin langsiktige gjeld økte til utgangen av 2016 til kr. 17 658 ½ mill., som utgjør om lag kr. 63.400,- per innbygger. Dette er basert på foreløpig regnskap for 2016. Den langsiktige gjelden kan fordeles mellom ikke - avgiftsfinansiert gjeld (ca. 3/5 del av langsiktig gjeld), avgiftsfinansiert gjeld (ca. 1/5 del av langsiktig gjeld) og lån i Husbanken til videre utlån (ca. 1/5 del av langsiktig gjeld). En del av den ikke - avgiftsfinansierte gjelden vil også være helt eller delvis selvfinansierende gjennom inntekter. Slike inntekter er statlige kompensasjonstilskudd, rentekompensasjon skolebygg og leieinntekter fra kommunale boliger. Kommunen har opparbeidet et høyt akkumulert premieavvik for pensjon ved at det er betalt mer pensjonspremie enn det som er kostnadsført i regnskapene. Premieavviket svekker kommunen sin likviditet. Det akkumulerte premieavviket er blitt redusert fra kr. 1875 mill. ved utgangen av 2015 til kr. 1806 mill. ved utgangen av 2016. Arbeidsgiveravgift er inkludert i disse beløpene. Akkumulert premieavvik vil sannsynligvis gå ytterligere ned i de neste årene på bakgrunn av kortere amortiseringstid for premieavvik. Kommunen har som målsetning å bygge opp disposisjonsfond i økonomiplanperioden med samme størrelse som oppsamlet premieavvik. Kommunen har et disposisjonsfond per 31.12.2016 med om lag kr. 1,1 mrd. (foreløpig regnskap). Størrelsen på kommunen sin lånegjeld må bli vurdert i sammenheng med inntektsnivået og driftsoverskuddet. Kommunen må ha et tilstrekkelig høyt inntektsgrunnlag og driftsoverskudd til å betjene renteutgifter og avdrag, samt driftsutgifter som følgjer med investeringene. 4
I budsjettet er det lagt opp til at den langsiktige lånegjelden for bykassen vil stige med 1,7 mrd. i 2017. Økonomiplanen legger opp til en ytterligere økning i lånegjelden i planperioden 2018-2020 med om lag kr. 3,4 mrd. Lån i Husbanken til videre utlån er medregnet. Fremtidig gjeldsøkning kan ikke være større enn at kommunen har høye nok driftsinntekter og driftsoverskudd til å tilpasse seg den økte gjelden. I vedtatt budsjett og økonomiplan er det lagt opp til noe lavere lånefinansierte investeringer enn tidligere planlagt. Dessuten vil kortere avdragstid på lån også bidra til en lavere gjeldsvekst enn det som opprinnelig var forventet i økonomiplanperioden. Fylkesmannen er positiv til at veksten i den ikke - avgiftsfinansierte gjelden blir lavere enn det som opprinnelig var forventet for i år og de neste årene. Oppsummering Fylkesmannen sin vurdering er at kommunen sitt netto driftsoverskudd, i prosent av driftsinntektene, bør minst være 2,0 prosent hvert år. Netto driftsoverskudd i budsjettet for 2017, 2,2 prosent, er om lag på det nivået som overskuddet minst bør være. Fylkesmannen er positiv til at kommunen har økt avdragene fra og med 2016 slik at avdragstiden for den ikke - avgiftsfinansierte gjelden blir redusert til 25 år og at planlagte låneopptak er redusert. Fylkesmannen er positiv til at veksten i den ikke - avgiftsfinansierte gjelden vil bli lavere enn det som opprinnelig var forventet gjeldsvekst for i år og de neste årene. Med hilsen Lars Sponheim Rune Fjeld assisterende fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Gjenpart: BDO AS - Revisjon, Postboks 2760 Møhlenpris, 5836 Bergen 5