JUNI 2015 SVV NORD. Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

JUNI 2015 SVV NORD Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2015 SVV NORD Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya OPPDRAGSNR. A069281 DOKUMENTNR. VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 18.Juni 2015 UTARBEIDET KONTROLLERT Scott Randall Jan Raymond Sundell GODKJENT

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Innledning 8 3 Metoden 9 4 Inngangsdata og modelloppsett 11 4.1 Prosjektområdet 11 4.2 Topografi 12 4.3 Meteorologi 12 4.4 Bakgrunnskonsentrasjoner 14 4.5 Utslipp fra Trafikk 15 5 Resultater 17 6 Konklusjon 22 7 Kilder 23 8 Forutsetninger og usikkerhet 24 9 Vedlegg A: Modelloppsett Skjema 25 10 Vedlegg B: Vindrose Langnes 2005-2014 26 11 Vedlegg C: PM10 og NO₂ spredningsresultater for alle 13 alternativer 27

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 7 1 Sammendrag COWI AS har på oppdrag for SVV Region Nord gjennomført en utredning av luftkvalitet i forbindelse med kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya i Tromsø. Utredningen omfatter 13 alternative trasèvalg. I alle alternativene inngår det beregninger og vurderinger av luftkvalitet fra planlagt veier og tunnelmunninger. I vurderingen av hvordan utslippene påvirker planområdet, har beregninger for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) vært gjennomført ved bruk av spredningsmodellen AERMOD. Spredningsresultatene er presentert på kart og viser konsentrasjonene av nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10) i samsvar med retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. Utslipp fra tunnelmunningene viser at det kan forekomme overskridelser av gjeldende grenseverdier, dvs. rød sone, opptil 250 meter fra tunnelmunningene. Det er gjort en opptelling av hvor mange bygninger (følsomt arealbruk) som ligger i henholdsvis gul og rød sone for hver av de 13 alternative traseene, jf. figuren under. Alternativ 7 er representert med høyest antall bygninger i rød sone (67 følsomt arealbruk) og alternativ 10 det laveste med 11 bygninger.

8 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 2 Innledning COWI AS har på oppdrag fra SVV Region Nord gjennomført en utredning av luftkvalitet i forbindelse med kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya i Tromsø. Utredningen er gjennomført for 13 forskjellige alternativer, hvor alle inkluderer utslipp fra veier og en eller flere tunnelmunninger.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 9 3 Metoden I vurderingen av hvordan utslippene fra planlagt veitraseene vil påvirke nærområdet, har vi gjennomført modellberegninger ved bruk av AERMOD View (USEPA, 2005a; Lakes, 2014). AERMOD View er et dataverktøy for spredningsmodellering av utslipp til luft og er anbefalt i veilederen Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet (ModLUFT, 2012a). Spredningsresultatene er presentert i kart og viser konsentrasjonene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO₂) i samsvar med retningslinjene for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 (Miljødirektoratet, 2012). Følgende metodikk er benyttet i vurderingen av luftkvalitet og soner (datakildene til metodikken er beskrevet i kapittel 4): 1. Beregning av utslipp. Basert på utslippsfaktorer, ÅDT (årsdøgntrafikk), og strekningslengde av veiene i området er utslippsintensitet (g/s) beregnet for nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv (PM10). Tilsvarende er også gjort for tunnelmunningene. 2. Spredningsberegninger. Inngangsdata som utslippsintensitet for veiene og tunnelene, topografi, meteorologi, bakgrunnsverdier, tidsvariasjoner, reseptorpunkter og prosjektområdet er opprettet i spredningsmodellen (AERMOD). Beregningene er gjort for hver time gjennom et helt år for å ta hensyn til variasjoner i meteorologi som har betydning for spredningsforløpet. Resultater er vist i kart. 3. Vurdering av resultater. Resultatene fra beregning av PM10 og NO₂ er sammenlignet med sonegrensene i T-1520. Antall bygninger som ligger i gul og rød sone er opptelt i ArcGIS, og av de bygninger er det opptelt hvor mange som kvalifisere som følsomt areal (bolig, sykehus, barnehager, skoler, osv.) Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520, gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av virksomhet som kan påvirke luftkvaliteten vesentlig.

10 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya For svevestøv (PM10) er det angitt en grenseverdi for henholdsvis gul og rød sone som kan overskrides inntil 7 dager pr. år (markert som "8.høyeste døgnmiddel"). For NO₂ er det angitt en grenseverdi for gul og rød sone som vinter- og årsmiddel. Grenseverdiene for henholdsvis gul og rød sone fremkommer av Tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for luftforurensning ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. I gul sone bør det vises varsomhet med å etablere virksomhet eller bebyggelse som for eksempelboliger, sykehjem, barnehager o.l. I rød sone bør det ikke tillates etablering av slik virksomhet eller bebyggelse.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 11 4 Inngangsdata og modelloppsett En komplett oversikt av inngangsdata og modelloppsett som er benyttet i prosjektet er vist i Vedlegg A. 4.1 Prosjektområdet For å ta med alle kildene som kan påvirke luftkvaliteten i planområdet er det i modelleringsprogrammet definert et prosjektområde på 11,5 x 8 km. Prosjektområdet er inndelt i ruter med oppløsning på 500 x 500 meter (Figur 1). I nærområdet til veitraseen og tunnelmunningene er det valgt en oppløsning på 50 x 50 meter. OpenStreetMaps og N50 Raster er benyttet som bakgrunnskart (OpenSteetMaps, 2015; Statens Kartverket, 2015a). Figur 1: Kartet viser prosjektområdet som er definert i beregningsprogrammet AERMOD, med alle alternative traseene (lysblå strekninger)

12 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 4.2 Topografi I AERMOD programmet er det benyttet topografidata (Figur 2) fra en landsdekkende digital terrengmodell med 10m oppløsning. Terrengdata er generert fra Statens Kartverk med en såkalt hybrid DTM struktur med programmet SCOP (Statens Kartverk, 2015b). Figur 2: Topografi oppsett i AERMOD 4.3 Meteorologi Timevis meteorologidata er hentet fra værstasjon på Langnes værstasjon (69.6767N breddegrad, 18.9133Ø lengdegrad) fra 1.jan 2014 31.des 2014 (eklima, 2014). Beregninger viste at 2014 var det mest representative året på Langnes de siste ti årene (2005-2014) ift vindretning og hastighet. 2014 var derimot representert med ca. 15% mindre nedbør enn gjennomsnitt for de siste årene (Vedlegg B). Manglende data er beregnet med interpolasjon i Excel. De meteorologiske parameterne som er brukt i modelleringene inkluderer: Vindretning ( ) Vindstyrke (m/s) Lufttemperatur ( C) Luftfuktighet (%) Nedbør (mm) Skydekke (oktavs) og skybasis (m) Lufttrykk (hpa) Global stråling (Wh/m²)

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 13 Meteorologidata er bearbeidet i AERMET og WRPLOT (Lakes, 2015; 2014). Vindrose for 2014 fra Langnesstasjonen er vist i Figur 3. Dominerende vindretning for Langnes er syd syd-vest, mens sekundær vindretning er fra nord nord-øst. Det var registrert stille vind (<.3 m/s) i 4% av året. Spesifisert frekvensfordeling av vindklassene er gitt i Figur 4. Figur 3: Vindrose fra Værnes værstasjon, 2013 Figur 4: Spesifisert frekvensfordeling av vindklassene

14 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 4.4 Bakgrunnskonsentrasjoner Bakgrunnsverdier for PM10, NO₂ og O3 er generert fra bakgrunnsapplikasjonen for planområdet, 63.663N breddegrad, 18.929Ø lengdegrad (ModLUFT, 2012b). Timevis genererte verdier for PM10, NO₂ og O3 er gitt i Figur 5, Figur 6 og Figur 7. Figur 5: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for PM10 i planområdet. Figur 6: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for NO₂ i planområdet. Figur 7: Timesvise bakgrunnskonsentrasjoner (µg/m³) for NO₂ i planområdet.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 15 4.5 Utslipp fra Trafikk ÅDT-tall fra 2025 er hentet fra SVV prosjektberegninger for alternative veitraseene i tillegg til dagens tverrforbindelse og forbindelse til Kvaløya. En eksempel (for Alternativ 4) av veiene benyttet i modellen er vist i Figur 8. Utslippsfaktorer for alle typer kjøretøy for NOX og PM10 for 2025 (spesifisert for Norge) ble hentet fra en europeisk database (HBEFA, 2014). En bestemt tungtransport andel av 5,5% var brukt i beregningene. I tillegg er faktorer for vei-, bremse- og dekkslitasje lagt til PM10 utslippsfaktorene (APEF, 2014). Modellen har håndtert NOX utslipp med 90% konvertering til NO₂ konsentrasjoner, i tillegg til atmosfærisk konvertering av det siste 10% basert på timevis O3 bakgrunnkonsentrasjoner med PVMRM algoritme (USEPA, 2005b). En standard tidsvariasjon var lagt til alle veikildene i prosjektområdet til å dekke høyere trafikktall innenfor arbeidsdøgn og ukedagene. Figur 8: Veiene med utslipp inkludert i modellen for Alternativ 4 som eksempel (mørkblå punktene viser veiene beregnet for planlagt traseen og dagens forbindelser) I tillegg til utslipp fra veiene, er tunnelmunningene innarbeidet med en jetfase utenfor munningene. Jetfasen er utformet og basert på en veiledning gitt fra Vegdirektoratet og ModLUFT (Figur 9 og Figur 10). Figur 11 viser formuleringer av en jetfase utenfor tunnelmunning i Alternativ 4. Utslipp fra jetfasene er håndtert som en arealkilde i modellen.

16 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Figur 9: Illustrasjon av jetfase og vinddrevet plumefase (Kilde: Vegdirektoratet, 2014) Figur 10: Maksimumutbredelse av jetfasen fra en tunnelmunning (Kilde: ModLUFT, 2012) Figur 11: Formulering av jetfasen utenfor tunnelmunningen på Håkøya for Alternativ 4 (rød trapezoid i midten av kartet).

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 17 5 Resultater Resultater for PM10 og NO₂ konsentrasjoner fra spredningsberegninger er vist nedenfor for et utvalg av alternativene, og oppsummert i Tabell 2. Resultatene er sammenlignet med sonegrensene med fargekoding i henhold til retningslinje T- 1520. Resultater for alle alternativer er vist i Vedlegg C. Spredningskartene viser konsentrasjoner utover bakgrunnsverdiene. Tabell 2: Total antall bygninger og følsomt areal i gul og rød sone for alle alternativene. Resultater - antall totall bygninger og følsomt areal PM10 8.høyeste PM10 8.høyeste PM10 8.høyeste PM10 8.høyeste NO₂ årsmiddel NO₂ årsmiddel NO₂ vintermiddel NO₂ vintermiddel ALT Strekning Alle Bygninger Følsomt areal Alle Bygninger Følsomt areal Alle Bygninger Følsomt areal Alle Bygninger Følsomt areal 0 14 2 87 42 0 0 0 0 1 A3-F2-B2 58 17 59 8 2 1 4 2 2 A3-F2-B3 53 17 44 7 2 1 4 2 3 A3+F2+B6 72 24 78 14 2 1 4 2 4 A3+F2+B7 59 20 78 21 2 1 4 2 5 A4+F2+B2 102 44 89 47 2 0 0 0 6 A4+F2+B3 99 45 87 51 3 0 0 0 7 A4+F2+B6 151 67 95 42 2 0 1 1 8 A4+F2+B7 116 53 141 65 3 1 0 0 9 A5+F2+B2 48 12 54 13 2 1 3 2 10 A5+F2+B3 41 11 39 12 3 2 2 1 11 A5+F2+B6 85 27 54 7 3 2 2 1 12 A5+F2+B7 72 24 104 28 0 0 2 1 13 C1 97 46 70 29 8 6 4 3 Alternativ 0 Dagens situasjon (Alternativ 0) inkluderer dagens tverrforbindelse fra Breivika til flyplassen og forbindelse over brua til Kvaløya 1. Spredningsberegninger med trafikksituasjon framskrevet til 2025 er vist i Figur 12 for PM10. Tilsvarende for NO₂ er vist i Figur 13. Ved beregning for de ulike alternativene (1 13) er det tatt hensyn til redusert trafikkbelastning på dagens tverrforbindelse. 1 Dette inkluderer ikke dagens tunnelsystem

18 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Figur 12: Alternativ 0: 8.høyeste døgnmiddel PM10 konsentrasjoner. Resultatene viser at det er 42 bygninger med følsomt arealbruk som ligger i gul sone og 2 som ligger i rød sone. Her, som for alle de andre alternativene, er det PM10 konsentrasjoner og spredning som er førende for sone deling. Grunnen til det er diskutert i konklusjonen (kapital 6). Figur 13: Alternativ 0: Vintermiddel NO₂ konsentrasjoner.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 19 Alternativ 7 Spredningskart for Alternativ 7 er vist i Figur 14 og Figur 15. Alternativ 7 har det høyeste antall bygninger i rød sone. Dernest Alternativ 5-8 har også et høyt antall eksponerte bygninger, grunnen til det er diskutert i konklusjonen (kapital 6). Figur 14: Alternativ 7: 8.høyeste døgnmiddel PM10 konsentrasjoner. Figur 15: Alternativ 7: Vintermiddel NO₂ konsentrasjoner.

20 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternativ 10 Alternativ 9 og 10 er de alternative trasevalgene som berører færrest bygninger i følsomt arealbruk sammenlignet med de andre alternativene. Spredningskart for Alternativ 10 for PM10 er vist i Figur 16 og NO₂ i Figur 17. Figur 16: Alternativ 10: 8.høyeste døgnmiddel PM10 konsentrasjoner. Figur 17: Alternativ 10: Vintermiddel NO₂ konsentrasjoner.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 21 Breivika Området Tunnelmunningen i Breivika (i A3 strekning) ligger ca. 30m fra Breivika videregående skole. Beregningene viser at deler av skoleområdet ligger i rød eller gul sone. Et utsnitt av beregningsresultatene er vist i Figur 18. Figur 18: Utbredelse av rød og gul sone for alternativ 4, Breivika Det er knyttet store utfordringer med avbøtende tiltak, da store deler av området er preget av følsom bebyggelse, dvs. skole og boliger. Et alternativt tiltak for å redusere luftforurensningen kan være å etablere ventilasjonstårn på tunnelen. Ventilasjonstårnet må derimot lokaliseres i god avstand fra den aktuelle bebyggelsen, alternativt dimensjoneres høyt nok til at forurensningene fra tunnelen fortynnes tilstrekkelig. En alternativ lokalisering av et slikt tiltak kan være der den planlagt tunnelen krysser Erling Kjeldsen veg.

22 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 6 Konklusjon For alle de 13 alternativer er det PM10 som er førende forsone deling ift T-1520. Utslippsfaktorene for NO2 framskrevet til 2025 er en god del lavere enn dagens faktorer. Utbredelsen av gul og rød sone blir derfor mindre sammenlignet med dagens situasjon. PM10 utslippsfaktorer framskrevet til 2025 (for eksos) er også lavere enn dagens faktorer. I beregningene er det derimot tatt hensyn til slitasjefaktorer for bremser, vei og dekk som øker PM10 utslipp på veiene som medvirker til utbredelsen av gul og rød sone ift prosjektoppsett. Enkelte alternativer har større spredning av PM10 konsentrasjoner pga trasè formingen, plassering av tunnelmunning og høyere ÅDT som gir større utbredelse av rød og gul sone. Spredningsresultatene avgjør hvor mye av befolkningen som er eksponert for hvert enkelt alternativ. Det er foretatt en opptelling av følsomt arealbruk (bygninger) som ligger i gul og rød sone (Figur 19). Fire av de alternative traseene har en god del høyere andel følsomt arealbruk i gul og rød sone (Alternativ 5-8). Årsaken til dette er i hovedsak plasseringen av tunnelmunningene rett ved tett befolket område. For enkelte andre alternative traseer (særlig Alternativ 9 og 10) er det langt færre bygninger som er utsatt for forurenset luft. Årsaken til dette er at mye av spredningen og de høye konsentrasjonene finner sted utenfor følsomt områder (f.eks ut på Sandnessundet). Figur 19: Oppsummering av antall bygninger (følsomt arealbruk) i gul og rød sone for alle alternativer. Det anbefales en mer detaljert utredning av de gjenstående alternative traseene i forbindelse med neste fasen av behandlingen av kommunedelplanen. Denne utredningen kan inkludere beregninger av effekten av avbøtende tiltak for å redusere utbredelsen av gul og rød sone.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 23 7 Kilder APEF, 2014. Air Pollution Emission Factor Library, http://www.apef-library.fi/ [Hentet 26.nov 2014] eklima, 2014. eklima værportal, Meteorologisk institutt, http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_schema=po RTAL [Hentet 26.feb 2014] Forurensningsforskrift, 2007. Forskrift om begrensning av forurensning, Del 3, Kap 7. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-06-01-931/kapittel_3#kapittel_3 HBEFA, 2014. The Handbook Emission Factors for Road Transport, INFRAS, http://www.hbefa.net/e/index.html [Hentet 22.jan 2014] Lakes, 2014. AERMOD View, http://www.weblakes.com/products/aermod/index.html [Hentet 22.feb 2015]. Lakes, 2015. Lakes Environmental - WRPLOT, http://www.weblakes.com/products/wrplot/index.html [Hentet 22.jan 2015] Miljødirektoratet, 2012. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), https://www.regjeringen.no/contentassets/3b1e1d20ee364e61ab2949814a9212ca/t-1520.pdf ModLUFT, 2012a. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, http://www.luftkvalitet.info/modluft/modluft.aspx [Hentet 15.des 2014]. ModLuft, 2012b. Nasjonalt informasjonssenter for modellering av luftkvalitet, Bakkgrunsapplikasjon, http://www.luftkvalitet.info/modluft/inngangsdata/bakgrunnskonsentrasjoner/bakgrunnproj.a spx [Hentet 25.feb 2015]. OpenStreetMap, 2015. http://www.openstreetmap.org/export [Hentet 24.feb 2015] Statens Kartverk, 2015a. N50 Raster, tile-inndelt. http://data.kartverket.no/download/content/n50-raster-utm-33-tile-inndelt-hele-landet-tiff Statens Kartverk, 2015b. DTM Terrengmodell land. http://data.kartverket.no/download/content/digital-terrengmodell-10-m-utm-32 USEPA, 2005a. AERMOD: Description of Model Formulation, http://www.epa.gov/scram001/7thconf/aermod/aermod_mfd.pdf [Hentet 06.jan 2015]. USEPA, 2005b. AERMOD: Addendum to the AERMOD Model Formulation Document, Error! Hyperlink reference not valid. Vegdirektoratet, 2014. Håndbok N200: Vegtunneler. http://www.vegvesen.no/_attachment/61913/binary/964093?fast_title=h%c3%a5ndbok+n500+v egtunneler.pdf

24 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 8 Forutsetninger og usikkerhet Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregninger av luftkvalitet. Variasjoner i klima, kjøretøysammensetning og utslippsfaktorer vil ha stor betydning for luftkvaliteten. Kjøretøyparken fornyes stadig, blant annet med motorteknologi som gir lavere utslipp. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette ved beregninger som fremskrives i tid. I spredningsberegningen er det tatt hensyn til fremskriving av utslippsfaktorer til 2025, jf. kapittel 4.5. Følgende forutsetninger er lagt til grunn i denne utredningen som danner noe usikkerhet: 1. Det er forutsatt at mest parten (90%) av NOX utslipp foreligger som NO₂. 2. Det er forutsatt at alle PM (partikkel) utslipp foreligger som PM10. 3. I beregningene er det forutsatt at ÅDT (trafikkmengden) fordeles i tidsvariasjon for ukedag og helg som vist i Figur 20. 4. Beregningene er basert på meteorologidata for 2014. 5. ÅDT for 2025 er beregnet av SVV uten endringer (dvs. økning) fra dagens ÅDT. 6. Utslippsintensitet er jevnt fordelt mellom strekningene (ingen påvirkning fra endringer i fart eller stigningsgrad på veiene). 7. Det er forutsatt at ingen tiltak er tatt i bruk i tunnelene (f.eks. luftetårn eller regulering av luftstrømmen) og at hver av tunnelmunningene slipper ut50% av luftmassen fra tunnelen. 8. Det er forutsatt at alle tunnelmunninger har den samme standard jettfase, uavhengig av planlagt viftehastighet. Figur 20 Faktor som er benyttet for variasjon i trafikkmengden over et døgn for henholdsvis ukedag og helg.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 25 9 Vedlegg A: Modelloppsett Skjema

26 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 10 Vedlegg B: Vindrose Langnes 2005-2014

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 27 11 Vedlegg C: PM 10 og NO₂ spredningsresultater for alle 13 alternativer

28 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternative 0: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 29 Alternative 1: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene og kart.

30 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternative 2: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene og kart.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 31 Alternative 3: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene og kart.

32 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternative 4: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene og kart.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 33 Alternative 5: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 37 Alternative 9: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene.

38 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternative 10: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene.

Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 39 Alternative 11: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene.

40 Utredning av luftkvalitet: Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Alternative 12: NO₂ vintermiddel, NO₂ årsmiddel, og 8.høyeste PM10 Merk: NO₂ resultater for denne alternativ inkluderer gamle A3 og A5 strekninger i spredningsberegningene.