Felles forhandlingsutval i Sogn Årdal 7. og 8. januar 2016 Møte 1
Program torsdag 7. januar 13.00 Velkommen v/ leiar i Sogn regionråd 13.15 Kva er status for kvar kommune? Presentasjon av kommunestyrevedtaka i kvar kommune. Kort informasjon frå kvar ordførar. Intensjonsavtalar. Ulike formål, erfaringar frå andre kommunar, disposisjon. Drøfting av formål og disposisjon for intensjonsplanar i Sogn. Framdriftsplan for forhandlingsutvalet sitt arbeid. 14.30 Pause 14.45 Arbeid med tema i intensjonsplanen Politisk organisering og lokaldemokrati 16.00 Pause 16.15 Arbeid med tema i intensjonsplanen. Tenesteyting, administrativ organisering og lokalisering 17.45 Oppsummering av dagen og ønske for arbeidet på fredag. 19.00 Middag
Program fredag 8. januar 08.30 Tankar etter gårsdagen. Arbeid med tema i intensjonsplanen Mål og ambisjoner for ein ny kommune. Samfunnsutvikling. Tenesteyting, administrativ organisering og lokalisering Kommunenamn 12.15 Framdriftsplan for forhandlingsutvalet sitt arbeid. 13.00 Lunsj 14.00 Heimreise
Mål for samlinga Vedta form og disposisjon for intensjonsplanar i Sogn Vedta framdriftsplan for arbeidet i felles forhandlingsutval Drøfte og fastlegge premisser og innhald for nokre tema i intensjonsplanen. Desse gir grunnlag for å utarbeide forslag til tekst til neste møte som er 15.01.
Deltakarar Balestrand kommune Harald N. Offerdal, ordførar Frode Bøthun, varaordførar Arnstein Menes, leiar for opposisjonen Kjellaug Brekkhus, rådmann Marit Mundal, tillitsvald Leikanger kommune Jon Håkon Odd, ordførar Trude Risnes, varaordførar Ole Simen Nesdal, formannskapsmedlem Odd Arve Rakstad, rådmann Lærdal kommune Jan Geir Solheim, ordførar Kåre Mentz Lysne, leiar for opposisjonen Alf Olsen, rådmann Jon Steinar Hole, tillitsvald Sogndal kommune Jarle Aarvoll, ordførar Laura Kvamme, varaordførar Karin Vikane, leiar for opposisjonen Jostein Aanestad, rådmann Steinar Øydvin, tillitsvald Vik kommune Olav Turvoll, ordførar Roy Egil Stadheim, varaordførar Morten Midlang, frå opposisjonen Heidi Rennestraum, tillitsvald Geir Svendsen fungerande rådmann Årdal kommune Arild Ingar Lægreid, ordførar Alexander Øren Heen, leiar for opposisjonen Olve Fossedal, rådmann Hege Terese Olsen, tillitsvald
Felles forhandlingsutval
Felles forhandlingsutval Folkevalde: ordførar, varaordførar Kva skal vere rollene til politikarane, rådmenn og tillitsvalde? formannskapsmedlem/leiar for opposisjonen Rådmannen deltek som sekretær Tillitsvald med talerett
Presentasjon av kommunestyrevedtaka i kvar kommune
Balestrand kommune Alternativ til kommunesamanslåing Det vert opna for å utarbeide to likeverdige alternative framlegg til intensjonsavtalar. Balestrand kommune inviterer følgjande kommunar i arbeidet med å lage intensjonsavtalar for ein ny kommune: 1. Flest mogeleg av kommunane i alternativ 2 i Telemarksforsking si utgreiing, men minimum Leikanger og Sogndal. 2. Høyanger, eventuelt med tillegg av Hyllestad. 3. Innbyggjarinitiativ for Nesse krins blir behandla i eiga sak for kommunestyret og blir eventuelt kopla på den vidare prosessen. 4. Framhald som eigen kommune med noverande kommunegrenser er framleis eit alternativ.
Leikanger kommune Leikanger kommunestyre vedtek å invitere følgjande kommunar i arbeidet med å forhandle fram intensjonsavtalar for ein ny kommunestruktur der Leikanger kommune blir del av ein ny kommune. Ein storkommune i Sogn med kommunane: Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland. Ein kommune bygd på bu- og arbeidsmarknad med kommunane: Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand og Vik. Leikanger kommune vil drøfte intensjonsavtalar med alle dei kommunane i Sogn som ynskjer det. Målet er å legge grunnlag for ein ny kommune som sikrar innbyggjarane eit godt og framtidsretta tenestetilbod, styrkjer samfunnsutviklinga og fremjar lokaldemokrati og deltaking.
Lærdal kommune Lærdal kommune vil gå vidare med følgjande utgreiingsarbeide og intensjonsavtalar: Lærdal åleine Avtale med dei av desse kommunane som vil vera med i det vidare arbeidet: Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal og Aurland Årdal og Aurland Kommunestyre ynskjer ei utgreiing av konsekvensen av at Lærdal kommune blir ståande åleine. I tillegg ynskjer Lærdal kommune fortsatt at eit alternativ med ein kommune mellom Årdal/Aurland/Lærdal blir vurdert nærare dersom ein ikkje kjem i mål med eit framlegg om ein intensjonsavtale for ein storkommune i regi av Sogn regionråd.
Sogndal kommune Kommunestyre inviterer følgjande kommunar i arbeidet med å laga intensjonsavtalar for ny kommune: ein kommune bygd på bu- og arbeidsmarknad: Balestand kommune, Leikanger kommune og Luster kommune ein storkommune i Sogn: Balestand kommune, Leikanger kommune, Luster kommune, Årdal kommune, Lærdal kommune, Aurland kommune og Vik kommune. Sogndal kommune vil drøfte intensjonsavtalar med alle dei kommunane i Sogn som ønskjer det. Kommunestyret vil be forhandlingsutvalet å strekke seg langt for å kome fram til intensjonsavtalar som dei deltakande kommunane kan stille seg bak.
Vik kommune Vik kommune seier ja til å delta i forhandlingar om intensjonsavtale for ny kommune for desse alternativa: Ein kommune bygd på eit framtidig felles bu- og arbeidsområde for kommunane Aurland, Vik og Voss Ein storkommune i Sogn som omfattar kommunane i Sogn regionråd med unntak for Høyanger. Eit evt. anna alternativ som måtte bli aktuelt i Sogn.
Årdal kommune 1. Dersom Stortinget pålegg kommunane auka og endra oppgåveomfang som ikkje kan løysast av ein kommune på Årdal sin storleik, vil Årdal kommune vurdere desse alternativa. a) Årdal åleine b) Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland c) Årdal, Lærdal og Aurland 1. Årdal kommune tek stilling til folkerøysting i samsvar med framdriftsplanen til Sogn regionråd, når alternativa er klårare, intensjonsavtala er klar, og i samråd med dei kommunane som på det tidspunktet er aktuelle alternativ. 2. Årdal kommunestyre meiner staten bør flytte meir avgjerdsmynde og oppgåveansvar nedover til fylker og kommunar uavhengig av kommunereforma sitt utfall. Dette er ein føresetnad for ein storkommune i Sogn. Kommunane har over tid vist seg kompetente og robuste nok til å ta på seg nye oppgåver med dagens kommunestruktur.
Luster kommune Luster kommune meiner det er lite å henta på vera med på vidare drøftingar med nabokommunane om kommunereform. Luster kommune meiner kommunen samla sett er best tent med å halda fram som eigen kommune.
Aurland kommune Saka vert utsett til møte i kommunestyret 4. februar 2016. I tida fram til møtet 4. februar 2016 vert følgjande gjennomført: Melding til Sogn Regionråd om at Aurland ikkje tek del i drøftingane i januar 2016 om intensjonsavtale. Utgreiing om å halda fram som eigen kommune vert gjennomført med tidsramme 15. januar 2016. Sams formannskapsmøte Aurland Vik Voss vert gjennomført 25. januar 2016 Informasjon til innbyggjarane om dei 3 alternativa, på kommunen si heimesida og folkemøte 27. januar 2016. Telemarksforsking vert invitert til folkemøtet 27. januar 2016 for å presentera dei ulike alternativa og for å svara på spørsmål.
Intensjonsavtalar. Ulike formål, erfaringar frå andre kommunar, disposisjon.
Produkt av prosessen Intensjonsavtalen
Intensjonsavtalen er «sluttproduktet» Intensjonsavtalen har flere formål: Formelle Gi kommunestyrene i kommunene grunnlag til å ta en beslutning Grunnlag for innbyggerne til å ta stilling gjennom folkeavstemminger eller lignende Grunnlaget for å søke Stortinget om sammenslåing Grunnlaget for etableringen av ny kommune Prosessuelle Avklare forventninger Utforske mulighetsrommet Bli kjent Sikre medvirkning og forankring Løse floker.
Hva skal den inneholde? Detaljeringsgrad må avklares i prosessen, men: Grundig nok til at man får avklart de essensielle spørsmål for kommunestyret og befolkning Overordnet nok til at man får fremdrift og løsning
Hva bør intensjonsavtalen inneholde?
Ein disposisjon for ei intensjonsavtale Visjoner og mål med sammenslåinga Politisk og administrativ organisering Fordeling av oppgaver og funksjoner (lokalisering) Behov for interkommunalt samarbeid Kommunenavn og kommunevåpen Handtering av dei tilsette i prosessen Økonomiske styringsprinsipp og målsettingar Høyring av innbyggerne Tidspunkt for samanslåing
Mål for arbeidet med intensjonsavtala Arbeid ved bordene Kva skal vere dei måla for arbeidet med intensjonsavtala? (inntil 5 mål). prosess dokument
Arbeid med tema i intensjonsplanen Politisk organisering og lokaldemokrati
Politisk organisering Hvordan ivareta lokaldemokratiet og styrke lokaldemokratiet i en ny kommune? Formannskapsmodell Kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg Utvalg eller komitéer Parlamentarisk modell
Komite eller utvalg? (Hoved)utvalgsmodell Tar beslutninger basert på skrevne saker fra adm. Økonomifullmakter på eget område Kan innstille rett til kommunestyret på alle saker som gjelder eget område Komitemodell Politiske verksteder uten økonomisk myndighet adm. er sekretær Sette politisk dagsorden - drive fram saker Innstiller til kommunestyret på saker som ikke gjelder økonomiske spørsmål (går via formannskap) Se kommuneloven 10 og 10a i notatfeltet.
Utvalg eller komiteer? Oppdeling: Hvis beslutningsmyndighet = utvalg Hvis ikke = komité I mange kommuner har utvalgene svært begrenset beslutningsmyndighet og behandler svært få saker.
Lokaldemokratisk modell
Fire ordninger for innbyggjarmedverkning Nærdemokratiske ordningar Frivillige organisasjoner Velforeininger Lokalutvalg Bydeler osb. Lovfesta ordningar Eldreråd o Råd eller representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne Andre råd og utvalg Ungdomsråd Kontaktutvalg for frivillige organisasjoner Samarbeids- og kontaktforum for næringslivet Kontaktutvalg/råd for innvandrere Innbyggerinitiativ Dette er en ordning der innbyggere, ved å samle underskrifter frå 2 % av innbyggere eller 300 personer, kan be om at ei sak blir behandlet i ein kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oppretta ei eiga side der innbyggjarane kan starta underskriftsaksjonar www.minsak.no.
Politisk organisering 1. Formannskapsmodell? a) Antall kommunestyremedlemmer b) Antall formannskapsmedlemmer 2. Utvalg eller komiteer? a) Hvor mange? b) Inndeling og ansvarsområder 3. Hvordan ivareta lokaldemokratiet og styrke lokaldemokratiet i en ny kommune?
Organisering av velferdstilbud Fordeling arbeidsplasser og plassering administrasjon
Kommunesenter Hvor skal tjenestene ytes? Hvor blir de kommunale arbeidsplassene i en ny kommune? Hva er et kommunesenter?
Tjenester og kommunesenter Kommunesenterfunksjoner Tjenester og funksjoner som ikke er stedbundne og ikke må plasseres i kommunesenter Stedbundne tjenester og tjenester som ytes etter prinsippet om nærhet til brukerne
Kommunesenter Kommunesenterfunksjoner Tjenester og funksjoner som ikke er stedbundne og ikke må plasseres i kommunesenter Stedbundne tjenester og tjenester som ytes etter prinsippet om nærhet til brukerne De fleste velger: Ingen endringer i lokalisering av barnehager, skoler, sykehjem, omsorgssenter o.l.
Tre modeller Desentralisert modell Samlokaliseringsmodell Funksjonsdelingsmodell
Desentralisert modell Lokalisering av alle tjenester videreføres som i dag Kommunehus med et bredt spekter av funksjoner i hver kommune Ivaretar fysisk tilgjengelighet for innbyggerne Oppnår ikke større fagmiljø, økonomiske gevinster eller bedre samhandling i særlig grad
Samlokaliseringsmodell De fleste administrative oppgavene blir lokalisert et sted Omfatter også spesialiserte tjenester som arealplanlegging, byggesaksbehandling, landbrukskontor, PPT o.a. Sikrer økonomiske stordriftsfordeler og større fagmiljø Styrker samhandlingen mellom ulike sektorer Lengre avstand til disse tjenestene for innbyggere Bruk av IKT
Funksjonsdelingsmodell Samler på ett sted - oppgaver som naturlig hører sammen eller kan dra nytte av hverandre. For eksempel: Økonomi, regnskap og lønn i en av kommunene Barnevern, PPT og familietjenester i en annen Kulturadministrasjon i den tredje Andre aktuelle tjenester. Helse Oppvekst Tekniske tjenester Sikrer et større fagmiljø og spesialisert kompetanse I varierende grad gi fysisk nærhet til innbyggerne oppgavene blir spredd i ulike deler av kommunen
Tjenestetilbudet Hva bør være prinsippet for kommunens tjenestetilbud? Hva bør være prinsippet for de ikke stedbundne tjenestene? Hva bør vi ha som utgangspunkt for innhold i og lokalisering av kommunesenter?
Tjenestetilbudet 1. Hva bør være prinsippet for kommunens tjenestetilbud? 2. Hva bør være prinsippet for de ikke stedbundne tjenestene? 3. Hva bør vi ha som utgangspunkt for innhold i og lokalisering av kommunesenter?
God morgen Vi deler noen tanker etter gårsdagen
Samfunnsutvikling
Føringar frå nokre kommunestyre Vekst og utvikling i folketal og sysselsetjing i kommunen Styrkje samfunnsutviklinga ein ny kommune som styrkjar samfunnsutviklinga og fremjar lokaldemokrati og deltaking i alle bygder
Arbeidsoppgave Kva betyr det meir konkret å styrkje samfunnsutviklinga? Korleis skal den nye kommunen arbeide for å lukkast med dette?
Kommunenavn
Hva skal barnet hete? Hva legger vi vekt på? Hva vil vi oppnå med kommunenavnet? Hvordan vil vi framstå utad i kommunen, i fylket, nasjonalt og internasjonalt?
Og navnet er. Sogn kommune
Arbeidsgjevarpolitikk
Frå Jæren kommune (Hå, Klepp og Time) Medarbeidarane er ein viktig ressurs. Jæren kommune skal vera den mest attraktive arbeidsgjevaren i regionen. Kommunen skal vera raus og inkluderande og ha god dialog med medarbeidarane. Jæren kommune skal ha ein handlekraftig og effektiv kommunal organisasjon, med god leiing, høg kompetanse og kvalitet i alle ledd. Nokre medarbeidarar vil få nye oppgåver og ny arbeidsstad. Gode prosessar skal sikra at alle tilsette vert høyrde og kan bidra til omstillinga. Fellesnemnda (sjå kap. 10) bør inngå omstillingsavtale med dei tilsette sine organisasjonar. Denne avtalen kan omhandla sjølve endringsprosessen, partssamansette endringsorgan, frikjøp av tillitsvalde, spørsmål om lønn og ein eventuell garanti mot å verta oppsagt.
Funksjonsdeling og kommunesenter Kva meir må seiast no?
Føringar frå kommunestyra Er det teke godt nok omsyn til dette?
Leikanger kommune Målet er å legge grunnlag for ein ny kommune som sikrar innbyggjarane eit godt og framtidsretta tenestetilbod, styrkjer samfunnsutviklinga og fremjar lokaldemokrati og deltaking.
Lærdal kommune Kommunestyret legg følgjande til grunn for arbeidet i forhandlingsutvalet: legge grunnlag for ein ny kommune som styrkjar samfunnsutviklinga og fremjar lokaldemokrati og deltaking i alle bygder den nye kommunen skal sikra eit desentralisert tenestetilbod innafor skule, barnehage, helse og omsorg ved fordeling av oppgåver og funksjonar (lokalisering), legg ein til grunn ein funksjonsdelingsmodell der ein samlar oppgåver som naturleg høyrer saman, eller kan dra nytte av kvarandre, på ein stad
Vik kommune Kommunestyret vil be om at forhandlingsutvalet går inn i forhandlingane med det som utgangspunkt at det framleis skal vera arbeidsplassar i alle kommunehusa, og at dei administrative funksjonane bør sikrast gjennom ei funksjonsfordeling. Aktiviteten på dette området i Vik skal stimulerast gjennom å vera eit lokalt knutepunkt ved bruk av servicetorg, desentraliserte kommunehusfunksjonar og plassering av publikumsretta tenester som det er naturleg ligg desentralt.
Sogndal kommune Kommunestyret legg følgjande til grunn: visjonen for den nye kommunen bør knytast til vekst og utvikling i folketal og sysselsetjing i kommunen den nye kommunen bør sikra eit tenestetilbod innafor skule, barnehage, helse og omsorg for innbyggjarane der innbyggjarane bur omfanget av arbeidsplassar i alle kommunehusa bør sikrast gjennom ein funksjonsfordeling av dei administrative funksjonane regionsenteret vil vera det naturlege kommunesenteret, dvs. sete for ordførar, rådmann og kommunalsjefar.
Framdriftsplan for forhandlingsutvalet sitt arbeid
Forhandlingsutvalet 1. Som nå utvida med to varaordførarar og ein tillitsvald Vidareføre vedtaka i kommunestyra 2. Redusere antalet Redusere antalet representantar frå folkevalde Ha to felles representanter for dei tillitsvalde
Framdriftsplan Frist for å forhandle fram intensjonsavtalane blir tilpassa Sogn regionråd sine tidslinjer. Intensjonsavtalane og utgreiingsarbeidet dannar grunnlag for ei folkerøysting som skal haldast innan utgangen av mai 2016.
Møteplan felles forhandlingsutvalg Møte 1: 07.- 08.01. Årdal plan for arbeidet i eget notat Informasjon om arbeidet Mellomarbeid: Utarbeide disposisjon og tekstforslag. Forankring i eigen kommune. Møte 2: 15.1. - Informasjon om arbeidet Mellomarbeid: utarbeide tekstforslag. Forankring i eigen kommune. Møte 3: 20.1. - Informasjon om arbeidet Mellomarbeid: utarbeide tekstforslag. Forankring i eigen kommune. Møte 4: 1.2. - Informasjon om arbeidet Utarbeide saksframlegg for politisk behandling