Lokal energiutredning for Gjøvik kommune

Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 06.12.07 1

Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova... 5 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 2 Aktører og roller... 7 2.1 Eidsiva Energi... 7 2.1.1 Generelt... 7 2.1.2 Eierskap...7 2.1.3 Lokalisering.8 2.1.4 Eidsiva Nett- Divisjon Nettforvaltning 8 2.1.5 Eidsiva Vekst- Eidsiva Fjernvarme 8 2.2 Gjøvik kommune.. 9 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 10 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 10 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 11 3.2.1 Endring av holdninger... 11 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 12 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 12 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvik kommune, med tilhørende statistikker... 12 3.3.1 Energibruk... 12 3.3.2 Energioverføring... 15 3.3.2.1 Elektrisitet... 15 3.3.2.2 Andre energikilder... 16 3.3.3 Energiproduksjon... 16 3.3.3.1 Elektrisitet... 16 3.3.3.2 Andre energikilder... 16 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 17 4.1 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommune... 17 4.2 Prognosert energiutvikling... 19 4.2.1 Energibruk... 19 4.2.2 Energioverføring... 21 4.2.2.1 Elektrisitet... 21 4.2.2.2 Andre energikilder... 22 4.2.3 Energiproduksjon... 22 4.2.3.1 Elektrisitet... 22 4.2.3.2 Andre energikilder... 22 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 24 3

5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 24 5.1.1 De internasjonale energirammene... 24 5.1.2 De nasjonale energirammene... 24 5.2 Potensial for småkraftverk... 26 5.3 Oversikt over planlagte områder i Gjøvik kommune... 26 5.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune... 26 5.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg... 26 5.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg... 26 5.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommune... 27 5.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering... 27 5.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter... 27 5.4.1.5 Kompetanseutvikling... 27 5.5 Kommunens rolle... 27 5.5.1 Neste generasjons forhold til energi... 28 5.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter... 29 5.6.1 Biogassproduksjon... 29 5.6.2 Gårdsanlegg... 29 5.6.3 Fellesanlegg... 29 5.6.4 Energi... 30 5.6.5 Fordeler ved biogassanlegg... 30 5.6.6 Ulemper ved biogassanlegg... 31 5.7 Utnyttelse av energiressurser... 31 5.7.1 Elektrisk energi... 31 5.7.2 Bioenergi... 31 5.7.3 Spillvarme... 31 5.7.4 Naturgass... 32 5.7.5 Petroleumsprodukter... 32 5.7.6 Avfall som energiressurs... 32 5.7.7 Solvarme... 32 5.7.8 Vindkraft... 33 5.7.9 Varmepumper... 33 5.7.10 Mini- Mikro- Småkraftverk... 33 5.8 Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling... 33 5.8.1 Ulike avgifter... 33 5.8.2 Støtteordninger... 34 5.8.3 Tredjepartsfinansiering... 34 6 Referanseliste... 35 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner i Oppland fylke, deriblant Gjøvik kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i 5

gruppen har han sivilingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Plan, Tom Knutsen, som ivaretar eierforholdet til prosessen, og presenterer arbeidet med utredningen opp til styret i Eidsiva Nett AS. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring og blir godkjent av Eidsiva Nett styre. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Gjøvik kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Frist for utførelse for årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Gjøvik kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. I 2004 var det Mjøskraft AS som områdekonsesjonær som hadde ansvaret for den lokale energiutredningen for Gjøvik kommune. For denne første energiutredningen ble Fossekall AS engasjert til å koordinere og sluttføre selve arbeidet med utredningen. Mjøskraft slo seg etter det sammen med Eidsiva, og f.o.m. 2005 er det Eidsiva som selv sørger for årlig oppdatering av lokal energiutredning for Gjøvik kommune. Det ble fra starten av lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredning for å sikre et lokalt engasjement. Fra Eidsivas side er det en målsetning å vurdere og beskrive fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen. Den lokale energiutredningen for Gjøvik er lagt ut på hjemmesiden Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, ble videreført i 2005, og fortsetter i 2006 og videre fremover. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Per Harald Nistad Eidsiva Nett AS Tlf. 95981259 email: per.nistad@eidsivaenergi.no Audun Bjørnsgård Gjøvik Kommune Tlf. Xx xx xx xx email: audun.bjornsgard@gjovik.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Gjøvik kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Gjøvik kommune og andre lokale energiaktører. 6

2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi 2.1.1 Generelt. Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Gjøvik kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og 20.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %, mens Løten kommune eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte i 2005 ble 196 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Totalt 162 000 kunder 83 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 1 000 ansatte 7

Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Konsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjonen, netforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS. 2.1.4 Eidsiva Nett- Divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelse og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 20.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 133 000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Eidsiva Nett har ca. 65 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Vekst AS-Eidsiva Fjernvarme. I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i 8

Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang. 2.2 Gjøvik kommune Figur 3 Bilde over Gjøvik Kommunen er et regionsenter for Gjøvikregionen og er den største kommunen mhp antall innbyggere i Oppland. Gjøvik er ledende innen industri, handel og tjenesteyting i innlandet og et senter for høgere utdanning. Innefor aksen Kallerud Raufoss foregår hoveddelen av verdiskapning innenfor kunnskapsintensiv industri i Innlandet. Regionens næringsliv særpreges av at vi har flere sterke næringsklynger. De store jordbruksarealene gir råstoffgrunnlag for flere store næringsmiddelprodusenter. Eksempler på store bedrifter er Hoff Norske Potetindustrier BA, SPIS, og Engers lefsebakeri. Det oppstår nye små samvirkebedrifter når grupper av primærprodusenter går sammen om å videreforedle og markedsføre sine varer. Med utgangspunkt i IT- miljøet ved Høgskolen i Gjøvik og en del etablerte bedrifter er det i ferd med å vokse fram en næring basert på de nye studieretningene elektronisk publisering og multimedieteknikk samt IT sikkerhet. I regionen er det en rekke internasjonale bedrifter hvorav noen er globale. Dette er bl.a. O.Mustad & Søn A/S med sine fiskekroker, Øveraasen A/S som eksporterer utstyr for snørydding og feiing av så vel gater som flyplasser over hele kloden. Madshus A/S er kjent for sin skiproduksjon og er nå Europas nest største produsent, Hunton Fiber A/S er også sterkt eksportrettet. 9

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. De mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag beskrives senere i utredningen. Senere i dette kapittelet beskrives også ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist i kapittelet beskrives dagens energisystem i Gjøvik kommune med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden.. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme 10

Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. 11

o o o Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: o o Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvik kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energibruk Tilgjengelig statistikk for netto elektrisitetsforbruk før 2005, omfatter kun summen for det gamle Mjøskraftområdet (kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten). Dvs. at før 2005 har vi ikke spesifisert elektrisitetsforbruket kun for Gjøvik kommune. Når det gjelder netto energibruk i kommunen utenom elektrisitet, er statistikktallene hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Tilgjengelige årstall i denne statistikken er 2000, 2003 og 2004. Det lar seg derfor ikke gjøre å sammenligne forholdet mellom elforbruk og øvrig energi for de enkelte årene. Men ut fra tabell 1.1 får vi likevel et visst inntrykk av fordelingen mellom energikildene når vi ser alle årene samlet. 12

Sum 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- ---- 574,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 98,0 117,6 121,6 122,1 Gass 3,1 9,4 10,0 16,5 Bensin, parafin 13,4 15,8 12,7 10,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 52,7 81,7 38,9 35,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,6 0,2 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt ( For 2005 også inkl elektrisitet) 167,2 224,5 183,8 759,2 Tabell 3.1 Energibruk i Gjøvik kommune, temperaturkorrigert Skal vi kommentere noe ut fra tabell 1.1, kan vi se at elektrisitet er den klart største energikilden i Gjøvik (i størrelsesorden 3/4 av den totale energibruken). De andre energikildene som skiller seg ut, er Ved, trefall, avlut og Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat. Elektrisitetsforbruket for 2005 er temperaturkorrigert (Graddagstall, 4401). Faktisk forbruk var 559,1 GWh. Med utgangspunkt i forbruket i tabell 1.1, har vi fordelt dette på de ulike sluttbrukergrupper. Den største forbruksgruppen i Gjøvik er Husholdninger med vel 40% av det totale energibruk. Deretter følger Industri, bergverk og Tjenesteyting med knappe 30 %. Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper. Husholdninger 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- 205,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 80,8 90,7 91,1 89,1 Gass 0,2 0,3 0,4 0,4 Bensin, parafin 13,1 14,8 12,0 9,6 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 7,0 11,7 10,6 8,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt ( For 2005 også inkl elektrisitet) 101,1 117,5 114,1 300,4 Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Gjøvik kommune 13

Tjenesteyting 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- 172,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,4 0,2 0,3 0,3 Gass 2,1 8,5 8,5 14,4 Bensin, parafin 0,3 1,0 0,7 0,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 19,9 26,1 20,5 19,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt ( For 2005 også inkl elektrisitet) 22,7 35,8 30,0 198,0 Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Gjøvik kommune Primærnæring 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- ---- 20,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,8 2,5 1,9 2,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt ( For 2005 også inkl elektrisitet) 1,8 2,5 1,9 22,8 Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Gjøvik kommune Indistri, bergverk 2000 2003 2004 2005 [GWh] Elektrisitet ---- ---- ---- 176,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 16,8 26,7 30,2 32,7 Gass 0,8 0,6 1,1 1,7 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 24,0 41,4 5,9 5,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,6 0,2 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt ( For 2005 også inkl elektrisitet) 41,6 68,7 37,8 217,0 Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Gjøvik kommune 14

For at vi skal kunne se på det riktige forholdet mellom de ulike energikildene, er vi avhengig av et godt statistikkgrunnlag. Som nevnt har vi ikke noe fullstendig statistikkgrunnlag for Gjøvik kommune, og et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen må derfor være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget og at statistikk og grunnlag revideres hvert år. 3.3.2 Energioverføring Ledningsnettet for elektrisk energi er i dag det dominerende overføringssystemet for energi i Gjøvik kommune. 3.3.2.1 Elektrisitet I fig. 4 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare en av mange mulige modeller for nettoppbygging. Fig. 4 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fra produksjon til forbruker. Gjøvik transformatorstasjon har foruten dobbeltledningen Åbjøra/Bagn Dokka Gjøvik 132 kv forbindelse til Kongsengen og Nes/Furnes. «Provisorisk» stasjon Vardal knytter ledningen Dokka Gjøvik til 300 kv, 6,5 km fra Gjøvik. Området er forsyningsmessig godt sikret. Hele 66 kv-nettet i Gjøvik kommune er tilknyttet og kan mates fra 66 kv anlegg i Gjøvik transformatorstasjon. Normaldele gjør at Biri med kringliggende nett forsynes fra ny 66 kv forbindelse mellom Biri og Bruvoll. Denne forsyningen kan mate langt tilbake i Gjøviknettet ved en krisesituasjon. Forsyningssikkerheten har med denne forbindelsen blitt vesentlig større. Stasjonen på Gjøvik har 3 stk. treviklingstransformatorer med ytelse på 80, 80 og 100 MVA og doble samleskinner på 132 og 66 kv side. Ved feil på begge 132 kv samleskinner samtidig finnes ingen reserve. Hele Gjøvik by forsynes på 11 kv fra Gjøvik transformatorstasjon. Ved feil på innmatningen til 11 kv-anlegget er det ingen reserveforsyning til Gjøvik by. Det er derfor behov for å vurdere en reserveforsyning ved hjelp av en transformatorstasjon i området rundt kjøpesenteret CC. En analyse gjennomført i 1994 konkluderte med at gunstigste utbyggingsplan for bynettet er å utvide det elektriske anlegget i Gjøvik transformatorstasjon og legge nye kabler til sentrum ved behov. Den økonomisk gunstigste løsning ble valgt og Gjøvik 15

transformatorstasjon ble ombygd slik at det i dag er 13 ledige 11 kv felt. En vurdering av forsyningssikkerhet og leveringskvalitet vil bli gjort løpende slik at en ny transformatorstasjon kan bli aktuell på sikt. Viflat (10 + 8 MVA) mates normalt fra Gjøvik (66 kv). Viflat forsyner området rundt Vardal. Biri (10 + 10 MVA) mates normalt fra Bruvoll (66 kv) og forsyner områdene rundt Biri. Ved feil på 66 kv ledningen mellom Bjugstadtangen og Viflat, vil forsyning kunne opprettholdes ved mating fra Biri. I tillegg er det 3 andre innmatingspunkter i Mjøskraft s nett, punkter med begrenset kapasitet. Dette er punkter som grenser til våre nabo-verk Eidsiva og VOKKS. 3.3.2.2 Andre energikilder I 2001 ble et deponigassanlegg ved Dalborgmarka ferdigstilt. I den forbindelse ble det også lagt overføringsledning for gassen ned til elproduksjonsanlegget ved Nygård. Pr. i dag er det ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen, bortsett fra enkelte koblinger mellom enkeltbygg. 3.3.3 Energiproduksjon 3.3.3.1 Elektrisitet I Gjøvik er det i dag tre kraftstasjoner i Hunnselva. Disse er eid av VOKKS. VOKKS har lagt om rutiner og forbedret produksjonen av de tre kraftstasjonene siste årene. Brufoss Kraftstasjon produserte i 2003 ca 8. 674.000 kwh, eller 8,67 GWh Breiskallen Kraftstasjon produserte i 2003 ca 5.767.000 kwh, eller 5,76 GWh Åmot Kraftstasjon produserte i 2003 ca 9.372.500 kwh, eller 9,37 GWh Elektrisitetsproduksjon i Hunnselva for 2003 var ca 23,8 GWh. Det er også i kommunen ett kraftverk, som utnytter et fall i Stokkeelva i Redalen, Høgfallet Kraftstasjon også eid av VOKKS. Dette produserer ca 5 GWh. Ellers i kommunen er det et par mikroverk på 25 kw installert effekt. 3.3.3.2 Andre energikilder Elproduksjon fra metangass Dalborgmarka avfallsdeponi Deponigassanlegget ved det nedlagte deponiet på Nygard ble satt i drift i mai 1994. Frem til mai 2000 ble metangassen avfaklet. I juni 2000 ble det satt i drift en 12-sylindret gassmotor som via en generator kan produsere inntil 374 kw el.-kraft ved full utnyttelse. El.-kraften mates inn på forsyningsnettet og omsettes via Mjøskraft AS Våren 2001 ble deponigassanlegget ved Dalborgmarka ferdigstilt inklusive en overføringsledning for gass ned til el.-produksjonsanlegget ved Nygard. El.-produksjon kwh i 2003 var 1 657 916 kwh, eller 1,66 GWh. 16

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommune Fig. 5 viser bosettingsmønsteret i Gjøvik kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi i Gjøvik sentrum og omkringliggende områder. Figur 5 Bosettingsmønster i Gjøvik kommune Figur 6 viser utviklingen i folketallet i Gjøvik kommune for perioden 1995-2005. Det er bl.a. denne utviklingen som ligger til grunn for fremskrevet vekst for 2006-2025, basert på middels vekst og som også er vist i figuren. 17

Figur 6 Folkemengde 1995-2005 og fremskrevet utvikling 2006-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). I tillegg til middels vekst, har Statistisk Sentralbyrå også utarbeidet forventet befolkningsutvikling i Gjøvik kommune basert på lav vekst og høy vekst. For å vise spranget mellom lav, middels og høy vekst, viser vi i figur 7 prognosen som ble utarbeidet for perioden 2006-2015. Gjøvik 30500 30000 29500 29000 28500 28000 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 27500 27000 26500 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 7 Prognosert befolkningsutvikling i Gjøvik kommune, lav, middels og høy vekst. Angivelse av folketall er for hvert år referert til årsslutt (31. desember). I kap. 4.2 beskrives hvilken vekstkurve som legges til grunn i Gjøvik. 18

4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i 2005-data i tabell 3.1 i kapittel 3. Det velges å se på all alternativ, fremtidig energibruk samlet her i kapittel 4.2.1. Ser vi på statistikkdataene i tabell 3.1-3.5, er det ikke enkelt å bruke disse til å prognosere en forventet utvikling i fremtidig energibruk. Det er vanskelig å se noe fast utviklingstrekk i alternativ energibruk for år 2000, 2003 og 2004. Vi velger derfor å la energibruk utenom elektrisitet ligge flatt på 2004 nivå også i perioden 2005-2015 (ca. 190 GWh). Vi lar dermed forventet utvikling i elforbruk representere prognoseendringen for den totale energibruken. Når vi snakker om energiforbruk pr. innbygger, kan dette tolkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det totale energiforbruket for hele kommunen og deler på antall innbyggere, får man totalt forbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til forbruk til husholdningen også forbruk til industri og all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, og vanskelig sammenligningsmessig mot andre kommuner. Det vil jo være av stor betydning hvor stort forbruket i kommunen er for andre sluttbrukergrupper enn husholdning (som er den eneste forbruksgruppen som kan relateres direkte til folketallet). Tar vi utgangspunkt i det totale energiforbruket for husholdninger i kommunen og deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne forbruk pr. husholdning kommunene i mellom. Men statistikken er heller ikke her helt korrekt. Det tas ikke hensyn til hvor mange innbyggere det er pr. husholdning, og dessuten er forbruk til fritidsboliger med i oversikten for husholdninger. Og når mange av brukerne av fritidsboliger ikke er bosatt i kommunen, blir husholdningsforbruket sammenligningsmessig alt for høyt som vist for Trysil i tabell 4.1 nedenfor. Energiforbruket (el) i tabellen er temperaturkorrigert. Kommune Forbruk husholdninger 2005 (GWh) Forbruk totalt 2005 (MWh) Folketall 2005 Forbruk husholdninger pr. inn bygger (kwh/innb.) Forbruk totalt pr. innbygger (kwh/innb.) Forbruk totalt pr. areal (MWh/km2) Gjøvik 196,9 559,1 27 648 7 413 20 070 854 Vestre Toten 97,2 194,1 12 599 7 715 15 406 780 Østre Toten 105,6 189,5 14 453 7 306 13 111 338 Lillehammer 188,0 494,7 25 314 7 427 19 543 1 037 Hamar 191,3 465,4 27 593 6 933 16 867 1 326 Trysil 81,2 136,9 6 845 11 863 20 000 45 Tabell 4.1 Oversikt elforbruk i 2005, sammenligning kommunevis. 19

Figur 8 viser tilsvarende data fordelt prosentvis mellom kommunene. For hver kategori (Forbruk husholdning, forbruk totalt, folketall etc.) er det forholdet kommunene i mellom som vises, og ikke de reelle verdier. Sammeligning mellom kommuner, div. forbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Hamar Lilleh. Ø. Toten V. Toten Gjøvik 0 % Forbr. hush. Forbr. tot. Innb. Forbr. hush. pr. innb. Forbr. tot. pr. innb. Forbr. tot. pr. areal Figur 8 Sammenligning/forhold av div. forbrukrelasjoner mellom kommunene Ser vi på forbruk husholdning pr. innbygger, er det liten variasjon mellom kommunene. Unntaket er Trysil pga. alle fritidsboligene. Når det gjelder forbruk totalt pr. innbygger, ligger Gjøvik høyere prosentvis enn de andre kommunene, og spesielt Østre Toten. Det kan tyde på at det er mer forbruk til industri og annen næring i Gjøvik enn i f.eks. Østre Toten. Når det gjelder totalforbruk pr. areal i kommunen, ligger Hamar noe prosentvis over Lillehammer, Gjøvik og Vestre Toten. En del lavere ligger Østre Toten, og helt nederst ligger Trysil. Dette sier noe om hvor sentralt bosetting og øvrig aktivitet i kommunen er i forhold til størrelsen på kommunen. Prognosering Gjennomsnittstallene for Norge viser at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i perioden 1994-2004. Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Gjøvik kommune i kommende 10-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet ligge på 2004 nivå for hele perioden 2005-2015. Vi tar utgangspunkt i sum energiforbruk (el) i 2005 (temperaturkorrigert), og med 27 819 innbyggere (pr. 31.12.05) blir elforbruk pr. innbygger på 20,63 MWh. 20

Når det prognoseres, er det valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven for folketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 0,8 %. Viser det seg at denne prognosen fraviker den reelle utviklingen, korrigerer vi prognosene i de kommende utredningene for Gjøvik kommune. Med dette som utgangspunkt, blir forventet utvikling i elforbruket i Gjøvik kommune som vist i tabell 4.2. Elforbruk 2005 574,4 GWh Innbyggere 2005 27 648 innbyggere Elforbruk pr innb 2005 20,77 MWh Prognose, pr. innbyger 0,8 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh 2006 27 819 20,88 580,9 2007 27 931 21,05 587,9 2008 28 044 21,23 595,4 2009 28 170 21,40 602,9 2010 28 312 21,59 611,4 2011 28 488 21,76 619,9 2012 28 649 21,94 628,6 2013 28 807 22,13 637,6 2014 28 994 22,29 646,3 2015 29 176 22,47 655,7 2016 29 346 22,73 667,2 Tabell 4.2 Prognosert økning i elektrisitetsbruk i Gjøvik kommune Ser vi på økningen i totalt elforbruk fra 2006 til 2016, får vi en årlig økning på 0,8 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2004 nivå (ca. 190 GWh) for hele perioden fra 2005 til 2015, forventes den totale energibruken å øke fra 764 GWh i 2005 til 846 GWh i 2015. Dette tilsvarer en økning i total energibruk på litt over 0,5 % pr. år. Innbyggertallet for 2005 er justert opp til reell verdi i forhold til prognosen fra Statistisk Sentralbyrå. Men følger samme veksten pr. år som SSB-prognosen. Det er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Gjøvik kommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi å ikke fordele prognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet I de siste årene har det vært en høyere belastningsutvikling enn forutsatt i sentrumsområdene. Det er også blitt sterkere fokus på risikoelementet ved avbrudd i strømforsyningen og høyere krav til leveringssikkerhet og leveringskvalitet for kundene. Det har medført at det er behov for å vurdere bygging av en ny transformatorstasjon i 21

sentrumsområdet av Gjøvik. I tillegg er det behov for å sette opp en plan for utskifting av 11 kv kabler som er lagt på 50 og 60 tallet i Gjøvik sentrum. Det er også behov for videre ombygning av det eldre lavspentnettet i Gjøvik kommune. Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til ev. planer om etablering av alternative energiløsninger. Ved nært samarbeid med andre energiaktører vil vi sørge for optimal, fremtidig utbygging av elnettet. 4.2.2.2 Andre energikilder Det er i Gjøvik kommune planer om bygging av et fjernvarmenett som skal forsyne sentrale deler av Gjøvik, herunder prosessindustrien i Hunton og Hoff. Det foreligger en egen Energiog klimaplan som er utarbeidet for Gjøvik kommune. I tilleg til fjernvarmenett i sentrum og Kallerud området, er det ogso planer for et fjernvarmenett ved Sjukehuset Innlandet og Gjøvik videregående skole. 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Det foreligger ingen planer om å utvide produksjon av elektrisk kraft innen Gjøvik kommune i perioden 2006-2016. 4.2.3.2 Andre energikilder Bioenergiproduksjon Gjøvik og omegn har rike skogressurser og en trebasert industri samt halm og kornavrens fra landbruket som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med råstoff. Mengden av flis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset i Østlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av skogsvirke av lav kvalitet. Verdien av dette virke er sunket betydelig de siste 10 årene og skogbruket ser seg om etter alternativ avsetning for lavkvalitet virke. Halmpotensialet i området rundt Gjøvik utgjør ca. 10 000 tonn og ca. 20 % brennes på åkeren. Det gir 2000 tonn med råstoff som må finnes alternativ anvendelse for, hvis det innføres forbud mot halmavbrenning i distriktet. Deler kan gå til forbrenningsanlegg. Tilgjengelige biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Gjøvikregionen i 2003 estimat Brensel Mengde Enhet Brennverdi per enhet Energi i kwh Kornavrens 1.800 tonn 4000 7.200.000 Halm 2.000 tonn 4000 8.000.000 Bark 4.200 lm3 864 3.628.800 Kapp 200 lm3 1320 264.000 Lavkvalitet gran 6.000 fm3 2100 12.600.000 Industriflis 10.000 lm3 792 7.920.000 SUM 39.348.800 22

Fjernvarme Som beskrevet over foreligger det planer om fjernvarme for forsyning til Hunton Fiber, Hoff Norske Potetindustrier, Mustad & Søn som planlagte hovedkunder, samt et planlagt fjernvarmeanlegg i Gjøvik sentrum. Energigjenvinningsanlegget har foruten levering av termisk energi i form av damp til overnevnte virksomheter på ca 90 GWh, også planlagt et fjernvarmenett i Gjøvik sentrum med et leveransevolum på ca 35 GWh. 23

5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Fig. 9 viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Quadrillion British Thermal Units 500 400 300 200 100 0 Verdens energiforbruk 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 9 Energiforbruket i verden fordelt på ulike energikilder Ca. 80 % av verdens totale energibruk utgjøres av fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Fornybar energi som vannkraft, tradisjonell biomasse, sol, vind, geotermisk og biogass utgjør 15 %, mens kjernekraft utgjør 5-6 %. IPCC hovedrapport 2001 (FN s klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringer på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, samt erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. Det kan for øvrig nevnes at EU har vedtatt at det skal blandes 5 % biodrivstoff inn i vanlig drivstoff innen 2010. 5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Figur 10 viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikilder. 24

Figur 10 Energiforbruket i Norge fordelt på ulike energikilder Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med nesten 50 % av forbruket. Energiforbruket i Norge var 225 TWh i 2001. Av dette gikk ca. 50 TWh til oppvarming av bolig og næringsbygg. Det er ingen andre land som benytter elektrisitet til oppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Totalt forbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hos oss enn i de andre nordiske land som har lignende klimaforhold. I Norge er målsettingen, iflg. Olje-og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike fornybare energikilder. Vi må også bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknologi, og ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 30 TWh innen 2016. EUs Bygningsenergidirektiv skal implementeres i Norge fra 2006. Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer og krav om økt utnyttelse av fornybar energi. Mer koordinert innsats i en tidlig planleggings- og prosjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energikonseptet og energiforbruket i en positiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkord: - Modernisere og oppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 25

5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Imidlertid er det svært lite av dette som er innenfor grensene til Gjøvik kommune. 5.3 Oversikt over planlagte områder i Gjøvik kommune Område Areal Forventet utvikling Bybebyggelse Damstedet Industrifelt Dalborglia 70 boenheter Kristanlund 50 Diseth 70 Ås skog Industrifelt Steinsjord 200 boenheter Torke 30 Mustad Vest Næringsvirksomhet Vardal Idrettspark Nordskogveien 30 boenheter Tabell 5.1 De mest omfattende utbyggingsområdene i Gjøvik kommune 5.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune 5.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg Gjøvik kommune eier en total bygningsmasse på ca 120.000m 2 bruttoareal. Kommunen har en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for 39 utvalgte bygg ligger på ca 100 900 m 2, der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca 29 300 m 2. Andelen av denne bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 29 % av arealet, og har ca 32 % av energiforbruket. Flere av byggene har et lavt energiforbruk sammenliknet med bygningsnettverkets statistikker. Lavt energiforbruk på skolene kan skyldes lavt luftskifte eller at de er koblet opp mot en annen bygningstype med f.eks svømmehall/gymsal uten at svømmehallen/gymsalen har vært i bruk. 5.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg Enøk-planen for kommunale bygg gjelder perioden 2003 2006 og inkluderer 39 av Gjøvik kommunes primærbygg. Øvrige bygg inkl. kommunaltekniske anlegg er ikke medtatt i enøkplanen, deriblant rådhuset. Samlet bruksareal for de overnevnte byggene er på ca 100 900 m 2 med et samlet energibruk på ca 18 GWh/år. Ut i fra normtallsvurdering av hvert enkelt bygg er det beregnet et negativt sparepotensiale på ca 0,67 GWh/år. 26

Selv om det er negativt sparepotensiale for kommunale bygg, er det fortsatt mye å spare på flere plasser der hvor byggene også ligger under snittet. Målet i seg selv er ikke kun å komme så nær normtallet som mulig, men å få forbruket av energi lavest mulig uten at det går ut over komfort. 5.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommune Gjøvik kommune har gjennom deltagelse kommunenettverk samarbeidet om utarbeidelse av en enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andre kommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med gode resultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen gjelder perioden 2003 2006 og inkluderer de 39 nevnte byggene i Gjøvik kommune. 5.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering Det er gjennom prosjektet etablert energioppfølgingssystemer i alle våre primærbygg. Olje og strømforbruk blir registrert hver uke og logget inn i eget program. Ved hjelp av Fossekall AS fastsettes normtall for hver bygningskategori og mot disse tall blir våre registreringer vurdert. Det kan da raskt oppdages unormale verdier som krever videre oppfølging, samt med eventuelle forslag til utbedring. 5.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Enøkarbeidet i kommunen har generelt ikke vært viet stor oppmerksomhet. Gjennom årene har mer eller mindre sporadiske analyser ikke blitt fulgt opp systematisk. Gjøvik kommune står foran store investeringer i nybygg/rehabilitering de nærmeste årene. Fremtidens usikkerhet innen energimarkedet krever fokus på valg av riktige og fleksible løsninger. et er derfor av stor viktighet at kommunen velger en strategi for dette arbeidet. 5.4.1.5 Kompetanseutvikling Driftspersonalet er i dag stort sett rekruttert fra tradisjonelle håndverksyrker som tømrer og elektriker. Det gjennomføres en opplæringsplan med forventninger om at de fleste skal ha gjennomført vaktmesterskolen i løpet av programperioden. I tilegg vil flere etter hvert få tilbud om spesialopplæring inne sentral driftstyring og tekniske anlegg. Det søkes å informere og oppgradere driftsledere og brukere innen energibrukens betydning både m.h.t økonomisk innsparing og forbedring av innemiljø. Dette er allerede gjennomført mot barnehagestyrere og i enkelte barnehager. Det vil også bli en prioritert oppgave å øke kompetansen på mellomleder -og ledernivå. 5.5 Kommunens rolle Energispørsmål er foreløpig lite fokusert i kommunal planlegging, selv om det arbeides med enøktiltak og forsøk med bruk av alternative energikilder. Gjennom sine ulike roller og oppgaver har kommunene en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av det lokale energisystemet. Kommunene bør ha gode kunnskaper om energikonsekvenser av ulike beslutninger innen kommunal planlegging. Byggesaksbehandlingen gir også kommunen mulighet til å påvirke energiløsninger. Valg av varmeløsning vil stå sentralt i arbeidet. 27

Kommunal rolle Eier av og forvalter av bygg Utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven samt forurensningsloven Muligheter Energiøkonomisk utbygging og drift, bruk av vannbårne systemer og lokalisering i forhold til infrastruktur for energi. Gjennom økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling og forurensningssaker kan hensyn til energimessig utvikling ivaretas. Fritidsboliger er unndratt isoleringskravene i PBL. Beslutninger i planleggingen på alle nivå (fra kommuneplanens generelle del og arealdel ned til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) kan gi store konsekvenser for energibehov både til bygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokale energikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi. Ulike kommunale beslutninger om bruk av areal kan påvirke både det samlede behov for energi og valg av energiteknologi. Energibehov både til transport og til oppvarming er avhengig av lokalisering av utbyggingsområder. Valg av bygningstype påvirker også energibehovet. Kommunens arealplanlegging innvirker i tillegg på planlagte anlegg for produksjon og transport av energi. Eier av energiselskap (produksjon, omsetning eller distribusjon) Både eierpolitikk og det løpende samspillet mellom kommune og energiselskap vil kunne være avgjørende for utviklingen av energisystemet. Som eier av energiselskap har kommunen muligheter for å påvirke energiselskapet til ønsket utvikling. Lokalpolitisk aktør Det er gjennom de politiske beslutninger innen områdene som er nevnt ovenfor, eller annen kommunal virksomhet (for eks. undervisning) at utviklingen kan påvirkes. Nedfelling av energistrategier i overordnet planverk vil styre utviklingen i ønsket retning. 5.5.1 Neste generasjons forhold til energi Vi står overfor en langsiktig utfordring i å redusere de miljøulempene som følger av samfunnets energibruk. Skolen og opplæring av neste generasjon er et langsiktig virkemiddel som bør utnyttes. Erfaringsmessig vet vi også at barn gjennom sin kunnskap påvirker de voksne i familien. 28

Energispørsmål er egnet til prosjektundervisning. For en helhetlig behandling av energispørsmål må en trekke inn grunnleggende fag som fysikk og kjemi. Energi er også en viktig faktor i samfunnet og gir god anledning til samfunnsorientering med økonomi og næringsutvikling. Videre gir energisystemenes samspill med naturen en anledning til å undervise i økologi, miljøfag og sammenhengen mellom egen adferd og samlet energibruk. 5.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter 5.6.1 Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO 2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Den avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. 5.6.2 Gårdsanlegg Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Foruten å oppnå miljømessige gevinster ved biogass, er det i dag muligheter for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat ved at drive gårdsanlegg. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til el-nettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. 5.6.3 Fellesanlegg Ved at flere gårdbrukere deltar i et felles biogassanlegg er det mulig å fordele slammet bedre mellom de deltagende gårdbrukere. Samtidig oppnås en mer optimal næringsstoffsammensetning ved sammenblandingen av storfe- og svinegjødsel. I et fellesanlegg kan hver gårdbruker spare etablering av nye gjødseltanker. Gjødseltankene etableres da i stedet på fellesanlegget og evt. hos avtakerne for det avgassede slammet. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-40 % elektrisitet og 40-50 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av eget gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer 29