AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Fagmøte jord på Gjennestad 29.11.16
Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides på en måte som gir ønsket arbeidsresultat med lite energiforbruk og uten klumpdannelse, hjulsluring eller pakking av dypere jordlag I Norge oppstår det ofte konflikt mellom å så korn tidlig nok til å utnytte avlingspotensialet som lang veksttid gir, og å unngå jordpakking ved tidlig såing i fuktig jord Dette har stor økonomisk betydning for valget av en maskinpark som gir tilstrekkelig våronnkapasitet 2
Soil moisture (w.w.%) Percentage / size in mm Jordas plastisitet (formbarhet) Plastisitetsindeks = prosent jordfuktighet mellom nedre og øvre plastisk grense 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Upper plastic limit Lower plastic limit Plasticity index R 2 =.92 R 2 =.17 R 2 =.89 8 7 6 5 4 3 2 1 Aggregates >2 mm (%) Mean weight diameter (mm) R 2 =.69 R 2 =.73 5 15 25 35 45 55 Clay content (%) 5 15 25 35 45 55 Clay content (%) Plastisitet øker med leirinnhold (sand, lettleire <5%, mellomleire 5-1%, stiv leire >1) Jordas klumpdannelse (aggregatstørrelse) øker med leirinnhold pga. plastisitet 3
LPL as % of FC Litt om jordkonsistens i forhold til jordfuktighet Jorda er laglig for jordarbeiding når den er smuldrende en tilstand som oppstår under opptørking når jorda ikke lenger er formbar (nedre plastisk grense): Nedre plastisk grense inntreffer når vanninnholdet i jorda er ved ca. 9% av feltkapasitet (FK) (FK er når grøftene slutter å renne) Nedre plastisk grense ved ulikt leirinnhold: 11 y =,34x + 77,8 R 2 =,17 1 9 8 7 6 Norway Sweden 5 15 25 35 45 55 Clay (%) 4
Soil moisture (w.w.%) Soil moisture as % of FC Jordfuktighet på tidspunktet ved såing om våren Jorda tørker ut nedover fra overflaten, som vi ser av en studie av 3 såbed i Sverige: 4 1 Field capacity R 2 =.9 3 6-1 cm 4-6 cm 8 83+3% av FK ved 6-1 cm y = 6,187x + 33,21 2 2-4 cm 6 63+5% av FK ved 4-6 cm -2 cm 53+6% av FK ved 2-4 cm 1 4 39+6% av FK ved -2 cm Wilting point R 2 =.99 2 4 6 Clay content (%) 2 5 1 15 Depth (cm) Gjennomsnittlig vanninnhold ved -1 cm = 64% av FK. Hvis vi antar at innholdet ved 1-2 cm = 1% av FK, blir gjennomsnittet for hele matjorda (-2 cm) = 82% av FK (etter målingene til Kritz 1983) 5
Eksempel på opptørking av matjorda på en lettleire (ved Kise forskingsstasjon): Ved såtidspunktet var vanninnhold i jorda ca. 75-82% av FK i -2 cm dybde dette tyder på at jordarbeiding om våren trolig starter ved et noe høyere vanninnhold Røde punkt = målinger Sorte prikker = beregninger (Riley 1989) 6
Jordfuktighet -2 cm (% av FK) Jordfuktighet (% av FK i -2 cm) Jordfuktighet (% av FK) ved våronnstart på Apelsvoll 1979-27 1 1 95 95 9 9 85 85 8 75 ved først slåddedag ved først sådag 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 8 75 ved første slåddedag ved første sådag 5 1 15 2 25 3 Middel Std. avvik 9,1 4,5 87,7 4,1 Slådding startet ved 85-95% av FK i 22 av 28 år (79%) Såing startet ved 8-9% av FK i 15 av 25 år (63%) (Modellberegnet vanninnhold på datoer notert av Petter Lunde) 7
SW-stråling MJ/m² Hvorfor fører utsatt såing om våren til redusert avlingsnivå i korn? - Mindre innkommende solstråling i løpet av vekstsesongen (avgjørende for fotosyntese) 25 2 15 1 Globalstråling 1988-213 på Kise 1 days (from-to) MJ/m² % 11 Apr. - 28 Jul. 1691 1 1 May 17 Aug 1691 1 3 May 6 Sept. 1573 93 19 Jun.- 26 Sept. 1356 8 5 5 1 15 2 25 3 35 4 Døgnnr 3. mai - Større sjanse for at kornet hemmes av tørke seinere i vekstsesongen - Forsinket innhøsting (dårlig vær reduserer både avling og kornkvalitet) (eks. lavere proteinkvalitet (falltall), støre innhold av mykotoksiner osv.) o 4 ukers forsinket høsting reduserte byggavlingen med ca. 15 kg/ (Hoel og Abrahamsen 213) 8
Avlingstap ved jordpakking (%) Hva betyr utsatt såtid? og hva betyr jordpakking? 6 5 4 Korn Gras 3 2 1 5 6 7 8 9 1 11 12 Ikke tap ved såing før 24. april 5% tap ved såing ca. 5. mai 15% tap ved såing ca. 15. mai 3% tap ved såing 3. mai Avlingssvikt ved såing> 24. juni Jordas vanninnhold som % av feltkapasitet Ikke tap ved jordarbeiding <7% av FK 4-7% tap ved jordarbeiding 8-85% av FK 1-15% tap ved jordarbeiding 9-95% av FK >2% tap ved jordarbeiding >1% av FK 9
Hva betyr kombinasjonen av såtidspunkt og våronnkjøring ved ulikt fuktighetsinnhold i jorda? Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet (% av feltkapasitet) Jordfukighet før 21. april 3. april 14. mai 3. mai 7 % av FK 1 97 85 59 75 % av FK 98 96 84 58 8 % av FK 96 93 82 57 85 % av FK 93 91 79 55 9 % av FK 9 87 76 53 95 % av FK 85 83 73 5 1
Hvordan beregner vi effektene av disse faktorene i praksis? Det er laget et 3-trinns beregningsprogram som inneholder: 1. En vannbalansemodell (nedbør, potensiell og aktuell fordamping) 2. En laglighetsmodell (laglige dager for jordarbeiding) 3. En avlingstapmodell (såtid, jordpakking, arbeidskapasitet) Værdata (1973-212) er brukt for tre viktige korndistrikt: 1. Sør-Østlandet (Ås) 2. Nord-Østlandet (Kise) 3. Midt-Norge (Kvithamar) (døgnverdier fra 16. mars til 28. juni brukt i beregningene) Beregningene er gjort for fire jordartstyper: 1. Sandjord (3 mm vann ved feltkapasitet i -2 cm dybde) 2. Siltig sand (5 mm vann) 3. Lettleire (7 mm vann) 4. Leirjord/silt (9 mm vann) 11
Beregning av aktuell fordamping fra jord uten plantedekke En enkel dansk modell viser at forholdet mellom aktuell og potensiell fordamping (Ea/Ep) avtar fra 1 ved FK til.15 ved 2% uttørking av matjorda (-2 cm) Denne modellen passet med målinger gjort på Kise i en lettleire over 4 uker uten nedbør (Kristensen & Jensen 1975) (Riley 1989) 12
Hva gjør modellen? Vannbalanse Inn: Jordart, lufttemperatur, snødekke, nedbør, potensiell fordamping Ut: Aktuell fordamping, jordfuktighet og evt. avløp til dypere jordlag Laglighet Inn: Nedbør, jordfuktighet (-2 cm), laglighetskriterium Ut: Jordlaglighet (ja/nei) Avlingstap Inn: Jordfuktighet og laglighet, potensielt avlingsnivå, kornareal, våronnkapasitet Ut: Tap pga. utsatt såing og jordpakking, areal sådd, og oppnådd avlingsnivå 13
mm / uke mm / day cm C Værforholdene om våren i ulike regioner (middel 1973-212) Snøen ligger lengst på Nord-Østlandet Nedbøren er lavest på Nord-Østlandet. Som regel er den høyest i Midt-Norge 25 2 15 1 5 2 15 1 5 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 Snødybde Nedbør Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 15 12 9 6 3-3 3 2 1 Lufttemperatur 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 Potensiell fordamping 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Temperaturen er høyest på Sør-Østlandet. Tidlig på våren er den lavest på Nord-Østlandet. I juni er den lavest i Midt-Norge Fordamping er høyest på Sør-Østlandet. Omtrent samme nivå andre steder (obs. aktuell fordamping er 55-75% av pot. ford.) 14
Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Gjennomsnittlig vanninnhold i jorda (% av FK) utover våren på ulike jordarter i tre viktige korndyrkingsregioner (1973-212): 1 Sør-Østlandet 1 Nord-Østlandet 1 Midt-Norge 9 9 9 8 8 8 Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24.juni) 1. mai ca. 85-9% av FK 1. mai ca. 87-93% av FK 1. mai ca. 9-95% av FK 15
Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Prosent av feltkapasitet Spredningen i jordas vanninnhold (% av FK, middel +/- std.avvik) beregnet for lettleire i ulike regioner: 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 Sør-Østlandet 7 Nord-Østlandet 7 Midt-Norge 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) Store variasjoner mellom år i alle regioner (ingen tydelig trend over tid) 16
Avlingstapet ved jordpakking % Avlingstapet ved jordpakking % Gjennomsnittlig prosent avlingstap pga. jordpakking dersom våronna utføres på ulike datoer: 25 Avlingtap i ulike regioner (lettleire) 25 Avlingtap på ulike jordarter (Nord-Østlandet) 2 Midt-Norge Nord-Østlandet Sør-Østlandet 2 Leirjord/silt Lettleire Siltig sand Sandjord 15 15 1 1 5 5 75 1 125 15 175 Døgnnummer (75 = 16. mars 175 = st.hans) 75 1 125 15 175 Døgnnummer (75 = 16. mars 175 = st.hans) Størst risiko for jordpakkingstap i Midt-Norge og på leirjord/silt (som ventet) 17
Prosent av potensiell avling Prosent av potensiell avling Gjennomsnittlig avlingsnivå (% av potensiell) beregnet med mulige tap for både jordpakking og utsatt såtid: 9 Lettleire i ulike regioner 9 Ulike jordarter på Nord-Østlandet 85 85 8 8 75 7 65 Midt-Norge Nord-Østlandet Sør-Østlandet 75 7 65 Leirjord/silt Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 Døgnnummer (75 = 16. mars 15 = 3. mai) 6 75 1 125 15 Døgnnummer (75 = 16. mars 15= 3. mai) Optimal våronntidspunkt tidligst i sør (vurdert på samme jordart vel å merke ) 18
Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars til 31. mai hvor jordas vanninnhold er lavere enn 9% av feltkapasitet: Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sandjord 39 32 27 Siltig sand 34 28 22 Lettleire 3 24 19 Leirjord/silt 26 2 15 Innenfor samme jordart er det like stor variasjon mellom regioner, som mellom jordarter innenfor samme region 19
Prosent av år Prosent av år Hvor ofte blir man ferdig med våronna før 1. juni? 1 Sandjord Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Leirjord/siltjord 1 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 8 8 6 6 4 4 2 2 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 25 /dag 5 /dag 25 /dag 5 /dag Sandjord: Med kapasitet 25 /dag blir man oftest ferdig før 1. juni på areal opp til 45. Større areal trenger større kapasitet, særlig i Midt-Norge (5 /dag nok opp til 6 ). Leir-/siltjord: Med kapasitet 25 /dag blir en sjelden ferdig på areal større enn 15. Heller ikke 5 /dag er nok på større areal, særlig på Nord-Østlandet og i Midt-Norge. 2
% av potensiell avling % av potensiell avling % av potensiell avling Hvor stor snittavling får man ved ulik våronnkapasitet? SANDJORD 95 95 95 85 85 85 75 65 55 45 Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 5 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag 75 65 55 45 Nord-Østlandet 75 65 55 45 Midt-Norge 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er det liten effekt av større våronnkapasitet enn ca. 35 /dag. På Nord-Østlandet ser 5 /dag ut til å være tilstrekkelig, selv på større kornareal. I Midt-Norge er det større sjanse for tap ved for lav våronnkapasitet 21
% av potensiell avling % av potensiell avling % av potensiell avling Hvor stor snittavling får man ved ulik våronnkapasitet? LEIRJORD/SILTJORD 95 95 95 85 85 85 75 65 55 45 Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 5 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag 75 65 55 45 Nord-Østlandet 75 65 55 45 Midt-Norge 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er 5 /dag trolig nok på areal opp til ca. 5 dekar, mens på Nord- Østlandet rekker dette bare til ca. 3 dekar. Ved større areal trengs 75 /dag. I Midt-Norge er det behov for stor våronnkapasitet, selv på relativt små kornareal. 22
Estimert potensiell avling ut fra temperatursone og vannlagring i jorda: 1. trinn: 2. trinn: Relative potensielle avlinger Effekt av vannlagringsevnen i ulike jordarter ------> Mai-sept. Leirjord/silt Lettleire Siltig sand Sandjord Sone 1 >13,1 C 1, 92,5 85, 75, Sone 2 12,1-13, C 92,5 85,6 78,6 69,4 Sone 3 11,1-12, C 85, 78,6 72,3 63,8 Sone 4 1,1-11, C 73,5 68, 62,5 55,1 Temp.sone Jordart Maks.laglighet Maks. middelavlinger v. ulik pot. avling fra modellen 5 7 9 1 Leirjord/silt,86 432 65 778 Lettleire,89 411 575 739 Siltig sand,91 385 539 693 Sandjord,92 346 484 622 2 Leirjord/silt,83 382 535 688 Lettleire,86 37 517 665 Siltig sand,88 346 484 622 Sandjord,9 312 437 562 3 Leirjord/silt,79 335 469 64 Lettleire,83 327 458 589 Siltig sand,86 311 435 559 Sandjord,89 285 399 513 4 Leirjord/silt,79 29 46 522 Lettleire,83 283 396 59 Siltig sand,86 269 376 484 Sandjord,89 246 345 444 Basert på temperatursoner (Strand 1964; Skjelvåg mfl 199) og tørkeeffekter (Riley 1994) 23
Oppnåelig middelavling (kg/) på Østlandet, nord for Oslo, ved økende våronnkapasitet (/dag) og økende kornareal (potensiell avling for regionen satt til 65 kg/) Soil type Kapasitet 15 3 45 6 75 9 Sandjord 25 437 435 425 411 392 366 37.5 436 437 435 429 421 411 5 435 437 437 435 431 425 75 434 436 437 437 436 435 1 435 437 437 Siltig 25 483 473 454 431 4 366 sand 37.5 484 48 473 461 447 431 5 483 483 479 473 464 454 75 481 484 483 48 477 473 1 483 483 479 Lettleire 25 58 489 463 428 389 346 37.5 514 53 489 472 452 428 5 517 58 5 489 477 463 75 517 514 58 53 497 489 1 517 58 5 Leirjord/ 25 524 498 463 42 372 326 Siltjord 37.5 53 517 498 475 449 42 5 533 524 512 498 482 463 75 535 53 524 517 58 498 1 533 524 512 Begrensningen ved lav våronnkapasitet er størst på jord med høyt vanninnhold 24
Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/Silt Økning i kornverdi (kr/) Økning i kornverdi (kr/) Økning i kornverdi (kr/) Hvor stor er merverdien av kornavlingen (kr/)ved å øke kapasiteten? (Eksempel: potensiell avling på Sør-Østlandet = 7 kg/, kornpris kr 2,75/kg) 275 225 175 125 Sør-Østlandet 3 6 9 275 225 175 125 Nord-Østlandet 3 6 9 275 225 175 125 Midt-Norge 3 6 9 75 75 75 25 25 25-25 -25-25 Fra 25 til 37,5 /dag Fra 37,5 til 5 /dag Fra 5 til 75 /dag Fra 75 til 1 /dag Fra 25 til 37,5 /dag Fra 37,5 til 5 /dag Fra 5 til 75 /dag Fra 75 til 1 /dag Fra 25 til 37,5 /dag Fra 37,5 til 5 /dag Fra 5 til 75 /dag Fra 75 til 1 /dag Merverdien som oppnås ved økt våronnkapasitet er størst på leirjord/silt og minst på sandjord Gevinsten ved å øke kapasiteten er minst på Sør-Østlandet og størst i Midt-Norge Gevinsten er størst når kornarealet er stort. Relativt lite å hente når kornarealet er bare 3? MEN hvor mye koster det å øke våronnkapasiteten fra et nivå til et annet? 25
Hvordan finne ut av tidsforbruket til aktuelle jordarbeidingsoperasjoner? Et dansk nettbasert verktøy kan gi deg svaret www.landbrugsinfo.dk/itvaerktoejer/maskiner-og-arbejde JORDBEARBEJDNING Grundoplysninger MARK STØRRELSE: 5, ha MARK FORM: 2 1 2 3 4 5 5 markformer ---> 1:4 1:2 1:1 trekant polygon Gå til: Hovedmenu Pløjning Såbedsharvning Stubkultivering Jordbehandling i øvrigt Grundoplysninger Pløjning Fure- Effektiv Effektiv køre- Arbejdsbehov Mark Med jordpakker: Y/N bredde arb. bredde hastighed Mark Total kapacitet Y cm meter km/time min./ha timer/ha ha/time 2 furet alm. plov 36,7 7,5 153 2,8,39 3 furet alm. plov 36 1,6 7,5 15 1,92,57 4 furet alm. plov 36 1,42 7,5 81 1,49,74 2 furet vendeplov 36,7 7,5 146 2,68,41 3 furet vendeplov 36 1,6 7,5 99 1,81,61 4 furet vendeplov 36 1,42 7,5 75 1,38,8 Dette tar hensyn til: o arbeidsbredde o skiftestørrelse o skifteform o kjørehastighet 26
Effektene av skiftestørrelse, skifteform og kjørehastighet på tidsforbruket (min/) for ulike jordarbeidings- og såingsoperasjoner, beregnet med dansk modell: Arbeids- Effekt av skiftestørrelse Effekt av skifteform Effekt av kjørehastighet bredde 2 5 8 Rektangel Trekant (5 4-kant skifte) Pløying (4-kant skifte v. 6 km/time) (5 v. 6 km/time) 5 km/time 7 km/t. 3-skjærs 1-veiplog 15 cm 16.5 14.9 14.2 13.7 16.6 17.2 13.3 4-skjærs vendeplog 16 cm 1.6 9.4 9.1 8.6 1.1 1.9 8.4 Harving (4-kant skifte v. 7 km/time) (5 v. 7 km/time) 6 km/time 8 km/t. Såbedsharv 3.3 m 3.5 3.4 3.3 3.2 3.4 3.9 3. Såbedsharv 5.6 m 2.2 2. 2. 2. 2. 2.3 1.8 Såing (4-kant skifte v. 7 km/time) (5 v. 7 km/time) 6 km/time 8 km/t. Kombimaskin (sekk) 3. m 6.8 6.4 6.3 6.2 6.6 7. 6. Kombimaskin (bulk) 4. m 5.2 5. 4.8 4.7 4.7 5.3 4.6 Ringtrommel 3.6 m 3.4 3.3 3.2 3.2 3.4 3.8 2.9 Ringtrommel 6. m 2.2 2. 2. 1.9 2.1 2.3 1.8 27
Tidsforbruk etter dansk modell Sammenlikning av tidsforbruk etter dansk modell med norske målinger,35,3,25,2,15,1,5 4-skjærs plog 3-skjærs plog Skålharv S-tindharv Trommel Såmaskin Grubb Sprøyte 1:1 linje y = 1,4x -,2 R 2 =,94 Målinger utført under norske forhold stemmer relativt bra, men viser noe mer tidsbruk - (skyldes hellingsgrad osv.?) OBS! Vi trenger mer info om tidsforbruket i våronna under ulike forhold i Norge, f.eks. effekten av jordart mv.,,,5,1,15,2,25,3,35 Målt arbeidskapasitet (timer/dekar) Basert på målinger utført ved Kise og Apelsvoll forskningsstasjoner 28
Tractor price (thousands NOK) Seed drill price (thousands NOK) 2 5 12 2 1 1 5 8 1 6 4 5 y = 5,96x - 19,68 R 2 =,9 n=466 1 2 3 4 5 Tractor horsepower 2 y = 192x - 24 R 2 =,72 n=41 2 4 6 8 Seed drill width (m) Prisen på traktorer/redskap øker lineært med størrelsen: priser i tusen kr sett i forhold til traktorkraft (venstre) og såmaskinbredde (høyre) Trekkraftbehovet til våronnredskap øker også lineært med størrelsen: HK-behov sett i forhold til harvebredde (venstre) og såmaskinbredde (høyre) Basert på informasjon for 215 fra Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark 29
Eksempel med tre mekaniseringsalternativer (laget av f.aman. Kjell Mangerud): Hva koster det (i tusen kr) å øke våronnkapasiteten fra 3 til 1 /dag? 3 /dag 5 /dag 1 /dag Traktorstørrelse (hk) 6 1 21 Traktorpris 338 576 1232 Tilpasset redskap: Slodd 2 5 - Såbedsharv 6 214 47 Såmaskin 12 551 888 Trommel 4 8 12 Sum redskaper 24 895 1415 Sum maskinpark 578 1472 (+894) 2648 (+27) 3
De totale årlige kostnadene forbundet med kapitalinnvesteringer og avskriving, vedlikehold, arbeidsinnsats og drivstoff, ble beregnet for ulike kornareal, med justeringer for levetiden til traktorer og redskap ut fra hvor mye de brukes (avhengig av arealet): En lånerente på 2% ble brukt. Dieselprisen ble satt til kr. 7,5/liter. Arbeidskostnaden ble satt til kr. 25 pr. time (tarifflønn + sosiale utgifter mv.). Effektiv arbeidstid på jordet ble satt til 1 timer pr. day. For hver av de 3 mekaniseringsforslag nevnt tidligere, ble beregninger gjort både ved bruk av 1 traktor og 1 kjører, og ved bruk av 2 traktorer og 2 kjørere. 31
Totale kostnader, kr//år Totale kostnader (kr//år) beregnet ved økende kornareal ved 3 mekaniseringsalternativ, både ved bruk av 1 traktor og 1 kjører, og ved bruk av 2 traktorer /2 kjørere 18 16 14 12 1 8 Stor redskap, to 21 hk traktorer Stor redskap, én 21 hk traktor Middels stor redskap, to 1 hk traktorer Middels stor redskap, én 1 hk traktor Små redskap, to 6 hk traktorer Små redskap, én 6 hk traktor 6 4 2 15 3 45 6 75 9 15 12 Kornareal, 32
Percentage of total costs Percentage of total costs Percentage of total costs 1 Small implements, one 6 hp tractor 8 % fordeling av totalkostnader: Arbeidskostnadene dominerer ved lav våronnkapasitet 6 4 2 1 8 6 15 3 45 6 75 9 15 12 Grain area, Medium implements, one 1 hp tractor Investeringskostnad dominerer ved høy våronnkapasitet 4 2 1 15 3 45 6 75 9 15 12 Grain area, Large implements, one 21 hp tractor 8 6 4 2 15 3 45 6 75 9 15 12 Grain area, Maintenance Tractor Implements Labour Fuel 33
Bergnete økninger i årlige våronnkostnader (kr//år) med ulike måter å øke våronnskapasiteten på, enten ved å øke antallet traktorer+kjørere eller ved å øke størrelsen på både traktor og redskap 3 6 9 Økning i våronnkapasitet (fra > til, /dag) 25 -> 5 Fra 1 til 2 små traktorer med små redskap 48 6 4 25 -> 5 Fra små til middels redskap med 1 middels traktor 147 37 31 5->1 Fra 1 til 2 middels traktorer med middels redskap 83 24 6 5->1 Fra middels til stor redskap med 1 stor traktor 281 149 89 34
Balansen mellom endringene i midlere kornverdi (kr//år) ved endring fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadsøkningene som dette medfører: Østlandet, sør for Oslo Østlandet, nord for Oslo Midt-Norge Jordtype Areal, : 3 6 9 3 6 9 3 6 9 Sandjord Øke fra 25 til -55 27 19-42 6 159-27 88 29 Siltig sand 5 /dag -37 71 181-21 11 239 8 158 291 Lettleire (alt. 1) -18 19 248 4 163 318 4 213 326 Leire/Silt -6 153 331 22 21 373 69 248 344 Sandjord Øke fra 25 til -154-4 82-141 28 132-126 57 183 Siltig sand 5 /dag -136 39 154-119 79 213-91 127 264 Lettleire (alt. 2) -117 77 221-95 131 291-58 182 299 Leire/Silt -15 122 34-77 179 346-3 216 317 Sandjord Øke fra 5 til -99-3 1-88 -17 25-82 -2 46 Siltig sand 1 /dag -93-12 33-85 4 61-75 33 96 Lettleire (alt. 1) -83 7 58-58 29 97-5 65 143 Leire/Silt -74 19 9-58 47 13-27 94 179 Sandjord Øke fra 5 til -296-155 -82-286 -142-58 -28-127 -37 Siltig sand 1 /dag -291-137 -5-282 -121-22 -272-92 13 Lettleire (alt. 2) -28-118 -25-256 -96 14-248 -6 61 Leire/Silt -272-16 7-255 -78 47-225 -31 96 Negative verdier = inntektstap som følge av høye kostnader ved kapasitetsøkning 35
Noen ord til slutt: - Mange måter å øke våronnkapasiteten på, med ulik kostnad (større redskap, større mannskap, lengre arbeidstid osv.) - Tyngre traktor og redskap øker risikoen for dyp jordpakking (vurderes ved hjelp av nettverktøyet www.terranimo.dk) - Eventuelle gevinster ved økt våronnkapasitet forutsetter at man har fokus på god agronomi også resten av året! 36