Sak nr. 101/2015 Vedtak av 17. mars 2016 Part i saken: X borettslag Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg 1
Saken gjelder Krav fra X borettslag om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36 (lov av 10. februar1967). Sakens bakgrunn og behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda I Likestillings- og diskrimineringsnemndas (heretter nemnda) sak 29/2015 vurderte nemnda spørsmålet om X borettslag handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (lov nr. 61/2013). I uttalelse av 6. februar 2015 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) med at: «X borettslag handlet i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 overfor A ved å avslå hennes søknad om parkeringsplass forbeholdt beboere med nedsatt funksjonsevne.» X borettslag klaget over ombudets uttalelse i brev av 10. mars 2015. Ombudet vurderte saken på nytt, men fastholdt sin konklusjon. Ombudet oversendte saken til nemnda i brev av 13. april 2015. Nemnda fattet vedtak i saken 2. desember 2015, med følgende konklusjon: «X borettslag handler ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor A, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (61/2013).» X borettslag v/advokat Ask Økland krevde i e-post av 21. desember 2015 dekning av sakskostnader. Kravet ble presisert i brev av 9. og 22. februar 2016 fra advokat Økland til nemnda. Slik nemnda forstår advokat Økland, kreves det kroner 15 468,75 inkludert merverdiavgift for kostnader knyttet til klagen til nemnda, og kroner 8 906,25 inkludert merverdiavgift for kostnader knyttet til kreving av sakskostnader etter forvaltningsloven 36. Nemndas vurdering I mars 2015 mottok Sivilombudsmannen en henvendelse fra en advokat som gjaldt et krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven 36 i en sak som hadde vært behandlet av nemnda. Nemnda hadde i den aktuelle saken «endret» en uttalelse fra ombudet til gunst for advokatens klient. Nemnda hadde avvist partens sakskostnadskrav. Sivilombudsmannen henvendte seg på denne bakgrunn til nemnda, og fant etter hvert grunn til, av eget tiltak og på generelt grunnlag, å ta opp med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) enkelte spørsmål knyttet til rettsgrunnlaget for dekning av sakskostnader. BLD avga uttalelse 15. november 2015, og i brev av 16. desember 2015 fra Sivilombudsmannen til BLD aksepterte ombudsmannen departementets syn på gjeldende rett om at sakskostnader bare innrømmes når ombudet har truffet vedtak (hastevedtak og vedtak om henleggelse og avvisning), i motsetning til å avgi en uttalelse. Sivilombudsmannen mente likevel at god forvaltningsskikk tilsier at en mer restriktiv sakskostnadsdekning bare implementeres med virkning for fremtiden, og at partskrav om dekning av sakskostnader som er fremmet før nemnda utad har kommunisert departementets syn på gjeldende rett bør imøtekommes ut fra en analogisk anvendelse av forvaltningsloven 36. 2
I tråd med Sivilombudsmannens vurdering, vil nemnda vurdere X borettslags sakskostnadskrav med forvaltningsloven 36 som aktuelt rettsgrunnlag. Forvaltningsloven 36 første ledd lyder: «Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.» Ombudet konkluderte i sin uttalelse med at X borettslag hadde handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nemnda konkluderte i sitt vedtak med det motsatte. Grunnen til at nemnda kom til et annet resultat enn ombudet, var at nemnda foretok en annen bevisvurdering. Som det fremgår av forvaltningsloven 36, jf. foran, er den klare hovedregelen at sakskostnader skal tilkjennes en part, når vedtaket endres til gunst for denne. Det forutsetter at kostnadene anses vesentlige og at de har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Unntak skal likevel gjøres dersom endringen skyldes partens eget forhold, eller forhold utenfor dennes og forvaltningens kontroll. Dersom særlige forhold taler mot dekning av kostnadene, kan det også gjøres unntak. Dersom endringer i vedtaket har sin årsak i endret skjønnsutøvelse, er det vesentlige og nødvendige kostnader som skal dekkes. Vesentlighetskriteriet innebærer visse begrensninger i dekningen. Advokatutgifter eller utgifter til annen sakkyndig hjelp anses imidlertid som hovedregel som vesentlige kostnader. Nødvendighetskriteriet representerer også en begrensing når det gjelder forvaltningens forpliktelse til å dekke sakskostnader etter forvaltningsloven 36 første ledd. Det er i utgangspunktet partens subjektive oppfatning av behovet for hjelp som skal legges til grunn, ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Hvorvidt kostnadene har vært nødvendige, må vurderes konkret fra sak til sak. Det skal legges vekt på hva parten selv og partens advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak. Utgangspunktet er derfor at utgifter til advokatbistand ikke kan avvises som unødvendige. Etter nemndas vurdering er lovens vilkår for å tilkjenne sakskostnader i henhold til forvaltningslovens 36 til stede i denne saken. Nemnda legger til grunn at advokatkostnader som var nødvendig for å endre ombudets uttalelse derfor kan kreves dekket av X borettslag. I prinsippet er det ingen øvre beløpsgrense for hvilke kostnader som kan kreves dekket. Dersom timeantallet fremstår som urimelig i forhold til sakens art og vanskelighetsgrad, eller dersom advokaten har utført arbeid som har vært helt unødvendig, kan det være aktuelt å avskjære kravet helt eller delvis. Dersom det for eksempel er brukt mye tid på lite relevant arbeid/anførsler, vil det kunne være aktuelt å redusere antall timer som honoreres. Også ellers vil det kunne være aktuelt å avkorte kravet, for eksempel dersom antall arbeidstimer med saken anses urimelig høyt ut fra sakens art. 3
Advokat Økland har brukt 8 timer og 15 minutter på klage på ombudets uttalelse, noe som ikke anses som et urimelig antall timer for arbeid knyttet til endring av ombudets uttalelse. X borettslag v/advokat Økland har også krevd å få dekket sakskostnader for arbeid knyttet til sakskostnadskravet. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 36 første ledd at det kun er vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få «endret vedtaket» som skal tilkjennes. Dette innebærer at kostnader oppstått før ombudets uttalelse og etter nemndas vedtak ikke kan kreves dekket. Etter nemndas syn er det derfor grunnlag for å redusere det fremsatte sakskostnadskravet. X borettslag tilkjennes sakskostnader knyttet til klage på ombudets uttalelse, på totalt kroner 15 468,75 inkludert merverdiavgift. Vedtaket er enstemmig. 4
Sak 101/2015-1 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: X borettslag tilkjennes kroner 15 468,75 i dekning av sakskostnader. Ivar Danielsen møteleder Astrid Merethe Svele Usman Ivar Shakar Anne Lise Rønneberg 5