HV bladet HV i bevegelse: Kartlegger fysisk aktivitet 12: Forberedt når det smeller 17: HV bistod brannslukking 18: Historien bak «Bjørn West» 26: Operativt fokus på HV nr. 3 2006 Jentecamp: Nå kommer jentene
// leder Verneplikten og det territorielle ansvar: Grunnpilarene i Heimevernet! Vernepliktige Diskusjonen rundt verneplikten har dukket opp den siste tiden, og de siste årene med omstilling har ført til at ordningen med verneplikt praktiseres på en litt annen måte nå enn før. I dag er det et vesentlig mindre behov som skal dekkes, men like fullt er det et behov også for Heimevernet. Vi har et oppdrag fra myndighetene som innebærer en høy grad av operativitet og reaksjonsevne, og for å løse vårt oppdrag er vi avhengige av et system basert på verneplikt. Verneplikten sikrer oss tilgang på de mest motiverte og best egnede ungdommene. Heimevernets operative struktur er på 50 000 mann. Hvert år har vi behov for et tilsig på 5 000 nye soldater med fullført førstegangstjeneste for å opprettholde denne strukturen. Uten verneplikten vil vi ikke kunne klare dette. Territorielt ansvar Gjennom våre 13 heimevernsdistrikter og fire SHV-kommandoer ivaretar Heimevernet det lokale territorielle ansvaret i landet. Dette ansvaret har vi hatt siden 2003 og det er en av våre viktigste oppgaver. Dette innebærer det daglige ansvaret for lokal planlegging og ledelse av operasjoner innenfor eget distrikt. Vi er ikke alene. Det daglige, ukentlige samarbeidet med sivile organisasjoner og etater er helt grunnleggende. Det odler et samarbeid tuftet på gjensidig tillit, kjennskap og respekt, og omfatter nettverksbygging i forhold til sivile partnere og lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner, etater og næringsliv. Gjennom de gode rutinene vi har hatt tidligere, ikke minst gjennom øvelser hvor nettopp viktigheten av god kommunikasjon og godt samarbeid er satt på dagsorden, har vi bevist at dette for samfunnet særdeles viktige samarbeidet fungerer. GIHV Brovold Også i år har vi hatt, og skal ha øvelser hvor det sivil-militære samarbeid står i fokus. Gjennom slike øvelser forbereder vi oss på en eventuell krise hvor et godt samarbeid mellom mange aktører er avgjørende for å løse oppdrag. Omstillingen av Heimevernet blir i mange sammenhenger beskrevet som en suksesshistorie. Jeg er selvfølgelig enig i denne beskrivelsen, men vil minne om at omstillingen på lang nær er ferdig. Oppbygging av ny kompetanse hos vårt personell, tilføring av nytt og tidsriktig materiell og trening av HV-områdene og innsatsstyrkene for å nå full operativ kapasitet er hovedfokus i år og de to påfølgende årene. Derfor trener vi hele strukturen på 50 000 soldater i år! Jeg er meget godt fornøyd med DIN innsats. Bruk ferien til å lade opp batteriene og ta vare på familien. Tempoet er kommet for å bli. VERN om hverandre i en hektisk tid. VOKT over lokalsamfunnet. VIRK med kraft. HVbladet 59. årgang nr. 3 juli 2006 Forsiden Susanne Strand (18) på vei over et hinder under Jentecampen på Værnes. Foto: Rune Haarstad, HVST P&I Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: 23 09 86 90 Fax: 23 09 3750 Ansvarlig redaktør Stian Støvland Redaksjonsleder Rune Haarstad I redaksjonen Vpl journalist Eirik Borud Vpl grafiker Jonas M. Rogne Vpl grafiker Sebastian B. Hansen RedaksjonskomitÉ Brigader Geir Olav Kjøsnes Ob. Per Sverre Opedal Gen. sekr. Kolbjørn Schei Kom. Vidar Tollefsen Opplag 65 000 Ansvarlig Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no Annonsering For priser og betingelser for annonsering ta kontakt med redaksjonen 23 09 69 75 www.mil.no/hv www.hvrekruttering.no Verner Vokter Virker HVbladet // juli 06
// innhold // 03 8 terrortrening jentecamp i byen Commy Under jentecampen nit nit alit ip et på ing Værnes senit fikk jentene enibh eum forsmak quis dunt på et alit, pratism opptakskravene odolortie dolore til Forsvarets mod mod befalskoler. tionullaorem De lot zzriuscin seg ikke henis skremme. nonum quat. Ut praessim dionseq uamcommy nummoloreet venibh exer autat vel utat. // 14 FORBEREDT NÅR DET SMEller Terje Sæther og Morten Venberget lærer soldatene i HV-02 hvordan de kan oppdage og forebygge psykiske lidelser, og hjelpe medsoldater som havner i trøbbel. // 17 hv bistod brannslukking Store deler av mannskapene under øvelse Ryfylke ble etter anmodning fra politiet umiddelbart satt inn i slukningsarbeidet av en større skogbrann i Vindafjord kommune. // 32 12 Øvelse SHV: En Christiania viktig del av vår beredskap Gamle og forutinntatte holdninger om Sjøheimevernet ble gjort til skamme under første dag av årets Quipisit, trening i SHV vel Ytre dunt Oslofjord. am inibh eummolor sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. juli 06 // HVbladet
HV-norge på kryss og tvers Lokal 60-årsmarkering Ofoten HV-område 16205 markerte 60-årsjubileet til Heimevernet i Ballangen sentrum. Lørdag 10.06.2006 markerte Ofoten HV-område 16205 Heimevernets 60 års jubileum i Ballangen sentrum. Heimevernet hadde stilt ut det meste av utstyret de har tilgjengelig for å vise folk hvilke kapasiteter de sitter inne med. Hensikten med markeringen var å gi informasjon om det nye Heimevernet, og hva denne endringen innebærer for befolkningen i Ofoten. Befolkningen kunne lese informasjon om HV på plakater, ta med seg informasjonsfoldere, og ikke minst spørre soldatene. Utstyret som ble vist fram var sambandsutstyr, 12,7 skarpskytterrifle, RFK (rekylfri kanon), MG-3 (maskingevær), AG-3 (automatvåpen), MP-5 (automatvåpen), telt i forskjellige størrelser, sanitet, multifuel-ovn beltevogn og feltvogn. HV-ungdommen var også på plass og fikk fortalt hva de var gode for, samt at de fikk god kontakt med ungdommen. HV-ungdommen hadde også ansvart for å aktivere barna med forskjellige leker. De besøkende fikk servert kaffe i en egen HV brettekopp som de fikk ta med seg hjem, litt kjeks og de fikk smake på den nye stridsrasjonen som brukes i felt. En annen attraksjon som var populær blant barna var at de fikk lov til å kjøre beltevogn i skogen. HV 16 Claymore var også representert med en egen hundeekvipasje ledet av Atle Steinbakk. HV-markeringen var en suksess og tilbakemeldingen var at befolkningen syntes dette var et godt tiltak. AV: Audun Jensen, HV-16 På toppen av Europa I-styrke Archery i HV-11 er i ferd med å etablere solid kompetanse på sikker ferdsel i alpint terreng. De har gjennomført flere kurs i urban klatring (tilkomstteknikk), vinterklatring og fjellklatring om sommeren. Jegertroppen legger inn klatretrening ved alle samlinger. Denne fokusen på alpin ferdsel gir Archery en unik evne til å operere med avdelinger i bratt og utsatt terreng, samt enkel tilkomst til vankelig tilgjengelig bygninger og objekter. Avdelingen vil etter hvert utgjøre en solid ressurs for sivile myndigheter ved evt. ulykker og katastrofer i bratt lende som f.eks større lete- og redningsoperasjoner. PÅ TOPPEN Her ser vi jegertroppsjef, lt Ove Nesje, i Archery 111 på toppen av Elbrus (5642 moh). Europas høyeste fjell. 4 HVbladet // juli 06
Heimevernet stilte æresvakt Æresvakter Følgende personer stilte: Johns Skogsrud, Per Hagen, Einar Volla, Rolf Ulverud, Ove Mobæk, Pål Haug og Hilde Kristin Stenseth. også i år med mannskaper under æresvakten. I tillegg til Støtteforeningens representanter stilt to fra dagens HVmannskaper fra Hedemarken O-område, og en representant fra lottene. Byens befolkning setter stor pris på forsvarets deltakelse under dette arrangement. 17. maikomiteens leder, Unni Steen, takket for forsvarets deltakelse også under årets arrangement. Opplandske Heimevernsdistrikt 05 hadde også i år oppdraget med å stille æresvakt på Hamar ved bautaen over de flane under siste krig. Den yngste falne var bare 17 år. Oberst Haneide fra Vernepliktsverket/Hamar holdt dagens tale, og la ned krans på bautaen. Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken deltok Av: Johs Skogsrud Leder for Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken. Med beltevogn til fjells Heimevernets Skole- og kompetansesenter bidro i begynnelsen av april med transportstøtte med en av sine BV206DN-beltevogner. Hjerkinn stilte med hele fire vogner og dermed ble Kristiansund- og Nordmøre Turistforenings selvbetjente hytte i Åmotdalen forsynt med årets behov for ved og proviant. Ved- og provianttransport Ei kjempefin hytte med cirka 29 sengeplasser, sier Bjørn Holum fra HVSKS. Hytta ligger akkurat tre mil fra Hjerkinn. Den ble oppsatt i 1953 og ligger værhardt til midt i dalen ved Åmotdalsvatn på 1304 meters høyde. En kjempeflott tur med strålende vær, fortsetter han. Vi fulgte ikke skiløypene, men brukte GPS for å stikke ut kursen. Fire av vognene fra Hjerkinn var lastet med ved, mens vogna vår transporterte provianten som stort sett bestod av propan, toalettpapir, knekkebrød, ymse turproviant, suppeposer også videre nok til ett års forbruk. Dette er noe som Forsvaret har hjulpet KNT med hvert eneste år, men det spørs nok om det muligens blir siste gangen i og med at Hjerkinn nå blir nedlagt, sier han og sukker. Åpent for alle Det er et flott terreng for turgåere, fortsetter Holum. Mange selvbetjente hytter må du ha nøkkel for å komme inn i, men Åmotdalshytta står faktisk oppe hele året, og har du lyst og ork så har du lov. Det en utrolig fin tur, noe jeg anbefaler alle, sier han. Tekst: Kapt Trond Setså PIO, HVSKS Mai 05 // HVbladet
// ny struktur Intensiverer styrkeproduksjonen Heimevernet dreier fokus. Mens 48 prosent av fjorårets midler gikk til styrkeproduksjon, går hele 64 prosent til samme formål i år. //AV: Eirik Borud HVST P&I Målet er å være oppe i 70 prosent allerede neste år, sier oberstløynant Ivar Haave, seksjonssjef for virksomhetsstyring og planlegging i HV-staben. I forbindelse med kvalitetsreformen ble antall HV-distrikter redusert fra 18 til 13. Samtidig er EBA redusert fra 520.000 kvadratmeter til 155.800 kvm siden 2003. Totalt 240 millioner kroner er frigitt og flyttet til styrkeproduksjon. Må rapportere 135 årsverk i OPL/F er også kuttet, noe som gir en innsparing på 70 millioner kroner. Nettogevinsten på 240 millioner kroner er spyttet rett inn i styrkeproduksjonen. I praksis betyr dette at vi trener flere styrker i den operative strukturen. Flere får kvalitetstrening, sier Haave. Nytt av året er at styrkeprodusentene, HV-distriktene, sjøheimevernet og kurs og utdanningsavdelingene, må levere årsplan med oversikt over hvor mye de skal produsere. Samtidig er de forpliktet til å rapportere inn styrkeproduksjonen hvert kvartal. Dette gjør at styrkeprodusentene holder ordentlig fokus. Ved avvik i henhold til planen, kan vi trekke inn midler og omdisponere til der vi har mest fremgang, forteller Haave. Reduserer utgiftene Tilbakemeldingene fra distriktene er ubetinget positive. Første kvartal i år fikk vi bare positive reaksjoner på denne måten å styre virksomheten på, sier han. I år går 12 prosent av budsjettet til EBA og 18 prosent til logistikk/flo, mens 6 prosent brukes til administrative utgifter. Neste år vil HV kutte ned noen få prosent på alle disse postene og igjen øke summen til styrkeproduksjon fra 64 prosent til 70. Vi jobber hele tiden med å få ned driftskostnadene. Det kan være bedre driftsavtaler med støtteorganisasjoner og redusere administrative utgifter, sier Haave. Vår totale målsetting er å ha full operativ kapasitet i 2008, avslutter han. ØKER Neste år vil HV igjen øke summen til styrkeproduksjon fra 64 prosent til 70, forteller Ivar Haave. ò Produksjon til operativ kapasitet ò Administrasjon ò EBA/Brukerdefinert ò FLO sentrale driftanskaffelser Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 21 % 18 % 15 % 48 % 12 % 22 % 6 % 64 % 10 % 5 % 70 % 9 % 6 HVbladet // juli 06
// SHV Æreseskorte for Nansen 1. juni seilte Forsvarets nye stolthet KNM Fridtjof Nansen inn Oslofjorden for første gang. I kjølvannet fulgte SHV som æreseskorte. //TEKST: Stian B. Støvland HVST P&I Det var etter anmodning fra sjefen på den nye fregatten at SHV bisto. SHV-kommandosjef i Stavern, orlogskaptein Tore Lasse Moen, var rask med å takke ja til forespørselen. I utgangspunktet skulle vi transportere personell fra Hortenkaia ut til KNM Fridtjof Nansen. Så fikk vi forespørsel om også å være med på å eskortere den nye fregatten inn til Oslo, og det svarte vi selvsagt ja til. Det var et ærefult oppdrag, sier Moen. SHV skulle frakte VIP-gjestene fra brygga i Horten og ut til fregatten hvor de gikk ombord via en luke akterut. Dette var ikke testet ut tidligere, men alt gikk bra. STORSATSING KNM Fridtjof Nansen, den første av fem nye fregatter, seiler inn Oslofjorden. (foto: Fredrik I. Ringe/FMS) Det var jo verdifulle testpersoner, smiler Moen. Første mann ombord var Forsvarssjefen sammen med blant annet sjef FOHK og sjøkommandøren. Det blåste litt, var litt sjø og det ble litt sjøsprøyt, men de tok det med godt humør, legger han til. Operasjonen gikk som planlagt. Alle gjestene ble trygt fraktet ombord i det nye fartøyet, et fartøy Moen fikk oppleve på nært hold for første gang. Det er et vakkert skip, og det er ikke bare marinens stolthet, det er hele nasjonens stolthet, sier han. God trening SHV-kommandoens I-styrke lå i trening de aktuelle dagene, og for Moens del var operasjonen et verdifullt tillegg i treningen. Spesielt med tanke på samhandlingen med Marinen. Det er jo i realiteten en militær operasjon, og det å få samtrent og kommunisert med Marinens nyeste fartøy får vi stort utbytte av, forteller Moen. Etter markeringen i Oslo havn seilte SHVs lille flåte tilbake mot Vestfold, og på veien trente de på bording. I følge Moen har I-styrken trent godt lenge, og de har også hatt et jevnt tilsig av nye mannskaper. Styrken er nå klar for operasjoner, og i følge Moen er det nå lettere også å få styrken klar etter at HV-loven ble justert og HV-personell kan kalles ut ved behov. Jeg må si at den som fant på dette og fikk det igjennom så raskt fortjener honnør. Reaksjonstiden vår er kraftig forbedret etter at vi kan kalle inn mannskap ved behov uten å måtte gå igjennom et stort byråkrati. Det er godt dette er på plass, avslutter Moen. juli 06 // HVbladet 7
// SHV EN VIKTIG DEL AV VÅR BEREDSKAP Gamle og forutinntatte holdninger om Sjøheimevernet ble gjort til skamme under første dag av årets trening i SHV Ytre Oslofjord. Sjøheimevernet virker veldig profesjonelt og er en viktig del av vår beredskap, sier stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen, Sven Flåtten (H), som tok øvelsen nærmere i øyesyn. //AV: Andreas Muri ULM SHV YO SIKKERHET OG SJØMANNSKAP Det ble satt fokus på grunnleggende ferdigheter i sikkerhet og sjømannskap på SHV Ytre Oslofjords første trening. På selveste frigjøringsdagen stod det atter oppstilt krigsmenn på historisk militær grunn i Stavern. Nedlagte Fredriksvern, hvor Justissektorens kompetanse og øvingssenter i dag holder til, har nå også blitt tilholdssted for SHV Kommando Sør-Norge. Der finner vi også to av kommandoens forsterkningsområder, SHV Indre og Ytre Oslofjord. Områdesjef, kapteinløytnant Bård Bjøran, kunne heise kommando og ønske om lag hundre mann velkommen til områdets første trening etter omorganiseringen av Sjøheimevernet. SHV Ytre Oslofjord består av tidligere Oddane (Vestfold og Telemark) og SHV 811 (Østfold), så det ble mange nye ansikter å forholde seg til når mannskapene nå skulle samkjøres. Høyt tempo Med politikere og et knippe lokale journalister bar det ut på sjøen i «SHV Hvasser», et av Sjøheimevernets nye hurtiggående flerbruksfartøyer. Ute på skytefeltet midt i Oslofjorden kunne kommandosjef, orlogskaptein Tore Lasse Moen, stolt vise Flåtten og resten av følget hvordan SHV Kommando Sør-Norges innsatsstyrker håndterer 8 HVbladet // juli 06
// SHV skyting med kanon (12,7 mm) på sjømål fra fartøy på 700 meters hold. Navigasjon i høy hastighet innaskjærs ble demonstrert på vei inn igjen til Stavern. Det overrasket meg at båten var så rask og lett å manøvrere at den kunne kjøres med så høy hastighet i svært trange farvann, sier en tydelig imponert stortingsrepresentant. Flåtten trives godt på sjøen, men opererer neppe i slike hastigheter når han en sjelden gang får tid til å dra ut med båten hjemme i Sandefjord. Han må innrømme at han ikke visste at Sjøheimevernet holdt et så høyt nivå på ferdigheter og kunnskaper. Vel i havn ble det gitt ytterligere orienteringer om Sjøheimevernet og besøket ble avsluttet med lunsj ombord på «SHV Ryvingen». Som områdesjef er Bjøran alltid opptatt av å knytte kontakter. Dette kan være av etterretningsmessige hensyn eller fordi det kan lette utføringen av oppdrag senere. I dette tilfelle ga det anledning til å få svar vedrørende noen punkter i forsvarsbudsjettet han var kritisk til, og Bjøran ble glad for svarene han fikk. Områdesjefen mener besøk av overordnete myndigheter og den politiske arena er viktig. Vi må gi bevilgende myndigheter bedre forståelse for våre utfordringer og dermed et bedre grunnlag for å ta beslutninger, sier han engasjert. Sikkerhet først Bjøran hadde valgt å sette fokus på grunnleggende ferdigheter under årets trening. Øvelsen ble gjennomført med en teoretisk og en praktisk del. Sentralt stod det å lære sikkerhetsbestemmelser vedrørende utstyret og de treningsmomenter som skulle gjenomgås. Det er ikke mye rom for å prøve og feile på sjøen, sier Bjøran, som derfor praktiserer en absolutt nulltoleranse på avvik av bestemmelser som angår sikkerhet. STANS Det blir stans i skytingen mens «SHV Kaholmen» i all hast avskjærer en fritidsbåt som i høy hastighet holder stø kurs mot skytefeltet i Oslofjorden. Ambisjonene til denne første treningen har i følge Bjøran ligget på et nivå som gir tid og anledning til å lære det grunnleggende. Selv om det er nivåforskjeller på både mannskaper og lag har selv de mer drevne av mannskapene gitt utrykk for at de har lært noe viktig. Dette gjelder ikke minst innen RAM-undervisning (Respekt-Ansvar- Mot). Dette er prestetjenestens etikkopplæring som samtlige mannskaper og befal har vært igjennom. Skarpe oppdrag Det ligger utfordringer i å lede et av Sjøheimevernets nye F-områder. I begynnelsen først og fremst det å frigjøre seg fra et gammelt treningsmønster. Tidligere har det vært fokus alene på treninger og ikke på oppdrag, sier Bjøran, som ønsker å skape en kultur som virker etter sin hensikt også utenom treningene. Oppdraget deres er å forsterke eller overta roller for I-styrken. Derfor må mannskapene motiveres til økt innsats. Bjøran kan stolt fortelle at SHV Ytre Oslofjord hittil i år allerede har forsterket I-styrken i skarpe oppdrag tre ganger. Dernest ligger det mye arbeid i å rekruttere riktig personell. Sjøheimevernet har kun spesialister. Det er ikke tid eller anledning til å lære opp noen helt fra bunnen av. Selv om Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHV UKS) har lagt ned store ressurser i kurs med høy kvalitet, mener Bjøran det er vesentlig at personellet kan det grunnleggende før de tar kursene. Et eksempel på dette er fartøysførere som bør være sertifisert som dekksoffiser klasse 5 før de gjennomfører sjefskurs. Ser ikke viktigheten En annen stor utfordring er å forhandle med personellets arbeidsgivere. Det er ikke en enkel sak for små bedrifter å frigjøre gode medarbeidere i hektiske perioder. De beste mannskapene er ofte ressurspersoner med både sivile og militære forpliktelser, sier Bjøran, som har brukt mye tid i forkant av denne treningen i samtaler med bedriftsledere. Han må erkjenne at ikke alle ser viktigheten av at deres medarbeidere trener militært en uke i året. Bjøran tror at viljen til å slippe medarbeidere også utover den ene uken hadde vært større dersom Forsvaret kunne bevise at medarbeideren kommer tilbake rikere i kunnskaper og holdninger, men ser at dette krever tiltak på langt høyere nivå enn hans eget. KULTUR FOR INNSATS Områdesjef Bård Bjøran ønsker å skape en kultur for økt innsats også utenom treninger. juli 06 // HVbladet
Sjefsjenta på Jente // jentecamp Under jentecampen på Værnes fikk kvinnelige søkere til Forsvarets befalskoler en forsmak på hvilke opptakskravs som venter. Sersjant Aina Thyssen (22) sørget for at de ikke lot seg skremme. //TEKST: Stian B. Støvland HVST P&I De fleste jenter har ingen tilknytning til Forvaret. De vet ikke hva som forventes, hva en AG-3 er eller hvor tungt det er å slepe en båt gjennom hinderløypen. Denne campen skal forberede og motivere jentene mentalt og fysisk til å yte bedre, forteller Thyssen, som var prosjektansvarlig for jentecampen. Totalt 500 jenter har søkt en av Forsvarets befalsskoler i år. Av disse tok 137 turen til Heimevernets utdanningssenter på Værnes for å delta på jentecamp. Også forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde møtt frem for å snakke med jentene. Vi ønsker å øke kvinneandelen i Forsvaret, og denne jentesamlingen er et viktig virkemiddel for å få det til, sa statsråden. Dette prosjektet skal øke kvaliteten på søkerne. Vi vil at så mange som mulig består testen, sier tromsøværingen Aina Thyssen. Spennende Under jentecampen på Værnes fikk Fanajenta Ingrid Setsaas (19) en forsmak på opptakskravene til Forsvarets befalskoler. Hun lot seg ikke skremme. Jeg har veldig lyst på en utfordring, der jeg får testet mine egne grenser. Forsvaret byr på mye vi ikke har i det sivile, sier hun. I løpet av helgen fikk prøve seg på blant annet hinderløype, 3000 meter-løp, styrketester og teltliv. På Fana driver Setsaas med ridning og roing. Nå vil hun bytte ut ridestøvler og årer med marsstøvler og AG-3. Det kunne vært spennende å gjøre karriere i Forsvaret. Utdannelsen virker givende, mener 19-åringen. ANSVARLIG Sersjant Aina Thyssen var prosjektansvarlig for jentecampen på Værnes. (Foto: Stian B. Støvland, HVST P&I) 10 HVbladet // juli 06
// jentecamp campen Ville samle alle For å gi jentene en forsmak på hva det innebærer å være befalselev, planla Heimevernet å invitere alle som hadde søkt Heimevernets befalsskole til Værnes. Etter at departementet uttrykte at vi skulle jobbe mot en andel på 25 prosent jenter på befalskolene, la jeg en plan for hvordan vi skulle ivareta våre søkere, sier kaptein Per Terje Dybwad, rekrutteringsansvarlig ved Heimevernets utdanningsenter på Værnes. Under et møte på Kjevik, hvor alle forsvarsgrenene deltok, presenterte Dybwad planene Heimevernet hadde, og de øvrige grenene bifalt opplegget. Dermed begynte snøballen å rulle, og vi tok på oss oppdraget med å samle søkere fra alle befalsskolene, sier Dybwad. Prikkfri gjennomføring Mange av søkerne til befalsskolen har liten kunnskap om hva det innebærer å være befalselev. Det var derfor viktig for Forsvaret å gi dem en smakebit. I tillegg er det endel fysiske opptakskrav, og det ble også gitt råd og veiledning i hvordan de kan trene seg opp for å klare kravene. Det var stor aktivitet hele helgen og ingen fikk tid til å kjede seg. Så langt har tilbakemeldingene vært udelt positive, sier Dybwad. Han er overbevist om at jentecampen var viktig for mange av de som deltok, ikke minst med tanke på de fysiske prøvene. Nå vet de hvilke krav som stilles og hva som skal til for å nå disse kravene. Noen jenter vet nå at for å klare opptaket 23.juli må de trene målbevist. Jeg mener at vi har gitt jentene i faresonen en motivasjon og forutseninger for at de skal kunne lykkes, avslutter Dybwad. VELLYKKET Det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger, forteller rekrutteringsansvarlig kapt. Dybwad. Her ser vi Harstad-jenta Susanne Strand (18) under en av øvelsene. (Foto: Rune Haarstad, HVST P&I) juli 06 // HVbladet 11
// hv i bevegelse HV i bevegelse: Stor undersøkelse Generalmajor Brovold (GIHV) har inngått et samarbeid med Norges idrettshøgskole og Forsvarets institutt (NIH/F) for å slanke og endre formen til Heimevernet. Et av prosjektene går ut på å kartlegge blant annet fysiske aktivitetsvaner i et utvalg mannskap og befal i HV. //TEKST: Anders Aandstad & Reidar Säfvenbom Forsker (NIH og NIH/F) & 1. amanuensis //FOTO: Anders Aandstad Forsker NIH og NIH/F NIH/F gjennomførte i 2004 2005 en pilotstudie av HV-personells fysiske kapasitet. Resultatene viste at det er store forskjeller i mannskapets fysiske form og indikerte at svært mange HV-soldater har behov for å NY SYKKEL? Kristian Larsen vant hurtigsvarspremie på kroner 5000 hos G-sport etter å ha svart på spørreundersøkelsen. Ytterligere fem vinnere har mottatt gavekort på kroner 1000. Det er enda ikke for sent å svare for å være med i trekningen av gavekort på sportsartikler. bevege seg mer. Studien førte til at GIHV tok umiddelbar affære. I samarbeid med en forskergruppe på NIH/F har Brovold initiert en rekke tiltak som skal støtte HV-personell som ønsker å kvitte seg med ekstra kilo eller komme i bedre form. Brovold tar sikte på å slanke Heimvernet med 50 tonn! HV-soldater i en særstilling Forsker Anders Aandstad og 1.amanuensis Reidar Säfvenbom ved NIH/F understreker at HV-soldatene i liten eller ingen grad blir fulgt opp med tanke på mosjon og fysisk trening, til tross for at dette er like viktig for HV-soldater som for andre soldater. Forskerne ønsker sammen med GIHV å støtte den enkelte HV-soldat i arbeidet med å ivareta egen helse og fysisk kapasitet. Annonse Umiddelbare tiltak Startskuddet for prosjektet «HV i bevegelse» gikk i desember 2005 da GIHV og NIH/F gjennomførte et seminar for alle distriktssjefene på toppidrettssenteret i Oslo. Formålet med seminaret var å synliggjøre for HVs distriktssjefer at fysisk aktivitet blir et satsningsområde for HV i tiden som kommer, og at ulike prosjekter vil iverksettes for å motivere og legge til rette for økt fysisk aktivitet for hele HV. Blant annet vil alle HV-soldater til høsten ha tilgang til en egen hjemmeside der de kan finne differensierte treningsprogrammer og annen informasjon og oppfølging rundt mosjon og trening. Langsiktige tiltak Ved siden av de umiddelbare tiltakene Idrettsledelse - skyting Deltidsstudium ved Norges idrettshøgskole Det er oppstart av et toårs deltidsstudium i Idrettsledelse skyting medio august 2006. Det meste av studiet gjennomføres som selvstudier, og med ni obligatoriske helgesamlinger i Oslo i hvert studieår. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Studiet er inndelt i tre moduler: Norsk skyttersports betydning og internasjonale relasjoner Treningsledelse, treningsformer, metoder og militær konkurranseskyting Pedagogikk, didaktikk, trenings- og skyteledelse Dokumentert ferdighet i skyting kreves for å bli tatt opp som student, og fullført førstegangstjeneste godkjennes. Etter bestått første studieår kan det søkes om opptak på andre år som er et fordypningsstudium. Andre studieår gir også 30 studiepoeng. Opptakskrav er studiekompetanse, men søkere over 25 år kan tas opp på grunnlag av realkompetanse. Studieavgiften er kr 16.000 for hvert studieår. Orientering om studiet på www.nih.no eller jan.erik.karlsen@nih.no eller til tlf. 23 26 20 75. Søknadsfrist er 1. juli, og det kan søkes på eventuelle restplasser inntil 1. august. 12 HVbladet // juli 06
// KURS Troppsjefkurs II, Innsatstropp vil GIHV gjennomføre en større studie av HV-personell. Studien er forankret i GIHVs behov for dokumentasjon av personellets fysiske form samt deres interesse av, og mulighet for, å ivareta personlig fysisk helse/yteevne. GIHV ønsker å anvende studien i forbindelse med eventuelle aktivitetstilbud overfor HV-personell i fremtiden. Et utvalg av HV-personellet har i løpet av våren blitt bedt om å delta i en spørreundersøkelse som skal kartlegge variasjonen i fysisk aktivitet, og motivasjon for fysisk aktivitet blant mannskapet. Mindre utvalg skal også gjennomføre fysiske tester utover høsten i år og våren 2007. Studien skal bidra til å finne forklaringer på hvorfor noen har et høyt aktivitetsnivå mens andre er relativt inaktive. På bakgrunn av denne informasjonen planlegges det en intervensjonsstudie der ulike tiltak blant HV-mannskapet evalueres. Avhengig av hjelp Prosjektet er avhengig av hjelp fra de som blir plukket ut til å delta i de ulike undersøkelsene. Det er derfor viktig at alle som fikk brev i posten på forsommeren om å delta i spørreundersøkelsen, besvarer dette skjemaet. De som ikke har svart på studien vil få et ny henvendelse i begynnelsen av august og GIHV håper at alle tar seg tid til å svare. Gavekort å vinne HV-mannskap som er trukket ut til å delta i spørreundersøkelsen vil ved å besvare skjemaet delta i trekningen av gavekort som kan benyttes i sportsbutikker over hele landet. Hurtigsvarspremier på totalt kr 10.000 er allerede delt ut. I løpet av september blir det trukket ut nye gavekort til en verdi av 10.000 kroner blant de som har svart innen siste og endelig frist. HV-bladet vil følge opp med resultater fra studien i senere numre. Mye uteaktivitet i Lieslia skytefelt satte i stor grad preg på det praktiske kurset Troppsjef 2, Innsatstropp, og de 17 kurselevene fikk derfor noen fine dager med mye frisk luft på Dombås i perioden 18-28 april. //AV: Kapt Trond Setså PIO, HVSKS Troppsjefsrollen Kursoffiser Kaptein Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets skole- og kompetansesenter er fornøyd med innsatsen til de 17 kurselevene. Kurset hadde fokus på troppsjefsrollen med vekt på utvikling til strid, planlegging av oppdrag, gjennomføring av oppdrag med troppen med spesiell vektlegging av stridsledelse i forbindelse med gjennomføringen, sier han. På kurset ble det lagt vekt på de mest aktuelle oppdragene som Innsatstroppen skal være i stand til å løse; nemlig sikringsoppdrag enten det er objektsikring eller styrkebeskyttelse, isolering og innbringelse, sier Kvatningen. De andre kapasitetene som troppen skal inneha og derved troppsjefen må beherske, tar vi på Troppsjefkurs 3, Innsatstropp som går her på Dombås i september i år, sier han. ILD! En tur på skytebanen hørte selvsagt med. En troppsjef må også være flink med våpen. «Mindre dødelige våpen» Anvendelse av de ulike maktmidler har rimeligvis nær sammenheng med løsning av diverse oppdrag, fortsetter Kvatningen. Derfor ble det gjennomført trening i maktanvendelse. Vi fikk i den forbindelse også en praktisk gjennomgang på filmskytebanen som var en verdifull del av treningen med bruk av maktmidler, sier han. Ellers var vi så vidt innom «Mindre dødelige våpen»; et prosjekt som nå pågår i Forsvaret. Vi gav elevene en teoretisk innføring i hvor langt man er kommet i prosjektet og hvilke typer våpen som da er aktuelle for bruk i fremtiden, presiserer han. Som veiledere fra HVSKS hadde vi Maj. Jo Halgunset, Lt. Are Bakkhaug og Lt. Frode Faksvåg, fortsetter han. Det var kurselever til stede fra alle regionene, men alle distriktene var likevel ikke representert, avslutter Kapt Stein Ove Kvatningen. juli 06 // HVbladet 13
// Stressmestring Forberedt når det smeller Terje Sæther og Morten Venberget lærer soldatene i HV-02 hvordan de kan oppdage og forebygge psykiske lidelser, og hjelpe medsoldater som havner i trøbbel. //AV: Eirik Borud HVST P&I Nysatsingen har fått navnet Stressmestringsteam HV og er unikt i forsvarssammenheng. Ved å undervise soldatene håper Sæther og Venberget at soldatene selv skal oppdage når kamerater har psykiske lidelser, og på den måten hindre at det går ordentlig galt. I krise og katastrofetilfeller, der soldatene opplever sterke, psykiske påkjenninger, er det viktig at de får hjelp der og da. Stressmestringsteamet skal være en akuttenhet som bistå med en gang. Men vi driver ikke med langvarig oppfølging. Den biten tar helsevesenet seg av, forklarer Sæther. Han er utdannet sosionom og har jobbet med akuttpsykiatri ved Vinderen DPS i flere år. Kompanjongen på sin side er utdannet psykiatrisk sykepleier og jobber med rusproblematikk ved Trasoppklinikken i Oslo. Var spente Begge har fått tilbakemeldinger på at det er et behov for at et psykiatrisk apparat i krise og krig. Dette er såpass nytt, men vi fikk høre fra innsatsstyrkesoldater at de savnet dette. De færreste vet imidlertid hva dette er for noe, forteller Venberget. Stressmestringsteamet har hatt undervisning for HV-02s innstatsstyrke «Derby» flere ganger allerede. Det har gått over all forventning. Responsen på evalueringene har vært veldig god. Soldatene gir uttrykk for at de føler dette er nyttig, at det er relevant for dem. Noen sa de hadde etterlyst dette, sier Sæther, som i grunnen aldri tvilte på kvaliteten på opplegget sitt. Det er klart vi var spente. Vi visste at produktet vårt var bra, men ante ikke hva soldatene ville synes, meddeler han. Utfyller hverandre I utgangspunktet er stressmestringsteamet en tjeneste bare for soldater, men det kan også bli aktuelt å gripe inn for pårørende. Primært skal vi hjelpe soldater, med // Kaptein morten venberget // Kaptein TERJE sæther Født: 1963 Utdanning: Sykepleier 1990, videreutdannet psykiatrisk sykepleier 1999, rusforebyggende arbeid. Yrke: Oversykepleier ved Trasoppklinikken i Oslo. Individualbehandler og gruppeterapeut. Militær bakgrunn: Førstegangstjeneste. Finnmark landforsvars utrykningstropp, sykebiltroppen. Norbatt, geværsoldat, sjåfør. HV-02, Sanitetstroppen stabsområde, sykepleier. mindre det er så alvorlig at det skulle være nødvendig. Kanskje kan vi støtte prestetjenesten i slike tilfeller, undrer Sæther, og understreker at de hele tiden vil utvikle tjenesten. Uten noen føringer lagt av andre, har de to utarbeidet opplegget over lang tid gjennom telefonsamtaler og på hver sin datamaskin. Mens Venberget har dybden i gruppesamtaler, har Sæther mer greie på angst, uro og selvmordstanker. Sammen håper de å ha laget en fullverdig tjeneste. Født: 1967 Utdanning: Sosionom, sertifisert coach, etterutdannet i personalledelse og personaladministrasjon. Yrke: Utekontakt i barnevernet i Oppegård kommune. Sosionom i akutt psykiatri ved Vinderen DPS, Akutteam. Militær bakgrunn: 1983-86 HVU Fet. 1986-87 Førstegangstjeneste. 1990-92 San.-soldat Lillestrøm HV-omr. 1992-96 San.-befal Lillestrøm HV-omr. 1996-2000 Troppsjef San. Nedre Romerike stabsområde. 2000-2005 NK område Nedre Romerike stabsområde. Når vi kommer i gang, regner vi med å få justert der det trengs. Vi er godt fornøyde med at vi fullt og helt har laget vårt eget konsept. Vi har fått det som vi vil, smiler de to herrene. 14 HVbladet // juli 06
// ny struktur Dødtiden er begravet med Ola Johansen og resten av Vadsø/Neseby HV-område er han på årets trening på Høybuktmoen utenfor Kirkenes. Mer aktuell Trening Alle treningene for HV-områdene i Øst- Finnmark vil i år foregå i øvingsområdet på Høybuktmoen etter samme mal. Målet er en bratt læringskurve for at alle soldatene skal komme opp på et tilfredsstillende nivå. Fokuset er at HV-soldatene skal bli en operativ kapasitet. Nå lærer vi fornuftige ting. Vi øvde jo i ti år mer en vi måtte på en invasjon fra Russland. Når det nå er blitt mer fokus på terror og sikring, er treningene blitt mer aktuelle, forklarer Johansen, som så langt er svært fornøyd med årets øvelse. AKTIV TRENING Bjarne Kostamo (t.v.) og Ola Johansen sitter ikke lenger og venter på invasjon fra øst. Nå er treningen langt mer hektisk. Med effektiv trening skal HV-soldatene opp på et tilfredsstillende nivå. For mannskapene i Øst- Finnmark gir dette en langt bedre motivasjon. //AV: Øystein Vea PIO, region 4 For bare et par år siden hadde vi venting i to dager. Nå er det nesten ikke venting i det hele tatt, forteller Bjarne Kostamo. Sammen Kvalitet uten dødtid Områdesjefen for HV-området, kaptein Stig Tore Rennemo, mener strategien er vellykket. Jeg er opptatt av å tenke kvalitet og unngå dødtid, og det tror jeg har vært vellykket, forteller han. Rennemo peker blant annet på at innrykket på øvelsen halvparten av tiden det normalt har tatt, og at koordineringen har vært bedre. På innrykket ble soldatene også utstyrt med en del nytt materiell. Både ny hjelm, stridsvest og en praktisk bag for frakting og lagring av utstyr ble utdelt. Endelig er kryssreimene kassert og vi har blitt oppsatt med brukbart utstyr, slår Bjarne Kostamo fast. BASIS Skyting er en viktig basisferdighet i Heimevernet, og soldatene i Vadsø/Nesseby fikk rikelig med tid på skytebanen. TENKER KVALITET Områdesjef Stig Tore Rennemo jobber for å få treningskvaliteten opp og dødtiden ned. juli 06 // HVbladet 15
Foto: Sauda HV-område 16 HVbladet // juli 06
// paragraf 13 Trening Ryfylke 2006 HV bisto ved brannslukking Fire HV-områder fra Ryfylket i Rogaland var innkalt til øvelse 8 12. mai. Store deler av mannskapene ble etter anmodning fra politiet umiddelbart satt inn i slukningsarbeidet av en større skogbrann i Vindafjord kommune. //AV:: Elisabeth Eikeland PIO, Region 2 Brannslukking på Bjoahalvøya Det var strekningen Vikebygd-Bjoa som ble rammet av en omfattende skog- og lyngbrann som var ute av kontroll fra mandag ettermiddag den 7. mai. To gårder ble evakuert to ganger i løpet av ett døgn, hvilket beskriver hvilke vanskelige forhold redningsmannskapene jobbet under. Skogbrannen på Bjoahalvøya i Vindafjord hadde herjet i et par døgn da Politimesteren i Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt anmodet FOHK om assistanse til slukkingsarbeidet. Rogaland heimevernsdistrikt fikk oppdraget mandag 8. mai klokken 1910, og klokken 2040 ble ordren iverksatt. Staben ved distriktet brukte natten til ordreskriving, fremkjøring av utstyr og materiell for raskt å kunne løse oppdraget. HV-områdene var selvforsynt under oppdraget. Pumpemateriell og slanger tilhørende brannvesenet ble fløyet inn i brannområdet av 720-skvadronen fra Rygge. Sauda HV-område først ut Sauda HV-område 08216 stilte den første troppen som ble omdisponert fra den opprinnelige treningen. Områdesjef, HVkaptein Dag Bjønnes fikk sin ordre og stilte med 50 soldater til skadestedsledelsen på gården Tindeland. Denne gården i tillegg til nabogården Gangstø var blitt evakuert to ganger i løpet av et døgn, og mannskapene jobbet for å sikre gardsbrukene. Soldatene fra Sauda har erfaring med tilsvarende operasjoner, og omådesjef Dag STILTE OPP Skadestedsledelsen holdt til på gården Tindeland. Bjønnes kan fortelle at de årlig er ute på leteaksjoner og redningsaksjoner, og disse erfaringene var nyttige å ha med seg i operasjonen. Mannskapene var godt motiverte, hadde en sporty innstilling og var innstilt på å gjøre en god jobb. Etter oppmøte i Sauda ble soldatene straks lastet inn i buss som transporterte dem til Vindafjord. På skadestedet ble troppen løftet inn i brannområdet med helikoptre, hvor ti menn fra brannvesenet kjempet mot flammene. Etter en velfortjent hvil fortsatte HV-området den årlige treningen dagen etter. Brannens omfang En to kilometer lang brannstreng herjet fritt i heiene og flere ganger var den farlig nær bebyggelsen. Redningsarbeidet ble i startfasen konsentrert om å berge boliger, og områdene i terrenget ble i første omgang ikke prioritert. På tidspunktet Heimevernet kom inn, kunne man ikke lengre ignorere brannens herjinger i skogen, og også to av Forsvarets helikoptre var satt inn i slukningsarbeidet. Brannen hadde herjet fritt grunnet vekslende vindretninger og tørr vegetasjon. Hjelpemannskapene hadde en svært vanskelig jobb i det uberegnelige slukkingsarbeidet i et kupert og utilgjengelig terreng. Skogbrannen blusset opp med jevne mellomrom, men ingen bygninger kom i direkte fare. Suldal HV-område 08217 avløste Saudatroppen onsdag morgen. I løpet av natten hadde da brannen kommet under kontroll, men fortsatt var det behov for å støtte slukningsarbeidet. Heimevernet til stor hjelp Brannsjef i Vindafjord kommune, Tor Gunnar Skår, forteller at Heimevernets mannskaper var til uvurderlig hjelp og en svært viktig ressurs under slukkingsarbeidet. Sammen med Politiet, styrker fra brann- og redningsvesen, Sivilforsvaret og frivillige jobbet HV-mannskapene intenst med å få brannen under kontroll. Tirsdag ettermiddag ble HV anmodet også om å støtte brannvesenet onsdag. Heimevernet stilte da med mannskaper fra Sauda HV-område. Stor aktivitet på gamle Tau fort Tau fort som ligger på Tau, var et kystartillerianlegg som stammer fra krigens dager. Fortet er nedlagt, men brukes som treningsfelt for HV i Ryfylket. Aktiviteten var stor på Tau hvor ferdigheter på lagsnivå ble vektlagt. Leksjonen i engasjementsregler (ROE), med teori og praksis, fikk latteren til å sitte løst, og leksjonsmålet ble oppnådd etter mange kreative forslag fra mannskapene. Lysefjorden HV-område I forbindelse ned skytetrening hadde Lysefjord HV-område sitt tilholdsted på Leite skytebane. Det var første gang Lysefjorden HV-område gjennomførte sin trening med ny organisasjon. Det varme været medførte at huggorm ble observert, og mannskapene holdt et ekstra øye med ormen når de beveget seg ute i terrenget. Utlevering av nytt materiell FLO P Rogaland/Agder gjennomførte rekvittering av våpenkontroll og komplimentering av nytt utstyr til mannskapene som ble trent. Et team fra FLO kjørte rundt til alle HV-områdene som trente, hvilket ble noen mil. 220 hjelmer, rundt 200 vester, våpenbytte fra AG-3 til MP-5 var noen av aktivitetene som ble utført. I tillegg ble det gjennomført tøybytte for mannskapene som deltok i brannen. Den sterke varmen med røyk og sot medførte også nødvendig skobytte. NYTT MATERIELL For de som hadde deltatt i brannslukningsarbeidet (t.h.) ble det også nødvendig med sko- og tøybytte. juli 06 // HVbladet 17
// SKYTING // INNSATSSTYRKENE «Bjørn West» Innsatsstyrke Bjørn West er den nye spydspissen i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. Namnet er vidareført frå den legendariske Heimefrontavdelinga som opererte i fjellområda i Nordhordland siste krigsåret. forsvarsstilling Tyskerne som tok seg opp på Klavefjellet 3. mai 1945 ble møtt av en to til tre kilometer lang forsvarslinje langs fjellplatået. Kampene varte fra tidlig om morgenen til seks om kvelden. Dette bildet ble tatt dagen før slaget. (Foto: ukjent) //TEKST: Oddvar P. Haugsdal Vpl. major av infanteriet Forsvarets Overkommando i London og SOE planla i 1944 fleire hemmelege geriljabasar i Sør-Norge. Det var tre hovudgrunnar til dette: Under eit møte i det tyske felthovudkvarteret, Wolfsschanze, den 21. januar 1944, lanserte Vidkun Quisling planar om å tvangsutskriva 75.000 unge norske menn til krigsteneste. Basane skulle ta imot ungdom som måtte rømma for å unngå å bli innrullert. Det var vidare usikkert om tyskarane ville kapitulera i Norge, når krigen var slutt på Kontinentet. 360.000 tyske soldatar stod i Festung Norwegen. Det ville derfor vera viktig å ha godt trena og godt utstyrte avdelingar bak fiendens linjer i tilfelle det skulle bli kamphandlingar på norsk jord. Det var avgjerande å ha avdelingar som kunne ta over vakthald og sikring når tyskarane overgav seg. Basane fekk namn etter dyr og var: Hjort i Trøndelag, Orm i Trysil, Elg i Vassfaret, Varg i Setesdalsheiane, Bjørn East i Voss-Hardanger-området og Bjørn West i Nordhordland. Den 15. oktober 1944 kom ubåtjagaren Vigra med Shetlands-Larsen som sjef inn til Mjømnasundet i Gulen, nord for Fensfjorden. Ein liten motorbåt vart sett på sjøen, full-lasta med utstyr. To Lingeoffiserar entra den vesle båten og sette kurs mot Hosteland i Masfjorden, medan Vigra stakk tilbake til Shetland. Dei to som no gjekk i land på norsk jord, var nestkommanderande i Bjørn West, Lt. Fredrik Kayser, kjent mellom anna frå tungvannssabotasjen på Rjukan, og sambandsoffiseren, Fenr Severin Synnes, også han med fleire farlege oppdrag i Norge bak seg. 15. oktober 1944 vert rekna som etableringsdagen for basen Bjørn West. Etter å ha fått utstyret på land, vart båten senka og lokale hjelpesmenn kontakta. Dei næraste dagane etter landgangen gjekk med til rekognosering i BA I, Billeting Aera, innkvarteringsområde. Etter at området var klarert, reiste neste pulje over frå Shetland. 21.oktober kom ubåtjagaren Hitra med Ingvald Eidsheim som sjef. På denne turen hadde han med fem Lingeoffiserar, mellom dei sjefen for Bjørn West, Kapt Harald Risnes. Han hadde tidlegare vore nestkommanderande i det norske Commandokompaniet, og hadde mellom anna deltatt i Måløy-raidet, jula 1941. Våren 1943 var han sjef for landgangsstyrkane som sprengte kisgruvene på Stord. Bjørn West offiserane opererte i BA I fram til 13. november 1944. Men det vart for utrygt å halda fram der, då sivile passerte gjennom området på veg mellom Brekke i Sogn og Masfjorden. Bjørn West etablerte seg derfor i BA II på sør-vest sida av Masfjorden. I dette området var det ei rekkje gamle setrar som vart tekne i bruk etterkvart som det kom rekruttar til basen. Dei tre første Milorg-karane kom til BA II den 1. desember 1944. Dei var ettersøkte av Gestapo i Bergen, og trudde dei skulle hentast over til Shetland. Då dei til sist hadde slite seg til fjells i BA II, vart dei ikkje lite overraska over å få høyra at her skulle dei vera til krigen var slutt. Etterkvart kom det fleire unge menn til basen. Dei fekk opplæring i våpenbruk, 18 HVbladet // juli 06
// NYTT UTSTYR BJØRN WEST // Innsatsstyrke NE Heimevernets innsatsstyrker har fått navn etter ulike operasjoner utført av mostandsbevegelsen under krigen. Tidligere har vi presentert historien bak «Grebe» (5/2005) og «Rype» (1/2006). vaktteneste og taktikk, og fekk rikeleg kondisjonstrening på dei nattlege turane ned til Andvik for å henta forsyningar, som var komne med båt frå Shetland. Det var eit blodslit, med tunge pakningar, våte støvlar og uniformer, og ofte var det smått med mat. 10. februar vart ein patrulje sendt på rekognosering til BA III, dit Kapt Risnes ville dra saman Bjørn West styrken til våren. Den 10 mann sterke patruljen slapp opp for mat, og måtte til slutt ta kontakt med folket på Stordalen Fjellstove, som seinare vart det siste hovudkvarteret for Bjørn West. 8. april sette tyskarane inn ein større styrke som angreip BA II frå fleire kantar. Heldigvis vart veret etterkvart svært dårleg med tett skodde og regn, og fienden måtte gjera retrett før dei kom inn på fjellplatået i BA II. Tyskarane hadde ikkje ski, og gjekk nedi til livet i den blaute snøen i dei stupbratte fjellsidene. Bjørn West som no talde 153 mann, evakuerte BA II og fekk ein svært strabasiøs marsj til BA III. På den fråflytta fjellgarden, Kringlebotn, dreiv Bjørn West rekruttskule for kring 50 nye soldatar som var komne til BA III. Natt til 28. april sette tyskarane inn ein større styrke frå Matre. Ein patrulje kom under eld frå eit norsk lag som låg på Fosse-stølen, og ein tysk soldat fall. Utpå dagen hadde tyske soldatar frå Marine Einsatz-Kommandos teke seg fram mot Kringlebotn, og i trefningane som fylgde, fall Bjørn West-soldatane Fenr Arnold Mathiesen, Jakob Aasheim og Odd Narve Tindeland. Ein soldat vart hardt såra. Ein tysk patrulje var no i ferd med å ta seg fram til Stordalen. Denne patruljen tok til fange to ordonansar som var sende frå Kringlebotn til Stordalen, og dei skaut dyrenavn Utsnitt av kart over norske Milorgbaser 1944 45. ordonansen Arne Lampe som var på veg frå Stordalen til Kringlebotn. Den same patruljen skaut også Henning Wernøe som var med i eit sambandslag som la ut telefonkabel langs Stordalsvatnet. Dei tyske inntrengjarane vart sidan nedkjempa av ein norsk offiserspatrulje, leia av Lt Kayser. 29. april vart ein tysk tropp nedkjempa av eit lag som låg på Litle Matrestølen. I denne trefninga fall Bjørn West soldat Johan Hansen Gatland og 27 tyske soldatar. Berre den tyske sjefen overlevde og klarte å ta seg attende til Matre. 1.og 2. mai sette tyskarane inn styrkar frå Førde i Sogn. I kampane som fylgde ved Krokvatnet, hadde dei fleire falne. Ein Bjørn West soldat vart hardt såra. Den siste trefninga fann stad den 3. mai, og har gått over i historia som «Slaget på Klavefjellet». Her låg 80 Bjørn West-soldatar med 13 Brengun i ein stor hesteskoformasjon og tok i mot ca. 400 tyskarar som kom seg opp på fjellplatået frå sør med målet å ta Stordalen. Natt til 3. mai droppa tre britiske fly, det eine ført av seinare Stortingspresident Per Hysing Dahl, våpen og ammunisjon på Klavefjellet, og nordmennene hadde såleis rikelege forsyningar å ta av. «Dette var dei største operasjonane mot den tyske okkupasjonsmakta på norsk jord sidan felttoget i 1940.» Rolf R. Skre skriv: «Striden på Klavefjellet var i mange måtar Bjørn West sitt meisterstykke. Han synte for det første kva eit godt vakthald har å seia for eit godt utfall av striden. Hadde ikkje vakthaldet vore så effektivt og vaktmennene så vakne og raske i snuen, kunne det lett ha gått gale. Dernest synte striden kor mykje det har å seia at kvart lag, ja, kvar mann kan vurdera stoda sjølvstendig og finna kva som er best å gjera, når sambandet med kommandoen er mangelfullt. Kvar av dei avdelingane som var med her, forstod på ein framifrå måte å hevda seg i striden. Klokt og energisk tok dei kampen opp, kvar på sin stad, og vann slaget på eit framifrå samspel, som rett som det var måtte improviserast på sjølve slagmarka.» Kaptein Risnes rekna med at to tyske kompani tok seg opp på Klavefjellet frå Fosse. Dei tyske avdelingane gjekk til fots i den råtne snøen, og hadde berre den ammunisjonen dei bar med seg. Dei var svært trøytte etter oppstigninga og hadde problem med å lokalisera Bjørn West soldatane som låg i gode forsvarsstillingar. Ingen nordmenn fall eller vart såra denne dagen, men tyskarane hadde fleire falne. Utpå dagen kom det melding frå Forsvarssjefen, Kronprins Olav, om å innstilla kampane, då det var igang forhandlingar med tyskarane om kapitulasjon. Seint på ettermiddagen trekte tyskarane seg tilbake, og alle Bjørn West soldatar fekk ordre om å møta i Stordalen. Herfrå Ñ juli 06 //HVbladet 19
// CAMP SKYTING RIPLEY // INNSATSSTYRKENE BJØRN WEST Minnesmerke Sjef for Bjørn West, kapt. Harald Risnes, holder tale på avdukingsseremonien (29. juli, 1949). vart dei sende vidare austover i fjellet til Skjerjevasshytta, for deretter å spre seg og ta seg ned til fjordane. 5. mai kom ein tysk patrulje til Stordalen. Der trefte dei på den 76 år gamle Torgeir Stordal, som vart att då Bjørn West soldatane drog. Han vart skoten og fjellstova vart brend. 7. mai kom kodemeldinga frå London, «Sovepose og telt», og Bjørn West soldatane samlast på Store Urdal i Osterfjorden. Etter nokre økter med slutta orden, vart dei den 9. mai henta av rutebåten Hosanger I. «Allied Forces Commander order you to take your force to Bergen. Your duties will be to maintain law and order under nominated police chief. Clashes with the Germans must rpt. must be avoided.» andre Milorg menn med på den store nasjonale paraden i Oslo, der dei marsjerte opp Karl Johans gate og forbi Slottet, der Kong Haakon stod saman med Milorg sjefen, Jens Christian Hauge. Bjørn West vart demobilisert 15. juli 1945. Olsokdag, den 29. juli 1949, vart eit minnesmerke over dei falne Bjørn West soldatane avduka av Kronprins Olav. Meir enn 3000 menneske hadde teke seg innetter dei veglause fjella til Stordalen, for å vera med på denne høgtidsstunda. «Soldatene i Bjørn West har sine navn skrevet med gullskrift i vår krigshistorie.» I alle år etter krigen har Bjørn West veteranane halde fast på det gode kameratskapet som vart utvikla i dei dramatiske vårdagane i 1945. Dei bygde si eiga Bjørn West hytte i Stusdalen, der dei har hatt sine faste samlingar, og elles møtes dei i Bjørn West klubben, som har sine faste møte på Kronstad hovedgård. 15. oktober 1994, på dagen 50 år etter etableringa av Basen Bjørn West, opna Kong Harald Bjørn West museet i Matredal. Dei fleste attlevande Bjørn West veteranane var til stades. Museet har ei rekkje autentiske gjenstandar frå avdelinga og gir eit svært godt bilete av slitet som var soldatane sin kvardag. Sidan 1983 har Heimevernet i Nordhordland saman med Bjørn West veteranane kvart år arrangert ein minnemarsj gjennom området der Bjørn West avdelinga opererte under krigen. Fleire hundre menneske pleiar gå marsjen, og ved mål vert det lagt krans på bautaen ved Stordalen Fjellstove. Under minneseremonien den 22. august 1999, sa Generalinspektøren for Hæren, Genmaj Roar Haugen mellom anna: «Soldatene i Bjørn West har sine navn skrevet med gullskrift i vår krigshistorie.» Innsatsstyrke Bjørn West i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har derfor høge ideal å leva opp til! Kjelder: Rolf R. Skre: Bjørn West i aktiv innsats Arnfinn Haga: Jernring rundt Bjørn West Thomas Nielsen: Bak de tyske linjer Kjell Harald Lunde: Sabotøren Roar Haugen: Tale ved minnesmerket over falne Bjørn West soldatar Samtaler med Bjørn West veteranar. Ved krigens slutt talte Bjørn West 259 mann. Seks soldatar fall på norsk side. Dei tyske tapa er usikre, men minst 47 tyske soldatar fall. Ein tysk lege har nemnt talet 117 falne, som samla tap frå 28. april til 3. mai, men dette er truleg altfor høgt. Dette var dei hardaste kamphandlingane på norsk jord etter Felttoget i Norge, og den siste staden det var trefningar mellom norske og tyske styrkar under 2. Verdskrigen. Då Bjørn West kom til Bergen, var mykje folk møtt fram, og dei vart sterkt hylla. Det same var tilfelle då avdelinga gjekk i Hovedprosessjonen 17. mai. Tida i Bergen gjekk elles med til vakt og sikringsoppdrag. 9. juni var Bjørn West saman med 15.000 veteraner Bjørn West-veteraner foran Innsatsstyrke Bjørn West HV-09. Fra venstre: Halvard Fosse, Ivar Kristoffersen og Nils Christian Eknes. Til høyre: Sjef HV-09 Oberstløytnant Knut-Åge Greve. 20 HVbladet // juli 06
// UTPLASSERING // innbydelse Kald sovepose, men god mat Tre jenter og 11 gutter fra 9. klasse på Dovre Ungdomsskole tilbrakte i begynnelsen av juni sin obligatoriske arbeidsuke på HVSKS iført marsstøvler og M/75 feltuniform. //AV: Kapt Trond Setså PIO, HVSKS Grunnskolens obligatoriske arbeidsuke i 9. klasse gir elevene en viss grad mulighet til å velge selv hvor de ønsker å være og denne gangen valgte skoleelevene nettopp å tilbringe uka i grønt. Kapteinene Ole Johan Augland og Svein Arne Heim ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter på Dombås tok vel i mot de forhåpningsfulle skoleelevene på tirsdag morgen og dermed så var man i gang. Kort program Det ble et svært kort program, forteller Augland. Vi var denne gangen pålagt å gjennomføre et opplegg som gikk i fra nitiden om morgenen slik at elevene kunne ta den ordinære skolebussen til Dombås også avsluttet vi senest klokken 14.30 utpå ettermiddagen slik at de nådde bussen hjem. Info fra Vernepliktsverket Kurset startet med kursåpning, utlevering av materiell, kort om gruppeetablering, info om HVs militære organisasjon og oppgaver, fortsetter Augland. Dag to hadde vi morgenoppstilling og elevene fikk prøvd både SKYTEØVELSE Elevene fikk prøve litt grunnleggende skyting med kaliber 22-rekruttrifle. De fikk også øve på en rekke andre soldatferdigheter. grunnstilling og vendinger på stedet. Det kom en representant fra Vernepliktsverket i Trondheim og gav elevene veldig bra- og målrettet informasjon om skoler og utdanning i Forsvaret. Han berettet om opptakskrav til skoler og krav til soldater. De fikk en masse brosjyrer, T-skjorter, penner også videre ett svært populært tiltak, konstaterer han fornøyd. «Det var mye småkryp i teltet!» Feltøvelse og skyting i Lieslia Torsdag morgen gjorde vi klar til feltøvelse og reiste ut til Lieslia skytefelt, forteller Augland muntert. Her fikk elevene skyte med kaliber 22-rekruttrifle, de fikk litt grunnleggende kunnskap om basetjeneste med vaktpost og så gikk vi over på patruljetjeneste med inn- og utpassering, tegn og signaler, kart og kompass og litt om radiosamband slik at de var i stand til å gå patrulje, sier han. Klokka ti om kvelden dro vi så ut i «bushen» hvor skoleelevene gikk patrulje mot hverandre. Gruppen var delt inn i to lag med en vaktpost og en patrulje på hver. Dette drev de på med til halv to-tiden på natta hvor vi rundet av øvelsen med en overraskelse: Bål, grill og grillmat som ble godt mottatt og elevene var ikke i seng før klokka tre, forteller han. Avslutning Fredag morgen ble elevene vekket klokka 07.00 og det var en trøtt, men likevel munter gjeng som krøp ut av soveposene. Dagen brukte vi til kontroll og innlevering av utstyr, evaluering og kursavslutning, sier han. Elevene virket godt fornøyde og de skriftlige tilbakemeldingene fortalte oss blant annet at de hadde fått god mat, men at soveposen hadde vært kald og så var det vist mye småkryp i teltet, avslutter Kapteinen med en klukklatter. FORNØYDE Ungdomsskoleelevene virket godt fornøyde med uken, selv om de nok var litt trøtte når de måtte stå opp tidlig etter en lang natt. juli 06 //HVbladet 21
// MARKERING Minnemarkering ved Ulvasko Ryfylke heimevernsområde har 13. år på rad hatt sin minnemarkering over Osprey-gruppens innsats under krigens avslutning. Minnemarkeringen fant sted ved Ulvaskogshytta der Ospreygruppen hadde sitt skjulested under krigen. //AV: Kapt. Elisabeth Eikeland PIO, region 4 Søndag 7. april ble det avviklet minnemarkering samtidig som Heimevernets 60-års jubileum ble vektlagt. I et strålende forsommer vær møtte et 70 talls personer opp til det som har blitt en tradisjon blant «ryfylkefolket». Tale og sosial sammenkomst med matservering fant sted på Osprey-gruppens hovedarena. Dagens Ulvaskoghytte er et resultat av det lokale Heimevernsområdets engasjement og ønske om å ta vare på den lokale historien og motstandskampen gjennom krigsårene. Ved HVs 50-års jubileum ble hytta restaurert, og kommunen påtok seg å merke opp turstiene. Den opprinnelige hytta ble revet ettersom det ikke lot seg kombinere det gamle med det nye. Resultatet er i dag en tro kopi av den gamle, opprinnelige Ulvaskogshytta. Innsatsstyrke Ospreys vugge Innsatsstyrken ved Rogaland heimevernsdistrikt har tatt sitt navn etter Ospreygruppen fra Kompani Linge som hadde sitt skjulested ved Ulvaskoghytta i Strand kommune i Ryfylke. Hytta ligger bortgjemt i urskogaktig furuskog, og var under krigen et godt skjulested for motstandsbevegelsen under krigen. Det tar en god times gange for en voksen person å komme seg opp til hytta, og under krigen var dette isolerte området ideelt for motstandsbevegelsen. Veisystemet var på denne tiden langt fra hva det er i dag, så det er ikke vanskelig å skjønne at dette var et meget godt skjulested. GODT OPPMØTE Lt Geir Voster holder tale til de vel 70 oppmøtte. Viktig krigshistorie Bakgrunnen for at Kompani Linge fikk i oppdrag å ha en celle i Ryfylke, var at motstandsbevegelsen fikk seg en knekk i 1942. Mange gode «strandbuer» var fengslet, sendt til Stavanger, Grini og til Tyskland. Kjente motstandsfolk og «strandbuer» som Trygve Holst og Torvald Fiskå ga sitt liv for fedrelandet og et fritt Norge. Sommeren 1944 hadde det organiserte motstandsarbeidet i Strand tatt seg opp igjen, etter å ha mistet verdifulle motstandsfolk. Alf Espeland (med dekknavnet «Mykland») kontaktet Erling Holst, som fikk i oppgave å bygge opp en motstandsgruppe i Strand. Osprey blir grunnlagt Ved siden av selve motstandsorganiseringen, ble også våpenmottak og skjuling av motstandsfolk viktige hovedoppgaver. Ulvaskoghytta ble tatt i bruk som skjulested i perioden september desember 1944. De som var stasjonert her var: Håkon C Nilsen, Ålgård som var en lokal motstandsmann på flukt fra tyskerene. Alf Espeland (Forsand), Torgeir Hetland (Høyland), Jan Weltzin (Sauda) og Knut Kjærland (Oslo). Disse tilhørte Kompani Linge, og kom med fly fra England. 10/12-43 ble de sluppet ned i fallskjerm over Grøtteland i Bjerkreim. Gruppen fikk kodenavn Osprey og deres oppdrag var å ta i mot våpenslipp og forberede væpnet motstand i sluttfasen av krigen. Heimevernet 60 år Årets arrangement ble også en fin anledning til å markere Heimevernets 60-års jubileum. Representanter fra Innsatstyrke Osprey og Ryfylke heimevernsområde sørget for en verdig markering av jubileet. Troppsjef i Innsatsstyrke Osprey, Geir Voster, holdt dagens tale og hedret samtidig den evigunge og tidligere avsnittsjef Ola 22 HVbladet // juli 06