JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer: Dyreslag mv. Antall dyr Sats i kr/dyr/år 2015 Sats i kr/dyr/år 2016 Sau/ ammegeit over 1 år per 1 januar 1-100 1 000 1 030 Avslgris - Jæren - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg - Jæren - Landet for øvrig 1-35 1-35 1-35 1-1 400 1-1 400 765 1 202 915 19 23 545 982 695 14 18 2

TILSKUDD FOR LAMMESLAKT OG KJESLAKT Forvaltningen av tilskudd for lammeslakt og kjeslakt skal endres fra å være et produksjonstilskudd til å bli utbetalt via slakteoppgjøret. I omleggingsåret 2016 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt både som et produksjonstilskudd med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015, og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016. Omleggingen av tilskuddforvaltningen omfatter også kjeslakt og tillegget for økologiske lammeslakt av kvalitet O eller bedre. 3

TILSKUDD FOR LAMMESLAKT OG KJESLAKT, FORTS. Dyreslag mv. Sats i kr/dyr/år 2015 Sats i kr/dyr år 2016 (produksjons -tilskudd 1) ) Sats i kr/dyr år 2016 (tilskudd via slakteri) Slakta lam levert til offentlig godkjent slakteri - kvalitet O eller bedre, klassifisert av godkjent klassifisør - levert til mindre slakterier, uten bruk av godkjent klassifisør 2) - tillegg for økologisk lam, kvalitet O eller bedre 500 478 40 250 239 3) 20 250 239 3) 20 Slakta kje med slaktevekt over 3,5 kg, levert til offentlig godkjent slakteri 1) Beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt foregående kalenderår. 300 150 150 2) Slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, og som har meldt fra til Landbruksdirektoratet ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar). 3) Tilskuddssatsen er fastsatt på basis av gjennomsnittlig klassifisering for lam slaktet i 2014. 4

DRIFTSTILSKUDDENE Satsene ble økt med 1 000 kroner (for fullt driftstilskudd). 5

Satsen ble økt med 200 kr. TILSKUDD TIL BEVARINGSVERDIGE STORFERASER 6

AREAL OG KULTURLANDSKAPSTILSKUDD Arealtilskudd: Satsen for grovfor i sone 6 ble økt med 4 kr/daa, og satsen for korn i sone 5-7 ble økt med 17 kr/daa. 7

AREAL OG KULTURLANDSKAPSTILSKUDD, FORTS. Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd når arealet er avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Gjerdekravet er nå avviklet. Dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene gjør at arealklassifiseringen er tydeligere definert enn tidligere. Partene legger til grunn at forvaltningen fører en streng praksis med henblikk på å godkjenne nye innmarksbeitearealer. 8

TILSKUDD TIL ØKOLOGISK LANDBRUK Arealtilskudd til økologisk landbruk: Tilskuddssatsen for areal i vekstgruppene Grønnsaker og Frukt og bær m.m. ble økt med 275 kr/daa. Den nye satsen er 1 275 kr/daa. Omleggingstilskuddet: I 2014 ble omleggingstilskuddet avviklet. Det fikk virkning for arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen 2014. Endringen gjaldt ikke for arealer som allerede var under omlegging i 2013. For jordbruksavtaleåret 2015-2016 får frukt- og bærarealer som startet omlegging i 2013, og som nå er i 3. års karens, omleggingstilskudd og ikke arealtilskudd. Arealer som startet omlegging i 2014 får økologisk arealtilskudd når arealet er i 2. og ev. 3 karensår, og er ikke omfattet av kravet til økologisk drift i minst 3 år. 9

TILSKUDD TIL AVLØSNING VED FERIE OG FRITID Satsene ble økt med 1 prosent, og maksimalt tilskudd per foretak ble økt med 700 kr til 74 200 kroner. 10

TILSKUDD TIL GRØNT- OG POTETPRODUKSJON Alle satsene ble økt med 5 øre per kg/stk. 11

NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR PRODUKSJONSTILSKUDD I forbindelse med innføringen av nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, ser man også på muligheter for å forbedre forvaltningsregimet, både med tanke på kvalitetsheving og effektivisering. I etterkant av jordbruksoppgjøret ble partene enig om: En søknadsprosess med frister 15. mars og 15. oktober En samlet utbetaling inkludert tilskudd for avløsning ferie og fritid i februar året etter søknadsåret I mars oppgis antall husdyr og planlagt arealfordeling i planteproduksjon Søknad om areal tilskudd skal kunne rettes opp for avvik sammenlignet med planlagt areal fram til en senere dato, anslagsvis 15. juni I mars telles antall sauer født året før og tidligere. Disse danner grunnlag for husdyrtilskudd sau. I oktober oppgis antall husdyr og beitebruk. 12

NYTT FORVALTNINGSSYSTEM FOR PRODUKSJONSTILSKUDD FORTS. Tilskudd til husdyr som skal oppgis to ganger i året beregnes som antall dyr oppgitt ved hver frist multiplisert med halv sats Tilskudd til sau beregnes på grunnlag av en registrering (mars) og tilskudd til slaktegris, kylling samt kalkun utmåles på grunnlag av data fra leveransedatabasen for kalenderåret Tilskudd til avløsning for ferie og fritid utbetales på grunnlag av faktisk avløsning i søknadsåret. For husdyr som skal registreres to ganger i året gir gjennomsnittlig antall dyr i de to registreringene grunnlag for beregning av maksimalt tilskudd. Søknadsprosessen for tilskudd under regionale miljøprogram samordnes med produksjonstilskuddene. Søknadsfristen vil være i oktober for redusert jordarbeiding og beiting og i mars for de andre ordningene under RMP. Direktoratet er bedt om å utrede en alternativ forvaltningsmodell for distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker. 13

NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Den nasjonale tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser skal utvides til også å omfatte småfe og hest. Landbruksdirektoratet gis i oppgave å utforme utkast til forskrift for tilskuddsordningen i samarbeid med Norsk Genressurssenter, slik at den kan iverksettes fra søknadsåret i 2016 med utbetaling i 2017. Tiltaket skal dermed ikke inngå i RMP fra søknadsåret 2016. 14

UTREDNINGER OG EVALUERINGER Evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK): Partene er enige om å gjennomføre en evaluering av areal- og kulturlandskapstilskuddet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gis i oppdrag å gjennomføre evalueringen. Frist for å levere endelig evalueringsrapport er 31. oktober 2016, med sikte på behandling i jordbruksoppgjøret 2017. Det etableres en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utforme oppdraget for evalueringen og følge opp NIBIOs arbeid. 15

UTREDNINGER OG EVALUERINGER FORTS. Produksjonstilskudd til ammeku og melkeku: Landbruksdirektoratet skal til jordbruksoppgjøret 2016 utrede en harmonisering av tilskuddssatser og -regelverk for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid for melkeog ammekuproduksjon. I utredningen skal Landbruksdirektoratet: vurdere utfordringer med dagens system foreslå alternative tilskuddmodeller der tilskuddene er harmoniserte, inkl. vurdering av overgangsperiode vurdere utslag av de foreslåtte tilskuddsmodellene vurdere forvaltningsmessige effekter, inkl. tilrettelegging for kontroll vurdere muligheten for særskilt prioritering av spesialisert storfekjøttproduksjon. 16

VANLIG JORDBRUKS- PRODUKSJON. ERFARINGER 17

VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON GENERELT Sikkerhetsventil for å unngå at vi gir tilskudd til produksjoner som ikke oppfyller formålene med tilskuddet (eks: effektivitet, bærekraft, produksjon) konkret vurdering ut fra et jordbruksfaglig skjønn næringsmessig preg opp mot en standard knyttet til god agronomisk praksis kriteriene som oppstilles under de enkelte produksjoner er ment til hjelp for å angi en «objektiv gjennomsnittsbetraktning» innenfor den aktuelle produksjonen. adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte produsent oppstartsperioder 18

VILKÅR FOR AREALTILSKUDD VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON Et næringsmessig preg og god agronomisk praksis En reell produksjon Vil variere med typen avling og lokale forhold For å oppfylle kravet til vanlig jordbruksproduksjon i relasjon til arealtilskudd, vil det være vanskelig å fastsette objektive gjennomsnittsbetraktninger.

VANLIG MELKEPRODUKSJONEN Konvensjonell melkeproduksjon gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis på ca. 7 200 liter leveranse som ligger på under halvparten vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig Økologisk drift eller gamle raser gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon, eller aktuell kurase Lokalforedlingsforetak relevant om foretaket har en merinntekt av melken selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet 20

VANLIG GEITEMELKPRODUKSJON Tilsvarende krav om minsteleveranse for tilskudd til geitemelkproduksjon som for kumelk. Tall fra Geitekontrollen viser at gjennomsnittsleveranse for kilo melk per årsgeit varierer mellom Tines regioner. Gjennomsnittet totalt for Tine var i 2013 på 729 kilo melk per årsgeit. En leveranse som ligger under halvparten av gjennomsnittet for regionen vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig geitemelkproduksjon. Særlige forhold kan forklarer en lavere leveranse, for eksempel sykdom i besetningen. Merinntekt av melken vil kunne spille inn hos lokalforedlingsforetak som etter omregnet melkemengde ikke produserer halvparten av hva regiongjennomsnittet leverer. Flere lokalforedlingsforetak er økologiske, og dette kan i seg selv forklare at en mindre mengde melk går til produksjon. 21

VANLIG SAUEPRODUKSJON Det må foretas en helhetsvurdering med enkelte viktige utgangspunkt Står omsetningen i samsvar med dyretallet det søkes tilskudd for? Settes det lam på alle voksne søyer som ikke skal utrangeres? Er reproduksjonsgraden vesentlig lavere enn gjennomsnittet? Er driften ellers forsvarlig og god? Foreligger andre forhold som kan forsvare avvik? Ligger slaktevekten på lammene innenfor det som er vanlig for rasen. Foreligger andre forhold som kan ha betydning for slaktevekten? lammetall, alder på søyene, alder på lam ved slaktetidspunkt, variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i beiteområdene. Har foretaket inntekter fra salg av ull eller skinnfeller tilsvarende det som er normal drift med den aktuelle sauerasen. 22

IKKE VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON -KONSEKVENSER FOR ANDRE TILSKUDDSORDNINGER Beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd (grovfôrareal kan gis selv om vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt for husdyrproduksjonen Avløsertilskudd: Manglende oppfyllelse av vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon ved søknadsomgangen i januar i år «x» innebærer at foretaket ikke får grunnlag for avløsertilskudd for år «x», men kan få utbetalt avløsertilskudd for år «x-1». 23

VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON -INPUTKONTROLLENE Varselmeldinger, antall for hele landet i parentes 3. inputkontroll søknadsomgang januar 2015 335 Gj.snittsleveranse KU < 3600 l. Vurder vanlig jordbruksproduksjon. (325) 336 Gj.snittsleveranse GEIT < 315 l. Vurder vanlig jordbruksproduksjon. (24) 344 Eier av foretaket har eierinteresser i andre foretak med husdyr (691) 347 Har sau men ikke lammeslakt. Vurder vanlig jordbruksproduksjon. (1 187) 348 Andel lammeslakt per sau er lav. Vurder vanlig jordbruksproduksjon. (3 281) eksempel: 00123456789 OLA NORDMANN 0.71 < 0.91 349 Gj.snittlig slaktevekt er lav. Vurder vanlig jordbruksproduksjon. (1 535) eksempel: 00123456789 OLA NORDMANN 12.43 < 13.50 24

VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON -SAK AVGJORT AV LMD Søknadsomgangen januar 2012 Melkeleveranse 2011: 141 000 l Melkekyr: januar 2012: 49 januar 2013: 65 snitt 57 Snittleveranse melk: ca. 2500 l per ku. I realiteten veksling mellom å bruke dyra som melkekyr og ammekyr. (Dette er greit dersom det leveres tilstrekkelig melk.) Slakt også vurdert: 25

VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON -SAK AVGJORT AV LMD Søknadsomgangen januar 2012 Søyer og lam: 26

VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON -SAK AVGJORT AV LANDBRUKSDIREKTORATET 27