Barne- og ungdomspolitisk program

1 2 3 4 Barne- og ungdomspolitisk program 5 6 7 8 9

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Innhold Innledning: LNUs verdigrunnlag... 3 Frivillighet og engasjement... 4 Verdigrunnlag for frivilligheten... 4 Rammevilkår... 4 Forenkling... 5 Demokrati og innflytelse... 6 Ungdomsmedvirkning... 6 Lokale medvirkningsorganer... 6 Nasjonale og internasjonale medvirkningsstrukturer... 6 Ungdom og valg... 7 Personvern... 7 Barns rettigheter... 7 Hindre for deltakelse... 8 Fattigdom... 8 Psykisk helse... 8 Rusmidler. 8 Mangfold og solidaritet... 9 Inkludering, integrering og likestilling... 9 Utdanning... 9 Arbeidsledighet... 10 Krig og konflikt... 10 Klima og miljø... 11 Migrasjon og barn på flukt... 11 2

35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 Innledning: LNUs verdigrunnlag LNUs arbeid, både nasjonalt og internasjonalt, baserer seg på FN og Europarådet sine konvensjoner om menneskerettighetene og på FNs konvensjon om barnets rettigheter (heretter barnekonvensjonen). Over 30 prosent av innbyggerne i Norge er under 25 år. I verden som helhet er tallet nærmere 50 prosent. I både menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen slås prinsippet om ikke-diskriminering fast i artikkel 2. LNU tar avstand fra alle former for diskriminering og arbeider for barn og unges rett til deltakelse og medvirkning, uavhengig av sosioøkonomiske forhold. Barn og unge skal kunne delta i samfunnet sammen med andre grupper som likeverdige. Derfor arbeider LNU for at det norske samfunnet og Norges internasjonale arbeid skal være basert på barnekonvensjonens prinsipper om retten til vern, retten til liv og utvikling og retten til medvirkning. LNUs virksomhet bygger videre på tre verdipar: Frivillighet og engasjement Demokrati og innflytelse Mangfold og solidaritet Frivillighet og engasjement er grunnlaget for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Barn og unge kommer sammen i organisasjoner for å skape noe vi tror på. LNU arbeider for å gi barn og unge i Norge og verden en reell mulighet til å skape aktivitet og endring i eget samfunn. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er utelukkende en positiv endringsaktør, både i et mikroperspektiv for hver enkelt deltaker, og i et makroperspektiv for samfunnet. LNU vil synliggjøre verdien av den demokratiske, medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten. Byråkratiske ordninger og manglende rammevilkår må ikke være et hinder for barn og unges utfoldelse og rolle i samfunnet. Barn og unge i Norge og verden er underrepresenterte i formelle og uformelle beslutningsorganer. LNU kjemper derfor for demokrati og innflytelse for barn og unge. Når barn og unge får reell innflytelse overfor styresmakter og offentlige institusjoner skapes det bedre løsninger for samfunnet. Derfor er det viktig for oss å fjerne formelle og uformelle hindringer for effektiv deltakelse. Hindringer kommer av alt fra manglende tilgang til beslutningsprosesser og til sosioøkonomiske forhold. Dette gjelder lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det finnes ikke bare én type barn eller én type ung. LNU har som mål at alle barn og unge skal finne en plass i organisasjonslivet som passer akkurat dem. Vi jobber derfor ut fra en grunntanke om at mangfold og solidaritet i organisasjoner er et ubetinget gode. Solidaritet handler ikke om å gjøre veldedige handlinger, men å jobbe for å utjevne forskjeller i Norge så vel som i verden for øvrig. Ikke fordi vi har dårlig samvittighet, men fordi menneskerettighetene er universelle og gjelder alle. LNU er motstander av all negativ diskriminering, og vi vil arbeide frem et mer mangfoldig og solidarisk samfunn der alle finner sin plass. 75 3

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 Frivillighet og engasjement Verdigrunnlag for frivilligheten Den demokratiske og medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten skaper gode, inkluderende arenaer for unge å delta på på egne premisser - og skaper stor merverdi for samfunnet. Frivilligheten er en hjørnestein i mange lokalsamfunn og gir barn og unge en arena for deltakelse, engasjement og ansvar der de står på like fot uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Frivilligheten er en forutsetning for et åpent, demokratisk samfunn der mennesker tar og får ansvar for noe som er større enn seg selv. Frivillighet gir mange positive ringvirker, slik som å forebygge sosiale problemer, inkludere utstøtte grupper og øke kompetansen og kunnskapen til de som deltar. Frivilligheten fungerer ikke slik fordi staten støtter og ønsker slike aktiviteter, men fordi demokratiske medlemsbaserte organisasjoner i sin natur bygger tillit, kompetanse og mestring. Frivillighet skaper den største merverdien for samfunnet når den er fri. Demokratiske medlemsbaserte organisasjoner må være åpne for alle som deler organisasjonens målsetninger og verdier. Alle medlemmer må ha mulighet til å stille til valg og la seg velge til tillitsverv. LNU og barne- og ungdomsorganisasjonene tar avstand for alle former for diskriminering av medlemmer i frivillige organisasjoner. 1 Rammevilkår Barne- og ungdomsfrivilligheten har opplevd en stabil vekst i aktivitet og medlemmer de siste ti årene. Denne veksten er sårbar. Derfor må organisasjonene ha gode og forutsigbare rammevilkår, der finansieringen av organisasjonene følger medlems- og aktivitetsutviklingen. Det er regjeringen og Stortingets oppgave å sikre en tilstrekkelig finansiering slik at organisasjonene kan tilby sine medlemmer gode aktiviteter og oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Den enkleste og mest treffsikre måten er å øke prioriterte ordninger som gir organisasjonene en god basisfinansiering av frie midler, slik som ordningene nasjonal og internasjonal grunnstøtte, Frifond, momskompensasjon og voksenopplæringsmidler. En robust offentlig finansiering er en forutsetning. Filantropi og private gaver kan aldri erstatte gode offentlige støtteordninger. Ordningenes størrelse og innretning må følge utviklingen i organisasjonene. Staten må sørge for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan låne egnede offentlige lokaler på en ubyråkratisk og enkel måte. Kulturdepartementets rolle i koordineringen av frivillighetspolitikken må bli styrket, og det offentliges samhandling på alle nivå med frivillig sektor må samordnes bedre. Barne- og ungdomsfrivilligheten er selve springbrettet for senere frivillig innsats, og det er her mange får sin opplæring i organisasjonsarbeid. Frivillig engasjement er grenseløst. Derfor må ikke kommune-, fylkes- eller andre administrative grenser være til hinder for barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å gjennomføre sin primæraktivitet. Frivillig engasjement som starter når man er barn varer som regel livet ut. Det gjør at barne- og ungdomsorganisasjonene er grunnsteinen i frivilligheten. Organisasjonene er avhengig av stabilitet over tid, og at virkemidlene ses i sammenheng. Derfor mener LNU at ansvaret for barne- og ungdomsfrivilligheten må samles under ett departement, Kulturdepartementet. LNU mener at spillmonopolet må opprettholdes. Barne- og ungdomsfrivilligheten er mottakere av spillemidler, og det er ikke uvesentlig hvor spill-inntektene hentes fra. Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert på grunn av de etiske problemstillingene knyttet til pengespill. Det norske spillmarkedet har vært i stor endring både innenfor monopolet og utenfor monopolet. Barne- og ungdomsorganisasjonene har 1 BUT-resolusjon 2013: Demokrati, likebehandling og religion (http://www.lnu.no/aktuelt/resolusjoner/but2013/demokratilikebehandling-og-religion/). 4

122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 oppført seg som ansvarlige mottakere av spillemidler ved å aktivt delta i debatten om hvordan Norsk Tippings spill kan gjøres mer sosialt ansvarlige. Organisasjonene skaper varige verdier for samfunnene de jobber i. Samfunnsnytten til organisasjonene må anerkjennes, men ikke reduseres til en poengsum i tildelingen i ulike støtteordninger. Organisasjonenes merverdi og samfunnsoppdrag kan ikke objektivt tallfestes og rangeres. Forsøk på dette vil alltid bli basert på subjektive vurderinger som vanskelig kan etterprøves og dokumenteres. Regjeringen må klargjøre forventninger til og samarbeidsform med de frivillige organisasjonene. I dag er det for tilfeldig og for varierende hvordan regjeringen samarbeider med organisasjonene, som ofte møter utfordringer på grunn av motstridene politikk. Regjeringen må sikre mekanismer der slike utfordringer kan bli løst i dialog med frivilligheten. Momskompensasjonsordningen har vært et viktig løft for norsk frivillighet. Etter 5 år med erfaringer fra ordningen er det helt tydelig at organisasjoner med lave driftskostnader får for lite i kompensasjon, mens store organisasjoner med mange ansatte får mer i kompensasjon enn de har i momskostnader. Beregningsmodellen i forenklet modell må gjennomgås for å sikre en mer rettferdig fordeling. Samtidig må ordningen gjennomgås for å sikre at også små og mellomstore organisasjoner har en reell mulighet til å søke på ordningen. I dag er det for mye byråkrati og for lite penger for små organisasjoner. For å sikre likere vilkår mellom idrettsorganisasjoner og andre kulturorganisasjoner bør momskompensasjonsordningen utvides til å gjelde bygging og utbedring av organisasjonsseide forsamlingshus/ ungdomshus/ lagshus slik at disse blir likestilt med idrettsanlegg. Forenkling Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte unge tillitsvalgte med korte valgperioder, stor utskifting og få administrative ressurser. Det fører til at byråkratiske ordninger blir veldig belastende i barne- og ungdomsorganisasjonene, og stjeler ressurser fra aktivitet til administrasjon og byråkrati. Det er viktig at organisasjonene får være skoler i demokrati og ikke bli skoler i byråkrati. Ulike offentlige etater må bruke samme definisjoner på sentrale begreper, slik at det blir enkelt å dokumentere. søke og rapportere. Staten må satse på forenkling, og forenklingstiltakene må starte med barne- og ungdomsorganisasjonene. Det må bli mulig med flerårige avtaler, og tildelinger av penger som kan brukes over flere år. Veilederen for statlige tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner må tas i bruk av alle statlige forvaltere, og en tilsvarende veileder må utformes for kommune- og fylkesnivået. Regjeringen må sørge for at ambisjonen om Frivillighetsregisteret som én inngangsport til all samhandling mellom organisasjonene og staten realiseres. LNU forutsetter at staten dekker alle kostnader for offentlige aktører som ønsker å benytte seg av registret. Erfaring viser at noe annet vil kunne undergrave registret og skape insentiver for organisasjoner og etater til å finne løsninger utenfor registeret. Det må legges til rette for at Frivillighetsregisteret kan tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner og andre forvaltere av offentlige midler. Organisasjonene er eksperter på egen hverdag, hvilke tiltak som forenkler og hva som lager merarbeid. Derfor er det avgjørende at regjeringen har brukerrepresentanter i fordelingsutvalg. Representanter for frivilligheten må tas med i prosessen når man skal finne og gjennomføre forenklingstiltak for frivilligheten.. Økte beløpsgrenser for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift og heving av grensen for oppgaveplikt vil gjøre hverdagen enklere og mindre byråkratisk, særlig for de de små organisasjonene som har liten administrativ kapasitet og kompetanse. 5

172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 Demokrati og innflytelse Ungdomsmedvirkning Ungdom utgjør i dag en fjerdedel av verdens befolkning. På verdensbasis ekskluderes ungdom i to av tre land fra arbeidet med nasjonale strategier for å fremme utvikling og redusere fattigdom. Verdens land skal i 2015 vedta nye bærekraftige utviklingsmål, og LNU mener at dersom disse målene skal kunne nås må ungdom anerkjennes som både partnere og aktører. Reell og meningsfull medvirkning av barn og unge innebærer fem prinsipper som alle må være oppfylt for at medvirkningen skal være reell og meningsfull. Disse prinsippene er like gyldig i internasjonalt arbeid for medvirkning som lokalt: 1. Selvstendighet: Ungdom må på selvstendig grunnlag få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, samt i beslutningsprosesser som angår tema der ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse. 2. Representasjon: Medvirkningsinitiativ må ta utgangspunkt i allerede eksisterende nettverk og ungdomsorganisasjoner, som på eget initiativ har mobilisert for saker de er opptatt av og har kompetanse på. 3. Kompetanse: Ungdommene må ses på som eksperter med faglige ressurser. Ungdom må ses på som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte. 4. Informasjon: Medvirkningsorganene for unge må ha tilgang på all relevant informasjon og støttefunksjoner på samme måte som andre organer har det. 5. Kontinuitet: Engangs-events og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning. Det må være en fast tilknytning både til administrasjonen og det politiske nivået. Reell medvirkning og innflytelse handler ikke om enkeltarrangementer, men om robuste strukturer og prosesser for medvirkning. Det betyr at saksgangen i disse organene må henge sammen med den øvrige saksbehandlingen. Det sikrer at man kan påvirke i tide før beslutningene fattes. Lokale medvirkningsorganer Mer enn 90 prosent av kommunene har medvirkningsorganer for ungdom. LNU mener regjeringen må sette nasjonale standarder for hva som anerkjennes som medvirkningsorganer. Standardene må bygge på LNUs prinsipper for reell og meningsfull medvirkning. Dersom kommunene ikke møter standardene skal de heller ikke få lov til å si at de har et medvirkningsorgan. Medlemmer av et medvirkningsorgan må være utnevnt av noen de representerer, som for eksempel elevråd eller en lokal organisasjon. De må ha et mandat der det går fram hvordan de skal jobbe, de må selv få bestemme hvilke saker de vil jobbe med og de må ha en tilknytning til de ordinære politiske prosessene som kommunestyret og formannskapet jobber med. Medvirkningsorgan må ha tilstrekkelig med støttefunksjoner i kommunens administrasjon. Nasjonale og internasjonale medvirkningsstrukturer I dag er det en systematisk underrepresentasjon av ungdom i offentlige styrer, råd og utvalg. LNU mener at regjeringen må sikre at ungdom samlet sett ikke er underrepresentert i disse organene. Regjeringen bør se til det unge sivilsamfunnet for å finne representanter med en bred bakgrunn og forankring. Barn og unges deltakelse i politisk og organisasjonsarbeid må ikke slå negativt ut på fravær på vitnemålet. Det må det gå fram av vitnemålet hva fraværet omhandler, og deles inn i kategoriene politisk og organisatorisk arbeid, lovpålagt oppmøte, helse- og velferdsgrunner og udokumentert fravær. 6

220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 Regjeringen må sørge for at Norges ungdomsdelegater til FN behandles likt, uavhengig av hvilket departement de er utsendt fra. Departementene må sørge for at de blir en fullverdig del av den offisielle norske delegasjonen, og at det er tilstrekkelig finansiering fra år til år. Norge må politisk og finansielt støtte en sterkere satsing på ungdom i FN, gjennom opprettelsen av et eget forum for ungdomssaker og andre permanente strukturer. Globalt må barn og unge bli inkludert både som både aktører og målgruppe i norsk utviklingssamarbeid med andre land. LNU ønsker å jobbe sammen med norske myndigheter for å videreutvikle utenrikstjenestens kompetanse på ungdom og demokratisk deltakelse. Marginaliserte grupper må bli inkludert i utviklingssamarbeidet. Informasjonsstøtten bidrar til en opplyst og kunnskapsbasert utviklingsdebatt, som utgjør grunnlaget for en bedre utviklingspolitikk. Regjeringen må videreføre og øke denne støtten, herunder LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør, for å sikre barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å arbeide med utviklingsspørsmål. Ungdom og valg LNU mener det er på tide å utvide demokratiet vårt. Stemmerettsalderen må senkes til 16 år ved alle valg. Regjeringen må målrettet satse på informasjon om valg og demokrati i forkant av valgene for å synliggjøre folkestyret vårt og viktigheten av å delta. Barn og unge er storforbrukere av offentlige velferdstilbud hver eneste dag, og derfor er det avgjørende at partiene og den enkelte politiker snakker med barn og unge om saker som opptar dem. De folkevalgte organene skal speile befolkningen. Ungdom er i dag gjennomgående underrepresentert. Partiene må ikke bare nominere unge kandidater, unge kandidater må settes høyt oppe på listene, slik at de i større grad blir valgt inn i folkevalgte organer. Barn og unge må være en naturlig del av det offentlige ordskiftet, og må få slippe til i debatten på linje med andre grupper. Skolevalg må gjennomføres på alle videregående skoler. Gjennomføringen av skolevalg må gjøre likt over hele landet, for å gjøre det lettere for ungdomspartiene å forberede seg. Organisasjoner som jobber med politikk må gis tilgang til skolen og brukes i demokratiopplæringen. Personvern Barn har en selvstendig rett til å ha et privatliv, også fra foreldre, samtidig som foreldrene har en plikt til å beskytte barnet. Barn skal vernes mot angrep på deres omdømme og ære. Den digitale utviklingen har gjort barn mer sårbare samtidig som retten til privatliv blir vanskeligere å verne om. Det må opprettes en klageinstans som beskytter barn for unødvendig inngrep i deres privatliv - også fra foreldre. Barn og unges rett til privatliv innebærer også et privatliv digitalt. Tjenester som slettmeg.no er viktig for at denne retten skal kunne praktiseres. Opplæringen i nettvett må styrkes både i skolen og i lærerutdanningen. Norge må starte prosessen med å oppdatere personvernlovgivningen slik at man ligger i forkant når EUs nye personverndirektiv kommer. Barns rettigheter LNU mener at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i enhver sak. Barns rettigheter er stadig under press fra en klientgjøring og sektordeling av barn og deres rettigheter. Barnekonvensjonen er skrevet som en udelelig helhet. Det betyr at man ikke kan velge seg ut enkeltartikler, men at statene må innfri hele konvensjonen. Da må også implementeringen være helhetlig og ulike sektorer og forvaltningsnivåer må ses under ett. Tiltak som Sjumilssteget er viktige verktøy for å måle implementeringen av konvensjonen og LNU etterlyser flere slike tiltak. Norge må ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen om individuell klagerett, og ta initiativ til en tilleggsprotokoll om kollektiv klagerett. 7

267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 Barns rett til å på selvstendig grunnlag utforme egne meninger og tro må styrkes. Det inkluderer barns mulighet til å melde seg selv aktivt ut og inn av trossamfunn. LNU mener at Stortinget må endre tilhørighetsordningen i Kirkeloven om at barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem, fordi den strider med barns trosfrihet. En forutsetning for å gi en god og balansert opplæring i religions- og livssynsfaget i skolen er at en likebehandler alle livssyn. Hindre for deltakelse Barne- og ungdomsorganisasjonene er åpne og inkluderende arenaer der alle stiller på like fot, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn. Likevel er det enkelte grupper som ikke deltar like aktivt som andre. For å øke deltakelsen blant disse er det nødvendig å identifisere hindrene for deltakelse og sette inn tiltak for å få flere med. LNU vil særlig fremheve fattigdom og psykisk helse som viktige hindre for deltakelse. Fattigdom Ett av de største hindrene for at barn og unge kan delta, både i Norge og internasjonalt, er fattigdom. Fattigdom er et strukturelt problem og ikke et individuelt problem. Skal fattigdom bekjempes må løsningene være strukturelle, ikke individuelle. Det er viktig for barn i fattige familier at man har treffsikre tiltak som sikrer muligheten til å delta. Det er knyttet en rekke kostnader ved å delta i frivillige organisasjoner. Utgifter som kontingent, kjøp av klær og utstyr, egenandeler på kurs og konferanser og lignende er hinder for at barn fra fattige familier kan delta på like fot med andre. Derfor må det innføres ordninger som sikrer gratis deltakelse for barn og unge fra fattige familier. Ordningen må kompensere for organisasjonenes kostnader ved å tilby gratis aktiviteter. Norsk utviklingspolitikk må vektlegge fattigdomsbekjempelse som et gjennomgående tema i tunge politiske områder som handel, økonomi, klima, velferdstilbud, utdanning, byplanlegging og lignende. Politikken må være rettighetsbasert. Psykisk helse God psykisk helse er en viktig faktor for at barn og unge skal kunne utvikle og uttrykke seg. Psykiske helseproblemer kan føre til ekskludering og stigmatisering, noe som reduserer barn og unges mulighet til å være aktive deltakere. Det er derfor viktig å jobbe for å forebygge slike problemer hos barn og unge. LNU mener at psykisk helsevern for barn og unge i Norge må styrkes gjennom bedret tilgang til skolehelsetjenesten og tilgang til psykologer på et tidligere stadium enn i dag. Psykisk helsevern er en viktig del av hvert lands helsetjenester, og psykiske helseproblemer må avstigmatiseres i arbeidet med forebyggende tiltak og behandling. LNUs medlemsorganisasjoner anerkjennes som en viktig bidragsyter til psykisk helse blant barn og unge. Rusmidler Alkohol og andre rusmidler er et hinder for helse, utvikling og demokratisk deltakelse mange steder i verden. Aldersgrensen for alle lovlige rusmidler bør være minst 18 år. Reklame for rusmidler og andre helseskadelige produkter, særlig rettet mot barn og unge, bør ikke tillates. 8

308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 Mangfold og solidaritet Inkludering, integrering og likestilling LNU arbeider for barn og unges rett til deltakelse og medvirkning, uavhengig av bakgrunn, økonomi, identitetsmarkører og funksjonsevne. For at alle skal kunne delta må det jobbes aktivt med å fjerne de hindringene som finnes for deltakelse, både nasjonalt og globalt. LNU ønsker en felles likestillings- og diskrimineringslov som gir likt vern til alle uansett diskrimineringsgrunnlag. Diskriminering skjer også når flere egenskaper fungerer sammen, for eksempel kjønn, seksualitet og funksjonsevne. Det er derfor avgjørende å få på plass vern mot diskriminering som skjer på grunnlag av slike kombinasjoner av egenskaper som hver for seg ikke nødvendigvis ville ført til diskriminering. Hatytringer er vanlige på internett hvor ungdom har en sterk tilstedeværelse. Hatytringer skaper et klima som svekker demokratiet ved å begrense ulike gruppers deltakelse i offentligheten og kan utløse diskriminering. For å forhindre og bekjempe skadevirkningene av hatytringer må myndighetene utarbeide en helhetlig nasjonal handlingsplan som adresserer alle former for hatytringer, både de lovlige og ulovlige, samt alle grunnlagene som motiverer slike ytringer. En langsiktig satsning i skolen er nødvendig og hatytringer må inn som tema i undervisningen og lærerutdanningen. Kunstige og tilfeldige aldersgrenser for å sitte i et styre, gå inn i en matbutikk, ha disposisjonsrett over en foreningskonto eller søke om leilighet krenker unges rettigheter og kan være et hinder for at unge skal kunne delta fullt ut i samfunnet. Når ungdom opplever aldersdiskriminering sender man signaler til barn og unge at det er greit å diskriminere. Diskriminering vil dermed kunne reproduseres. Seksuell trakassering, vold og voldtekt er alvorlige samfunnsproblem. Seksuelle overgrep rammer alle kjønn. Jenter opplever overgrep i større grad, samtidig som gutter i mindre grad oppsøker hjelpeapparatet. LNU krever at barn og unge får delta i utvikling av kommunale hjelpetjenester, slik at de blir tilpasset barn og unges behov. De statlige barnehusene er viktig for å sikre at barn og unge blir avhørt på en forsvarlig måte innen den lovpålagte fristen, og disse gir råd og veiledning ved mistanke om vold og seksuelle overgrep. LNU krever at barnehusene og kommunale krisesentre får tilstrekkelig med ressurser slik at oppfølgingen av ofrene blir bedre, sakene blir etterforsket og flere blir domfelt. Seksualundervisningen i skolen må i større grad ta for seg ulike kjønnsidentiteter og seksuelt mangfold, i tillegg til fokus på grensesetting over egen og andres kropp og bevissthet for å skape holdninger som forebyggende tiltak. Et viktig hinder for reell likestilling er det kroppspresset som mange barn og unge opplever i dag, og da særlig unge jenter. Dette må også ses i sammenheng med den økte forekomsten av psykiske lidelser blant ungdom. Kroppspress i media og reklame må få en større plass i skolens pensum, og ikke kun være en del av seksualundervisningen. LNU krever at retusjert reklame skal merkes som et ledd i bekjempelsen av kroppspress. Utdanning Utdanning er en menneskerett og skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. LNU mener at utdanning skal være gratis for alle barn og unge, og at Norge aktivt må fremme gratisprinsippet og anerkjennelse av ikke-formell læring internasjonalt. I tillegg skal LNU jobbe for at ikke-formell læring, som gir barn og ungdom verdifull kompetanse, får en høyere anseelse enn det gjør i dag. God grunnutdanning tilpasset den enkelte, tilgang til god høyere utdanning og stor akademisk frihet er avgjørende for å sikre like muligheter til å delta i og påvirke samfunnet. 9

357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 For å sikre utdanning for alle, og spesielt sikre at jenter blir i skolen, må Norge opprettholde bistanden til utdanning, og styrke satsingen i FNs bosettingsfond. Norge må også sikre en sterk vektlegging av barn og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i de nye bærekraftsmålene. LNU mener dette er helt nødvendig for å sikre utdanning for alle. De nye bærekraftsmålene har en helhetlig tilnærming til utdanning. Dette betyr at man også må sikre kvalitet på utdanningen og jobbe for å redusere sosiale, økonomiske og kulturelle ulikheter. For at skoleveien skal være trygg og skolens sanitetsforhold tilrettelagt, må ungdom og unge kvinner spesielt bli inkludert i urbaniseringsspørsmål. Autoritære regimer ser på studenter og frie akademiske institusjoner som en trussel, på grunn av deres evne til nytenking og kritiske blikk på etablerte sannheter og institusjoner. Norske myndigheter må være konsekvente og tydelige i sin støtte til det unge sivilsamfunnet når stater forfølger studenter som følge av faglige og politiske ytringer eller angriper studenters akademiske frihet på andre måter. Arbeidsledighet Stor ungdomsledighet begrenser unges mulighet til å ta styring over eget liv, og er et hinder for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning. Ved å sikre unge mennesker arbeid, forebygger man fysiske og psykiske helseplager, sørger for bedre inkludering og motvirker at ungdom faller utenfor samfunnet. Norge må sikre nok læreplasser slik at ungdom som tar yrkesfaglig utdanning kan fullføre og få fagbrev. Samtidig må fagbrev ikke hindre ungdom i å utdanne seg videre. NAV lokalt må ha ressurser til å følge opp hver enkelt, slik at Ungdomsgarantien blir reell og alle under 30 som ikke er i jobb eller utdanning får et tilbud basert på individuelle behov og forutsetninger. Norge bør delta i felleseuropeiske samarbeid for å utveksle erfaringer om arbeidsmarkedstiltak for unge. Globalt er det viktig at norske myndigheter bekjemper utnyttelsen av unge arbeidstakere som gratis arbeidskraft, som for eksempel praksisen med ulønnet praksisplasser da dette er sosial dumping av ungdom som søker etter anstendig arbeid. Partene i arbeidslivet må se på andre måter man kan sørge for at ungdom får arbeidserfaring slik at de kan komme seg inn på arbeidsmarkedet, uten at ungdom utnyttes av bedrifter og organisasjoner som gratis eller særdeles billig arbeidskraft. Krig og konflikt Barn og unge er uskyldige ofre for krig og voldelige konflikter mange steder i verden. LNU mener at Norge må arbeide for å gi utdanningsbygg beskyttet status i krigs- og konfliktområder på samme måte som blant annet sykehus, slik at de ikke kan angripes eller brukes av partene i en konflikt. Barn bør ikke under noen omstendigheter ta del i krigføring, men likevel er det mange barn som har deltatt og fremdeles deltar i væpnede styrker. Derfor er det viktig med tiltak for å reintegrere tidligere barnesoldater i samfunnet. Norge må arbeide for å få alle stater til å ratifisere barnekonvensjonens første tilleggsprotokoll om involvering av barn i konflikt, for at alle stater skal sette aldersgrense på 18 år for deltakelse i væpnede styrker og for at alle stater skal kriminalisere rekruttering og bruk av barn som soldater. Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere militært materiell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer, samt at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet skal vurderes før eksportlisens innvilges. Norsk militært materiell ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder, og kan dermed bli en sikkerhetstrussel for sivilbefolkningen. Norske myndigheter må sørge for at intensjonen i det eksisterende regelverket blir overholdt, og stanse alt salg av militært materiell til autoritære regimer. Resolusjon 1325 fra FNs sikkerhetsråd om kvinner i krig og konflikt må følges opp. 2 Kvinner må ta del i fredsforhandlinger for at freden skal være bærekraftig og langvarig. På samme måte må også barn og unge inkluderes i både fredsbygging og konflikthåndtering. Gjennom reelle og meningsfulle prosesser kan barn og 2 Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid. 10

403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 unge delta i avgjørelser som omhandler krig og konflikt. Norge må arbeide for å få vedtatt en resolusjon i sikkerhetsrådet om barn og unges rolle i fredsforhandlinger og konflikthåndtering, basert på modellen fra resolusjon 1325. Klima og miljø Klimaendringene er urettferdige, og konsekvensene er mange. De rike landene står historisk sett for de største utslippene mens de fattige landene rammes hardest av klimaendringene. Ekstremvær som tørke og flom fører med seg utrygge boforhold, avbrutt utdanning, økt konfliktnivå, dårlige sanitære forhold og mangel på mat og rent drikkevann. Dagens klimapolitikk påvirker barn og unge både i dag og i framtiden, og derfor er det også essensielt at barn og unge får delta og bli lyttet til i de internasjonale klimaforhandlingene. Det er særlig viktig at land i det globale sør, og ungdom i det globale sør, får innflytelse i klimaforhandlingene. Det er avgjørende for klimaarbeidet at Norge forplikter seg til å kutte sine utslipp av klimagasser uavhengig av andre lands forpliktelser. Dersom Norge skal ta sitt historiske ansvar, og kutte i tråd med vår økonomiske kapasitet, må de nasjonale utslippene reduseres med 50-75 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030. Utvinning av olje og gass må reduseres. Statens Pensjonsfond Utland må vri investeringene fra fossil til mer fornybar energi, inkludert infrastruktur til produksjon og distribusjon av fornybar energi. I dag går det meste av klimafinansieringen til utslippskutt. 50 prosent av klimafinansieringen må gå til klimatilpasning, ettersom fattige og sårbare land i det globale sør allerede rammes hardt av klimaendringene. Samtidig må det gjennomføres en omfattende dreining fra fossil til fornybar energi i Norge, både for å begrense klimaendringenes konsekvenser og å skape arbeidsplasser for fremtiden. Norge har også et ansvar for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Tilgang til kulturlandskap og uberørt natur er en viktig del av et godt oppvekstmiljø. Tap av biologisk mangfold er en stor utfordring i Norge og internasjonalt, og skjer i et hurtigere tempo enn noen sinne. I den nødvendige overgangen til fornybarsamfunnet må man derfor ta hensyn til naturen. Utbygging av fornybar energi må være skånsom mot naturmangfoldet og ta hensyn til det biologiske mangfoldet. Migrasjon og barn på flukt Nye migrasjonsmønstre preger både Norge og resten av verden. Mennesker som migrerer må sikres de samme menneskerettighetene som andre borgere. Norge må ratifisere tilleggsprotokollen til den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen om diskrimineringsvern og arbeide for at andre medlemsland gjør det samme. Dublin-forordningene må endres og Schengen-avtalen må evalueres for å sikre menneskerettighetene til migranter. Omtrent halvparten av verdens flyktninger er barn, og disse lever i en spesielt sårbar situasjon. Helsetilstand skal ikke være et ekskluderingskriterium i vurdering av asyl. Barn og unge som kommer til Norge må få tilbud om barnehage, utdanning og helsetilbud på lik linje med andre barn og unge. Enslige mindreårige asylbarn har samme rett på beskyttelse som andre barn, og det er viktig at omsorgen for disse barna ligger under barnevernet. Norge må også ta en aktiv rolle for at intensjonene i flyktningkonvensjonen blir etterlevd i andre europeiske land. 11