O Dok.nr. AN+&de:

SARPSBORG KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak 200306562 Arkivnr. Saksbehandler Flemming Johnsen Saksgang Hovedutvalg for helse- og sosiale tjenester Formannskapet Bystyret Motedato 05.10.04 07.10.04 21.10.04 Arbeids- og sosialdepartemeritet Saarsm.: 24 004 O Dok.nr. AN+&de: Avd: U.otf.: 32/04 109/04 65/04 ((O Dato: _._I, Saksbeh.: Horingsuttalelse NOU 2004: 13 En ny arbeids - og velferdsforvaltning Saken er fremmet etter prinsippet om fullfort saksbehandling. Folgende har vaert medsaksbehandlere: Vedlegg: 1. NOU 2004: 13 Sammendrag 2. NOU 2004:13 Utvalgets anbefalinger Sammendrag: NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenesten oppgaver, ble avgitt tit sosialdepartementet 29. juni 2004. Horingsinstansene, deriblant kommunene, har fatt frist tit 1. november 2004 for a avgi, en uttalelse. Vedlagt folger horingsbrevet, sammendrag av utredningen og anbefalingen fra utvalget. Utredning: Den 13. mai 2003 behandlet Stortinget stortingsmelding nr 14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Stortinget vedtok a sende meldingen tilbake tit Regjeringen, og ba samtidig om en bredere anlagt utredning. I korte trekk handlet dot om at utredningen i altfor liten grad hadde vurdert rollefordelingen mellom stat og kommuner; kun sett pa endrede oppgavefordelinger innen staten. Den 15. august 2003 ble det oppnevnt et utvalg ledet av professor Jorn Rattso som fikk i oppgave a legge from en utredning og innstilling innen sommeren 2004. Malene for organisasjonsreformen skulle vxre - flere i arbeid og aktiv virksomhet - fxrre pa trygd og sosialhjelp - en brukerrettet velferdsforvaltning - en effektiv velferdsforvaltning Pa sosialdepartementets hjemmeside: http://odin.dep.no/sos/ Jigger presentasjoner, kortversjoner og mye annen nyttig informasjon knyttet tit utviklingsarbeidet mot en bedre velferdsforvaltning. Tit venstre pa hovedsiden er det en lenke som heter Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten som forer from tit denne informasjonen. For ovrig henvises tit vedlagte sammendrag og utvalgets anbefalinger, som ikke or kommentert i saksutredningen utover det som fremkommer som horingsuttalelse. Horingsuttalelse fra Sarpsborg kommune (Sk) til NOU2004:13 En ny arbeids- og ve ends orvaltning Overordnet: Den anbefalte hovedmodellen med fortsatt ansvarsfordeling mellom kommune og stat stottes. Sk finner det riktig at utovelse av arbeidsmarkedspolitikken er et statlig ansvar - skal det bli et tilfredsstillende og

helhetlig tilbud for bade arbeidssokere og arbeidsgivere sa ma det vaere kommuneovergripende. Sk stotter likesa at man skitter ut alle oppgaver som direkte eller indirekte berorer arbeidsmarkedspolitikken i en etat. Det vil gi en betydelig samordnings- og samarbeidsgevinst for kommunene (sosialtjenesten) og for brukerne at disse tjenestene ligger tit en og ikke to etater. Kommunens oppgave blir dermed a sorge for at alle brukere far et helhetlig velferds- og omsorgstilbud i tillegg tit de tjenester og ytelser som staten tilbyr. Det anses som en styrke for bruker at det er to etater (stat og kommune) som skal medvirke tit at bruker far god service og helhetlige tjenester, fordi det i storre grad vil styrke og sikre at bruker far rettigheter ivaretatt fremfor om alt var samlet hos en tjenesteyter. Sk's viktigste innspill og innvending er valg av inntektssikringssystem. Det anmodes om at horingsuttalelsen knytter seg tit kapittelinndelingen kommentere utfra kap. 10 - Utvalgets anbefalinger. i utredningen. Sk velger a 10.1 Mal for en organisasjonsreform De tre hovedmalene for organisasjonsreformen, 1) flere i arbeid og aktiv virksomhet - fxrre pa trygd og sosialhjelp 2) en brukerrettet velferdsforvaltning 3) en effektiv velferdsforvaltning stottes fullt ut. Sk er ikke enige i at man har tatt alle nodvendige valg for a na denne malsettingen. 10.2 Samfunnsmessiae utfordringer Ingen kommentarer 10.3 Reformbehov Ingen kommentar 10.4 Samling av ansvar for arbeidslinjen og 10.5 Forslag om en statlig etat for arbeid og inntekt Det anses riktig at alle tjenester og ytelser som gis tit personer fra voksen alder frem tit pensjonsalderca.16-67 Ar - samles i en statlig etat. Disse skal motta ytelser og tjenester som er knyttet tit aktivitetsniva utfra de ulike posisjonene ufor, rehabilitering, sykepenger, attforing og "reell" arbeidssoker. Altsa inngarr alle voksne i en av disse posisjonene og far ytelser knyttet tit sin posisjon og samtidig differensiert i forhold tit tidligere aktiviteter og inntekter, men alltid en minsteytelse. Dette burde da logisk gjelde alle voksne, og dermed burde okonomisk sosialhjelp bortfalle bortsett fra noen unntaksytelser som kommenteres under 10.7. Hvis man ikke velger a la alle fa ytelsene utbetalt fra et hovedsystem - statlig slik det anbefales i modellen - sa tar ikke utredningen reelt innover seg de malsettingene som settes ved reformen. Det vil bli tydelig for brukerne, det vil bli effektivt for forvalterne, og det vil frigjore masse tid tit A arbeide med veiledning og metode tit beste for bruker og samfunn ved at det sannsynliggjor fxrre pa trygd og sosialhjelp; altsa vil det pavirke positivt pa alle de tre hovedmalene. Et naturlig forslag mht fastsettelse av storrelsen pa minstebelopet for de som ikke har opparbeidet rettigheter, er a folge storrelsen som gis tit deltakere i introduksjonsprogrammet - 2G. Dette er ogsa personer som ikke har opparbeidet rettigheter. Finansieringen av en slik omlegging bor to utgangspunkt i statistikk for okonomisk sosialhjelp, som kan benyttes tit a endre den nasjonale skattefordelingsnokkel mellom stat og kommune. Da vil ogsa begge parter (stat/kommune) ha felles interesse av a na malsettingene i arbeidslinja ved at det bade er et okonomisk insentiv som gavner begge, ved siden av det menneskelige aspektet som gjor situasjonen bedre for brukerne. De eneste brukerne som ville fa "trangere" kar er alle de som misbruker ulike okonomiske velferdsordninger. Det er ikke usannsynlig at bare en reduksjon i misbruket alene ville finansiere et eventuelt merforbruk pa andre stonader om det skulle bli en realitet, noe Sk ikke tror vil skje. 2

Avslutningsvis ifm 10.4 og 10.5 er Sk opptatt av at helsevesenet og sxrlig fastlegeordningen ma innga som en del av etaten for arbeid og inntekt. Fastlegene/legene har en saerdeles viktig rolle i forhold tit samarbeide med etatene og bruker i forhold tit hvilken av posisjonene denne kan/skal befinne seg i. Det er meget viktig at legene bringes med og far et "eierforhold" tit reformen. 10.6 Forslag om en statlig pensjonsetat Stottes. Bor innga i offentlige servicekontoret (OSK). 10.7 Forslag om fortsatt kommunalt ansvar for dot sosiale sikkerhetsnettet, o fg orslag om innforin ay v en gy statlig arbeidssokerstonad Det stottes fullt ut at kommunene ved sosialtjenesten fortsatt har ansvaret for at innbyggeme som har behov for ulike typer omsorgs- og velferdstjenester som ikke er knyttet tit arbeidsmarkedspolitikken far nodvendig oppfolging. Dot vil bidra tit a sikre et helhetlig tjenestetilbud tit alle voksne, og at de som bar behov for det far utarbeidet individuelle planer iht forskriften. En slik oppgavefordeling mellom stat og kommune vil va;re et godt utgangspunkt for a etablere en felles fronttjeneste der sosialtjenesten og etaten for arbeid og inntekt deltar sammen. I de store kommunene - som Sk - vil dot utfra dot nye forslaget videre vaere naturlig at den nye pensjonsetaten deltar i OSK (servicetorget som dot heter i Sk), enten elektronisk (IKT) eller med bade bemanning og IKT. Det anbefales at innforing av en statlig arbeidssokerstonad ma to utgangspunkt i den modellen som er beskrevet under kommentarene tit 10.4 og 10.5. Tar man utgangspunkt i den brukergruppa som ikke har opparbeidet rettigheter tit sykepenger, rehabiliteringspenger, uforetrygd eller arbeidsledighetstrygd gjennom tidligere arbeid eller fysisk funksjonshemming sa foreslas: 1) De som er arbeidsufore - midlertidig eller varig - far 2G. 2) De som er reelle arbeidssokere og er disponible for eller deltar i aktive tiltak far et paslag pa et sted mellom 0,25-0,5G. Takker de nei tit relevante tiltak eller jobbtilbud sa settes de ned pd 2G from tit de blir aktive deltakere. Dermed har de insentiver tit a vaere aktive arbeidssokere, og vil da motta en arbeidssokerstonad i storrelsesorden 0,25-0,5G. Samtidig vil de miste denne hvis de ikke oppfyller sine forpliktelser. Sk anser at forslagene som beskrives vil redusere "kasteballproblematikken", og bidra tit a bygge to etater/tjenester som far et meningsfullt samarbeidsgrunnlag bade for brukere og medarbeidere. Soknader om tilleggsytelser som ikke gis gjennom statlig inntektssikringssystem, eks. swrlig hoye helseutgifter/ tannbehandling osv. vil fortsatt vaere kommunens ansvar - likesa behandlinger for rus etc. som supplerer det statlige ansvaret. Det ma ogsa vaere kommunenes ansvar a bidra tit at utbetalingsordninger for de som vil bruke opp sine midler umiddelbart otter utbetaling - uansett hvor sma/store inntekter de har - har en slik frekvens at de har midler hele mud. I skjonnsutovelsen av tilleggsytelser er det ogsa viktig a ha med i helhetsbildet om det er personer som er arbeidssokere og har behov for ytelser for;! fullfore endringsprosesser mot arbeide, eller om dot er "passive ufore". Med et fast inntektssikringssystem bor ogsa flest mulig tilleggsytelser gis som lan og ikke som bidrag. Det vil sannsynligvis fore tit store reduksjoner i de nasjonale kostnadene tit bolig og strom fordi brukere i storre grad enn i dag kan ansvarliggjores pa "usunne" overforbruk. Alto har i utgangspunktet en inntekt som skal dekke alle lopende normalkostnader. 10.8 Forslag om forstelinjetjenesten Pa generelt grunnlag mener Sk at man bor kalle det felles fronttjeneste og ikke forstelinjetjeneste, siden forstelinje, andrelinje osv. faktisk beskriver niva pa tjenestene mht spesialisering - det blir ulik bruk av samme begrep. Sosialtjenestene, Aetat og trygdeetaten er i utgangspunktet forstelinjetjenester. Dot vises til tidligere punkter mht at det er enighet om a etablere en felles fronttjeneste mellom sosialtjenesten og etaten for arbeid og inntekt, og at det i tillegg foreslas a plassere pensjonsetaten i OSK.

Det er allerede i dag godt grunnlag for a etablere felles fronttjeneste sosiallarbeid, men det er riktig og viktig, som det star i anbefalingene, at lovgivning som vedrorer personvern - taushetsplikt og IKT ma endres relativt raskt. Likesa viktig a etablere IKT-lesninger som ivaretar mer effektiv utnyttelse av medarbeiderne ved samlokalisering og mer oversikt for bruker. 10.9 Utvalgets vurdering av en felles etat Stettes. 10.10 Utvalgets forslag tit regelverksendringer Forslagene ma endres i trad med felles inntektssikringssystem. Sk, nsker at det snarest foretas helhetlige endringer av reglene slik at et totalt system er pa plass i trad med kommunens forslag. Frem tit det ma det samarbeides pa tvers i trad med anbefalingene. Det anses a vanskeliggjore reformen hvis det innfores veldig trinnvis med hele tiden sma endringer - bade for medarbeidere og brukere. Miljomessige konsekvenser: Innstillingene tit utvalget bidrar i noen grad tit a bedre samarbeidssituasjonen for medarbeidere i velferdsetatene/-tjenestene og situasjonen for brukerne av disse tjenestene. Gjennom kommunens horingsuttalelse er malet a komme med innspill som ytterligere forbedrer servicen og hverdagen tit brukerne av velferdstjenestene, og som kan gi grunnlag for medarbeiderne i denne sektoren tit a gi gode og tilpassede tjenester. Opplevelsen av a kunne arbeide og samarbeide effektivt og malrettet vil i stor grad medvirke tit bedre arbeidsmiljo og lavere sykefravaer. okonomiske konsekvenser: En effektiv og brukervennlig velferdsforvaltning vil medvirke tit at bade stat og kommuner bruker tildelte midler malrettet tit beste for bruker, og vil redusere utgifter bade pa kort og lang sikt. Radmannens innstilling: Utkast tit horingsuttalelse vedtas slik den framgar i saksutredningen. Behandling i hovedutvalg for helse - og sosiale tjenester 05.10.04 Votering: Radmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse - og sosiale tjenesters vedtak: Utkast tit horingsuttalelse vedtas slik den framgar i saksutredningen. Behandling i formannskapet 07.10.04 Votering: Radmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Utkast tit horingsuttalelse vedtas slik den framgar i saksutredningen. Behandling i bystyret 21.10.04 Representanten Berith Bergersen fremmet folgende forslag til horingsuttalelse: "Sarpsborg kommune uttaler seg med dette om Rattso- utvalgets innstillingen i den framlagte NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvalining. Sarpsborg kommune mener at utvalget i sift arbeid peker pa en rekke vesentlige forhold som er viktige for a bringe en storre del av befolkningen inn i aktivt arbeid. Ut fra mange hensyn er det avgjorende for var velferdsstat at sa mange som mulig er i arbeid og sa fa som mulig pa trygd. NAr utvalget drefter 4

samfunnsmessige utviklingstrekk, malene for en organisasjonsform og reformbehovet, peker det pa viktige forhold som krever en endring av dagens tredeling av oppgavene. Utvalget drafter godt de utfordringene og oppgavene som ma loses for a fa tit bedre og mer brukerrettede tjenester der fokus er pa brukeren. Utvalget begrunner ogsa behovene for en samordning og samhandling langt utover det vi har i dag, inkludert de forsok og satsinger so.m er i gang. innstillingen gis det klart uttrykk for en oppfatning av at fokuset pa arbeid og arbeidsmuligheter ma settes sa tidlig som mulig i en stonadsfase. Alle utvalgets droftinger og argumentasjoner tyder pa at tiden na er inne tit A to skrittet fullt ut, og etablere en velferdsetat bestaende av dagens aetat, trygdeetat og sosialtjeneste. Det er derfor overraskende nar utvalget konkluderer med a foresla at det i framtiden bor v ere to etater, en med statlig ansvar og en med kommunalt. Sarpsborg kommune mener utvalget ikke har gode nok begrunnelser for det, tvert i mot. Det har gode argumenter og begrunnelser for at brukeren skal kunne ga tit en dcr, tit en tjeneste kommunen har ansvaret for. Utvalgets begrunnelse ser ut tit A ligge i etatene seiv, det kan vi ikke lenger akseptere. I de 10-12 siste arene har clet vert stort politisk fokus pa bedre samordning og samhandling mellom dagens tre etater. Vi kan i denne forbindelse nevne noen: St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring, St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjarnningsnzeldinga, St.meld. nr. 6 (2002-03) Tiltaksplan mot fattigdom, St.meld. nr. 14 (2002-03) Samordning av aetat, trygdeetaten og sosial jenesten. Bade forarbeidene gjennom blant annet ulike offentlige utvalg, behandlingen av disse og alle vedtak og tiltak som er gjort, har ikke fort oss langt nok. Norge har lenge hatt fokus pa arbeidslinja. Fra trygd tit arbeid har vxrt "slagordet" for flere regjeringer. Fremdeles har vi ikke fatt de resultatene vi onsker. Sarpsborg kommune mener tiden er inne tit A to mer radikale grep enn de som er iverksatt de siste arene, og de som er foresiatt av Rattso- utvalget. I den sammenheng vil vi spesielt peke pa det sakalt Grimstadforsoket pa begynnelsen av 1990- tallet. Evalueringene av dette forsoket viste at tidkrevende, tverretatlig samarbeid overfor forsoksgruppen langt pa vei ble overflodig ved at alle virkemidler ble samlet. Grasoneproblemene mellom etatene ble i stor grad fjernet, og ulike etatskulturer var ikke lenger det samme hinder for a skape helhetlige tilbud. Evalueringene viste videre at det er en sammenheng mellom organisasjonsstruktur pa den ene siden og hjelpeapparatets muligheter tit a realisere arbeidslinjen, bryte negative klientkarrierer, og utvikle kostnadseffektive losninger pa den andre siden. Trusselen mot den enkelte etats domene og autonomi medforte imidlertid at motstanden fra fagmyndighetene var stor. Etter alt arbeidet som er gjort de siste 10-12 arene, kan ikke dette lenger vane ti.lfelle. Hvis det frerndeles finnes barrierer mellom de tre etatene, er tiden inne tit a to et endelig oppgjor med disse. Slike eventuelle barrierer kan ikke lenger ga utover brukerne. Faren for utvikling av utilsiktede ulikheter mellom lokalsamfunn er pekt pa, ogsa fra Rattso- utvalget. Disse ulikhetene finnes allerede i dag, da ulike kommuner kan yte mer okonomisk bistand tit brukeme enn minstesatsene. Vi ser ogsa at tolkingen av det nasjonale regelverket i aetat forer tit ulik praksis fra distrikt tit distrikt..det er ogsa pekt pa problemer med nasjonal koordinering. Sarpsborg kommune ser heller ingen fare i det. Landets kommuner har vidt forskjellig arbeidsliv og nwringsliv. Tiltak for a faa fart pa arbeidslinja i Sarpsborg vil vwre forskjellig fra tiltak i en kommune som for eksempel i Finnmark, bade i dag og i framtiden. Sarpsborg kommune har naer 50 000 innbyggere. Vi bruker store summer pa vart sosialbudsjett. For a fa dette ned, ma det gjores radikale grep, noe denne saken kan vane en viktig bidragsyter tit. Da ma vi imidlertid fit storre raderett over alle tiltakene knyttet tit dagens tre etater, og den okonomien som der forvaltes. Historisk sett er Sarpsborg et industrisamfunn med store, tunge hjornesteinsbedrifter. Produksjonsarbeidsplasser som ikke har krevd sa;rlig formell kompetanse ut over grunnskoie, eller knapt nok det. I dag er dette endret tit bedrifter som krever ny og hoyere formell kompetanse. Fxrre og fwrre arbeidsplasser finner plass tit ufaglarrt arbeidskraft. Det er flere arsaker tit at kommunen har et svxrt lavt utdanningsniva, Arsaker vi finner igjen i norsk forskning om temaet. Altfor mange unge "dropper ut" av

videregaende opplaering i var region. Det paforer oss utgifter pa sosialbudsjettet. Vi har en arbeidsledighet som ikke er faretruende hoy nar vi ser hele gruppen i arbeidsfor alder under ett, men i alderen 20 til 25 ar og blant de minoritetsspraklige (som kommunen har mange av) er den svwrt hoy. De med lav utdanning gar ofte Lit og inn av arbeidsmarkedet, ofte med lange opphold og flere kurs i regi av aetat mellom liver jobb. Vi ser at disse forholdene vi her har satt fokus pa har en innbyrdes sammenheng, slik ogsa andre kommuners erfaringer og forskning bekrefter. De store hjornesteinsbedriftene omorganiserer og nedbemanner i takt med den teknologiske utviklingen og utvikling av nye produkter og markeder. Vi har stort behov for nyetableringer, for nye skapende og produserende arbeidsplasser, og et stort behov for flere mennesker i aktivt arbeid. Tiltakene som iversettes av de statlige etatene oppfyller ikke disse behovene. En arsak er at de malrettes for lite mot behovene brukerne og arbeidslivet bar. Tiltakene har for lite fokus pa utdanning som er nodvendig for at enkeltindividet skal kunne to reelle steg til et fast arbeid for framtiden. Brukerne vare gar Lit og inn av tiltak som ikke gir den nodvendige kompetanse som er tilpasset arbeidslivet i var kommune. Fra trygd til arbeid ma i mye storre grad ga via nye utdanningsmuligheter pa alle niva. Det krever en optimal samordning av de tre etatene. Kommunen har sely de beste forutsetninger for a se helheten i tiltak og handle slik at de gir storst og best virkning. Pa denne bakgrunn er Sarpsborg kommune kritisk til todelingen i utvalgets forslag. Vi er kritiske til at synet pa velferdsordninger skal skitle mellom de som er i stand til a skaffe seg et arbeid og de som ikke er det. Dermed gjores det lite med dagens oppdelte ansvar og "grasoner". Vi mener sosialtjenesten, trygdeetat og aetat bor bli en etat / tjeneste, og at den legges til kommunen. Pa denne maten kan vi virkelig sette brukeren i fokus. Etter var mening vil de totale offentlige ressursene til etatene bli bruktpa en bedre mate ved en slik samordning. Brukeren slipper a bli en kasteball i systemet, og vil fa hjelp pa en bedre mate enn i dag. Hvis vi mener noe med arbeidslinja, er dette veien a ga. Kommunen kan pa en bedre og mer malrettet mate fatte vedtak til beste for brukeren og for samfunnet. I dag er kommunen pa mange mater prisgitt det statlige nivaet nar det gjelder omfang og bruk av tiltak for personer uten arbeid. Det hjelper ikke hvor nye fokus vi bar pa a. fa ned vart sosialbudsjett nar statlige etater ikke har det samm.e fokuset. Kommunen har ingen garanti for at vare brukere far tilbud, eller tilbud som er tilpassede og skreddersydde. Vi pafores utgifter vi ikke i tilstrekkelig grad selv kan styre. Med et totalansvar blir det enklere a ha et helhetsperspektiv pa brukeren og pa bruk av midler. Forst nar vi tenker helhet, far vi gjort noe effektivt. I dag forblir for mange brukere i sosialapparatet i flere ar uten at noen her dem om / krever av dem a gjore noe for a heve sin kompetanse eller aktivt a prove a komme Lit pa arbeidsmarkedet. Pa denne maten bar det norske samfunnet stigmatisert sosialklienter i arevis. Altfor mange, bade unge og voksne, ender i dag opp som tapere i samfunnet og de koster kommunen dyrt. I tillegg blir deres egen livskvalitet og helse som oftest skadelidende. Fokus for den nye kommunale etaten / tjenesten skal vwre brukeren og det stedlige arbeidslivet. Brukeren skal ha en dor a banke pa, der vedkommende skal fa best mulig stotte til a se nye muligheter i livet. Det kan vare fornyet grunnskole, videregaende opplaering, utplasseringer under tiltaksperioder, rad- og veiledning i forhold til nye yrkes- og/eller utdanningsvalg, vurdering av kompetanse, og nodvendigheten av omskolering, rehabilitering eller attforing, hjelp til godkjenning av utenlandsk kompetanse, okonomi til a gjennomfore ulike tiltak og for livsopphold. Dvs. helhetlige, losningsfokuserte tiltak for brukeren i tiltaksperioden. Malet ma vwre et vitnemal / dokument som gir ny / fornyet tilgang til fast, lonnet arbeid. Mye er riktig i det arbeidet som er gjort de siste arene med bedre samhandling mellom de tre etatene og bedre samarbeid om oppgavene. For eksempel gir Tiltaksplanen mot fattigdom gode foringer om blant annet skreddersom for den enkelte bruker. Fra statlig hold sendes det imidlertid ikke med okonomi til etatene for a iverksette denne skreddersommen. Slik hindres gode resultater for enkeltindividene og arbeidslivet. Det blir spesielt viktig framover a se etatenes okonomi i sammenheng. En investert sum pa et omrade, kan gi dobbel innsparing pa et annet. Slik far vi best mulig virkning pa samfunnsokonomien og sainfunnsutviklingen. 6

Arbeidslinja henger sammen med utdanningslinja. Tiden er overmoden tit ogsa a to neste skritt pa veien mot a fa flest mulig i arbeid. Utdanning er nokkelen tit dagen arbeidsliv. Uten utdanning kommer ikke individet videre. Derfor ma tiltakene i langt storre grad gi mulighet for lengre formelle utdanningslop, tit erstatning for rekken av kortvarige kurs som tilbys arbeidsledige i dag. Vart land har verdens beste utgangspunkt for a lykkes i arbeidet med a gjennomfore arbeidslinja i praksis. Vi er et godt utbygd velferdssamfunn med mange gode stotteordninger. Vi har hoy kompetanse, men fremdeles mangler 24 % av befolkningen i arbeidsfor alder i Ostfold videregaende opplwring. Vi har et godt utbygd utdanningssystem og rike muligheter for unge og voksne tit a brake dette, for a tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet etterspor. Forholdene ma bare legges bedre tit retie for dette. La kommunene n.a fa oppgavene, rammebetingelsene og midlene som gjor oss i stand til a iverksette de tiltakene vi finner nodvendige." Gruppeleder Kristen Fredrik Stray (H) anmodet om pause for avholdelse av gruppemote. Bystyret ga sin tilslutning tit avholdelse av gruppemote for Hoyre. Votering: Formannskapets innstilling ble tatt opp mot Arbeiderpartiets forslag tit horingsuttalelse. Arbeiderpartiets forslag ble vedtatt med 32 mot 1 7 stemmer (mindretallet FRP 9, H 5, KRF 3). Bystyrets vedtak: Sarpsborg kommune uttaler seg med dette om Rattso- utvalgets innstillingen i den framlagte NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Sarpsborg kommune mener at utvalget i sift arbeid peker pa en rekke vesentlige forhold som er viktige for a bringe en storre del av befolkningen inn i aktivt arbeid. Ut fra mange hensyn er det avgjorende for var velferdsstat at sa mange som mulig er i arbeid og sa fa som mulig pa trygd. Na.r utvalget drofter samfunnsmessige utviklingstrekk, malene for en organ isasjonsform og reformbehovet, peker det pa viktige forhold som krever en endring av dagens tredeling av oppgavene. Utvalget drofter godt de utfordringene og oppgavene sorn ma loses for A fa tit bedre og mer brukerrettede tjenester der fokus er pa brukeren. Utvalget begrunner ogsa behovene for en samordning og samhandling langt utover det vi har i dag, inkludert de forsok og satsinger som or i gang. I innstillingen gis det klart uttrykk for en oppfatning av at fokuset pa arbeid og arbeidsmuligheter ma setter sa tidlig som mulig i en stonadsfase. Alle utvalgets droftinger og argumentasjoner tyder pa at tiden na er inne tit a to skrittet fullt ut, og etablere en velferdsetat bestaende av dagens aetat, trygdeetat og sosialtjeneste. Det or derfor overraskende nar utvalget konkluderer med a fores.la at det i framtiden bor were to etater, en med statlig ansvar og en med kommunalt. Sarpsborg kommune mener utvalget ikke har gode nok begrunnelser for det, tvert i mot. Det har gode argumenter og begrunnelser for at brukeren skal kunne ga tit en dor, tit en tjeneste kommunen har ansvaret for. Utvalgets begrunnelse ser ut tit a ligge i etatene selv, det kan vi ikke lenger akseptere. I de 10-12 siste arene har det vaert stort politisk fokus pa bedre samordning og samhandling mellow dagens tre etater. Vi kan i denne forbind.else nevne noon: St.meld. nr. 35 (1994-95) Velferdsfneldingen, St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring, St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, St.meld. nr. 6 (2002-03) Tiltaksplan motfattigdom, St.meld. nr. 14 (2002-03) Samordning av aetat, trygdeetaten og sosial jenesten. Bade forarbeidene gjennom blant annet alike offentlige utvalg, behandlingen av disse og alle vedtak og tiltak som er gjort, har ikke fort oss langt nok. Norge har lenge haft fokus pa arbeidslinja. Fra trygd tit arbeid hay vaert "slagordet" for Here regjeringer. Fremdeles har vi ikke fatt de resultatene vi onsker. Sarpsborg kommune mener tiden er inne tit a to mer radikale grep enn de som er iverksatt de siste arene, og de som er foreslatt av Rattso- utvalget. I den sammenheng vil vi spesielt poke pa det sakalt Grimstadforsoket pa begynnelsen av 1990- tallet. Evalueringene av dette forsoket viste at tidkrevende, tverretatlig samarbeid overfor forsoksgruppen langt pa vei ble overflodig ved at alle virkemidler ble samlet. Grasoneproblemene mellom etatene ble i stor grad fjernet, og ulike etatskulturer var ikke lenger dot samme hinder for a skape helhetlige tilbud. 7

Evalueringene viste videre at det er en sammenheng mellom organisasjonsstruktur pa den ene siden og hjelpeapparatets muligheter tit a realisere arbeidslinjen, bryte negative klientkarrierer, og utvikle kostnadseffektive losninger pa den andre siden. Trusselen mot den enkelte etats domene og autonomi medforte imidlertid at motstanden fra fagmyndighetene var stor. Etter alt arbeidet som er gjort de siste 10-12 arene, kan ikke dette lenger vaere tilfelle. Hvis det fremdeles finnes barrierer mellom de tre etatene, er tiden inne tit a to et endelig oppgjor med disse. Slike eventuelle barrierer kan ikke.lenger ga utover brukerne. Faren for utvikling av utilsiktede ulikheter mellow lokalsasnfunn er pekt pa, ogsa fra Rattso- utvalget. Disse ulikhetene finnes allerede i dag, da ulike kommuner kan yte mer okonomisk bistand tit brukerne enn minstesatsene. Vi ser ogsa at tolkingen av det nasjonale regelverket i aetat forer tit ulik praksis fra distrikt tit distrikt. Det er ogsa pekt pa problemer med nasjonal koordinering. Sarpsborg kommune ser heller ingen fare i det. Landets kommuner har vidt forskjellig arbeidsliv og naeringsliv. Tiltak for a fa fart pa arbeidslinja i Sarpsborg vil vaere forskjellig fra tiltak i en kommune som for eksempel i Finnmark, bade i dag og i framtiden. Sarpsborg kommune har naer 50 000 innbyggere. Vi bruker store summer pa vart sosialbudsjett. For a fa dette ned, ma det gjores radikale grep, noe denne saken kan vxre en viktig bidragsyter tit. Da ma vi imidlertid fa storre raderett over alle tiltakene knyttet tit dagens tre etater, og den okonomien som der forvaltes. Historisk sett er Sarpsborg et industrisamfunn med store, tunge hjornesteinsbedrifter. Produksjonsarbeidsplasser som ikke har krevd saerlig formell kompetanse ut over grunnskole, eller knapt nok det. I dag er dette endret tit bedrifter som krever ny og hoyere formell kompetanse. Faerre og ffrre arbeidsplasser (inner plass tit ufaglaert arbeidskraft. Det er flere arsaker tit at kommunen har et svwrt lavt utdanningsniva, Arsaker vi finner igjen i norsk forskning om tema.et. Altfor mange tinge "dropper ut" av videreghende opplaering i var region. Det paforer oss utgifter pa sosialbudsjettet. Vi har en arbeidsledighet som ikke er faretruende hoy nar vi ser hele gruppen i arbeidsfor alder under ett, men i alderen 20 tit 25 hr og blant de minoritetsspraklige (som kommunen har mange av) er den svxrt hoy. De med lav utdanning gar ofte ut og inn av arbeidsmarkedet, ofte med lange opphold og flere kurs i regi av aetat mellom liver jobb. Vi ser at disse forholdene vi her har satt fok-us pa har en innbyrdes sammenheng, slik ogsa andre kommuners erfaringer og forskning bekrefter. De store hjomesteinsbedriftene omorganiserer og nedbemanner i takt med den teknologiske utviklingen og utvikling av nye produkter og markeder. Vi har stort behov for nyetableringer, for Dye skapende og produserende arbeidsplasser, og et stort behov for flere mennesker i aktivt arbeid. Tiltakene som iversettes av de statlige etatene oppfyller ikke disse behovene. En arsak er at de malrettes for lite mot behovene brukerne og arbeidslivet har. Tiltakene hay for lite fokus pa utdanning som er nodvendig for at enkeltindividet skal kunne to reelle steg tit et fast arbeid for framtiden. Brukerne vare gar ut og inn av tiltak som ikke gir den nodvendige kompetanse som er tilpasset arbeidslivet i var kommune. Fra trygd tit arbeid ma i mye storre grad ga via nye utdanningsmuligheter pa alle niva. Det krever en optimal samordning av de tre etatene. Kommunen har selv de beste forutsetninger for a se helheten i tiltak og handle slik at de gir storst og best virkning. Pa denne bakgrunn er Sarpsborg kommune kritisk tit todelingen i utvalgets forslag. Vi er kritiske tit at synet pa velferdsordninger skal skille mellom de som er i stand tit a skaffe seg et arbeid og de som ikke er det. Dermed gjores det lite med dagens oppdelte ansvar og "grasoner". Vi mener sosial jenesten, trygdeetat og aelat bor bli en etat / Ijeneste, og at den legges til kommunen. PA denne maten kan vi virkelig sette brukeren i fokus. Eter var mening vil de totale offentlige ressursene til etatene bli brukt pa en bedre mate ved en slik samordning. Brukeren slipper A bli en kasteball i systemet, og vil fa hjelp pa en bedre mate enn i dag. Hvis vi mener noe med arbeidslinja, er dette veien A ga. Kommunen kan pa en bedre og mer malrettet mate fatte vedtak tit beste for brukeren og for samfunnet.

I dag er kommunen pa mange mater prisgitt det statlige nivaet nar det gjelder omfang og bruk av tiltak for personer uten arbeid. Det hjelper ikke hvor mye fokus vi. bar pa LEAned vart sosialbudsjett nar statlige etater ikke bar det samme fokuset. Kommunen bar ingen garanti for at vare brukere far tilbud, eller tilbud som er tilpassede og skreddersydde. Vi pafores utgifter vi ikke i tilstrekkelig grad sely kan styre. Med et totalansvar blir det enklere a ha et helhetsperspektiv pa brukeren og pa bruk av midler. Forst nar vi tenker helhet, far vi gjort noe effektivt. I dag forblir for mange brukere i sosialapparatet i flere Ar uten at noen ber dem om / krever av dem a gjore noe for a heve sin kompetanse eller aktivta prove a komme ut pa arbeidsmarkedet. Pa denne maten bar det norske samfunnet stigmatisert sosialklienter i arevis. Altfor mange, bade unge og voksne, ender i dag opp som tapere i samfunnet og de koster kommunen dyrt. I tillegg blir deres egen livskvalitet og helse som oftest skadelidende. Fokus for den nye kommunale etaten / tjenesten skal vare brukeren og det stedlige arbeidslivet. Brukeren skal ha en dor a bake pa, der vedkommende skal fa best mulig stotte tit a se nye muligheter i livet. Det kan vaere fornyet grunnskole, videregaende oppl Bring, utplasseringer under tiltaksperioder, rad- og veiledning i forhold tit nye yrkes- og/eller utdanningsvalg, vurdering av kompetanse, og nodvendigheten av omskolering, rehabilitering eller attforing, hjel.p til godkjenning av utenlandsk kompetanse, okonomi til A gjennomfore ulike tiltak og for livsopphold. Dvs. helhetlige, losningsfokuserte tiltak for brukeren i tiltaksperioden. Malet ma vare et vitnemal / dokument som gir ny / fornyet tilgang til fast, lonnet arbeid. Mye er riktig i det arbeidet som er gjort de siste arene med bedre samhandling mellom de tre etatene og bedre samarbeid om oppgavene. For eksempel gir Tiltaksplanen mot fattigdom gode foringer om blant annet skreddersom for den enkelte bruker. Fra statlig hold sendes det imidlertid ikke med okonomi til etatene for A iverksette denne skreddersommen. Slik hindres gode resultater for enkeltindividene og arbeidslivet. Det blir spesielt viktig framover a se etatenes okonomi i sammenheng. En investert sum pa et omrade, kan gi dobbel innsparing pa et annet. Slik far vi best mulig virkning pa samfunnsokonomien og samfunn suty ikl ingen. Arbeidslinja henger sammen med utdanningslinja. Tiden er overmoden til ogsa a ta. neste skritt pa veien mot A fa flest mulig i arbeid. Uddanning er ndkkelen til dagen arbeidsliv. Uten utdanning kommer ikke individet videre. Derfor ma tiltakene i langt storre grad gi mulighet for lengre formelle utdanningslop, ti.l erstatning for rekken av kortvarige kurs som tilbys arbeidsledige i dag. Vart land har verdens beste utgangspunkt for a lykkes i arbeidet med a gjennomfore arbeidslinja i praksis. Vi er et godt utbygd velferdssamfunn med mange gode stotteordninger. Vi bar boy kompetanse, men fremdeles mangler 24 % av befolkningen i arbeidsfor alder i Ostfold videregaende opplaring. Vi bar et godt utbygd utdanningssystem og rike muligheter for unge og voksne til a bruke dette, for a tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet etterspor. Forholdene ma bare legges bedre til rette for dette. La kommunene na fa oppgavene, rammebetingelsene og midlene som gjor oss i stand til a iverksette de tiltakene vi finner nodvendige. Rett utskrift: to: 25.10.200 Ud laug re 'ksen Formannskap sekretar Saken sendes saksbehandler for ekspedering / oppfolging. 9