Høringsuttalelse - forslag til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltingen og tilpassning i visse andre lover.

Transkript

1 Norges BUnØeforbclnd - synshemmedes organisasjon Arbeids- og sosialdepartement Postboks Oslo Arbeids- og sosialdepa,rtemen,et 5aksnr.: Arkivkode : Avd,: U. oft.: Dok.nr. Da'o: _.:- Saks beh ti_,-q Høringsuttalelse - forslag til ny lov om arbeidsog velferdsforvaltingen og tilpassning i visse andre lover. Viser til arbeidsog sosialdepartementets høringsnotat fra august 2005 vedrørende forslag til ny lov om arbeidsog velferdsforvaltningen og tilpasninger i visse andre lover. Saken har vært forelagt rehabiliteringsavdelingen og interessepolitisk avdeling i Norges Blindeforbund Følgende uttalelse har blitt gitt: Norges Blindeforbund mener en sammenslåing av Trygdeetaten, Aetat og noe av sosialetaten er et steg i riktig retning i forhold til målet om å få flere ut i arbeid, og gjøre tjenestene letter tilgjengelig for brukerne. Det gjelder generelt alle grupper i samfunnet og spesielt personer med nedsatt funksjonsevne. Det er lagt vekt på samarbeid og en helhetlig tenkning som gjør at den enkelte kun har et fåtall personer å forholde seg til. Dette til tross, det er fortsatt mye arbeid å gjøre før man har kommet langt nok i denne prosessen. I forhold til denne høringen gjelder det: Hva som ligger i begrepet brukermedvirkning At man får gode nok henvisningsrutiner til fagkompetanse, At kommunene blir ansvarliggjort i forhold til de tjenestene som ikke blir lagt til et NAV kontor At det gjennom lovgivningen sikres en enhetlig administrativ ledelse av NAV kontorene At man i langt større grad vektlegger og gjennomfører universell utforming.

2 Den enkelte bestemmelse: 6 Brukermedvirkning: Norges Blindeforbund mener det er viktig at brukermedvirkning defineres, og det er derfor bra at forslaget har en bestemmelse som dette. Det blir allikevel for snevert. I denne bestemmelsen har departementet valgt å forbeholde uttrykket til medvirkning på systemnivå. 10 i forslaget sier noe om samarbeid med brukeren, men benytter ikke ordet "brukermedvirkning". Det er viktig at bestemmelsen i 10 blir stående, men det er også viktig at man, med brukermedvirkning, forstår både individ- og systemnivå. Dette bl.a. fordi en differensiering vil skape forvirring og åpne for misforståelser i forhold til hva som menes når uttrykket blir brukt. I punkt i høringsnotatet sier departementet: "Brukermedvirkning, både på system- og individnivå skal være en sentral del av den nye arbeidsog velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning betyr både mulighet til å ha innflytelse på egen sak og krav til aktiv medvirkning. En arbeidsog velferdsforvaltning som setter brukerens behov i sentrum må ha fokus på brukerretting både på systemnivå og individnivå." Ut fra dette er det tydelig at departementet mener både systemnivå og individnivå når de bruker ordet "brukermedvirkning". Ordet brukermedvirkning i seg selv inneholder heller ingen differensiering mellom system- og individnivå. Derfor vil det være unaturlig og uheldig å redusere betydningen av ordet. Norges Blindeforbund mener også at det er viktig at det legges stor vekt på hva brukerne mener, og at.dette må gå frem av loven. Under punkt sier departementet: "Likevel bør det lovmessige grunnlaget for brukermedvirkning som finnes i dag videreføres og også styrkes i den nye arbeidsog velferdsforvaltningen. "Ser man på den lovgivningen som er i dag, for eksempel sosialtjenesteloven (sostjl) 8-4, skal det legges stor vekt på hva klienten mener. Det vil derfor ikke være en videreføring og styrking av dagens lovmessige grunnlag for brukermedvirkning hvis man ikke uttrykkelig sier at det skal legges stor vekt på dette.

3 Norges Blindeforbund foreslår derfor at 6 endres og at bestemmelsen blir lydende: Arbeids- og velferdsetaten skal sørge for at brukerrepresentanter blir hørt i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester, og at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med brukeren. Det skal legges stor vekt på hva burkerrepresentanter og bruker mener. 8 Arbeids- og velferdskontor: I merknadene til bestemmelsen er tilgjengelighet brukt som en geografisk betegnelse. Norges Blindeforbund ber om en sterk utvidelse av begrepsforståelsen. For å nå målet om at NAV kontorene skal være tilgjengelige for alle må lokalene utformes universelt. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse for alle, og helt nødvendig for at alle skal kunne medvirke i egen sak. I en undersøkelse gjort av Markeds- og mediainstituttet i juni 2005, kom det frem at over 70 prosent av alle synshemmede må ha veiledning for å finne frem i forskjellige bygninger, og det var de offentlige byggene som kom dårligst ut. Det kom også frem at 22 prosent av alle menn med synshemming ikke oppsøkte offentlige bygg på grunn av tilgjengeligheten. De tingene som det ble pekt på var motlys, dårlig belysning, trapper som ikke var merket, informasjon og skilter som ikke var leselige, ingen bruk av kontrastfarger, manglende ledelinjer, umerkede glassflater og heiser som ikke var merket. Vi ber også om at bestemmelsen inkluderer et krav om at kontorets tekniske innretninger (for eksempel at datautstyr har syntetisk tale og leselist og at man har en telefonportal til hjemmesidene) og informasjonsmateriell til publikum skal være tilgjengelig for alle. Det går også frem av merknadene at det er ønskelig med en felles ledelse: Arbeids- og velferdskontoret skal etableres som en egen enhet som opptrer utad i forhold til brukere og lokalsamfunn i eget navn. Kontoret bør derfor ha en enhetlig administrativ ledelse. For at det ikke skal være rom for tvil om dette mener Norges Blindeforbund at kravet til en enhetlig ledelse må gå frem av loven. Norges Blindeforbund mener det er viktig å sørge for at de kommunale tjenestene som ikke inkluderes i NAV allikevel blir samordnet. Dette spesielt......_ _... Sporveisgata 10, 0354 OSLO Telefon : Bankgiro :

4 siden flere av tjenestene har direkte innvirkning på den enkeltes mulighet til å få og stå i arbeid. Forslagets 9 sier at det skal gå frem av avtalen mellom NAV og den enkelte kommune hvordan kontoret skal samhandle med kommunens øvrige tjenestetilbud. Dette er allikevel ikke nok i forhold til å gjøre kommunen ansvarlig for gjennomføringen av de tjenestene som er tillagt kommunen, og at disse tjenestene gjøres i samarbeid med NAV. Av argumentasjonen i høringsnotatetpunkt , går det frem at også departementet mener et samarbeid utover sostjl kap 5 er viktig for at flest mulig beholder eller får en jobb: "For å styrke arbeidslinjen er det viktig at alle ytelser og tjenester som er innrettet mot personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som står utenfor arbeidslivet, sees i sammenheng. " Det er viktig at kommunen har en plan for samordning av tjenestene slik at bruker ikke blir en kasteball, og slik at tjenester, som for mange brukere er nødvendig for å klare å få og stå i arbeid, blir knyttet opp mot hverandre. For å illustrere viktigheten av at kommunen samordner mer enn de økonomiske ytelsene etter sostjl (kap 5) med NAV, ønsker vi å gi et eksempel. Dersom en person trenger en kompenserende løsning for kollektive transportmidler for å komme til- og fra arbeid, så vil vedkommende kunne søke om stønad til bil. Stønaden tilstås, dersom vedkommende fyller vilkårene for bestemmelsen. Dette vil behandles av NAV og er en helt nødvendig tilrettelegging for mange arbeidstakere. Dersom en annen person trenger praktisk hjelp til morgenstell etc, noe som også er helt nødvendig for å kunne fungere i jobb, så vil i verste fall kommunens skjønn kunne velte muligheten vedkommende har til å delta i yrkeslivet. Bruker må forholde seg til flere kontorer og personer som gjør at kasteballeffekten slår inn. Norges Blindeforbund foreslår derfor at kommunen ansvarliggjøres gjennom et tillegg i 8 og at bestemmelsen blir lydende: Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal etablere felles lokale arbeidsog velferdskontorer, med en felles ledelse, som dekker alle kommuner. Kontoret skal være universelt utformet, og tekniske innretninger og informasjonsmateriell må utformes slik at de er tilgjengelige for alle.

5 Arbeids- og velferdskontoret skal ivareta oppgaver for arbeidsog velferdsetaten og kommunens oppgaver etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven. Staten og den enkelte kommune kan avtale at også andre av kommunens tjenester legges til kontoret. Der den enkelte kommune ikke velger å legge andre kommunale tjenester til kontoret, må kommunen legge frem en plan for hvordan tjenestene skal samordnes med arbeidsog velferdskontorets virksomhet. 9 Samarbeid og oppgavedeling: Det er viktig og positivt at paragrafen pålegger partene å gi nærmere bestemmelser om samarbeid med brukerrepresentanter i avtalen. Det er allikevel ikke tilstrekkelig da også samarbeid på individnivå må tas med. Både som en påminnelse til partene om at man må ha med dette, og slik at det tas med og innarbeides fra begynnelsen av. For at dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte må det i tillegg gis retningslinjer for hvordan brukermedvirkning på individnivå skal gjennomføres fra sentralt hold. Dette for å unngå en forskjellsbehandling fra kontor til kontor, og for å sikre en minstestandard. Norges Blindeforbund foreslår derfor at bestemmelsen blir lydende: Arbeids- og velferdskontoret skal opprettes ved avtale mellom arbeidsog velferdsetaten og den enkelte kommune. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering, organisering og drift av arbeidsog velferdskontoret, hvilke kommunale oppgaver som skal inngå i kontoret samt hvordan kontoret skal samhandle med den enkelte bruker, representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud. Departementet gir nærmere retningslinjer for hvordan kontoret skal samhandle med den enkelte bruker. 10 Samarbeid med brukeren, individuell plan og behovsvurdering for arbeidssøkere: Norges Blindeforbund vil påpeke at det er viktig at det går frem av denne bestemmelsen, både NAV sin plikt til å utarbeide en individuell plan og plikt til å innhente tilstrekkelig kompetanse slik at kartleggingen av brukerens helhetlige behov blir korrekt og gjort på en tilfredsstillende måte. Sporveisgata 10, 0354 OSLO Telefon : Bankgiro :

6 Det vil i mange tilfeller være nødvendig å innhente slik kompetanse da det ikke kan forventes at det enkelte kontor har dette. Både fordi den enkelte saksbehandler nødvendigvis må holde seg oppdatert på flere områder og ikke kan ha den spisskompetansen som i dag, og fordi det ikke vil være ressurser til det. Det vil ikke være mulig å bygge opp tilstrekkelig kompetanse på det enkelte området. Derfor må man, i forbindelse med sjeldnere funksjonsnedsettelser, som for eksempel sterk synshemming, ha henvisningsrutiner til instanser som har denne kompetansen, for eksempel Norges Blindeforbund, kompetansesenteret for syn og SYK En slik henvisningsrutine til fagkompetanse er en forutsetning og avgjørende for å oppnå de målene man har satt seg gjennom opprettelsen av NAV. Slik situasjonen er i dag opplever mange synshemmede å bli ført rett inn i uføreytelser, da de enkelte trygdekontorene og Aetat ikke evner å se de mulighetene som er der. Dette er både meget nedverdigende for den enkelte bruker og et stort tap for samfunnet. Norges Blindeforbund ber derfor om at departementet utarbeider henvisningsrutiner som sørger for at den enkelte bruker får de samme mulighetene samme hvor i landet vedkommende befinner seg, og samme hvilken kompetanse det enkelte kontor har. Det er også i denne bestemmelsen helt nødvendig å få med at brukerens meninger skal tillegges stor vekt, jfr. redegjørelsen for dette ovenfor, under bemerkninger til 6. Norges Blindeforbund foreslår derfor at bestemmelsen blir lydende: Arbeids- og velferdskontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhetlige behov. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Det skal i alle sammenhenger legges stor vekt på brukerens meninger. Arbeids- og velferdskontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.

7 Arbeids- og velferdskontoret plikter å få sakene så godt opplyst som mulig, og må derfor innhente uttalelser fra de instanser som sitter med tilstrekkelig kompetanse på det enkelte området. Departementet utarbeider henvisningsrutiner for fagkompetanse og gir nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette. Registrerte arbeidssøkere har rett til å få vurdert sitt behov for bistand og tjenester fra arbeidsog velferdskontoret. Vurderingen skal ta utgangspunkt i arbeidssøkerens real- og formalkompetanse, sett i forhold til mulighetene på arbeidsmarkedet. Det skal vurderes om bistand utover arbeidsog velferdskontorets ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand anses nødvendig og hensiktsmessig. Ved vurderingen skal blant annet søkerens helse, alder og ledighetsperiode sett i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet tas i betraktning. Slik bistand kan blant annet omfatte virkemidler som veiledning, avklaring, handlingsplanlegging eller kvalifisering. Det skal angis hvilke virkemidler som kan være aktuelle og når disse antas å kunne tas i bruk. Det skal fastsettes en frist for når videre oppfølging skal skje. Ved vesentlige endringer i arbeidssøkerens situasjon i forhold til arbeidsmarkedet, skal arbeidsog velferdskontoret foreta en ny behovsvurdering. Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund VW røsf' k 1,Z A-v \, ' Sverre Fuglerud Interessepolitisk rådgiver Stian M. I. Larsen Juridisk konsulent Sporveisgata 10, 0354 OSLO Postboks 5900 Majorstuen 0308 OSLO Telefon : Bankgiro : Telefax : E-post : rehab-oslo@blindeforbundet.no Org. nr. : Internett :