Høringssammenstilling for. Hus, flerbostadshus och förskolebyggnader. til høringen av versjon 2 av kriteriene. Dokument til NMN 15.

Høringssammenstilling for Hus, flerbostadshus och förskolebyggnader til høringen av versjon 2 av kriteriene Dokument til NMN 15. desember 2009 Nordisk Miljømerking

Innhold 1. SAMMENDRAG... 4 2. OM HØRINGEN... 8 3. OPPSUMMERING AV INNKOMNE SVAR... 9 4. KOMMENTARER TIL KRITERIENE FRA HØRINGSINSTANSENE... 10 4.1. GENERELLE KOMMENTARER... 10 4.2. PRODUKTGRUPPEAVGRENSNING... 24 Hva er en svanemerket bygning?... 25 Hva kan Svanemerkes?... 25 Hvordan søken man?... 26 4.3. KOMMENTARER TIL DE ENKELTE KRAVENE... 26 4.3.1. Overgripende krav til lisenssøkeren... 26 O1 Generell beskrivelse av bygningen... 26 O2 Ansvar for byggeprosessen... 27 O3 Liste over produkter/materialer... 27 P1 Bruk av miljømerkede/gjenanvendte materialer... 28 4.3.2. Energi og innemiljø... 30 Generelle kommentarer til kravene til energi og innemiljø... 31 O4 Lufttetthet... 34 P2 Lufttetthet utover obligatorisk nivå... 38 O5 Energieffektivitet... 38 P3 Energieffektivitet utover obligatorisk nivå... 43 P4 Energitilskudd fra solfangere eller solceller... 44 O6 Faste lyskilder... 46 O7 Energimerkede hvitevarer... 48 O8 Vannbesparende dusjhoder og blandebatteri... 49 O9 Individuell måling av varmt forbruksvann, oppvarming og elektrisitet.... 49 O10 Ventilasjon... 52 P5 Behovsstyrt ventilasjon... 54 O11 Støy... 54 O12 Dagslysfaktor (kravet gjelder kun for barnehager)... 55 O13 Belysningsstyrke (kravet gjelder kun for barnehager)... 56 P6 Styring av belysning (kravet gjelder kun for barnehager)... 57 4.3.3. Materialkrav... 57 Generelle kommentarer til materialkravene... 57 Kommentarer relatert til inneklimamerking... 64 Overordnede kommentarer til kjemiske byggprodukter... 64 Overordnede kommentarer relatert til BASTA og andre ansjonale databaser... 71 Kommentarer relatert til avsiktligt tillsatta ämnen... 75 O14 O21 Kjemiske byggprodukter... 77 O14 Kjemiske byggprodukter, sikkerhetsdatablad... 77 O15 Kjemiske byggprodukter, klassifisering... 78 O16 CMR stoffer i kjemiske byggprodukter (kategori 1, 2 og 3)... 80 O17 Stoffer som kjemiske byggprodukter ikke skal inneholde... 82 O18 Stoffer med langtidsvirkning i kjemiske byggprodukter... 93 O19 Hormonforstyrrende stoffer i kjemiske byggprodukter... 93 O20 Nanopartikler i kjemiske byggprodukter... 95 O21 Handtering av kjemiske byggprodukter... 98 Genereller kommentarer til kjemiske stoffer i faste byggprodukter... 99 O22 Stoffer som faste byggprodukter ikke skal inneholde... 99 P7 O30 Krav til byggprodukter... 103 P7 Halogenfrie plastprodukter... 103 O23 Nanopartikler i faste byggprodukter og hvitevarer... 105 Krav til trevirke og andre materialer basert på fiber... 106 O24 Kontrollert råvare... 106 O25 Virke fra sertifisert skogsbruk eller økologisk plantasje... 107 2 (167)

P8 Høyere andel virke fra sertifisert skogsbruk... 108 O26 Trykkimpregnert virke... 108 O27 Emissioner av formaldehyd... 109 Andre krav til byggprodukter, materialer og interiører... 111 O28 Fasade og takbekledning... 111 O29 Plast flater på innvendige golv, tak og veggbekledning... 118 P9 Klorfrie flater i våtrom... 122 O30 Vinduer... 123 O31 Vannbesparende toaletter... 125 O32 Kildesortering av husholdningsavfall... 126 O33 Kildesorteringsstasjon for avfall ved leiligheter og barnehager... 127 4.3.4. Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen... 128 Rutinekrav for byggeprosessen... 128 O34 Radon... 130 O35 Materialkrav... 131 O36 Avfallshandtering på byggeplassen... 132 P10 Måling (Mätning) av avfallsfraksjoner... 133 O37 Fuktsikring av material... 134 O38 Fuktsikker utførelse av konstruksjon... 135 O39 Sikker utførelse av vanninstallasjoner... 137 O40 Kontroll under byggeperiode... 138 O41 Førkontroll og sluttkontroll... 139 Verifisering innen innflyttning... 139 O42 Kontroll av kvalitet... 139 Sammenstilling av poeng... 140 O43 Oppnådde poeng... 140 Kvalitetsledelse... 142 M2 Lover og forskrifter... 143 4.3.5. Instruksjoner for beboere/forvaltere... 143 O44 Allmenn informasjon og vedlikeholdsplan (FDV) (S: underhållsplan DK: vedligeholdelsesplan)... 143 4.3.6. Bilagene... 144 5. KOMMENTARER TIL BAKGRUNNENSDOKUMENTET... 147 5.1. PRODUKTGRUPPEAVGRENSNING... 147 Motiv for Svanemerking... 147 P1 Bruk av miljømerkede/gjenanvendte materialer... 147 5.2. KRAV TIL ENERGI OG INNEMILJØ SOM DER DISKUTERT MEN IKKE TATT MED I KRITERIEN... 148 5.3. MATERIALKRAV, KJEMISKE PRODUKTER... 148 5.4. KRAV TIL TREVIRKE OG ANDRE MATERIALER BASERT PÅ FIBER... 148 O24 Kontrollert råvare... 148 5.5. ANDRE KRAV TIL BYGGPRODUKTER, MATERIALER OG INTERIØRER... 150 O28 Fasade og takbekledning... 150 6. KONKLUSJONER FOR KRAVENE ETTER HØRINGEN... 153 VEDLEGG:... 154 6.1. BILAG A TABELLFREMSTILLING AV ALLE HØRINGSSVARENE... 154 6.2. BILAG B BING, EUROPE... 158 6.3. BILAG C EUROPEAN ALUMINIUM ASSOCIATION AISBL: LIFE CYCLE MANAGEMENT... 161 6.4. BILAG D BOLIGPRODUSENTENES FORENING: SAMMENDRAG: HØRINGSSVAR TEKNISK FORSKRIFT TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN... 165 3 (167)

1. Sammendrag Nordisk Miljømerking Høringen ble gjennomført i perioden fra den 15. juni 2009 til den 15. september 2009, og de engelskspråklige dokumentene var tilgjengelig fra 15. juli 2009. Den ble sendtes ut til 865 innstanser. Totalt har 73 instanser svart, hvorav 22 bare har kommentert, 5 støtter forslaget uten kommentarer, 26 støtter forslaget med kommentarer, 8 avstår og 12 forkaster forslaget med kommentarer. Nordisk Miljømerking har mottatt mange gode og konstruktive kommentarer. Det er til dels store nordiske forskjeller på bygningsreglement, forskrifter, anbefalinger og tradisjoner, og en del av kommentarene bærer preg av nasjonal holdning. Kommentarene har bidratt til å gi Nordisk Miljømerking en enda bedre oversikt over forholdene innenfor bransjen, markedet, forskningsaktivitetene og myndighetene. De største endringene som ble foreslått i høringsutkastet var skjerpede krav til: Ansvarsforhold Energiforbruk, trykktesting og ventilasjon Byggmaterialer, inkludert kjemiske byggprodukter Byggeprosessen, inkludert kvalitetssikring Kommentarer fra høringsinstansene: Nedenfor er det gitt en oversikt over kommentarene til høringsinstansene. Deres kommentarer er besvart under de enkelte kapitlene i dokumentet. Overordnede kommentarer De generelle høringskommentarene handler blant annet om usikkerhet i forhold til at kostnader ved at dokumentasjonsbyrden kan være for stor, at det allerede finnes andre sertifiseringsordninger og standarder innenfor byggbransjen og at Nordisk Miljømerking bør vise detaljert hvilke krav som går ut over kravene til myndighetene. Spesielt europeiske bransjeorganisasjoner kommenterer at kriteriene ikke er tilstrekkelig basert på livssykelvurderinger eller er vitenskapelig fundert. Det er også flere som ønsker at Svanemerket skal utvikle kriterier for rehabilitering av bygg og for andre bygningstyper. De overgripende kravene Det påpekes av flere at kravene til detaljeringsgraden for materialoversikten er for høy, mens en høringsinstans ønsker at innholdet for alle materialer som anvendes skal deklareres. Det stilles spørsmål om bruk av gjenbruksmaterialer er en fordel for miljøet og flere ønsker at produkter av gjenvunne materialer gis poeng. Det pekes også på at utvalget av svanemerkede produkter er for lite til at dette bør gis poeng. Energi og innemiljø Det er kommet inn mange forslag til nye krav, som blant annet krav til energiforbruk i byggeprosessen, behovsstyrt oppvarming, minivindmøller, krav til primærenergikilde, begrensning av elektromagnetisk felt og bruk av nasjonale benevninger for måling av lufttetthet. Kravene til lufttetthet og energieffektivitet er av høringsinstansens sett på som viktige, og de sier at det er positivt at disse tilpasses nasjonale bygningsregler. De fleste kommentarene til at kravet til energieffektivitet ikke er strengt nok har kommet fra danske høringsinstanser. Det har også kommet en rekke kommentarer til formuleringer, 4 (167)

standarder det bør henvises til (også standarder som ikke er vedtatt) og andre detaljer som bidrar til bedre formulering av kravene. Materialkravene generelt Det påpekes at det er behov for bruk av materiallister, at det er uklart hvilke materialer det stilles krav til, at materialene ikke har så stor betydning i et livssykelperspektiv og at Nordisk Miljømerking bør henvise til inneklimamerker for materialer. Det er også uttrykt ønske om at Nordisk Miljømerking bør stille krav til flere materialer. Kjemiske byggprodukter Kommentarene til kjemiske byggprodukter viser at det er behov for en bedre definisjon av hva kjemiske byggprodukter er. Det uttrykkes også at kravene er på linje med myndighetenes ønsker. Mange bransjeorganisasjoner mener at kravene i EUs kjemikalielovgivning, REACH, er tilstrekkelig og at ytterligere krav til kjemiske byggprodukter er unødvendig. Mange svenske høringsinstanser ønsker at Nordisk Miljømerking skal henvise til det svenske BASTA-systemet som hovedsakelig er basert på egenerklæringer for oppfyllelse av krav til byggmaterialer. Mange høringsinstanser har kommentert at det er utydelig var som menes med at kjemikalier/stoffer er tilsatt med hensikt, avsiktligt tillsatt. Høringskommentarene til kravene O14 O21 har blant annet handlet om at den administrative byrden blir for stor ved å dokumentere kravene, spesielt ved å sende inn datablader for alle kjemikaliene som anvendes. Det er også foreslått at kravene kun (enbart) skal gjelde for informasjon som er tilgjengelig i datablandene. Nordisk Miljømerking er også kritisert for å ha forbudslister der det er kunnskap om bruk av spesifikke miljøgifter i kjemiske byggprodukter i steden for å ha generelle krav til stoffenes egenskaper i alle produktene. De europeiske bransjeorganisasjonene kommenterer spesielt kravene til ftalater, flammehemmer og tinnorganiske forbindelser. Det er også en rekke kommentarer til at kravene er for strenge og har krav til ubetydelige mengder av stoffer i de kjemiske byggproduktene. Forbudet til nanopartiker i kjemiske byggprodukt er også misforstått av mange som tror at det er et forbud til andre typer nanomaterialer eller nanoteknologi. Kjemikalier i faste byggprodukter Også blant kommentarene til kjemikalier i faste byggprodukter er det bekymring for at dokumentasjonsbyrden skal bli for høy og at kravene vil utelukke bygningsmaterialer som produsentene ønsker å anvende. For eksempel forbudet mot borsalter og borsyre som mange typer celluloseisolasjon brannsikres med. Det er også her kommentert at forbudslister ikke er ønskelig, men at lister med uønskede egenskaper bør anvendes. Det har kommet inn en rekke detaljerte og konstruktive kommentarer til kravene til andre byggprodukter i kravene O23 O30 og P7 til P9. Fra de europeiske bransjeorganisasjonen er spesielt kravene til PVC, bly, kobber og sink kommentert. Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen Det har blant annet vært uttrykt bekymring for at krav til uavhengig tredjepart er kostnadsdrivende. Det har kommet noen innvendinger mot et kontroll- og kvalitetssikringssystem som virker forskjellig fra kontrollsystemet som kreves opp mot myndighetenes krav i de enkelte landene. Det har kommet kommentarer på kravet til å sikre bygningen mot radon og noen nasjonale ordninger og teknologispesifikke løsninger 5 (167)

for kvalitetssikringssystem er foreslått. Det er bemerket angående avfalshandtering at enkelte byggeplasser har begrenset plass som gjør plassering av mer en 2-3 containere vanskelig. Til kravet, Fuktsikker utførelse av konstruksjon kom det kommentarer på at kravet til dels ikke var relevant. Endringer i kriteriene Som følge av kommentarene er teksten i kravene generelt blitt mer presise og overordnede endringer er: Hva kan svanemerkes: Det er presisert hvilke hustyper som kan svanemerkes. Energi og innemiljø: O4 Lufttetthet: Kravnivåene er tilpasset til nasjonale beregningsmetoder. Poengkravet P2 er fjernet. O5 Energi: Kravet er omskrevet til at energiänvendningen för max. uppgå til 75 % av gällande nationella byggreglar. Det gis fortsatt poeng i P3 for bedre hus ned til passivhus-nivå. P4 er endret slik at det gis 1 poeng for solceller, solfanger eller gjenvinning av varme fra varmtvann. O9 Individuell måling av energi: Kravet er presisert og gjelder for forbruk av el, og varmtvann og vannbåren oppvarmingsenergi når det er felles energikilde for flere boenheter. O10 Ventilasjon: Kravet er forenklet. Poengkravet P5 er slettet. O11 Støy: Kravet er endret til poengkrav for småhus og leiligheter. Materialer: P1 Bruk av miljømerkede byggprodukter: Kravet er endret ved at det ikke lenger gis poeng til gjenbruk av byggmaterialer. O14 O21 Kjemiske byggprodukter. Kravene er generelt gjort litt mindre strenge ved at grensen for krav til inngående stoffer er satt til 100 ppm. Det kreves ikke lenger at datablader skal sendes inn, men at de skal gjøres tilgjengelig for Nordisk Miljømerking. Kravet O19 Hormonforstyrrende stoffer er fjernet, og det er gjort noen mindre endringer i de andre kravene til kjemiske byggprodukter. O24 O25 Skogkravene er omformulert. O28 Forbudet mot sinktakbelegg er fjernet. O29 P9 PVC-forbud i gulv. Det er nå ikke unntak for PVC belegg på våtrom. Poengkravet P9 er derfor tatt bort. Byggeprosess O34 Radon: Kravet er gjort teknologinøytralt og er forenklet. O38 Kravet til fuktsikker konstruksjon er fjernet O41 Kravet til sluttkontroll er endret Instruksjon til beboere/forvaltere O44 I kravet med informasjon til beboeren/forvalter er et punkt om radonstråling lagt til. Følgene krav er blitt slettet: P2, P5, O19, P9, O38 Krav til støy er endret fra obligatorisk til et poengkrav for småjus og leilighetsbygg. 6 (167)

7 (167)

2. Om høringen Høringen ble gjennomført i perioden fra den 15. juni 2009 til den 15. september 2009, og de engelskspråklige dokumentene var tilgjengelig fra 15. juli 2009. Forslagene til nye miljøkrav er utarbeidet av sekretariatene i Nordisk Miljømerking. Det har vært arrangert flere møter med industrien og myndighetene i arbeidet med revisjonen av kriteriene. Bygg som kan svanemerkes etter versjon 2 av kriteriene er småhus, leiligheter og barnehager i henhold til nasjonal definisjonen for slike bygninger. Dette innebærer en utvidelse av produktgruppen som i versjon 1 bare gjaldt for småhus. De største endringene som ble foreslått i høringsutkastet var skjerpede krav til: Ansvarsforhold Energiforbruk, trykktesting og ventilasjon Byggmaterialer, inkludert kjemiske byggprodukter Byggeprosessen, inkludert kvalitetssikring Nordisk Miljømerking har ment at de reviderte kriteriene spesielt ville bidra til reduserte klima-, helse- og miljøpåvirkninger knyttet til produksjon og driften av denne typen boliger og barnehager. 8 (167)

3. Oppsummering av innkomne svar Høringen sendtes ut til 865 innstanser. Hvorav 293 i Norge, 215 i Sverige, 146 i Danmark og 211 i Finland. Sekreteriatet på Island har ikke hatt kapasitet til å bidra i revisjonsarbeidet. Totalt har 73 instanser svart. Av de som svart har 22 bare kommentert, 5 støtter forslaget uten kommentarer, 26 støtter forslaget med kommentarer, 8 avstår og 12 forkaster forslaget med kommentarer, se tabell 1. En oversikt over hvilke instanser som har gitt høringssvar fordelt på de forskjellige landene er gitt i bilag 1. Tabell 1: Sammenstilling av alle høringssvarene. Kolonnene angir; A. Bare kommentarer, B. Støtter forslaget, C. Støtter forslaget med kommentarer, D. Avstår fra høringsuttalelse og E. Forkaster forslaget med begrunnelse. Land A. Bare kom. B. Støtter forslaget C. Støtter forslaget med kom. D. Avstår fra høringsuttalelse E. Forkaster forslaget med begrunnelse Danmark 4 1 4 4 4 17 Sverige 13 1 6 0 2 22 Finland 4 3 3 2 3 15 Norge 1 0 13 2 3 19 Island 0 0 0 0 0 0 Totalt 22 5 26 8 12 73 I Norge har det vært mange paralelle høringer, blant annet Forslag til standard for lavenergi og passivhus (NS 3700), Forslag til ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og Energimerkeordningen. Dette har påvirker bransjen og dette kan forklare hvorfor det har kommet inn få uttalelser i Norge. Totalt Nordisk Miljømerking har mottat mange gode og konstruktive kommentarer. Det er til dels store nordiske forskjeller på bygningsreglement, forskrifter, anbefalinger og tradisjoner, og en del av kommentarene bærer preg av nasjonal og ikke nordisk tenkning. Det betyr at utfordringen med å lage så nordisk ensartede krav som mulig fortsatt er være stor. Høringssvar fra noen produsenter/produktleverandører bærer dessverre preg av proteksjonisme og at de ikke har forstått svanens plikt til å bruke føre var prinsippet og livssløpstankegang. Alle kommentarene har bidratt til å gi oss en enda bedre oversikt over bransjen, markedet, forskningen og myndighetenes aktiviteter. 9 (167)

4. Kommentarer til kriteriene fra høringsinstansene De enkelte kommentarene fra høringsinstansene er samlet og gruppert i dette kapittelet, og følger numrene på kravene i høringsutkastet til kriteriene. Noe av høringsinstansene har kommentert flere områder i høringsutkastet og kommentarene er da delt opp etter tema. Nordisk Miljømerking har gitt svar til høringskommentarene og det har vært gjort samlet hvis det er flere høringsinstanser som har kommentert samme tema. Foran i hvert hovedkapitel er det laget en liten oppsummering av hva høringsinstansens kommenterer. 4.1. Generelle kommentarer De generelle høringskommentarene handler blant annet om usikkerhet i forhold til at kostnader ved at dokumentasjonsbyrden kan være for stor, at det allerede finnes andre sertifiseringsordninger og standarder innenfor byggbransjen og at Nordisk Miljømerking bør vise detaljert hvilke krav som går ut over kravene til myndighetene. Spesielt europeiske bransjeorganisasjoner kommenterer at kriteriene ikke er tilstrekkelig basert på livssykelvurderinger eller er vitenskapelig fundert. Det er også flere som ønsker at Svanemerket skal utvikle kriterier for rehabilitering av bygg og for andre bygningstyper. Forbrugerrådet, Danmark Forbrugerrådet har af ressourcemæssige årsager ikke mulighed for at forholde os til revideret kriteriedokument for svanemærking af småhus, med udvidelse for lejlighedsbyggeri og børneinstitutioner. Forbrugerrådet kan således ikke tages til indtægt for at støtte forslaget eller for at gøre det modsatte. Stiftelsen Miljøfyrtårn Norge Støtter forslaget, men har følgende innvendinger: Vi savner imidlertid at byggherren pålegges å stille krav om miljøsertifisering (ISO14001 og Miljøfyrtårn (N)/ Svensk Miljöbas (S) / Key2Green (DK)) som kvalifikasjonskrav for underleverandører. Takk for kommentaren. Dette vil vi se på ved neste revisjon. Helsedirektoratet Norge Det bør kunne innebære en generell kvalitetsheving av bygg som tilfredsstiller kravene til Svanemerking. Videre vil vi bemerke at et krav om universell utforming/tilgjengelighet burde inngå blant kravene Svanemerking av bygg. Takk for kommentaren. Dette har vi vurdert men kravene er vanskelig kvantifiserbare og de nordiske forskjellene er store. Se også bilag 7 i bakgrunnsdokumentet. 10 (167)

Veidekke Norge Vår konklusjon er at dere har vært svært detaljerte i forhold til å stille krav og detaljere dette. Men vi føler at ambisjonsnivået kanskje er satt så høyt at dette får konsekvenser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet, i forhold til tidsbruk og penger. Takk for kommentaren. Det er en vanskelig balansegang å stille god relevante miljøkrav som ikke er for omfattende å dokumentere. Trygge Barnehager Norge Hvor det nevnes et generelt problem, som radon for eksempel, anbefales det at Miljømerking ikke nevner hvilken løsning som skal anvendes, men kvantifiserer den ønskede kvalitet. Unngå godkjenning av en bestemt leverandør sin løsning. Takk for kommentaren. Nordisk Miljømerking ønsker ikke å være teknologistyrende og kravet er endret. Økonomi- og Erhversministeriet, Danmark Overordnet støtter Økonomi- og Erhvervsnminsteriet bestræbelserne på at revidere og udvide svanemærkningen af bygninger. Økonomi- og Erhvervsministeriets mere detaljerede kommentarer vedrører de forhold, der er reguleret i bygningsreglementet (BR 08), herunder særligt energiforbruget og ventilation (forslagets kapitel 2) og byggematerialer, her specielt kemiske byggeprodukter (forslagets kapitel 3). Det er samtidig energi- og materialekravene, der er omfattet af pointgivningen i kriteriedokumentet. Nordisk Miljømerking takker for konstuktive innspill. Husbanken Norge Støtter i all hovedsak forslag til nytt kriteriedokument for miljømerking av småhus, leilighetsbygg og barnehagebygg, og har kun et par kommentarer: Helhetlig planlegging og gjennomføring Prioriterte målsettinger for Husbankens arbeid med miljø er redusert energibruk og bruk av ny fornybar energi, redusert bruk av miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk av byggematerialer. Dette er viktige og komplekse innsatsområder, hvor resultater bare kan oppnås gjennom helhetlige løsninger. Svanemerking vil gi et positivt bidrag for å nå nasjonale målsettinger mht energi og miljø. Husbanken ser at det i årene fremover vil bli økt oppmerksomhet mot store hovedrehabiliteringer ned mot passivhusnivå. Slik renovering krever også stor oppmerksomhet mht inneklima, materialbruk, byggeprosess, bruk mv. Etter Husbankens oppfatning bør dette kunne bli et viktig utviklingsområde for svanemerking. 11 (167)

Danmarks Naturfredningsforening, Danmark DN har et bud på nogle retningslinjer for bæredygtig renovering af bygninger. Notatet, som er vedhæftet (bilag 1) og hermed spilles ind til miljømærkning af bygninger, er ikke egentlige kriterier men nærmere en oplistning af eksisterende ordninger, herunder Svanen, og hvordan man kunne tage det bedste fra hver af disse og arbejde sammen til et kriteriesæt for renovering. DN ser store perspektiver i at udvide kriterierne for bygninger under Svanen til også at gælde for renovering af eksisterende bygninger. Alternativt bør man måske udvikle et selvstændigt kriteriedokument for renovering. Nye bygninger udgør jo kun mindre end to procent af den årlige bygningsmasse, og de store perspektiver ligger i at renovere ældre bygninger, som jo ofte har rigtig dårlige energiforhold. Man kunne passende starte med et kriteriesæt, som tager fat i de vigtigste og letteste løsninger: efterisolering, varmeinstallationer, vinduer, døre og lysstyring. Men man bør også inddrage aspekter som lokal nedsivning af regnvand, grænser for befæstede arealer, grønne tage og transportløsninger. DN deltager gerne i kriterieudviklingen for dette område. Rockwool A/S, Danmark Rockwool støtter baggrunden og tankerne i revisionen af miljømærket. Vi bifalder, at man på den ene side stiller krav, der fører boligmarkedet i en målbar og bæredygtig Europæisk retning - men også at man på samme tid har brugt kræfter på at tilpasse mærket til bygningsreglementerne, i de nordiske lande, så mærket er til at anvende i praksis. Vi finder samtidig, at det er en mangel, at svanemærket ikke omfatter alle former for byggeri og vi vil opfordre til, at ordningen udbygges Vi foreslår, at Svanemærket udbygges, så det dækker alle bygninger. Prioritering: Vi støtter prioriteringen i forslaget, der fokuserer på de vigtigste parametre for et bæredygtigt byggeri. energianvendelse i driftfasen. byggematerialer. byggeproces. vedligeholdelse og vedligeholdelsesplan. Norima (norske mineralullprodusenter) Norima er positivt innstilt ovenfor revisjonen av Svanemerkning av småhus, leiligheter og barnehager. Det er viktig med en lett forståelige klassifisering av bæredyktige bygg, slik at markedet lettere kan treffe riktige beslutninger. Det betyr videre at andre bygg, enn det som omhandles i dokumentet, bør kunne Svanemerkes. Vi foreslår derfor at man etablerer merkeordning av andre bygningstyper også. Takk Husbanken i Norge, Danmarks Naturfredningsforening, Rockwool A/S og Norima for kommentarene. Angående kriterieutvikling for andre bygningstyper og rehabilitering ønsker vi å vurdere dette senere. Finndomo Finland Kriterierna för hus och daghem fungerar inte för huspaket. Vi föreslår ett nytt kriteriedokument: Byggpaket för trähus. 12 (167)

Nordisk Miljømerking har laget kriteriene så de skal fungere for prefabrikerte hus, men har valgt å ikke diskriminere andre byggemetoder. På grunn av begrensede ressurser er ikke to ulike kriteriesett laget. Landsforeningen for Økologisk Byggeri, Danmark Ved afgørende punkter opstår desværre tvivl på uvildigheden af såvel kriterierne som pointfordelingen, Kendte metoder, der objektiv er bedst practice er ikke fremhævet i kriterierne. Landsforeningen Økologisk Byggeri kan ikke anbefale "Kriteriesamlingen for Svanemærket for Småhuse, Lejligheder og Institutioner" i sin nuværende form som rettesnor for miljøvenligt byggeri. Generelle bemærkninger til hele dokumentet: LØB foreslår: At Svanemærket underliggende filosofi, der siger at mindst 20 % af udbyderne / varerne på markedet skal kunne følge med kravene, ændres til et et væsentligt højere ambitionsniveau eller i det mindste offentliggøres meget mere synligt. Løfter om mest miljøvenlighed og mindst miljøbelastning kan ofte kun opnås ved at udelukke langt over 90 % af produkterne. Meningen med mærkningen må være, at de miljømæssig mest bæredygtige får muligheden for at profilere sig som fortjent på markedet. Der mangler krav der vedrører to meget væsentlige miljøbelastninger fra byggeriet: LØB foreslår:? At der tilføjes reguleringsmekanismer, der forholder sig til forskellen i energibehov (og dermed CO 2 udledning, eller for træ, CO 2 lagring!) til produktion af byggematerialer (beton, tegl, glas, aluminium og stål kontra fx. træ og ubrændt ler) evt. ved pointgivning. Se fx OI3 beregninger fra Østrig. og? At der mindst skal være effektive genbrugsordninger for de forskellige produktgrupper, eller også skal materialerne kunne. indgå i naturlige, uproblematiske kredsløb. Bemærkninger til enkelte punkter, ingen bemærkninger betyder accept. Rambøll Norge AS Embedded energy Dette er kanskje ikke så aktuelt i Norden enda, men våre kolleger i England er begynt å gjøre vurderinger av energibruk knyttet til byggefasen og produksjon av byggematerialer. Sintef har vel også et forskningsprosjekt gående på dette temaet (ZEB). Nordisk Miljømærknings udvikling af kriterier er uvildig (upartisk), og ifølge filosofien bag Svanemærket stiler vi efter at udarbejde kriterier som ikke mer enn den bedste tredjedel af de huse der bygges i dag kan leve op til. Vi mener, at når man stiler efter den bedste trejedel, sikre vi os en større mulighed for gennemslagskraft i markedet, og dermed større mulighed for at påvirke hele produktområdet til at udvikle sig i en miljømæssig bæredygtig retning. Efter en årrække (ca 5 år) strammer vi kravene, så der igen er tale om en bedste tredjedel der kan leve op til kriterierne. Nordisk Miljømærknings har valgt ikke at sætte fokus på energiforbruget i produktionen af materialer, men i stedet sikre skrappe krav på energiforbruget i husets levetid, da det i LC perspektiv er her den store energibelastning ligger for bygninger. De to ting 13 (167)

udelukker selvfølgelig ikke hinanden, og vi vil vurdere energiforbrug i produktionen af produkter i næste revision af kriterierne. JM AB Sverige För JMs vidkommande kan en Svanenmärkning av våra bostäder bara bli aktuell om vi tar beslutet att införa det på hela JMs produktion, inte bara i något enskilt projekt. I vår affärsmodell sker marknadsföring och försäljning till stor del innan den faktiska byggproduktionen startar, varför det är av stor vikt att kraven för certifiering medger en Svanenmärkning av vår produktionsmetod och för alla våra bostäder inte bara en enskild byggnad. Detta kommer att genomsyra flera av de detaljerade synpunkterna vi lämnar nedan. Som förslaget nu ligger är en Svanenmärkning inte aktuell för JMs del på grund av dels kravet på individuell mätning av uppvärmning, dels de omfattande kraven på dokumentation främst enligt O3 i kap1 och hela kap 3, samt utformning av kriterier i kap 3. Dokumentationskraven är väl omfattande, och då avser vi framförallt de deokument som ska insändas till Nordisk Miljömärkning. Vi förordar krav som innebär att licensinnehavaren ska ha uppvisat system för att hantera dokumentationen och att denna saka kunna uppvisas på förfrågan. Även detta är en återkommande synpunkt nedan. Veidekke Bostad Sverige Det är viktigt att ta ställning till om det enbart är en exklusiv skara bland de fyra-fem största företagen som ska kunna uppfylla kriterierna eller om Svanmärkningen även har som mål att intressera en större del av medelstora och små byggbolag som utgör 80 procent av marknaden i Sverige. Kontrollera även projektekonomin. Lönsamma Svanmärkta flerbostadshus utan bidrag och subventioner som kan redovisa en god projektekonomi är den bästa vägen till framgång för att nå en positiv spridningseffekt. Det får inte enbart bli pilotprojekt som inte klarar en upprepning. Ställ krav som på ett rimligt sätt går att genomföra Går det inte att genomföra just nu, jobba för att det ska gå i framtiden Ställ nya krav när dessa går att uppfylla och är relevanta! För att utveckla en god miljö inom bostadsbyggandet krävs det tre ekonomier. a) En god projektekonomi (annars byggs det inte) b) Rimliga boendekostnader c) En bra miljöekonomi Tappar man en av dessa ekonomier blir det inget bra projekt som går att upprepa. Ett råd, läs gärna igenom skriften Vägledning för nationellt miljöanpassat byggande för bostäder skriften har tagits fram av Kretsloppsrådet och Miljöstyrningsrådet och liknar i många stycken Svanmärkningens skrift. Beslut om publicering tas av Kretsloppsrådets styrelse under augusti/september. Miljöstyrningsrådet har redan tagit detta beslut. 14 (167)

Skanska Sverige AB 2. Vi har svarat på remissen utifrån vårt industriella koncept för flerbostadshus ModernaHus. Vi har dock inte räknat ihop poäng och obligatoriska krav så vi har inget svar om vi anser det rimligt att klara det sammanvägda kravet för en Svanenmärkning. 3. Generellt ställs mycket höga krav vad gäller dokumentation och därmed kommer den administrativa kostnaden att bli hög. Detta kan givetvis påverka intresset för en Svanen-märkning. Det är önskvärt att Svanen arbetar för att minimera administrationen för att undvika dubbelarbete. 4. Ett förslag är att lägga till ett poäng-kriterium för om licensinnehavaren har ett certifierat miljöledningssystem. Detta påverkar flera kriterier idag och ett MLS underlättar, men fortfarande kan det vara relevant att de med ett certifierat MLS kan premieras för detta i ett specifikt krav med poäng. 5. Det vore bra för tydligheten att det framgår vid aktuella kriterier vad som är skillnad från lagkrav. Eller att det framgår tydligt någonstans att alla Svanen-krav är utöver norm och lagkrav (om det nu är så). 6. Kalla alla obligatoriska krav O istället för att skilja på O och M. Boverket Sverige Boverkets remissvar omfattar allmänna synpunkter på kriterierna enligt denna remiss samt särskilda synpunkter på vissa delar där vi reagerat på uppenbara brister. Men vi tar inte ansvar för att ha granskat hela denna skrift när det gäller hur dokumentet förhåller sig till nationella byggregler, samhällets kontroll av byggprocessen eller hur kriterierna för Svanenmärkning påverkar andra egenskaper hos byggnaden. För avsnittet Materialkrav (fram till s.22) hänvisar vi till Kemikalieinspektionen för synpunkter. Allmänt Boverket har inte gjort någon bedömning om det är lämpligt att Svanen-märka en byggnad eller om urvalet av kriterier för märkning är lämpligt för att miljömärka en byggnad. Dokumentet behöver förtydligas i att samhällskraven för byggnader måste uppfyllas så att man inte tror att man har uppfyllt dessa med automatik om man uppfyller Svanenmärkningens kriterier. Boverket ser att det finns viss risk för det då kriterierna i vissa avseenden liknar samhällskraven och processen för hur samhällskraven ska uppfyllas. Angående begreppsanvändning så delas BBR in i avsnitt och inte i kapitel. Boverket vill också framhålla CE-märkningens särställning när EU-länder behöver tillförlitliga uppgifter om byggprodukters egenskaper, exempelvis i byggkontrollprocessen. CE-märkning av byggprodukter sker vanligtvis mot harmoniserade standarder enligt bestyrkandekrav som medlemsstaterna bestämt och med metoder som de europeiska standardi-seringsorganen utarbetat. Den som låter bygga ett hus, byggherren, måste visa att han väljer lämpliga byggprodukter för att kunna uppfylla 15 (167)

byggreglerna. Det sker enklast genom att välja CE-märkta produkter som uppger att de har de egenskaper som krävs för den aktuella användningen. Nordisk Miljømerking takker JM AB, Veidekke Bostad og Skanska Sverige AB for kommentarene. Det ser ut som om JM og Veidekke Bostad ønsker et sertifiseringssystem på linje med ISO 14001, og ikke et Miljømerke type 1, som krever at absolutte nivåer for at miljøkravene skal oppfylles. Med hensyn til miljøledningssystemer er det viktigste for Nordisk Miljømerking at husprodusenten har et slikt system, ikke at det er 3. part sertifisert som vil gi en ytterligere kostnad. Nordisk Miljømerking kan ikke se at poeng for et sertifisert miljøledningssystem vil gi ytterligere miljøgevinster. Nordisk Miljømerking er klar over at dokumentasjonskravene er omfattende, men mener at det er mulig å klare alle kravene til materialer ved å ha lister over materialer som kan anvendes. Det er vanskelig for Svanemerket å opprettholde troverdigheten som miljømerke hvis det ikke er absolutte krav til for eksempel miljøgifter i materialene som anvendes. Ved gjenomgangen av kravene etter høring er både dokumentasjonsbyrden og kravnivåene blitt vurdert. Intensjonen med Svanemerket er at lisensinnehaverne oppfyller miljø- og helse krav ut over myndighetenes krav. Derfor er de fleste kravene strengere enn myndighetskravene, og differansen mellom myndighetskravene og Svanens krav varierer mellom de nordiske landene. Det vil være arbeidskrevende å holde en liste over forskjellene mellom Svanens krav og myndighetens lover og bransjens normer i de ulike landene oppdatert. Nordisk Miljømerking har derfor ikke hatt mulighet til å prioritere en slik oppgave. All de obligatoriske kravene vil heretter bli O-krav. CE-merket er ikke en kvalitetsgaranti, men produsentens (eller importørens) erklæring om at varen er fremstilt etter gjeldende regelverk. Et korrekt CE-merket produkt sikres dermed fri sirkulasjon i EU- og EØS-landene. CE-merket er ikke basert på livssykelvuderinger og føre-var prinsippet (the precautionary principle) slik som Svanemerket. Angående individuell måling, se kommentarer under krav O9. Familjebostäder i GBG AB Sverige Kostnader: Lämpligt med en förtydligande för vilken avgift som tas ut för flerfamiljsbostäder där vi, som t.ex. Familjebostäder i GBG, bygger en flerfamiljeshus och hyr ut lgh i den, alltså ingen försäljning. Takk for kommentarer. Kostnader vil bli publisert på våre hjemmesider når de nye kriterene er vedtatt, og vil baseres på kostnadene for produksjonen av husene slik som i dag. 16 (167)

Byggherrarna Sverige Byggherrarna stöder till stora delar förslaget men finner att en stor invändning mot förslaget är att det inte knyter an till de sektorsgemensamma system och verktyg som utvecklats i Sverige Basta, Byggvarudeklarationer, ByggaF, Kretsloppsrådets riktlinjer för avfallshantering och R1:an. Det förekommer nationella särregler på flera ställen i materialet och det borde vara självklart att man inkluderar ovan nämnda system. Svanenkriterierna måste stöda de system och verktyg som utarbetats för att driva på kvalitets- och miljöutveckling inom bygg- och fastighetssektorn. Nordisk Miljømerking henviser gjerne til andre tredjeparts miljø- og helse merkeordnigner for krav i forhold til miljø og helse som har nivåkrav der det er relevant. Flere av systemene som her nevnt har ikke nivåkrav eller er tredjeparts serifisert. Nordisk Miljømerking ønsker miljøledelsessytemer velkommen, men er avhengig av at oppfyllelse av miljø- og helsekrav kan dokumenteres og ikke kun (enbart) baseres på rutiner. Se også flere kommentarer under materialkravene i kapitel 4.3.3 AkzoNobel Sverige Generellt stöder vi det remissvar som Sveriges Fog- och Limleverantörers Förening har lämnat. Sveriges Fog- och Limleverantörers Förening Sveriges Färgfabrikanters Förening Målet med dessa kriterier är att de produkter som får svanenmärket skall ha bättre miljöprestanda än de produkter som inte kan få svanmärket. För att detta skall vara sant, måste svanens krav utgå från sunda vetenskapliga doktriner och ta verklig hänsyn till miljöpåverkan. Detta måste också vara anledningen till att ett företag skall välja svanmärkning och inte huruvida allmänheten har hög kännedom om märket eller om det har en upplevd trovärdighet. Slutligen är det vår uppfattning att den miljöpåverkan som ett hus har ligger till allra största delen på energiåtgången i huset under brukartiden. Mängden kemiska ämnen i byggmaterialen, avfallssortering, nanopartiklar etc. är troligen helt försumbar jämfört med energiåtgången under 50-100 år av brukande av huset. Energiåtgången borde vara den avgörande delen av huruvida ett hus ska bli svanmärkt eller ej. Plast- & Kemiföretagen Sverige En grundläggande princip om Nordisk Miljömärkning vill ha en hög trovärdighet är att man lyckas vara objektiv. Vi anser inte att Svanen lever upp till detta i nuvarande kriterieförslag eftersom man inte är materialneutral. Vi anser att Svanens kriterier skall, så långt det är rimligt, vara lika för alla material/ämnen och produkter i samma kategori. Kraven som ställs skall utgå från tydliga egenskapskriterier som produkterna eller ingående ämnen i produkterna skall ha eller inte ha. Sedan är det upp till tillverkaren/leverantören att visa att man klarar kraven. 17 (167)

Plastindustrien i Danmark Plastindustrien støtter udviklingen af miljømærkekriterier som instrument til at fremme en bæredygtig udvikling og give forbrugerne et oplyst valg. Udviklingen af miljømærkekriterier bør basere sig på livscyklusbetragtninger og objektiv, faglig velbegrundet dokumentation. Vi mener imidlertid ikke, at det udsendte høringsforslag i tilstrækkelig grad inddrager livscyklusbetragtninger i kriteriefastsættelsen og dermed formår at afspejle de faktiske miljøpåvirkninger i bygningernes livsforløb. Hvad angår bygninger udgør energiforbruget i brugsfasen den altovervejende miljøpåvirkning i hele bygningens levetid. Dette forhold afspejles ikke i tilstrækkelig grad i det fremsendte høringsforslag. Det aktuelle høringsforslag lægger uforholdsmæssig stor vægt på byggeprodukters indhold af kemiske stoffer... Afslutningsvis kan vi kun opfordre til, at Miljømærkning Danmark inddrager Plastindustrien i fremtidige revisioner og udvikling af nye miljømærker, hvor plast spiller en rolle. Takk for kommenatrene. Svanemerket baserer seg blant annet på informasjon fra vitenskapelig arbeid, myndigheter anbefalinger, informasjoner fra bransjer og frivillige organisasjoner. Til forskjell fra myndighetene er det Svanes oppgave å anvende føre var prinsippet (the precautionary principle). Nordisk Miljømerking er enig at energikravene er blant de viktigste kravene, og har derfor stilt strenge krav til energibehovet for husene. Det hindrer imidlertid ikke at det kan stilles krav til kjemikalier som anvendes, da disse også vil kunne gi miljøkonsekvenser langt inn i framtiden. Nordisk Miljømerkning baserer sine kriterier på livssyklusperspektivet. Det er dog allment kjent at LC-analyser i dag ikke tar fullstendig hensyn til kjemikaliers effekt på miljø og helseforhold. Derfor tar Nordisk Miljømerkning med krav til kejmikalier, for at sikre høy miljø- og helsemessige (sundhedsmæssig) kvalitet av de svanemerkede produktene. European Aluminium Association AISBL The proposed Nordic Ecolabel does not allow assessing the performance of building materials at the level of the building over their whole life cycle. In other words, the proposal does not allow choosing the best performing materials for a given end-use design. European Federation for Construction Chemicals (EFCC) EFCC fully supports the efforts to increase the environmental performance and sustainability of buildings, and welcomes the efforts of the Commission to achieve a better integration of different regulatory instruments. 18 (167)

Nevertheless, we would like to express our surprise to the development of a Nordic ecolabelling of houses, flats and pre-schools, while an European ecolabel for buildings is being developed since 2008. EFCC supports the Commission s initiative to harmonize existing eco-labelling schemes, and does not support the creation of parallel initiatives that will confuse consumers without helping them to make informed choices. The European polymer producers (PlasticsEurope), together with the European PVC resin producers (ECVM), and the European plastics converting industry (EuPC) We are surprised to hear about the development of a Nordic ecolabel for houses, flats and pre-schools, while a European ecolabel for buildings is being developed since 2008. We do not support the creation of parallel initiatives that will confuse consumers without helping them to make informed choices. General comments on the procedures followed by the Nordic Swan : The Nordic Swan draft published is dated 4 June 2009 which means that the development must have started in the end of 2008 or before. During that period the plastics industry has not been informed of this development. We are not surprised by this because this is standard procedure in the Nordic ecolabel, but we do strongly protest against this lack of transparency. Referring to national ecolabel schemes, such as the Nordic Swan, we would like to underline that the new Ecolabel Regulation, adopted in the European Parliament on 2 April 2009, requests that the criteria are determined on a scientific basis, considering the whole life cycle of products, and are adopted with the participation of all stakeholders. The regulation in article 7 2 also states that : Where criteria have already been developed under another Ecolabel scheme complying with the requirements of environmental EN ISO 14024 type I labels for a product group for which no Community Ecolabel criteria have been established, any Member State in which the other Ecolabel scheme is recognised may, after consulting the Commission and the EUEB, propose those criteria for development under the Community Ecolabel scheme. Considering this and the fact that Public Authorities may use not only criteria of the European Ecolabel, but also the ones of national eco-labels when they lay down public tenders (Directive 2004/18/EC), it is of crucial importance that also the developers of national ecolabels, such as the Nordic Swan, fully respect the provisions of the new Community Ecolabel regulation because these national ecolabels can be proposed to the Commission to become EU Ecolabels and, as a consequence, become a reference for all the other European countries. This could avoid that Public Authorities consider (in their tenders) criteria which are based on societal concerns and without the involvement of all the interested parties. We consider that a national ecolabel should only be taken as reference for EU ecolabel or EU Public Procurement if recognised at the European level following the way established in the new Ecolabel Regulation. 19 (167)

The Nordic Swan criteria are not fit for use at the EU level as long as the Nordic Swan keeps on : following un-transparent procedures; not informing industry from the early stages of development; excluding the participation of stakeholders; disrespecting the provisions of the Community Ecolabel regulation. Construction polyurethane industry of Finland (CPIF): + BING, Europe Summary: Whilst CPIF fully supports sustainability initiatives for buildings based on coherent and generally recognised indicators, this initiative cannot be supported for the following reasons: Our societies must aim for sustainability which is based on a balance between the environmental, social and economic development. The Nordic Ecolabel proposal does only cover the environmental part and is therefore not designed to achieve a truly sustainable society. Even the environmental pillar of sustainability is only partially covered, as the proposed Nordic Ecolabel does not allow an assessment of the performance of building materials at the level of the building over their whole life cycle. In other words, the proposal does not allow choosing the best performing materials for a given end-use design. The proposal does not take account of existing legislation and risk assessments. The proposal does not look at the best possible health and environmental protection as it bans substances that are not dangerous, whilst authorising proven dangerous substances. This is illogical and discriminates against some of the best performing products on the market. The proposal confuses brominated and halogenated flame retardants. Introduction Sustainable development can be defined as a continuing process of economic and social development, in both developing and industrialised nations, that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. 1 1 Brundtland Commission, United Nations Commission on Sustainable Development 1987 CPIF fully supports efforts to increase the environmental performance and sustainability of buildings. An ambitious and coherent set of measures can lead to a triple win situation: providing sustainable buildings for users, protecting the environment and offering new business opportunities to industry. Nordic Ecolabel does not provide for sustainable buildings The draft Nordic Ecolabel does not look at the economic and social pillars and the longterm sustainability of labelled buildings can therefore not be guaranteed. Several national and international initiatives were undertaken to develop indicators for sustainable buildings. They aim to assess the three pillars of sustainability 20 (167)

(environmental, economic and social) for buildings on the basis of product-related information. With a view to ensuring a level playing field and transparent product declarations, a series of environmental indicators were developed against which all construction products need to be assessed. These indicators are agreed by industry, consumers, environmental groups and regulators and cover all aspects related to the environmental performance of the product. The most prominent activity currently underway is the standardisation work undertaken by CEN/TC350 and mandated by the European Commission (see annex 1). The standards will also include the measurement methods developed by CEN/TC 351 on the release of dangerous substances to the indoor air and to soil and ground water (see annex 2). CPIF firmly believes that the standards of TC 350 and 351 provide the most appropriate framework for the Nordic Ecolabel, as they provide a holistic view and allow the assessment of products at the building level. _ CPIF calls on the Nordic Ecolabel to establish ambitious thresholds for the indicators agreed by TC350 / TC351. Setting up parallel and sometimes conflicting sets of criteria and labels will increase the cost for industry (and ultimately end-users) with SMEs being most severely penalised. Nordic Ecolabel lacks holistic view on environmental performance As outlined above, the Nordic Ecolabel is limited to the environmental performance. But even here, it provides only a partial and sometimes biased approach. A building is not a simple product but a complex assembly of hundreds of different products, materials and systems, which interact amongst each other and with the indoor and outdoor environment. Hence, experts across Europe agree that the environmental performance of construction products can only be assessed at the building level in a given end-use design, i.e. when the above mentioned interactions are known and can be examined. A recent study conducted by the EU Joint Research Centre shows that the use phase accounts for 98 % of the environmental impacts of buildings in the case of existing buildings and about 80 % in the case of new buildings2. In other words, material-related indicators must focus on the environmental performance of products in a given end-use application over their whole life cycle. Confederation of Finnish Construction Industries RT Finland Nordic Ecolabel should aim at sustainable buildings. This draft of Nordic Ecolabel excludes economic and social pillars of sustainability. It concentrates on environmental part but is not even there taking into account the complexicity of a building. The longterm sustainability of labelled buildings can therefore not be guaranteed. Several national and international initiatives are on progress to develop indicators for sustainable buildings. They aim to assess the three pillars of sustainability (environmental, economic and social) for buildings on the basis of productrelated information. With a view to ensuring a level playing field and transparent product declarations, a series of 21 (167)

environmental indicators were developed against which all construction products need to be assessed. These indicators are agreed by industry, consumers, environmental groups and regulators and cover all aspects related to the environmental performance of the product. The most prominent activity currently underway is the standardisation work undertaken by CEN/TC350 and mandated by the European Commission. The standards will also include the measurement methods developed by CEN/TC 351 on the release of dangerous substances to the indoor air and to soil and ground water. RT believes that the standards of TC 350 and 351 provide the most appropriate framework for the Nordic Ecolabel, as they provide a holistic view and allow the assessment of products at the building level. A building is not a simple product but a complex assembly of hundreds of different products, materials and systems, which interact amongst each other and with the indoor and outdoor environment. Experts across Europe agree that the environmental performance of construction products can only be assessed at the building level in a given enduse design, i.e. when the above mentioned interactions are known and can be examined. A recent study conducted by the EU Joint Research Centre shows that the use phase accounts for 98 % of the environmental impacts of buildings in the case of existing buildings and about 80 % in the case of new buildings. In other words, materialrelated indicators must focus on the environmental performance of products in a given enduse application over their life cycle. The European polymer producers (PlasticsEurope), together with the European PVC resin producers (ECVM), and the European plastics converting industry (EuPC) General comments on restrictions on the materials and chemicals used in construction The plastics industries fully support a major contribution to achieving overriding goals such as climate protection. For buildings, life-cycle environmental impacts are largely associated with the use phase, and therefore particular emphasis should be placed on usephase performance. The current Nordic Swan draft does indeed propose numerous use-phase criteria, but at the same time is proposing restrictions on the materials and chemicals used in construction. Where no risk is associated with the use of these materials and chemicals, no benefit can be attained by restrictions. On the contrary, the proposed restrictions could lead to technical barriers in achieving the use-phase performance goals and ultimately promote less sustainable construction material and buildings, which would undermine the credibility of the Type I ecolabels in general, and the Nordic Swan in particular. The authors should be aware of the great newly developed energy saving materials and equipment and the document, as it stands now, will prevent these materials/equipments from being used, with a clear negative impact on the environment Although exceptions on the restrictions are highly needed, we notice that no such exceptions are foreseen! 22 (167)