Helsepersonells handleplikt

Like dokumenter
Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Bildebredden må være 23,4cm.

Turnuslegekurs

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Krav til forsvarlig virksomhet

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

«Kva er forsvarleg helsehjelp og kva ligg i omgrepet vesentlig helseskade?»

Boligsosial konferanse Akershus

Juridiske rammer for å bo

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kravet til faglig forsvarlighet

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Pårørendes rett til informasjon og

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Selvbestemmelsesrett og samtykke

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Velferdsteknologi- hva sier loven

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Vurdering av samtykke

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Formålet er forsvarlig behandling

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Samtykke- og beslutningskompetanse

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Dette er nytt.. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Erfaringer fra tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Dette er nytt.. Koordinerende enhet, individuell plan og koordinator

Individuell plan og tverrfaglig samarbeid

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Den utfordrende taushetsplikten

Selvbestemmelse, makt og tvang

Når samtykkekompetanse svikter

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

NØDVENDIG HELSEHJELP - SAMTYKKE. xx.xx.20xx

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Samhandling/taushetsplikt

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Transkript:

Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas

Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten til brukere med begrenset samtykkekompetanse - Personer som ikke ønsker bistand og går sakte til grunne på egen hånd = hvem bestemmer egentlig over utviklingshemmede?

Ulike former Plikt til å bistå Plikt til å gi opplysning Plikt til å avverge/hindre Plikt til å yte helsehjelp

Gi bistand Kommunens plikt til å yte nødvendig hjelp hol. 3-1 Kommunens plikt til å yte forsvarlige tjenester hol. 4-1 Krav til forsvarlighet fra den enkelte hpl. 4 Rett på nødvendig hjelp og forsvarlige tjenester pasrl. 2-1a og kvalitetsforskriften

3-1 Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift

4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud

4-1 fortsatt helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene

Hpl. 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasientog brukerrettighetsloven 2-5.

Pasrl. 2-1a Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b.

kvalitetsforskriften Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester.. Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. http://www.smp.no/meninger/leder/article10553535. ece

Generell handleplikt Straffeloven 387 nr. 1: Enhver har plikt til å hjelpe noen som «øyensynlig og overhængende» er i livsfare, dersom det ikke er til særlig fare for dem selv

Gi opplysning Hpl. Kap. 6 til helse- og omsorgstjenesten - 32 til barnevernet - 33

32 Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt etter 21

33 Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24.

Gi varsel Til tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet - 17 Til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom - 31 (Til Fylkesmannen om betydelig personskade på pasient - 38) Til koordinerende enhet om behov for IP og koordinator - 38a

17 Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet

31 Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom

38a Helsepersonell skal snarest mulig gi melding om pasienters og brukeres behov for individuell plan og koordinator. Helsepersonell som yter spesialisthelsetjenester, skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i spesialisthelsetjenesten. Annet helsepersonell skal gi melding til koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet i kommunen.

Yte helsehjelp: Særlig utfordrende å yte helsehjelp til myndige personer som ikke kan ta stilling til helsehjelpen selv. Hvem bestemmer hvor mye smerte de må tåle? Hva skal til for å legge inn PEG?

Pasrl. 4-6 Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet.

4-6 fortsatt Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

Informasjon til pårørende Pasrl. 3-3 Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2.

Første ledd: Pasrl. 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Pasrl. 3-2 siste ledd Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

Pasrl. 4-7 Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av pasienten.

Pasrl. 4-6a Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling reguleres av 4-6. Reglene i 4-1 til 4-3 gjelder tilsvarende for vurdering av samtykkekompetansen til bruker.

Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet, og om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom pasienten eller brukeren motsetter seg tiltaket.

Hpl. 7: Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig

Kilder til mer info: Rundskriv IS-8/2012 Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven www.fylkesmannen.no www.helsetilsynet.no