Masterskolen våren 2014 : Forskningsmetoder i informatikk. Øvelsesoppgaver

Like dokumenter
Masterskolen 2015: Introduksjon

Forskningsmetoder i informatikk

Masterskolen våren 2012 : Forskningsmetoder i informatikk - 1

Bruk av teori i IS-forskningen Masterskolen våren seminar Arild Jansen, AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Arild Jansen, AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen våren 2009 : Forskningsmetoder i informatikk

Informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Arild Jansen, AFIN

Arild Jansen, AFIN. Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk. Ulike former for informatisk forskning -

Informatisk emetoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Bruk av teori i IS-forskningen Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)

Masterskolen våren 2011 : Forskningsmetoder i informatikk - 1

Bruk av teori i IS-forskningen Masterskolen våren seminar Arild Jansen, AFIN

Masterskolen våren 20011_1 Introduksjon Arild Jansen AFIN

Masterskolen våren 2010 : Forskningsmetoder i informatikk

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Masterskolen våren 2008 : Arild Jansen AFIN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

FINF 4001 Arild Jansen Hard og myk systemutvikling mm

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI2001 forelesning

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI 3001 Våren 2014 Arild Jansen AFIN

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF

organisasjonsanalyse på tre nivåer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

inf 1510: bruksorientert design

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Forskningsmetoder i informatikk

DRI 3001 våren Arild Jansen, AFIN

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Forskningsmetoder i informatikk

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Midler til innovativ utdanning

Slope-Intercept Formula

IN 265 Problemdefinering,modellering og. Introduksjon til kurset IN265. kravspesifikasjon. Systemarbeidsgruppa, IfI. 22. Januar 2002.

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Introduksjon til 3290

Sætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning?

DRI 3001 våren Arild Jansen, AFIN

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Læring uten grenser. Trygghet, trivsel og læring for alle

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

Design, bruk, interaksjon

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Edb-støttet samarbeid: hva er det?

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

DRI Arild Jansen AFIN 1

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Forskningsmetoder i informatikk

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Fra informasjonssystemer til informasjonsinfrastrukturer - basis for samhandling i forvaltningen

Cyberspace og implikasjoner for sikkerhet

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Uke 5. Magnus Li INF /

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014

Hva kan overordnede læringsmål være?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Brukermedvirkning i design av læring på arbeidsplassen

Transkript:

Litt om forskningsmetoder innen informatikk Forelesning FINF 4002 våren 2014 Noen ulike perspektiver og tilnærminger i analyse av utvikling og bruk av informasjonssystemer Hvordan skal vi forstår IKT-artifaktet : Ulike funksjoner og roller Pensumlitteratur Klein, H. and Michael Myers (1999) A Set of Principles for Conducting and Evaluating Interpretative Field Studies in Information Systems. MIS Quarterly Vol 23, No 1, pp 67 94 March 19999 http://www.qual.auckland.ac.nz/klein-myers.pdf Orlikowski, Wanda J. and C. Suzanne Iacono: Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact. Information Systems Research, _ 2001 INFORMS Vol. 12, No. 2, June 2001, pp. 121 134, se, 2001. se her. Se også http://www.isworld.org/ Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 1 Øvelsesoppgaver Hva er IKT (eller en IKT artefakt)? Et verktøy En tjeneneste, Informasjonsinfrastruktur Styringsredskap System for samhandling og samarbeid ( Hvilken betydning kan det ha at vi har ulike oppfatninger av hva IKT er Fasene i et SU-prosjekt beskrevet i Prosjektveiviseren og elementer fra DWS-metodikk Konsept Planlegging Gjennomføring Avslutte Realisere Ide, Behov Mål Prosjektforslag Avklare ITpolitiske føringer,.. Styringsunderlag, Prosjektmandat og plan Gevinstrealiseringsplan Funksjonell teknisk løsn Innramming og innsaml. av rettskilder Rettslig analyse Utvikle og teste, inklud. programmering av rettslig innhold Opplærings- og innføringsplan Oppdatere/avslutte dokumentasjon, Overlevering til linja Støtte til system -innføring av Evaluering, Styre gevinstrealisereng, Evaluering av bruk 1

Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Analyse Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Prototyping Vurdering Krav utforming Planlegge neste fase Utvikle neste produkt,. Arild Jansen. AFIN 4 Computers in Context Noen grunnleggende spørsmål Systemtenkning- perspektivet: hva i er fokus Teknologi, data, informasjon eller kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Tilnærming i systemutviklingen: hvilke metoder brukes Konstruksjon, bygge etter detaljert kravspek evolusjon, prototyping Intervensjon: prototyping + prøve i praksis, uliek brukergrupper Analysen: Forståelse av arbeidsrutiner 1. Den formelle arbeidsinstruks, 2. Hvordan folk tror de jobber 3. hvordan de faktisk jobber Hvilke konsekvenser har de ulike perspektiver for valg av metoder for innsamling av data og analysene?? Informasjonssystemet som skal tas i bruk: To grunnleggende ulike perspektiver: Utgangspunktet er en mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin, f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten Verden må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medlemmene. Den logiske, analytisk tenkende maskin: kalkulator (Babbage, Turing, von Newman). Arild Jansen. AFIN Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling, f eks. sosiale medier 6 2

Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet Lav usikkerhet Software engineering også omtalt som hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte korrekte beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men samspillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring,. Arild Jansen. AFIN 7 Hva bør være i fokus? Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet Organisasjon og strukturelle elementer En måte å tydeliggjøre strukturen i en organisasjon er å beskrive 3 ulike strukturelementer. Spesialisering Horisontal differensiering Vertikal differensiering Geografisk spredning Formalisering versus uformelle strukturer Beskriver i hvor stor grad arbeidet i organisasjonen er standardisert Forskjell mellom formell struktur og hvordan organisasjonen (arbeid/kommunikasjon/samhandling.. ) faktisk Makt og styring: Sentralisering desentralisering Beskriver hvor organisasjonens beslutninger fattes (autoritets-fordelingen) 3

Hvordan fortolke og forstå IKT s rolle i organisasjoner Sentrale spørsmål Hva slags teknologier/tekniske løsninger snakker vi om Beregningsmaskiner, databaserløsninger, nett-baserte tjenster, diskusjonsforum, sosiale medier,.. Hva er formålet med de tekniske løsninger Automatisering, informasjonsforvaltning og spredning, støtte for kommunikasjon og samhandling, kontroll og overvåkning, meningsutveksling og demokrati Hvilken kontekst (sammenheng ) er løsningene innført og tatt i bruk i Organisatoriske forhold, rutiner og prosedyrer, kompetanse, ledelsens holdninger, Hvordan fungerer løsningene i praksis Ulike bruksmønstre, resultater og effekter av bruk, Wanda J. Orlikowski C. Suzanne Iacono : Desperately Seeking the IT in IT Research A Call to Theorizing the IT Artifact The field of information systems is premised on the centrality of information technology in everyday socio-economic life. We argue that the field has not deeply engaged its core subject matter the information technology (ICT) artifact. Instead, we find that IS researchers tend to give central theoretical significance to the context (..), the discrete processing capabilities of the artifact (..), or the dependent variable (that which is posited to be affected or changed as technology is developed, implemented, and used). The IT artifact itself tends to disappear from view, be taken for granted, or is presumed to be unproblematic once it is built and installed. We propose a research direction for the IS field that begins to take technology as seriously as its effects, context, and capabilities. In particular, we propose that IS researchers begin to theorize specifically about IT artifacts, and then incorporate these theories explicitly into their studies. [ ] Orlikowski & Iacono method (p. 124) During the 1980s, several IS researchers offered alternative conceptualizations of what technology is, how it has effects, and how and why it is implicated in social change. [ ] How had such alternative conceptualizations influenced our collective understanding of the nature and role of technology in organizational? To answer these questions we examined the evidence, reviewing every article that has been published in ISR from 1990 to 1999. Based on our coding of the 188 articles published in the past decade of ISR, we identified 14 specific conceptualizations of IT. We then compared these 14 conceptualizations, looking for commonalities and differences, and found we could cluster them into five broad metacategories, 4

Orlikowski & Iacono (cont d) Different Conceptualizations of the IT Artifact: 1. Tool View of Technology Technology as Labor Substitution Tool or as Productivity Tool.. 2. Computational View of Technology Technology as Algorithm or a as Machine (do what you want..)... 3 Ensemble View of Technology Technology as part of a package, including the context (our IS understanding 4. Proxy View of Technology (as certain values, aspects..) Technology as Perception (e.g. usefulness, easy to use, intention to use 5. Nominal view No spesific meaning NB: Disse ulike begreper ( forståelser ) er ikke de eneste, men basert på analyse av et begrenset utvalg artikler de har sett på!! Men tenkemåten deres er viktig Et annet eksempel på beskrivelse av ulike IKT-funksjoner (Jansen og Berg-Jacobsen 2011, 2012) Syn (perspektiv) på teknologi Rolle/funksjon Eks. på fokus /løsninger Verktøy, Hjelpemiddel Endre arbeidsrutiner, arbeidsinnhold Automat Erstatte menneskelig prosesser Nye prosesser og organisasjonsformer Informasjonsprodukter og tjenester IKT en integrert del av tjenestene Kvalitet, tilgjengelighet,.. Infrastruktur Medium for kommunikasjon og informasjonsutveksling Underliggende basis for de tekniske systemer Understøtte menneskelig samhandling Standardisering, fleksibilitet, styring, Samhandlingsformer, sosiale medier Kontroll og styringsteknologi Overvåking /styring Styringsformer og virkninger Demokratiserende teknologi <andre. > Understøtte fri informasjonsflyt og kommunikasjon Åpenhet-innsyn, mulig til å påvirke Dersom dere bruker slike begreper, må dere gi presise definisjoner, og helst relatere til tidligere forskning, som viser hvordan slike kategorier kan brukes til forklare sammenhenger mellom teknoliske løsninger og beste virkninger 14 Hvorfor og hvordan bruke teori i en masteroppgave (og i forskning generelt!) Bruke og relatere seg til tilgjengelig og relevant kunnskap på området Kjenne til viktige begreper og teorier Anvende eksisterende begreper og sammenhenger mellom disse i formulering av problemstilling og forskningsspørsmål Bruke eksisterende teori bidrar til økt forståelse og kunnskap Vise hvordan mine/våre funn kan relatere seg andres funn, f eks. ved Bekrefte sammenhenger (hypoteser) andre har framsatt/verifisert Utvide eksisterende teorier Modifisere eksisterende hypoteser /teorier Være kritisk til (motsi) eksisterende hypoteser Masterskolen -V1 26.1.2011 Arild Jansen, AFIN 5

Noen krav til bruk av eksisterende teori Forstå og bruke de samme begrepene (eller begrunne hvorfor du ikke velger å bruke disse) Forholde seg til funn andre har gjort (bekreftede eller avkreftede proposisjoner) Generelt prøv å unngå : Jeg velger å lage denne nye definisjonen -(dersom du ikke kan gi en meget god begrunnelse for hvorfor eksisterende definisjon(er) ikke er egnet ) Gjør heller : Jeg har gjennomgått relevant litteratur (..) og funnet at det ikke er en entydig begrepsbruk [ ] Jeg vil i min oppgave legge denne definisjon til grunn, fordi denne vektlegger. (du forholder deg aktivt de eksisterende definisjoner Eksempler på noen hovedfags-/masteroppgaver med et dominerende informatisk perspektiv Herbjørn Andresen Ingrid Sundbø Kjetil Helberg og Steinar Skagemo Erik Hornes og Oivind Langeland Tema Fagområde Informatisk perspektiv metode IT-system og rettslig regelverk: Juss og Informatikk Design verktøy /automat Utvikling av prototyp Fra GEOdata til GIS til GII Informatikk, org. Case-studie av II, primært Om geografiske IS som infrastruktur Teori, noe jus fortolkende, Semantisk Minside. Semantisk web og rettighetsinformasjon. Utvikling av prototyp Felles IKT-arkitektur i off. sekt et II perspektiv. Krav til II Informatikk, jus og noe statsvitenskap Design-orientert, verktøy Positivistisk, Informatikk og juss, Studie av II: Analytisk/ positivisisk, men også noe fortolkende Stig Hornes Elektronisk identitetstyveri. Informatikk og juss Analytuisk /positivistisk, men også fortolke adferd Marit Grønntun Universell utforming av komm. hjemmesider Informatikk, jus og Analytisk, men ogs studie org. teori/statsvit., av brukeropplevelse, noe fortolkende Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 17 Eksempler på noen hovedfags/masteroppgaver med et begrenset informatisk perspektiv Tema Faglig perspektiv og metode Andre Hoddnevik Beslutningssystemer for Analyse, verktøyoffentlige anskaffelser Informatikk, samf.vit. og jus Are V. Haug Politisk kommunikasjon på Fler perspektiver, både kommunale hjemmesider: verktøy og demokrati-p. Statsvitenskap og informatikk, noe jus Marius Pellerud Tverrsektorielt IKT-samarbeid i Ikke tydelig IKT-perspektiv staten. En undersøkelse av [..] Case-kvalitativ, med Altinn hypotetisk deduktiv. Statsv., informatikk, noe jus Ragnhild Andam og Pensjonister i Ikke tydelig IKT-perspektiv Øivind Karlstad informasjonssamfunnet (verktøy?) Både kvant. og Eldres digitale kompetanse kvalitativ Sosiologi/statsvit, informatikk og jus Ida Martinussen Digitale skiller og Ikke tydelig IKT-perspektiv minoritetsgrupper (verktøy?) Både kvant. og kvalitativ. Sosiologi., jus og informatikk 18 Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 6

Hva er et forskningsarbeid? Lysark produsert av Bendik Bygstad, NITH/UiO CONCEPTUAL Values, world view METHODOLOGICAL Value claims Epistemology Knowledge claims Research review Theories Interpretations explanations Discussion Epistemological lens Research design Concepts Method Constructs, variables Records Results Findings Data analysis External validity Investigative lens Observed events and objects Forskningsmetoder i informatikk Data collection Arild Jansen Internal validity 19 Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Teoretisk Metodisk Forskningen Verdier, holdninger Teorier om fenomenet Problemstillingen og spørsmålene Masteroppgave Metodebruk Resultater Databasen Verdi-messige påstander Fortolkninger og teoretiske funn Data analyse Diskusjoner Bachelor-oppgave Dataenes relevans Undersøkelsesopplegg Masterskolen -V1 26.1.2011 Data Innsamling Arild Jansen, AFIN Dataenes korrekthet Oversikt over de 4 informatikk-forelesningene 08.1 Introduksjon av informatikk-perspektiver i Forvaltningsinformatikk SU-perspektiver på IS-forskningen Eksempler på informatikk-persepktiver i AFIN-masteroppgaver 29.1 : Introduksjon av IS-perspektivet og hvilke implikasjoner dette har for valgt av metodisk tilnærming Overblikk over Informatikk og IS-feltet Positivistisk, interpretativ og design-orientert (aksjons) forskning Hermeneutisk tilnærming 6.2 : Dypere forståelse IS-persepktivet Ulike perspektiver IKT-artifaktet II og arkitektur-perspektiver 19.3 Design -1 Hva er design i et forvaltningsinformatisk perspektiv 26.3 IS-forståelse/perspektivet i forvaltningsinformatisk forskning Er rettslige IS # tradisjonelle IS Hvordan studere samhandling tverrsektorielle/problemstillinger? SU-perspektiv i master hva 7

Litteratur- kilder innen eforvaltning Journaler Generelle : MISQ, ISR, IT & Society, SJIS, Rene nettjournaler http://www.inderscience.com/browse/index.php?journalcode=eg Akademiske Konferanser EGOV, DG.O., (http://www.dgo2008.org), ICIS, ECIS (IS-konferanser Forskningssentra Center for Technology in Government : http://www.ctg.albany.edu/ Forskningsmetoder i informatikk Arild Jansen 22 8