ffisersbladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 6 oktober 2010 årgang 63 Stort pensjonsbilag: - Hva betyr pensjon for deg? Ny generalinspektør for Luftforsvaret på plass s. 6-7 Ett yrke en organisasjon!
Den nye Leatherman MUT er det første multiverktøyet som er spesiallaget for taktiske styrker. Unike verktøy som kan nevnes i tillegg til standard Leatherman funksjoner er: Karbonskrape Demonteringspinne for gevær Selekutter Spesial verktøy for kammerlåsning Hammer Spesialtaske MOLLE KOMMER I TO VARIANTER; SIVIL- OG MILITÆRMODELL. For mer info se www.leatherman.com Tevlingveien 15, 1081 Oslo Tlf.: 22 57 50 50 Faks: 22 57 50 51 www.wsf.no
Offisersbladet Nr. 6 63. Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon 23 10 02 20 Telefax 23 10 02 25 E-post: post@bfo.no Internett: www.bfo.no Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43 E-post: mona.eriksen@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: 2punkt as v/karin Smedsrud Mobil: 920 65 855 E-post: ahagtvedt@yahoo.no (Bekreftet opplag 2009: 10.500) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2010: Nummer Matr.frist Utgivelse Nr. 7 desember 26.11 10.12 Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Til Valhall! Sjelden har vel et krigsrop fått mer oppmerksomhet i media i moderne tid. Kanskje nettopp fordi det kom fra våre fredskrigere i Afghanistan, før de dro ut på ett av mange oppdrag? Reaksjonen som umiddelbart kom fra politisk og militær ledelse, var kollektiv, sterk og fordømmende. Det hele utviklet seg til en farse der det norske folk må ha fått inntrykk av at våre profesjonelle soldater var en gjeng med ustyrlige drapsmaskiner, som herjet rundt på den Afghanske landsbygda for å finne noen de kunne drepe. Så galt kan det gå, når ledelsen her hjemme ikke straks forsvarer våre soldater som faktisk er i krig. De burde heller gjort et forsøk på å forklare samfunnet hva som kan ligge bak slike uttrykk og reaksjoner. En vikinghjelm eller to, samt ubetenksomhet i et emosjonelt øyeblikk, er ikke tegn på en syk krigerkultur, men er derimot å regne som små detaljer i den store helheten, en helhet som våre soldater kommer meget godt ut av. Man skal ikke ha lest mange bøker, eller sett mange filmer som realistisk skildrer soldater i krig, for å skjønne at under lengre perioder med store fysiske og psykiske belastninger, slår de menneskelige forsvarsmekanismene ofte inn, med tøft språkbruk, galgenhumor og meget tett og godt samhold. Jeg tror det er vanskelig å la være å uttrykke glede over å lykkes med å forsvare deg og gruppen din, ved å drepe fienden. Jeg kan forstå at det ropes, for mentalt å forberede seg før man skal ut i strid. Jeg tror det er vanskelig å la være å føle sinne overfor de som har drept din kamerat. Men jeg tror også at våre soldater er så profesjonelle at de opererer innenfor de etiske retningslinjer som er gitt. Forsvaret har utredninger og hefter som omhandler Holdninger, Etikk og Ledelse (HEL), og Respekt, Ansvar og Mot (RAM). Disse respekteres, men er nok ikke det første soldatene trekker opp når det smeller. Da bruker de sine soldatferdigheter og våpen for å eliminere trusselen. Våre soldater har gang på gang bevist at de løser de pålagte oppgaver på en særdeles tilfredsstillende måte. La de få litt kreditt, når de en sjelden gang gjør ting som sofakrigerne her hjemme ikke liker. Budsjettelendigheten fortsetter Regjeringen leker fortsatt med tall, og når de omtaler forsvarsbudsjettet for 2011, kan man få inntrykk av at alle forsvarsgrener får det bedre i året som kommer. Men realiteten er en helt annen. Generalinspektørene må klappe helene sammen og redusere operativ aktivitet, enten de vil eller ikke. Som gammel gardeoffiser, er det trist å se at Hans Majestet Kongens Garde nå barberes ned til et minimum. Nå blir det kun drill/ musikk og betjening av vaktposter som blir igjen. Antall gardister reduseres drastisk, og den operative delen som feltavdeling/eskorteavdeling med oppdrag å beskytte Kongefamilien og Regjeringen i krise og krig, og sørge for sikker transport ut fra Oslo, den er nå borte. Fra 1. januar 2011 er sikkerheten sterkt redusert. Er neste skritt å la Secutitas overta vaktholdet? Det skal bli mer enn spennende å se hvor mye operativ aktivitet forsvarsgrenene får til med de tildelte midler. La oss håpe at de i alle fall klarer å opprettholde en viss grad av operativ status. redaktøren Forside: Akvarell av Robert Menne For øvrig lar jeg denne utgaves forside, være et apropos til hva enkelte politikere legger i begrepet HEL Holdninger, Etikk og Ledelse. Redaksjonen avsluttet: 15. oktober 2010 Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT 241 Trykksak 709
capsicum leverer produkter til forsvaret fra markedets ledende produsenter Solutions AS www.capsicum.no
Redaktøren: Til Valhall!..................... 3 Ny generalinspektør for Luftforsvaret på plass......... 6 Hercules-skvadronen klar til innsats.................. 8 Avansert medisinsk evakuering..................... 10 Russisk våpenindustri i krise....................... 12 Luftens levende legende........................... 14 Litt av hvert........................................ 18 BFO leder: Som man sår, høster man!.............. 21 Gulesider.......................................... 22 En av Forsvarets største rekrutteringsarenaer!...... 35 KAFO leder......................................... 36 Leserbrev.......................................... 37 Tilbakeblikk........................................ 43 Kjekt å ha.......................................... 44 Redder liv - etter avsluttet forsvarskarriere......... 45 Våre festningsverker del 8.......................... 46 Mellom bakkar og berg............................. 50 Budsjettene sprekker - personellet taper........... 54 «Mellom barken og veden»......................... 56 Kina i åpen sjø..................................... 60 Et spionfly går inn for landing...................... 62 Tusen takk, 330!................................... 65 Internasjonale nyheter............................. 66 8 14 50 innhold
Ny generalinspektør for Luftf Under en oppstilling på Rygge fredag, innsatte Forsvarssjefen generalmajor Finn Kristian Hannestad som ny generalinspektør for Luftforsvaret. Avtroppende GIL Stein Erik Nodeland går nå inn som direktør for F-35 prosjektet i Norge. Tekst og Foto: Einar Holst Clausen Forsvarssjef Harald Sunde takket av Stein Erik Nodeland på en meget personlig og rosende måte, og understreket at Nodeland har ledet Luftforsvaret gjennom seks år preget av stor deltagelse i internasjonale operasjoner, samt en utfordrende og omfattende omstilling. Under innsettingen av Hannestad som ny GIL, presenterte Sunde en generalmajor med en svært variert og tung tjenestebakgrunn, og Forsvarssjefen ga uttrykk for at ledelsen av Luftforsvaret vil være i gode hender i mange år fremover. Hyggelig var det også å se at Hannestads familie hadde møtt opp, og to av hans tre småbarn - hans to døtre, var tydelig stolte over pappaen sin, som også fikk overrekt Forsvarsmedaljen med sverd av Forsvarssjefen. Om den nye generalinspektøren: Finn Kristian Hannestad (født 14. mars 1961) ble utnevnt til generalmajor 1. januar 2008 og kommer fra stillingen som sjef for Operasjonsstab ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Seks tidligere GILer hadde møtt frem, så her er det mye Luftforsvarstradisjon samlet på ett sted! Fra venstre: Generalmajor Aamoth (GIL 1985-1991), Generalløytnant Colin Archer (GIL 2000-2004), Generalmajor Sørensen (GIL 1981-1985), Generalmajor Nodeland (GIL 2004-2010), Forsvarssjef Harald Sunde, nytiltrådt GIL generalmajor Hannestad, Generalløytnant Smedsvik (GIL 1991-1997), Generalløytnant Narvhus (GIL 1978-1981), Generalmajor Jacobsen (GIL 1997-2000). Hannestad har gjennomført Flygeskolen, Luftkrigsskolen, Luftforsvarets stabsskole I, Forsvarets stabsskole II og Air War College. Hannestad har blant annet tjenestegjort som flyger, vingsjef, nestkommanderende og skvadronsjef ved 338 skvadron på Ørlandet, planoffiser i Forsvarets overkommando/ Luftforsvarsstaben, sjef for operasjonsgruppen ved Bodø hovedflystasjon og sjef for Forsvarets F-16-bidrag under operasjon Allied Force i Kosovo. Han har også vært rådgiver og stabsoffiser i Forsvarets overkommando/sentralstaben/ Internasjonal militærpolitisk avdeling, stabsoffiser og prosessleder i Forsvarets overkommando/fellestaben/plan- og Policyavdelingen, sjef for Forsvarets presse- og informasjonsavdeling og assisterende stabssjef ved NATOs Allied Air Component Command Headquarters Ramstein i Tyskland. Generalmajor Finn Kristian Hannestad Hvordan vurderer du Luftforsvarets status pr i dag? - Vi klarer å videreføre neste års drift på 2010-nivået for de fleste operative leveransene, slik at Luftforsvaret kan opprettholde og videreutvikle kompetansen med tanke på blant annet nasjonale krav og de standarder Nato setter til oss.. - La meg fastslå det gledelige faktum at vi tilføres nytt og moderne materiell som ikke minst kommer også land- og sjøstridskrefter til gode. Norge disponerer fire splitter nye C-130 J Hercules, som gir Norge en lenge etterlengtet taktisk transportflykapasitet i nasjonal regi. I løpet av høsten starter operativ test og evaluering av helikoptersystemet NH90, som vil styrke både kystvakt og marine. - I Afghanistan bidrar NAD positivt både for egne, ISAF og afghanske styrker. Personellutfordringene har vært betydelige, men Luftforsvarets øverste ledelse jobber aktivt for å gjøre enheten mer robust, belastningen mindre og aktiviteten mer forutsigbar for personellet og deres familier. En aktiv familiepolitikk er og blir viktig for meg. - Jeg vil samtidig understreke og minne om den betydelige innsatsen hver dag året rundt for å hevde suverenitet og ikke minst evnen til å følge med i våre nærområder. Stikkordene er luftovervåking og -kontroll, maritim overvåking, operasjoner fra kystvaktens helikopterbærende fartøy, redningshelikoptertjeneste og jagerflyberedskap. Nevnes må også våre bakkeoperative enheter, som luftvern, styrkebeskyttelse og flyplassdrift. I sum er dette aktiviteter som lett kan havne i skyggen av det hotte utenfor landets grenser. - Jeg er også glad for at teknikere og andre basefunksjoner er overført fra Flo til oss, fordi det er naturlig at operative, teknikere, forvaltere og andre spesialfunksjoner forholder seg til og styres av èn og samme sjef. I dette ligger ingen kritikk av Flo, men snarere en erkjennelse av andre måter å organisere seg på. Dette henger jo sammen med prinsippet train as you fight. - Å innfase nytt materiell er utfordrende på flere måter, ikke minst driftsøkonomisk. Nye systemer viser seg å være utfordrende, og driftssetting av nye systemer må håndteres uten at det tilføres økonomiske midler, altså innenfor rammen. - Systemer handler selvsagt om noe langt mer enn kun maskiner og teknologi. Enkeltmennesket medarbeideren av kjøtt og blod er selve systembæreren. Det blir derfor viktig å både rekruttere og utdanne de 6 ffisersbladet
orsvaret på plass Her har generalmajor Hannestad overtatt ledelsen av Luftforsvaret, og står foran sin stab. rette kategorier mennesker og til syvende og sist beholde dem. På teknikersiden jobber vi målrettet med blant annet dette. - Angående fremtiden, er selvsagt regjeringens beslutning om valget av F-35 noe vi ser frem til. Antallet kampfly som er lagt til grunn for anskaffelsen er 56. Den tidsjusteringen regjeringen har gjort i forbindelse med den amerikanske forlengelsen av F-35 utviklingsprogrammet er innenfor de usikkerhetsrammer som har vært lagt til grunn. Det sies klart at vi skal anskaffe 4 treningsfly allerede i 2016, og Luftforsvaret skal kunne drifte våre F-16 til de blir erstattet av F-35. - Anskaffelsen av F-35 leder tanken hen på fremtidens kampflybasestruktur. Stortinget har bedt regjeringen vurdere baseløsning for de nye kampflyene. Jeg har ansvar for øving og trening (styrkeproduksjon), og Luftforsvaret har tidligere gitt innspill til FDs utredninger sett fra dette ståstedet. Da konkluderte vi med at en delt kampflybaseløsning vil ha noen fordeler fremfor en, sett isolert fra et øvingsog treningsperspektiv, samtidig som én kampflybase vil kunne være tilstrekkelig. FD vil se dette sammen med øvrige vurderinger rundt operasjoner (forsvar av Norge), økonomi med videre. Så er vi samtidig klar over hva økonomi betyr for vår aktivitet, og når alle vurderinger er gjort kan det godt tenkes at det beste vil være å samle alle kampflyene på én base. Men dette er altså opp til Stortinget å avgjøre. - Antall baser er jo noe vi sliter med rent økonomisk, og på sikt er selvsagt målet å samle mest mulig virksomhet på færrest mulig baser, helt i tråd med hva FS07 anbefalte. Vi har kort og godt ikke råd til å drifte fra dagens åtte, og det er heller ikke noe operativt behov som tilsier dette. Du er småbarnsfar og bor i Lier utenfor Drammen. Hvordan har du tenkt å kombinere en hektisk tilværelse som GIL, med familielivet? - Med tre barn under ti år, er det innlysende at min hverdag må prioriteres strengt mellom arbeidsplassen og hjemmet. Kanskje må jeg tenke litt utradisjonelt, men uansett handler det om planlegging, jobbmessig som familiemessig. Teknologien gir jo nye muligheter, og tilgjengelighet betyr jo ikke at jeg fysisk må sitte i GIL-stolen til enhver tid. PC og mobil er gode arbeidsredskap i så måte; med andre ord er det flere måter å drifte butikken på. ffisersbladet 7
Hercules-skvad klar til innsats Er du blant dem som undrer deg over hvorfor svære militære transportfly ofte dundrer lavt over hustakene i Oslo, er svaret at 335-skvadronen på Gardermoen er midt inne i innfasingsprogrammet for sine nye Super Hercules (C130J-30). Lav flyvning er blant de mange oppgaver som skal mestres. Fra det moderne cockpit-miljøet til C-130 J. Loadmasteren har ansvaret for forsvarlig sikring av lasten. Tekst og foto: Tor Husby Den gode nyheten er at iherdig trening har gjort skvadronen begrenset operativ fra august i år. Fire besetninger kan nå foreta alle typer kortvarige oppdrag, inklusivt oppdrag til trusselområder som for eksempel Tsjad og til våre styrker i Afghanistan. -Hvis lærekurven utvikler seg normalt er 335-skvadronen og den understøttende vedlikeholdsavdeling fullt operativ 1. januar 2012, opplyser sjefen for 135. luftving, oberst Diederik Willem Kolff. Fullbooket De to første maskinene, Frigg, og Idunn, kom fra Lockheed Martins fabrikker i 2009. De to søstrene, Nanna og Siv, landet i sommer og ble døpt av forsvarsminister Faremo i august. Alle har et fullbooket program med korte oppdrag der mannskapet prøver å gjøre alt innen komprimert tid. Å lære gamle sirkushester nye ferdigheter er ikke gjort i en håndvending. Nesten hver dag tar man av med kurs for Rena der det trenes på å slippe tunge ting ned i fallskjerm nærmere bestemt containere som er fylt med 1 tonn vann. Etterpå tømmes vannet og containerne kjøres tilbake til Gardermoen. Dessuten trener spesialstyrker, kystjegere og fallskjermsoldater med flyene, mens forsyninger begynner å bli fraktet til Nord Norge og til Jan Mayen. I USA deltar skvadronens fly i Advanced Air Lift Tactical Training Course der det landes på korte rullebaner og substandard flyplasser. Senere i år skal skvadronen konsentrere seg på flyging med night vision googles. Mens seks av de gamle utslitte Herculesflyene, som ble satt på bakken i 2008, bare kunne frakte 6 tonn forsyninger, hadde forbud mot å delta i taktiske operasjoner på slutten og stod i økende grad på verksted, er arvtagerne pigg til tusen. Blant annet øker fraktmengden til 21 tonn. Luftforsvaret kan gjøre ting med de nye maskinene som ville vært utenkelig med de gamle Hercules, som eksempelvis å foreta nattlanding på en helt mørklagt flyplass og lasting og lossing i stummende mørke. Eller plassere lasten bakerst ved lasteluken, lande raskt, stoppe og ta av enda raskere slik at lasten faller ut av seg selv. Nye milepæler passeres med jevne mellomrom. PADS og selvforsvar Og med PADS (Precision Airdrops System) installert om noen år kan flyene droppe GPS-styrt last med større presisjon enn før, også om natten. GPS styrer fallskjermene rett mot målet og kan derved gi presis hjelp til omringede soldater uten å risikere at mesteparten av droppet havner hos fienden. USA bruker systemet med stort 8 ffisersbladet
ronen 335-skvadronens nyeste tilvekst Siv parkert på Gardermoen. hell i Afghanistan. PADS vil med andre ord bety en vesentlig styrking av kapasiteten. Flyenes selvforsvar er betydelig utvidet og omfatter nye flares, chaff og radar som varsler innkommende missiler mens drivstofftankene har flammehemmende skum. I tillegg er mannskapsområdene beskyttet med kevlar pansring. -Kombinasjonen av de nevnte kapasitetene gjør at Super Hercules er noe helt annet enn en SAS-cargomaskin med lasterampe bak, smiler Kolff. Taktisk fly Men det er også begrensninger. Oberst Diederik Kolff presiserer at å fly forsyninger til de norske styrkene i Afghanistan ikke normalt blir blant de nye oppgaver: Super Hercules er et taktisk transportfly, og er ikke ment for strategiske avstander. Selv om det har en rekkevidde på 4.400 km med last (6.850 km uten last) har det ikke jetmotorer og marsjhastigheten er på under 700 km/t. Flaskehals Utdanningen er blitt en flaskehals av en spesiell grunn. Som følge av at europeiske Airbus A400 er blitt forsinket, har mange utenlandske kunder valgt Lockheed Martins Super Hercules i stedet. Også US Air Force har bestilt flere fly. Selv om LM har økt produksjonskapasiteten med 30-40 prosent, har ikke utdanningskapasiteten holdt følge. Av den grunn har utdanningen av det norske 335-personellet blitt lagt til forskjellige steder. Dette gjelder piloter, lastemestre og teknikere som er blitt spredt mellom Little Rock Air Force Base i Arkansas, Lockheed Martin, Gardermoen samt på simulator i Pisa. Støtten fra amerikanerne er gjennomgående fin. I skrivende stund mangler 30 prosent av teknisk og operativt personell komplett utdanning, men innen april 2011 skal imidlertid alle i skvadronen og hos vedlikeholdsavdelingen ha sine sertifikater i lommen. Totalt vil 140 menn og kvinner betjene Luftforsvarets nye arbeidshester. Men det er også et element av usikkerhet i beregningene: -Hvis Forsvarets ledelse skulle deployere skvadronen internasjonalt i oppbyggingsfasen, er jeg usikker på hva utfallet vil bli for timeplanene for styrkeoppbyggingen. Men jeg erkjenner at det kan bli operasjoner vi ikke kan komme utenom, sier luftvingsjefen. Det er også andre usikkerhetsfaktorer i bildet. To ganger skulle Offisersbladet bli med på turer for å erfare hvordan droppene arter seg i praksis. Men første gang ble turen kansellert som følge av tett tåke over Rena. Andre gang satte tekniske problemer med Siv bom for avgangen. ffisersbladet 9
Avansert medisinsk evakuering Sykepleier og pasient. Fra hallen rett før demo. Sammenlagt ny båretype2. Pasienten overvåkes og holdes i live. Norge er nå verdensledende på evakuering av hardt skadede/intensivpasienter. Leder av Befalets Fellesorganisasjon Eivind Røvde Solberg sier dette er svært positivt i forhold til ytterligere ivaretagelse av vårt personell i blant annet Afghanistan. Tekst og Foto: Einar Holst Clausen Offisersbladet var til stede under demonstrasjonen på Gardermoen flystasjon den 22. september, og fikk demonstrert de avanserte løsningene, med nyutviklede og svært solide sammenleggbare bårer, spesialtilpasningene for Boing 737-700 flyet, samt de tre medisinske intensivenhetene. Dette gjør utvilsomt beredskapen bedre, med økt kapasitet for å ta med alvorlig skadede pasienter. Evakueringsutstyret skal også i 2011 sertifiseres for bruk i vår Hercules C-130 J. Det er SAS som i henhold til ny avtale, stiller med fly på beredskapsavtale. Målet er at de skal kunne stille med ferdig rigget fly, med alt medisinsk utstyr på plass innen 24 timer. Forsvaret har samarbeidet med Marshall Aerospace, og evakueringssatsen er en videreutvikling av det som tidligere har vært brukt, og demonstrert under tidligere evakueringsøvelser som øvelse Samarithan. Der var de gamle bårene og enklere medisink utstyr i bruk. En Boing 737-700 vil kunne ta opptil 22 liggende pasienter, samt noen sittende, mindre skadde pasienter. Når vår Hercules er sertifisert og godkjent for denne medisinske evakueringssatsen, så vil den få en kapasitet på opp i mot 40 pasienter. Major Østreng som er FSANs koordinator i dette prosjektet, kunne fortelle at det primært er Hercules som skal brukes ved slik evakuering, på grunn av de taktiske fordelene. Men han forteller også at en 737 har større rekkevidde og har et renere og lysere arbeidsmiljø for både pasienter og pleiere. Evakueringsløsningene som ble demonstrert på Gardermoen i går, 10 ffisersbladet
Medic enheten og pleiere. FMIN sjef FSAN og sjef FLO snakker med pasient. kan selvfølgelig også benyttes av sivile myndigheter ved større katastrofer verden over. Forsvarsminister Grete Faremo var meget fornøyd med det hun så under demonstrasjonen i går. Hun uttrykte viktigheten av å ha en god medisinsk beredskap for våre soldater i Afghanistan, men også at dette er et godt eksempel på hvordan Forsvaret kan bistå det sivile samfunnet. Major Albert S. Krogh Albertsen, prosjektleder for anskaffelsen i FLO Felleskapasiteter, fortalte Offisersbladet at På vei tilbake fra flyet. Topp moderne medisinsk overvåkingsutstyr. de nye og forbedrede løsningene, fører til at vi kan hente hjem et betydelig større antall skadde hjem, en tidligere. Forsvaret har også flere spesialutdannede medisinske crew, med lege, sykepleiere og hjelpepleiere på beredskap. Det er antall slike crew som er dimesjonerende for blant annet hvor mange intensivpasienter man kan ha med. Det er muligheten for å transportere intensivpasienter, som er den største forbedringen, kunne Albertsen fortelle. FAKTA: Aeromedical Evacuation (AE) Aeromedical Evacuation (AE) er definert som enhver transport av pasienter til og mellom medisinske installasjoner ved hjelp av fly. AE-tjenesten aktiviseres av sjef FOH s plan for masseevakuering og omfatter både en sivil og militær beredskap for krise og krig i inn- og utland. Prosjektets oppgave er blant annet å modernisere eksisterende materiell og bygge om dette slik at de blir ensartet og lettere å sette sammen til nye moduler. I tillegg er det tilført utstyr som muliggjør transport av intensivpasienter. ffisersbladet 11
Russisk våpenindustri i krise Den russiske viseforsvarsministeren Vladimir Popovkin har rettet et kritisk lys mot landets våpenindustri. Produktene er så dårlige at egne væpnede styrker velger å kjøpe krigsskip fra NATO-landet Frankrike. T-90. MIG 29. BMP 3. SL 300. Av Grete Gaulin, Frilansjournalist Tre hendelser har revet ned noen illusjoner om russisk våpenindustri det siste året: I september i fjor ble det klart at bedriften bak Russlands legendariske Kalasjnikov sto foran konkurs. Temmelig nøyaktig seks måneder etter våknet russerne til nyheten om at deres militære og politiske ledere var i samtaler med Nato-landet Frankrike for å kjøpe fire Mistral amfibiske angrepsskip. Og så, for å toppe det hele, valgte viseforsvarsminister Vladimir Popovkin å si høyt det mange har tenkt og visst lenge, nemlig at en rekke militære produkter med russisk stempel rett og slett ikke holder mål. Uttalelsen kom i mai, og gjaldt spesielt militære pansrede kjøretøyer: - I dag sitter våre soldater på taket av BMP* fordi de ikke er villig til å risikere sine liv i den kista vi har laget til dem, lød den harde dommen. Svaret kom prompte. Hellas benyttet uttalelsen til å kvitte seg med en kostbar kontrakt som omfattet 420 BMP-3 til en samlet verdi av 1,5 milliarder dollar. Russiske våpeneksportører var forbannet over uttalelsene som allerede hadde tappet dem for én kunde, og kanskje kunne tappe dem for én til, nemlig India. Deler av Popovkins sterkt kritiske uttalelser var nemlig også rettet mot T-90 tanksen som inderne har bestilt. Men mer enn det, var intervjuet med det forsvarspolitiske nyhetsbyrået NVO et angrep på hele det militærindustrielle kompleks, som ifølge viseforsvarsministeren er i en dyp systemkrise. Mister markeder i Asia Det er paradoksalt. I fjor bykset den russiske våpenindustrien tilbake på den globale scenen med et salg på 7,4 milliarder dollar; en ti prosents økning fra året før. Ifølge den statlig eide eksportøren Rosoboronexport tegnet Russland kontrakter for 15 milliarder dollar i løpet av 2009. Problemet er bare at Russland ikke har noe å tilby lukrative kunder som er kresne på våpenteknologi. Gamle sovjetvåpen i ny makeup er ikke lenger fristende for land som Kina og India. Fram til 2005 kjøpte Kina russiske våpen for mellom én og tre milliarder dollar hvert eneste år. Det utgjorde nesten halvparten av den totale russiske våpeneksporten den gang. I dag står kineserne for en andel på om lag 18 prosent av totalen. Både eksperter og russerne selv regner med at den vil synke til rundt ti prosent de neste årene. I fjor bestilte Kina bare to angrepshelikoptre fra Russland. Hvis Beijing klarer å overtale verden til å oppheve våpenembargoen som ble innført etter 1989, vil det kinesiske markedet for alltid være tapt for en skranglende russisk våpenindustri. Fortsatt har Russland et omfattende militært samarbeid med India, der tre fjerdedeler av våpenarsenalet har instruksjonsbøker skrevet på kyrillisk. Men også India vil snart forvitre som marked, tror eksperter. Landet med verdens femte største flåte har alle intensjoner om å endre status fra 12 ffisersbladet
Mistral MG 6102. våpenimportør til våpeneksportør de neste tiårene. India blir dessuten kurtisert av Boeing, BAE, Lockheed og Bell som gjerne vil levere både jagerfly og helikoptre til New Delhi. Den omstridte atomavtalen med USA har i realiteten endret Indias geopolitiske posisjon. Landet er de facto del av den vestlige interessesfæren, og dessuten rikt nok til å bestille førsteklasses våpen fra høyteknologiske eksportland. Ruster opp røverstatene Alt dette er alvorlig for Russland, som har sett to tredeler av sin våpeneksport gå til nettopp Asia. Ikke uventet har den russiske våpenindustrien begynt å kurtisere land lenger ned i hierarkiet; land med lite penger og sørgelig status i verdenssamfunnet. De nye og til dels gamle kundene er Syria, Iran, Jemen, Sudan, Venezuela, Libya og Algerie. Blant andre. Men selv ikke disse mindre kresne kjøperne er fornøyd. Russland sakker ikke bare akterut på teknologi, men også i forhold til pålitelighet og leveringsfrister. Så sent som i vår måtte Algerie returnere en skipslast med MiG 29 jagerfly på grunn av tekniske feil. En avtale med India om å ruste opp et hangarskip er fire år over tiden og langt over budsjett, som det heter. For hvert ett hundre våpensystemer som eksporteres, mottar landet hele 33 klager fra utenlandske kjøpere, skriver NVO. I tillegg kommer at Russland altså ikke tilbyr sine kunder det de faktisk har av høyteknologi. Kina har nok kunnet bestille S-300 bakke til luftraketter fra Moskva, men bare fordi russerne selv har utplassert det mer avanserte S-400 og er i ferd med å utvikle et S-500 som kan avskjære objekter i rommet med en fart på fem kilometer pr. sekund. For Beijing er ikke slike utdaterte våpen interessante lenger. Landet har stablet på beina en forsvarsindustri som er helt på høyde med det Moskva kan tilby, og har dessuten rappet teknologi fra naboen i nord som de kan videreselge som egne produkter. Alt dette betyr ikke at Russland vil forsvinne som potent våpeneksportør i rene tall. Landet kan ri på en bølge av generell global opprustning der etternølerne kommer for fullt stater som nettopp er interessert i avdanket materiell. Markeder forsvinner ikke i en verden der rustningsutgiftene har blitt nesten fordoblet til 1531 milliarder dollar årlig det siste decenniet, ifølge Stockholm International Peace Research Institute. Men det er definitivt et signal til kjøperne at de russiske væpnede styrker synes egne varer er så dårlige at de ikke vil kjøpe dem. Som viseforsvarsminister Vladimir Popovkin sier til NVO: Vi eksporterer alt det vi ikke synes er bra nok selv. Er det noen i New Delhi som leser russisk? * Forkortelsen står for Boyevaya Mashina Pekhoty. Det er ikke et klassisk pansret kjøretøy, men et angrepskjøretøy til bruk for infanteriet. ffisersbladet 13
DeHavilland Vampire lander på hangarskip desember 1945. Testpilot Eric «Winkle» Brown (91): Luftens lev Ingen i verden har fløyet flere forskjellige flytyper. Man må bare lytte andektig til alle verdens piloters ubestridte grand old man. Eric «Winkle» Melrose Brown (91) er en mann hvis karriere spenner så vidt at denne artikkelen aldri kan yte den rettferdighet. 487 forskjellige flytyper og 18 000 flytimer i loggboka forteller bare litt av historien. Eric Brown i yngre dager som commander i Royal Navy. Av Per Erlien Dalløkken Artikkelen er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad. Savner du å fly? Å ja, er du gal. Savn er et for mildt uttrykk. Da jeg leverte inn vingene mine var det omtrent som å tvinges gjennom «rehab», hvis du skjønner hva jeg mener, sa Brown. Følgende artikkel har tidligere stått på trykk i Teknisk Ukeblad. Uslåelig rekord Brown forteller noen små glimt fra sin enestående karriere på en typisk britisk, lite brautende måte. Hadde han vært amerikansk, hadde Hollywood kjent sin besøkelsestid for flere tiår siden. Brown holder et halvannen times langt foredrag. Uten manus og uten å glemme et eneste navn, siffer eller noen andre detaljer. Det er hans virke som sjefstestpilot for den britiske marinen, sjef for Aerodynamics Flight på R.A.E Farnborough og i tillegg et ansvar for å teste fly som var kapret fra fienden som gjør at han har satt en i praksis uslåelig rekord: I Guinness rekordbok står han oppført med å være den piloten i verden som har fløyet flest forskjellige fly: 487. Et svimlende høyt tall, men samtidig skal man huske at det reelle tallet er enda høyere. Årsaken er at selv om for eksempel et fly som Spitfire ble laget i 24 ganske så forskjellige varianter og Brown fløy de fleste så telles dette likevel kun som én flytype i rekordstatistikken. Nevn et fly fra andre verdenskrig, fra hvilken som helst nasjon, og du kan være rimelig sikker på at Brown har fløyet det. Han tilhører en eksklusiv gruppe piloter som kan sammenligne ytelsene til klassiske WW2-jagere som Spitfire, Mustang, Zero, FW190 og Bf 109. Jomfrutur med Udet Flyturen som tente det Winkle selv beskriver som den umettelige lysten på å fly, var med ingen ringere enn Ernst Udet flygeress fra første verdenskrig, berømt acropilot og Luftwaffegeneral. Flyet var Luftwaffes treningsfly, Bücker Jungmann, året var 1937 og Udet valgte å gå inn for en halsbrekkende landing opp ned, før han rettet opp flyet i siste sekund. Brown oppdaget til sin overraskelse at han ikke var flysyk men derimot sugen på mer, og det var starten på en av historiens mest bemerkelsesverdige flygerkarrierer. Når Winkle kikker tilbake på sine 50 aktive år som pilot, og skal trekke fram sine gladeste øyeblikk i en cockpit, er det to episoder han husker best. Den ene gangen da han gjorde en vellykket buklanding med rakettflyet Messerschmitt 163 etter å ha brent opp alt det ustabile drivstoffet. Han fløy Me-163 i alt 21 ganger. 20 turer som glidefly, og én gang med drivstoff om bord, etter å ha fått en del tips om hvordan fly dette lunefulle rakettflyet da han avhørte den tyske testpiloten Hanna Reitsch. Den andre episoden han rangerer høyest, var da han landet på et hangarskip med et jetfly, de Haviland Vampire kjent også fra det norske luftforsvaret, i desember 1945. Med denne dekklandingen slo vi USA med ni måneder, og det ga meg et skikkelig kick. Amerikanerne er sure for dette ennå, gliser Brown. Krasjkurs i helikopter Han pensjonerte seg fra Royal Navy i 1970. Deretter gikk han over til sivil luftfart, nærmere bestemt helikopterflyging i Nordsjøen. Den siste gang han hadde kontrollen over et flygende fartøy var i 1992. En CH-47 Chinook. Ikke helt upassende, ettersom Brown også er en 14 ffisersbladet
Brown tar av med Messerschmidt 262, det raskeste og mest moderne jagerflyet i andre verdenskrig. ende legende helikopterpionér. I sin bok Wings of the Weird and Wonderful beskriver han sin første testflight i et Sikorsky R-4B Hoverfly. Fram til da var hans eneste kjennskap til rotorfly at han observerte den legendariske tyske testpiloten Hanna Reitsch operere et Focke-Wulf 61 i Deutschlandhalle i Berlin i 1938. Mens Fw. 61 hadde to kontraroterende rotorer på hver sin utrigger, hadde Sikorsky-maskinen én hovedrotor og en halerotor, slik vi kjenner på dagens helikoptre. Brown og en kollega skulle hente to maskiner som var kommet med båt til Liverpool i februar 1945 og fly dem til Farnborough. Der spurte Brown amerikanerne om hvor instruktøren var. Svaret kom mens han ble pådyttet en diger, oransje manual: Her har du instruk-tøren din, kompis. Kollegaen karakteriserte å lese denne manualen som å lese sitt eget minneord. Den eneste trøsten var at Igor Sikorsky hadde klart dette alene, så hvorfor skulle ikke de? Senere fløy Brown over 500 problemfrie timer i dette helikopteret, noe som er ganske enestående for et første produksjonseksemplar. Ikke bare flyhistorie Rollen han hadde som ansvarlig for uttesting av fly kapret fra fienden, brakte ham til fronten under de alliertes innmarsj i Vest- Europa i 1944-45. På jakt etter tyske fly og ingeniører. På grunn av hans solide tyskkunnskaper, ble han også brukt til å tolke og bidra til å avhøre noen av Nazi-regimets toppfigurer. Dermed var han involvert i sentrale begivenheter, ikke bare i luftfartens historie, men det 20. århundrets historie generelt. Selv trekker han fram frigjøringen av konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen som er et sterkt minne. Han avhørte SS-sjef Heinrich Himmler så vidt samme dag som Himmler tok livet sitt med en cyanidpille. «En usympatisk feiging», er Browns karakteristikk av ham. Og han avhørte Luftwaffe-sjef Herman Göring rett før han ble sendt til Nürnberg for å stå til rette for sine krigsforbrytelser. Ham fikk Brown et langt bedre inntrykk av: På denne tida var Göring langt nede. Deprimert og tynn. Mine sjefer tillot ikke at jeg stilte ham noen politiske spørsmål, men jeg fikk spørre ham om hva som helst knyttet til fly og teknologi. Da han skjønte at han for første gang skulle avhøres av en pilot, lyste han opp. Jeg oppfattet ham som en svært intelligent og karismatisk person. Og han ga meg mye verdifull innsikt om hvordan Luftwaffe-ledelsen tenkte og også om hvordan Hitler tenkte om sitt flyvåpen, forteller Brown. Han hjalp også til med å intervjue ingeniørene Wernher von Braun, Kurt Tank, Ernst Heinkel og Willy Messerschmitt. Men ingen av dem møtte han noen gang etterpå, selv om han indirekte kom nært innpå von Brauns Apollo-arbeid. Jeg er en god venn med Neil Armstrong. Men dette skyldes at våre slekter kommer fra samme sted i Skottland, og har ingenting å gjøre med von Braun, forteller han på et engelsk som ikke lenger har særlige spor av skotsk. Norske opplevelser Brown forteller om flere møter med spesielle fly også i Norge. For eksempel da han hentet hjem et sjøfly av typen Blohm & Voss 222 Viking, krigens største operasjonelle fly som ble bygget i 13 eksemplarer. Ett av dem lå fortøyd i Trondheim. Avgangen fra Trondheimsfjorden holdt på å ende i katastrofe på grunn av en Luftwaffe-major som låste styringssystemene og med ffisersbladet 15
Brown under testflyging av helikopter hands off. overlegg ville krasje det gigantiske flyet med seks dieselmotorer. Greit nok at Hughes H-4 var noe større, men det kom jo bare 14 fot opp i lufta eller noe slikt. Husk at dette var et operasjonelt fly. Ganske imponerende, synes Brown. Han var også i spissen for å hente hjem tolv eksemplarer av Arado 234B fra Sola. Dette tomotors jetflyet var av vedlikeholdsmessige årsaker en smule nervepirrende. Jumo 004-motorene måtte totaloverhales etter ti timer og hadde en levetid på 25 timer. Men Adolf Galland fortalte meg at motorlevetiden i praksis bare hadde det halve. Og hvor lenge de forskjellige motorene hadde gått på forhånd, ante vi jo ikke, forteller Brown. I Danmark hadde han en episode der den ene jetmotoren på et 234B eksploderte på rullebanen. Men den viste seg å være sabotert av tysk bakkemannskap. Tysk teknologi På Gardermoen holdt Brown et foredrag om det han karakteriserer som det mest innflytelsesrike året i luftfartens historie, nemlig 1945. Og med et særlig fokus på de tyske flyene. Hvorfor det? Fordi Tyskland var fullstendig overlegen teknologisk. Vi briter var heldige, for mye av teknologien og mange av de beste ingeniørene endte opp i vår okkupasjonssone. For eksempel tre supersoniske vindtunneler, vi selv hadde ingen, og en vindtunnel konstruert av Vernher von Braun som tålte utrolige mach 4,4. Det er aldri blitt bygget noen bedre vindtunnel siden, og det viser noe av nivået tysk teknologi var på, sier Brown. Vindtunnelene bidro i sin tur til å designe skroget på Me 262. Det beste flyet du fløy i andre verdenskrig? Ja. Et fantastisk fly med totalt overlegne egenskaper og en fart som tillot 262-pilotene å starte og avslutte kampen akkurat når de ville. Eneste problemet var at piloten hadde kun to sekunder på seg til å skyte. Hadde de konstruert det med luftbremser, kunne de doblet angrepstiden til fire sekunder før piloten måtte avbryte, påpeker Brown. Han fløy i alt 52 forskjellige tyske flytyper fra andre verdenskrig. 16 ffisersbladet
Eric Brown foreleser og øser av sine erfaringer. FAKTA: Her er noen kjente flytyper Brown har fløyet: Arado 96B, Arado 196A, Arado 199, Arado 232B, Arado 234B Blitz, Arado 240, Avro Lancaster, Bell AH-1 Huey, Blackburn Buccaneer, Blackburn Skua, Blohm & Voss 138, Blohm & Voss 141B, Blohm & Voss 222 Wiking, Boeing Superfortress, Bristol Beaufighter, Bristol Blenheim, Chance-Vought Corsair, Consolidated Catalina, Consolidated Liberator, Curtiss Helldiver, Curtiss Kittyhawk, Dassault Mirage, de Havilland Mosquito, de Havilland Vampire, Dornier 17, Dornier 18, Dornier 24, Dornier 26, Dornier 27, Dornier 217, Fairey Swordfish, Fieseler Storch, Focke-Wulf 190, Focke-Wulf 200 Kondor, Gloster Gladiator, Gloster Meteor, Grumman Albatross, Grumman Avenger, Grumman Hellcat, Grumman Wildcat, Handley Page Halifax, Hawker Fury, Hawker Hunter, Hawker Hurricane, Hawker Tempest, Hawker Typhoon, Heinkel 111, Heinkel 115, Heinkel 162 Volksjäger, Henschel 123, Ilyushin 2 Shturmovik, Junkers 52, Junkers 87 Stuka, Junkers 188, Lockheed Hercules, Lockheed Lightning, Lockheed Shooting Star, Lockheed Starfighter, McDonnell Douglas Skyhawk, McDonnell Phantom II, Messerschmitt 109, Messerschmitt 110, Messerschmitt 163 Komet, Messerschmitt 262, Messerschmitt 410 Hornisse, MIG-3, MIG-15, Mitsubishi Zeke Zero, North American Mustang, North American Super Sabre, Northrop F-5, Republic Thunderbolt, Republic Thunderjet, Republic Thunderstreak, Saab Lansen, Sikorsky S-61, Sikorsky S-76, Supermarine Spitfire, Vickers Wellington. Messerschmidt 162. Reddet av kortvoksthet Møter man Winkle, er det lett å glemme at den vesle, spretne kroppen er født i 1919. Og nettopp størrelsen mener han er årsaken til at han overlevde sin flytur i DH 108 Swallow britenes første fly som brøt lydmyren, men samtidig krasjet alle tre eksemplarene som ble bygget og tok livet av tre piloter. Min noe utakknemlige oppgave var å forsøke å gjenskape den første ulykken, som tok livet av Geoffrey de Havilland Jr. Riktignok i et fly med forsterkede vinger og utskytingssete. I samme lave høyde, 10 000 fot og i mach 0,88, opplevde jeg den samme voldsomme «pitch oscillation». Geoffrey ble funnet i Themsen med brukket nakke etter at hodet hans hadde knust cockpithetta. Men han var en stor mann, og jeg hadde satt setet så langt ned det gikk. Dermed fikk jeg de ekstra sekundene til å få flyet under kontroll. Men dette var nok det nærmeste jeg har vært å omkomme i et fly, forteller Brown. Eksklusiv Spitfire-klubb Brown går med et slips som har påbrodert en smekker flykropp og karakteristisk vingeform. Dette slipset er det kun dem med medlemskap i Spitfire Society som kan ikle seg. Og for å være med i denne foreningen må du enten ha fløyet eller gjort designarbeid på det legendariske jagerflyet. Vi begynner å bli ganske få igjen. Vi kan i hvert fall ikke være flere enn hundre, forteller han. På jakkeslaget har han en forgylt nål med en liten F-35, det samme kampflyet som Norge planlegger å kjøpe som erstatter for F-16. Den fikk jeg da jeg prøvde Lockheed Martins F-35-simulator i forbindelse med at jeg ble bedt om å vurdere VTOL-versjonen for den britiske marinen, altså F-35B som kan lande vertikalt, forteller Roberts. Med andre ord har 92-åringen fortsatt en viss innflytelse på Royal Navys flyvåpen. Hva mener du om F-35? Tja, det var altså versjonen som kan ta av og lande vertikalt jeg ga min vurdering av, og jeg må si at jeg er en smule skeptisk til klutsjsystemet som skal takle 42 000 pund dreiemoment. Men dette er altså teknologi jeg vurderer fra avstand, understreker flygerlegenden som blant annet har erfaring fra V/ STOL-flyet Harriers forgjenger, Hawker P.1127. ffisersbladet 17
Litt av hvert Norske F-16 skal få sensorer fra CASSIDIAN Det skal leveres mer enn 100 missil-varslings sensorer til våre F-16 jagerfly, og leveringen starter i juni 2011. Sensorene skal varsle piloten om innkommende missiler/raketter avfyrt fra personell på bakken. Systemet er kalt MILDS F, og er svært rask og nøyaktig, med liten feilmargin. MILDS F fungerer slik at det selv utløser motmidler, slik som eksempelvis flares. Dette gjør at piloten kan konsentrere seg om prioriterte handlinger i en stresset situasjon. Systemet er fleksibelt, og kan monteres på enten pylons, pods, eller i skroget på jagerflyet. Systemet blir i disse dager implementert på Danskenes F-16A/B Block 15. Systemet kan også hvis ønskelig, monteres på våre helikoptere, transportfly og overvåkingsfly. MILDS (Missile Launch Detection System) CASSIDIAN het for øvrig før EADS Defence & Secutity. Her ser vi en Dansk F-16 Block 15, som har MILDS F montert inn i pylon (to i bakkant og en i front). Tilsvarende i pylon på motsatt side. Er ikke loven lik for alle? Ansatte i Staten er pålagt å følge bestemmelse i Statens Personalhåndbok. Nå er det kjent at statsråder mottar gaver i over 10.000 kroners klassen, med beste samvittighet. Statstjenestemenn kan derimot ikke ta imot gaver som overstiger noen hundrelapper. De oppfordres i Statens Personalhåndbok til faktisk å ikke ta imot Anne-Grete Strøm-Erichsen avbildet i en noe i det hele tatt, fordi det kan påvirke pause under BFOs kongress. Her bærer tjenestemannens virke og dømmekraft. hun klokken som hun tidligere hadde fått av Tidligere forsvarsminister Strøm-Erchsen, den Sveitsiske forsvarsministeren. I tillegg prøvde med god hjelp av mørkets fyrster i har hun mottatt og beholdt Afghanske forsvarsdepartementets embedsverk, for tepper til en vedi av rundt 40.000 kroner. en tid til tilbake å kvitte seg med brysomme admiraler, generaler/brigaderer, som hadde en annen oppfatning av hvordan Forsvaret skulle drives. De ble beskyldt for korrupsjon, og for å ha mottatt bestikkelser. Beskyldningene viste seg å være helt grunnløse, noe Strøm-Erichsen i ettertid aldri beklaget! Nå har hun altså bevist at det er ikke gjør som jeg gjør, men som jeg sier-prinsippet som gjelder for statsråder. Det må være spesielt vondt for Strøm-Erichsen, når det var nettopp henne som sto bak de nye etiske retningslinjene for Forsvaret! For i det siste har det som mange har merket seg, kommet frem at både utenriksminister Jonas Gard Støre, tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete, har mottatt dyre gaver når de har vært på jobb for Regjeringen. Bør vi ikke stille spørsmål om ikke dette kan påvirke deres virke eller dømmekraft? De har riktig nok oppgitt gavene på sine selvangivelser, og påstår at de fulgte gjeldene regler på Stortinget, men hvor ble det av vurderingsevnen? Sett i lys av at det nettopp er Regjering og Storting som bestemmer lover og regelverk, så er det på høy tid at man setter søkelyset på det etiske aspektet rundt det at ministere hever seg over lover og regler. For det er nettopp dette regelverket som i verste fall kan brukes mot blant annet brysomme tjenestemenn som man ønsker å kvitte seg med. holst.clausen@bfo.no I lys av debatten rundt våre Afghanistansoldaters bruk av norrøne symboler, vil ubekreftede rykter ha det til at Forsvarsministeren nylig oppdaget denne lille krabaten utenfor en souvenir-butikk på Karl Johan, og umiddelbart krevde den fjernet. Slike norrøne og krigshissende symboler vil vi ikke ha i Oslo by, sier de usikre kildene at hun skal ha sagt. Tommelen opp for BFO! Få har unngått å legge merke til BFOs gode markering og da også seriøse profilering i media den siste måneden. BFO har igjen stått opp for sine medlemmer, spesielt overfor våre soldater i Afghanistan i den opphausede og såkalte Valhall-saken. Tar man også i betraktning BFOs solide faglige kompetanse, samt lederposisjon hva angår forsvars-websider (www.bfo.no)og medlemsmagasin (Offisersbladet), så er det lett å skjønne hvorfor stadig flere melder seg inn i BFO! 18 ffisersbladet
Amerikansk Star War til havs! USS Independence er et Littoral Combat Ship, USAs svar på fartøy spesialisert på operasjoner nært land. Fartøyet ble tatt i operativ bruk i januar 2010, og det andre i rekkefølgen av slike fartøy som den Amerikanske marinen har. Det er General Dynamics-Austal som har bygget fartøyet. Det er lett å få en slags Star War følelse når man ser dette fremtidsrettede og sikkert avanserte fartøyet. Men innaskjærs, er det fortsatt Norge som har det kjappeste og beste fartøyet, nemlig Skjold-klasse MTB, eller kystkorvett, som er det de nå velger å kalle MTB en. SPITFIRE SAGA bind 3! Nå har det tredje bindet av Spitfire Saga kommet! Her presenteres 331 og 332 skvadrons tøffe, spennende og nervepirrende tid fra september 1942 til april 1943, med mengder av bilder, tegninger, kopier av flygernes kamprapporter etter avsluttet tokt, samt personlige beretninger fra så vel flygere som fra bakkepersonellet. I løpet av 360 sider klarer forfatteren Cato Guhnfeldt å bergta enhver flyinteressert, og jammen tror jeg han vil klare å få med seg de som ikke er fullt så interesserte også! For med bokens mange fantastiske fotografier, personlige skildringer og vitnesbyrd, kombinert med originaldokumenter, kart og rapporter, så blir boken rene tidsmaskinen, som tar leseren tilbake i tid, slik at du formelig hører Merlinmotoren, kan kjenne fuel-lukten, høre skvadronens hund og maskot bjeffe, og lukte røyken fra pipa til major og skvadronssjef Wilhelm Mohr. Som de to foregående bindene, så er bind 3 et klart must for alle flyinteresserte, men også for alle de som ønsker å vite om Luftforsvarets spede begynnelse, og hvilke verdier denne forsvarsgrenen er bygget på. Vi gleder oss til de tre neste bindene som er planlagt, og bøyer oss i støvet for forfatteren Cato Guhnfeldt, som med sine enorme flyhistoriske detaljkunnskaper og pågangsmot, sikkert klarer å samle hele Luftforsvarets historie inn i 6 bind av Spitfire Saga. Informasjonsinnhenting, kildekontroll gjennom flere tiår, samt skrivearbeidet som Guhnfeldt nå gjør, er nesten å regne som rent forskningsarbeide. Boken gis ut av Wings Forlag as, og vil kunne bestilles via internett, eller kjøpes i de fleste bokhandlere. Veiledende pris : 495,- ISBN: 9788299807128 Forlag: Wings forlag as Litt av hvert Kanskje denne tegningen fra USA, er like gjeldene for manglende åpenhet, og det norske forsvarets toppledelses vilje til å gi munnkurv til ansatte i vanskelige saker? Når sjef FOH, generalløytnant Brovold går rundt med sprayboks og sprayer over standariserte og internasjonalt godkjente minemerker på kjøretøy som brukes av mineryddere i Afghanistan, så blir det hele litt krampeaktig. Foto: Forsvaret ffisersbladet 19
8075_0 Inhouse N 20 Det lønner seg å samle alle forsikringene hos oss. Hos If får du tilgang til forsikringsprodukter som dekker usedvanlig mye. Samler du forsikringene dine hos oss og blir If Pluss-kunde, gir vi deg inntil 20 % rabatt. I tillegg får du penger inn på din personlige Egenandelskonto hvert år uten skader. Der kan du samle inntil 4 000 kroner som du kan ha i bakhånd hvis uhellet skulle skje. Som meldlem av Befalets Fellesorganisasjon får du dessuten 10 prosent rabatt på forsikring av personbil, villa, hytte, fritidsbolig i utlandet, motorsykkel, fritidsbåt, verdisak, husdyr og veteranbil. Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50/ mil ffisersbladet 05 10 24 00 eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer.
Som man sår, høster man! De siste ukene har det pågått en mediestyrt debatt om krigerkultur, og en eventuell ukultur, i Forsvaret. Debatten, som etter BFOs oppfatning har vært meget ensidig og perspektivløs, har ikke vært spesielt flatterende for Forsvaret, militære og politiske ledelse. Debatten, og oppstyret rundt påståtte hendelser, har tatt en god del av organisasjonens arbeidstid i den senere tid, men jeg vil likevel her konsentrere meg om to andre emner som vi for tiden har stort fokus på. Det første er det nylig framlagte forsvarsbudsjettet. Jeg har tidligere uttalt at budsjettet ikke avhjelper de langsiktige strukturelle utfordringene Forsvaret står ovenfor. Store deler av den politiske styrkingen av Forsvaret er kun interne endringer av budsjettposter der gevinster av effektiviseringstiltak er tatt ut på forhånd. Dette er kjente toner vi tidligere har advart imot. Budsjettet for 2011 bidrar kun til å stille målsetningen om økonomisk og funksjonell balanse i 2012 i et vanskeligere lys. Av den påståtte økningen på kr 308 millioner kr, er kun kr 75 mill nye midler. Regnestykket går opp ved at kravet om interneffektivisering av Forsvaret (varige driftsbesparelser) på kr 233 millioner kr skal oppnås og ligger således til grunn for budsjettøkningen. Med andre ord; regjeringen har i perioden 2008-2010 finansiert kr 547 mill av de 800 millionene (2008 kr), som lå til grunn for langtidsperioden 2008-2012. Dvs at det gjenstår kr 253 millioner (2008) som må gis i 2012. Utfordringen med å gå inn i de store tallstørrelsene i forsvarsbudsjettet, er at det ikke er mulig å se konsekvensene før budsjettet omsettes i praksis. På tross av dette mener BFO at det som er framstilt som et stramt budsjett, viderefører opplevelsen av reelle negative endringer av driftsituasjonen i Forsvaret. Det er også interessant at den nytilsatte statssekretæren i Forsvarsdepartementet bekrefter BFOs uro ved å si at dette er et stramt budsjett som gjør at Forsvaret har gigantiske utfordringer som ikke blir løst i 2011. Dette ble selvsagt lagt merke til i Stortinget, og da opposisjonen utfordret Forsvarministeren på dette forsøkte hun å dekke over ved å vise til statssekretærens tilhørighet til Nord Norge. nasjonen skal ha et adekvat og hensiktmessig Forsvar i fremtiden, må det i den forestående Stortingsbehandling tilføres reellt med midler for å hindre forvitring av sentrale operative kapasiteter i det norske Forsvaret. Den andre saken som for tiden har BFOs spesielle oppmerksomhet er landsmøtet til vår samarbeidspartner Norges Offisersforbund (NOF) som blir arrangert i uke 41. I denne forbindelse vil jeg benytte anledningen til å takke NOFs avtroppende leder Peter André Moe for tiden vi har hatt sammen. Med deg går en markant, tydelig, fagforeningsleder av for aldersgrensen, og din lange fartstid og innsikt og erfaring, vil bli savnet i de kretser hvor befalets representanter skal gjøre sin røst hørt. NOFs landsmøte tar avgjørelser som også vil kunne ha omfattende innflytelse på BFOs rolle og utfordringer i framtiden. Den viktigste for BFO er oppfølging av samarbeidsavtalen BFO og NOF underskrev i 2009. Der er hensikten å formalisere og videreutvikle dagens samarbeid med mål om sammenslåing av organisasjonene. BFO registrerer med glede og forventning at nyvalgt ledelse og beslutningstakere i NOF har fått nødvendig mandat fra Landsmøtet slik at en videreutvikling av samarbeidet med BFO kan gå videre med øket kraft. Nå kan vi i fellesskap fylle ordene samarbeid og sammenslåing med innhold og se til at dette kommer enda tydeligere til uttrykk i konkrete handlinger til det beste for befal i Forsvaret. Det er med forente krefter, mot felles mål, fremtiden skal formes. Avslutningsvis vil jeg gratulere Egil Andrè Aas og Torbjørn Bongo med valget som hhv Leder og Nestleder i Norges Offisersforbund. BFOs ledelse ser frem til et fruktbart sammarbeid med dere. Med disse valgene står befalskorpset godt rustet til å ta nye steg til felles beste. Et yrke en organisasjon! BFo leder Hennes svar i Stortinget er ikke egnet til å berolige BFO med tanke på Forsvarets drift i 2011. Nå må Stortinget på banen og ta det ansvaret det påligger våre folkevalgte. Mener Stortinget at eivind.solberg@bfo.no Ett yrke en organisasjon! ffisersbladet 21