Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

Like dokumenter
Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Skog og klima. Petter Nilsen

Energi, klima og miljø

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

FNs klimapanel (IPCC)

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Vannkraft i et klimaperspektiv

Beregning av byers klimafotavtrykk

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

EBL konferanse 11.mars 2009

Norges vassdragsog energidirektorat

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Skog som biomasseressurs

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Nr. 69/142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/40/EF. av 17. mai 2006

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Fornybar energi fornybar natur? NINA-dagan 2009

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

NOT Varmforsinking AS

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Fornybardirektivet et viktig redskap

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Slam karbonbalanse og klimagasser

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

BIOS 2 Biologi

LOs prioriteringer på energi og klima

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Det nordiske kraftmarkedet Betydningen av fellesløsninger mellom industrien og energiprodusentene

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Globale utslipp av klimagasser

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Reduksjon av klimagassutslipp

Transkript:

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS, BKK 1

Er vannkraft så ren energi som mange hevder? 2

Bakgrunn World Commision on Dams Opprettet 1997 The report of the World Commision on Dams utgitt 2000 Større damanlegg kan gi massive ødeleggelser Inngrep under konstruksjon Oversvømming av større områder endret økosystem (!) Endret vannføringsregime nedstrøms Endret transport og fluks av sedimenter og næringsstoffer nedstrøms 1% 28% av nettoutslipp av drivhusgasser kan stamme fra oppdemming (første estimat) 3

Bakgrunn Debatten fortsetter Flere artikler i tidsskriftene i blant annet New Scientist og Cicerone stiller spørsmålstegn EU-direktivet om handel med klimagasser viser til WCD-rapporten Kyotoprotokollen (1997) regulerer samlede utslipp av klimagasser ( menneskeskapte utslipp ) IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) (1988) 4

Bakgrunn IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) (1988) Beregningsmetodikk Nasjonalt Oppdemte områder 50 % større enn opprinnelig CO 2 -utslipp beregnes i 10 år fra ferdig oppdemming CH 4 -utslipp valgfritt på grunn av store usikkerheter 5

Bakgrunn Dokumenterte store brutto utslipp fra noen vannreservoar i tropiske områder 2000 Tucurui-dammen i Tocantinelva som renner inn i Amazonas i Brasil Bygd 1977 1984 (fase I) og 1998 2002 (fase II) 2600 km 2 vanndekket areal Konstruert for vannkraft Undersøkelser viste høye, men variable utslipp av CH 4 og CO 2 Utslipp CO2-ekvivalenter [tusen tonn] pr TWh 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Churchill Falls, Canada La Grande, Canada Tucurui, Brasil Gasskraft Kullkraft Kilde: WCD Thematic Review II.2 Global Change 6

Bakgrunn Dokumenterte store brutto utslipp fra noen vannreservoar i tropiske områder 15 studier av magasiner i tropiske og tempererte strøk sammenlignet Studiene viste store sesongvariasjoner i tillegg til årlige variasjoner Resultater og konklusjoner er diskutable Generelle konklusjoner antyder at utslipp er større fra tropiske strøk Brutto drivhusgass-utslipp fra ulike magasin sammenlignet med naturlige resipienter Brasil Canada Finland Naturlige innsjøer Skog Andre g CO 2 / m 2 / år 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 -2000 Elvesletter i Amazonas Tropisk skog Nordisk skog Indonesiske våtmarksområder Nordlige torvområder Kilde: WCD Thematic Review II.2 Global Change 7

Generering av klimagasser CO 2 og CH 4 i tillegg til N 2 O Viktige karbonkilder: 1. Biomasse fra oversvømte areal 2. Jordsmonn og myrområder inne i reservoaret 3. Flytende biomasse som for eksempel døde trær 4. Oppløst eller partikulært bundet karbon samt organisk materiale fra nedbørfeltet 5. Nedbryting av vannvegetasjon og alger 5 1 2 4 3 8

Generering av klimagasser Klimagasser oppgis ofte som CO 2 -ekvivalenter Globale utslipp av CO 2 atskillig høyere enn CH 4 CH 4 har et oppvarmingspotensiale 21 ganger større enn CO 2 N 2 O har et oppvarmingspotensiale 310 ganger større enn CO 2 9

Tre kammer klar for bruk 10

Follsjøen 11

Landmålinger 12

Landmålinger natt 13

Svartevassdammen 14

Sedimentprøver fra tørrlagt sone 15

Målinger etter isgang 16

1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 17 Svartevatn summer Svartevatn reference Follsjø reference summer Follsjø reference fall Svartevatn spring Resultater CO 2 Follsjø winter Follsjø spring Follsjø summer Follsjø summer night Follsjø fall Follsjø fall night Follsjø average Creek upstream Follsjø River downstream dam fall River downstream turbines mg CO2 -equiv./day * m2

1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 18 Svartevatn summer Svartevatn reference River downstream turbines Follsjø reference summer Follsjø reference fall Svartevatn spring Resultater CH 4 Follsjø winter Follsjø spring Follsjø summer Follsjø summer night Follsjø fall Follsjø fall night Follsjø average Creek upstream Follsjø River downstream dam fall mg CO2 -equiv./day * m2

Foreløpige resultater Utslipp fra vannkraftmagasiner er ikke null, men.. 1000 Utslipp CO2-ekvivalenter [tusen tonn] pr TWh 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Gasskraft Ny norsk gasskraft Kullkraft Trollheim kraftverk 19

Videre tanker Fokus på NETTO- kontra BRUTTO-beregninger Hvilke mangler og feilkilder eksisterer? Bredden i norske magasin Flere undersøkelser Internasjonalt samarbeid Prediktive modeller Fransk samarbeid Ekstrapolering for all norsk vannkraft Dokumentasjon av små utslipp og informasjonsspredning 20

21