Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk Røroskonferansen onsdag 15. oktober 2014 Harald A. Lein Norsk senter for bygdeforskning 1
Norsk senter for bygdeforskning Privat stiftelse, Trondheim - nært samarbeid med NTNU 30 ansatte Forskningstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvaltning, miljø, landskap Landbruk, verdikjeden for mat, næringsutvikling Kommunal- og regionalutvikling, samhandling byer og bygder, sentrum og periferi Samfunnsforskning: sosiologi, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap, agronomi, helsefag og bedriftsøkonomi 2 Foto: Jørn Adde
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: Et taktskifte, men ikke et regimeskifte Finansieringsdiskusjonen, strukturdiskusjonen, kvalitetsdiskusjonen hva dette munner ut i har vi ikke låst oss til, vi vurderer alle alternativer under det ene ledemotivet kvalitet Vi prioriterer å bruke midlene på Horisont 2020 framfor å bruke dem på forskningsprosjekter i Norge Fra: Forskning og politikk 4/2013 3
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Overordna mål Regjeringen staker ut kursen for forsknings- og utdanningspolitikken de neste 10 årene. En rekke tiltak for å nå 3 overordna mål. Styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne Løse store samfunnsutfordringer Utvikle fremragende fagmiljøer 4
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning En ambisiøs og forutsigbar opptrapping innenfor 6 langsiktige prioriteringer 1. Hav 2. Klima, miljø og miljøvennlig energi 3. Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferdshelse- og omsorgstjenester 4. Muliggjørende teknologier 5. Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 6. Verdensledende fagmiljøer 5
Ny målstruktur i LMD fra 2015 Tverrgående mål: Forskning, innovasjon og kompetanse skal bidra til at hovedmålene i landbruks- og matpolitikken nås. Delmål Målrettet bruk av midler til forskning og innovasjon Kunnskap og kompetanse er tilgjengelig for næring og forvaltning En effektiv og robust instituttsektor i samspill med andre LMD deltar i tverrdepartementalt arbeid for å forbedre styringen av Forskningsrådet. 6
Forskningsbudsjett 2015 LMD Kutt på 18,7 millioner kroner sammenlignet med 2014 Fortsatt prioritering av økt matproduksjon, mattrygghet (herunder antibiotikaresistens), miljø og klima Fornybar energi og skogbruk blir videreført på samme nivå Redusert forskningsinnsats innen næringsmiddelindustri, tjenester, samfunn/politikk og arealforvaltning 7
Ny hovedstrategi for Norges Forskningsråd på høring Forskning for innovasjon og bærekraft 8
Forskningsrådets rolle og strategiske ansvar for instituttsektoren Basisfinansiering og utlysning av forskningsprogrammer Kvalitet og relevans Dialog og indirekte styring Instituttenes rammevilkår og konkurransearenaer Doktorgradsutdanningen Internasjonaliseringen 9
Statlig basisfinansiering av forskningsinstituttene Grunnbevilgning Fast del Resultatbasert del nasjonale oppdragsinntekter vitenskapelig publisering internasjonale inntekter avlagte doktorgrader Strategiske instituttsatsinger (SIS) 10
Minstekrav til et institutt for å få basisfinansiering Nasjonale og internasjonale oppdragsinntekter skal være minst 25 prosent av totale FoU-inntekter. Vitenskapelig publisering målt i publiseringspoeng per faglige årsverk, skal utgjøre minst 1/3 av gjennomsnittet for instituttets arena. Forskningsinstituttet skal ha minst 20 faglige årsverk. Forskningsinstituttets bidragsinntekter (f.eks. fra Forskningsrådet og EU) må utgjøre minst 10 prosent av de totale FoU-inntektene. 11
12 Et nytt robust forskningsinstitutt
BIONÆR-programmet BIONÆRs ansvarsområder er: Jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Programmet skal: Arbeide brukerorientert og i kontinuerlig læringsmodus for å løse utfordringer gjennom finansiering av forskning og innovasjon for å fremme bioøkonomien. 13
BIONÆR-programmet er i endring retning av Større prosjekter (40 mill kr over 4 år) Samfunnsutfordringer Tverrfaglige og sektorovergripende prosjekter Internasjonalisering BIOØKONOMIEN Det bioøkonomiske perspektivet hever seg over sektorer og næringer og innebærer i stedet et fokus på utnyttelse av ressurser på tvers av kretsløp, næringer og sektorer 14
Hvilke forskningsprosjekter får finansiering? 15
Det internasjonale panelet vurderer søknaden ut fra utlysningsteksten 16
Stadig større krav til forskeren Publikasjoner Prosjektstyring Internasjonal erfaring og relasjoner Studentveiledning og veiledning av unge forskere Institutt-CV Forskere og forskningsinstitutter med lav publisering og få internasjonale relasjoner vil etterhvert ikke få finansiert prosjekter via Forskningsrådet. 17
Hvem kommer med problemstillingene og forskningsbehovene? Brukerne, næringsutøverne, rådgiverne, bøndene? Politikerne, programstyrene, internasjonale prosjektene? Er de store midlene til forskningen på tur fra å miste bakkekontakten, eller? Er det de store næringsutøverne som kan kjøpe seg forskning og få konkurransefordeler? (Egen forskningsavdeling, SkatteFunn) 18
Før Nå Forskerinitiering. Gjennom brukerkontakt, spesiell interesse, forskning, kreativitet foreslå og lage gode, relevante, interessante prosjekter til åpne utlysninger. Ikke krav om medfinansiering. Programinitiering Store, internasjonale, partnere, ingen soloforsker, deltar i flere. Følge med utlysninger, bygge vitenskapelig CV, svare opp utlysningen, akkvisisjon tar mye tid. Bygge relasjoner inn- og utland. En fare for at de som forsker og de som bruker forskning fjerner seg fra hverandre. For mange brukere, forskere og forskningsinstitutter er dette en krevende omstilling. 19
Endringer i kunnskapsformidlingen til landbruket Fra herredsagronom til betalingstjenester Fra mindre sektororienterte forskningsinstitutter til større sektorovergripende forskningsinstitutter Fra koordinert overgripende veiledning til individuelle produktorienterte detaljerte veiledninger Nye landbrukspolitiske utfordringer større endringsbehov økt kunnskapsbehov hos bonden 20
Brukernes tilgang til jordbruksforskning NB! Ikke publisert GRØNN FORSKNING i Midt-Norge En forstudie om utfordringer og mulige tiltak knyttet til hvordan forskningsbasert kunnskap om jordbruket gjøres tilgjengelig for rådgiver og bonde Norsk Landbruksrådgivning Namdal, Trøndelag Forskning og Utvikling, Oi! Trøndersk mat og drikke, Bygdeforskning 21
En rekke mulige tiltak for å forbedre forskningsformidlingen Sammenstilling av forskningsbasert kunnskap. Redigert, sammenholdt og satt i en helhetlig sammenheng. Kvalitetssikring i brukeranvendelighetens forstand Oversettelse av vitenskapelig dokumentert kunnskap til praktisk anvendbar kunnskap som bonden kan inkludere i sin kompetanse 22
Noen konkrete foreslåtte tiltak 1. Sette formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på dagsorden 2. Innarbeide at en populærvitenskapelig oppsummering eller kortfattet rapport blir utarbeidet i forbindelse med avslutningen av åpne og brukerrettede forskningsprosjekt. 3. Utarbeide en selvstendig, nøytral og nasjonal redaksjon for å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig for brukere gjennom en internettportal 4. Utvikle kunnskap om metoder for forsknings- og kunnskapsformidling, og ikke minst erfaringer med dette. 5. Gjennomføre kunnskapsstatus-prosjekter innenfor utvalgte fagområder for å sammenstille eksisterende forskningsbasert kunnskap og gjøre den tilgjengelig for forskere, rådgiver, sluttbrukere og allmenningen. 23
Bygdeforskning har utfordringer og muligheter 24
Publisering 2013 Forskningsinstituttene Kilde. Årsrapport for forskningsinstituttene 2013 25
Andel av inntektene fra konkurranse - primærnæringsinstituttene Andel inntekter fra konkurranse i markedet Norfima AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS Bygdeforskning Veterinærinstituttet Bioforsk NILF Skog og landskap 0 20 40 60 80 100 Kilde. Årsrapport for primærnæringsinstituttene 2013 26
Internasjonalisering 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Internasjonale inntekter som % av driftsinntekter Primærnæringsinstituttene Kilde. Årsrapport for primærnæringsinstituttene 2013 Kilde. Årsrapport for forskningsinstituttene 2013 27
Nye spennende løsninger med økt samarbeid mellom Ås og Trondheim Det er i møte mellom den framsynte teknologi- og naturvitenskapen i Trondheim og miljø- og biovitenskapen på Ås, og et anvendt samfunnsforskingsmiljø som kjenner det rurale Norge, primærnæringa, landbruket at nye spennende løsninger for norsk landbruk og fastlands-norge kan foredles videre. 28
Oppsummering Mindre penger til landbruksforskningen må finne ny finansiering i de næringsnøytrale programmene Sterkere konkurranse i oppdragsforskningen UoH Krevende omstilling for forskere og forskningsinstitutter. Større tverrfaglige prosjekter Internasjonalisering Vitenskapelig publisering Økt andel EU-forskning kan medføre forskning med mindre relevans for norske forhold Økt fokus og sterkere incentiver på brukerkontakt for formidling (og innspill på forskningsbehov) Bioøkonomien kan gi fastlands-norge ny og større verdiskaping 29