Hellas i antikken Fra Mykene til gresk storhetstid (1200 til 400 f. Kr.)
Indoeuropeisk innvandring 2000 år f. Kr Grekerne kopierte palasskulturene fra Kreta, Egypt og Mesopotamia o Bøndene leverte inn sine produkter som herskerne fordelte videre o Store klasseforskjeller o Palasskulturene gikk under på 1200-tallet f. Kr. o Årsak er ukjent: klimaendring, vulkanutbrudd? o Mange grekere flyttet ut på øyene
Mykene
Løveporten
Jeg har sett Adamemmons ansikt (Schlieman)
Tholos - gravkammer
Grekerne utvikler polisstaten 800 f. Kr. By konsentrert om en høyde (akropolis=høy by) med forsvarsverk og templer 600 polisstater i Hellas Felles religion, språk og kultur Olympia og Delfi fellesgreske helligdommer religiøse fester, idretts- og teaterkonkurranser Ikke-gresktalende ble kalt barbarere Alfabet tatt i bruk Bare menn med mye jord og våpen hadde borgerrettigheter
Utvikling av demokrati Polisstatene styrt av monarker (konger) eller av de største jordeierne (aristokratiet) Ny krigsteknikk fra 600-tallet Bondesoldater til fots (hoplitter) erstatter aristokrater til hest Bøndene styrket sin stilling og krevde innflytelse
Utvandring 700-600-tallet Årsak: befolkningsvekst, mangel på jord gresk kultur spredd til sørlige Italia, Sicilia, Sør- Frankrike, Spania, Nord-Afrika og rundt Svartehavet Svartehavsområdet ble gresk kornkammer Grekerne konkurrent til fønikerne (fra Libanon) som grunnla handelskolonier rundt Middelhavet med Karthago som den viktigste Karthagerne kriget senere mot grekerne og Roma (Hannibal/punerkrigene)
Perserkrigene: 499 480 f. Kr.
Perserkrigene Gresk opprør mot perserne perserne kontrollerte dagens Tyrkia Perserkongen Dareios angrep Athen slått i 490 i Marathon og senere i Salamis (sjøslag) Athen leder i et stort sjøforbund av greske bystater
Perserkrigene: Kjente slag Marathon (490 f. kr.) 42 km fra Athen Thermopylene (480 f. Kr.) 300 spartanere bekjemper perserne Salamis (480 f. Kr.) Sjøslag
Athens storhetstid 460-429 f. Kr. Den folkerikeste bystaten (300 000 innbyggere) Økonomisk grunnlag: Oliven, vindruer og sølv Brødkorn innført fra svartehavsområdet Etter seieren over perserne dominerte Athen Egeerhavsområdet Sjøforbundets felleskasse kontrollert av Athen
Athens demokrati Direkte demokrati Folkeforsamlingen var et allmøte Kom sammen 40 ganger i året Alle frie menn over 18 år kunne fremme forslag og delta i diskusjoner Valgte et råd ved loddtrekning 500 menn over 30 år Valgt for et år Skulle forberede saker
Folkeforsamlingen
Medlemmene i domstolene ble også utpekt ved loddtrekning Skyldspørsmål ble avgjort ved hemmelig avstemning Landsforvisning ble ansett som en særlig hard straff 10 militære ledere, strateger valgt av folkeforsamlingen
Deltakelse i demokratiet var først ulønnet senere betalt dårlig økonomi skulle ikke hindre deltakelse Athen var en gutteklubb Slaver, kvinner og fastboende utlendinger hadde ikke stemmerett 40 000 av 300 000 var frie menn
Athen - et slavesamfunn Ca 50 % var slaver De fleste var krigsfanger Utførte grovarbeid i jordbruk, sølvgruver og steinbrudd Andre var tjenere og prostituerte, men også politi, lærere og sekretærer
Kvinnenes rolle Deres oppgave var å føde og oppdra barn Gutter fikk mest mat og stell, og bare gutter fikk utdanning Døtrene giftet bort i 12-15 årsalderen ofte til en slektning slik at medgiften ble i familien
Ekteskap Jentene måtte være jomfruer Straffbart for menn å fortsette ekteskap dersom kona var utro eller ble voldtatt Kvinnene bodde i egne rom fikk bare delta i familiesammenkomster annet selskapelig samvær var bare for menn bare prostituerte kvinner deltok
Bifil kultur Vennskap mellom menn mer høyverdig enn forholdet til det annet kjønn Vanlig med kjærlighetsforhold mellom voksne menn og unge gutter men slike forhold skulle avsluttes når mennene giftet seg Kvinnene var imidlertid respektert som bestyrere av husholdningen, og spilte en hovedrolle i religiøse seremonier
Gresk kultur
Arkitektur og skulptur Bruk av ulike søyler joniske, dorisk og korintiske Idealet var harmoni og likevekt Parthenon i Athen mest kjent
Doriske søyler
Joniske søyler
Korinthiske søyler
Agora
Akropolis i dag Parthenon Nike-tempelet
Akropolis år 400 f. Kr.
Akropolis inngang i dag Nike-tempelet
400 f. Kr.
Erechteion Parthenon
Erechteion
Parthenon
Religion et utall mannlige og kvinnelige guder hadde menneskelige egenskaper bodde på fjellet Olympos Zevs og Hera viktigst Grekerne ofret til gudene, arrangerte idrettsleker, teaterforestillinger og religiøse opptrinn og bygget templer til gudenes ære Oraklet i Delfi tolket gudenes vilje
Delfi
Oraklet i Delfi
Jordens sentrum
Det er forbudt å drikke vin utenfor stadion.
Korinth-kanalen
Skulptur Naturtro gjengivelse som ideal Dyrking av den perfekte kropp
Teater Grekerne utformet teateret slik vi kjenner det Bakgrunnen var dyrkingen av vinguden Dionysos og fruktbarhetskultus omkring det mannlige kjønnsorgan
Dionysus-teateret
Epidauros
Epidaurus
Idrett Konkurranser for menn (nakne) til ære for gudene Lekene i Olympia arrangert hvert 4. år De greske byene hadde gymnasier idrettsanlegg med bad der en også drev undervisning opphav til våre gymnas/videregående skoler
Porten til Olympiastadion
22. sept. 1997
Filosofi og vitenskap Naturfilosofene og de senere filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles la grunnlaget for renessanse, humanismen, klassisismen og vår moderne vitenskap
Rafael: Skolen i Athen (1510) (7,72 m. bredt) Xenofon Sokrates Platon Aristoteles Rafael Ptolemeos Pythagoras Heraklitt (Michelangelo) Diogenes
Platon Aristoteles
Naturfilosofene Verden bestod av et urstoff Thales alt er vann Anaximander alt er luft Heraklit alt er ild, alt flyter Empedokles læren om de fire elementene (vann, ild, luft, jord)
Zenon kjent for sine paradokser for å bevise at forandring og bevegelse er logisk umulig ( haren og skilpadden ) Demokrit virkeligheten består av atomer og det tomme rom Diogenes flytt deg så solen kan skinne på meg ( i tønnen )
Sofistene Filosofer for veltalenhet (bl.a Protagoras) Mennesket er alle tings mål skepsis blant aristokratiet redde for at gudene skulle miste innflytelse
Sokrates Opptatt av moralske spørsmål og hvordan staten skulle styres Hadde stor tro på menneskene Mente at umoral skyltes mangel på kunnskap
Agora
Platon Elev av Sokrates (skrev ned hans tanker) Mest kjent for sin idelære og statslære Ideene er det virkelige (idealist) "Kongene må bli filosofer, og filosofene konger Skilte mellom kropp og sjel (dualisme) Positiv til kvinners deltakelse i statsstyrelse
Aristoteles ville studere tingene slik de var (realist) la grunnlag for moderne vitenskap kritisk til demokrati dominert av uopplyste folkemasser ville ha en blanding av kongedømme og demokrati mente kvinner var ufullstendige mennesker og derfor uegnet til å delta i statsstyre
Vitenskapsmenn Pythagoras matematikk Hippocratus medisin
Asklepios-tempelet Epidaurus
Konklusjon: Gresk antikk regnes som den vestlige sivilisasjons vugge
Romerikets vekst og fall Grunnleggingen av Roma 753 f. Kr Etruskiske konger 753-500 f. Kr Den romerske republikken 510-30 f.kr Keiserdømmet 30- f. Kr til 476 e. Kr Vestromerrikets undergang 476 Østromerrikets 476-1453
Italia 750 f. Kr.
Romulus og Remus
Italia rundt 500 f. Kr
Romerriket 133 f. Kr
Romerriket på topp 120 e.kr
Roma blir republikk Opprør mot etruskiske konger Roma republikk ca. 510 f. Kr Ledet av 2 konsuler hadde gjensidig veto styrte i et år ved kriser ble diktatorer oppnevnt for maksimum ett halvt år om gangen
Patrisierne Roma et klassesamfunn Overklassen (de rike) 300 av disse valgt til Senatet valgt til viktige embeter
Plebeierne (underklassen) resten av Romas frie mannlige befolkning menn over 17 år bønder handelsmenn eiendomsløse deltok i Folkeforsamlingen valgte Folketribuner
Folketribunenes oppgaver: skulle beskytte plebeierne mot patriserne kunne nedlegge veto mot vedtak i Senatet men bare i Roma og ikke i militærsaker valgte konsuler blant patriserne patriserne fikk imperium
Den romerske republikken -et oligarki (fåmannsvelde) 2 konsuler -valgt for ett år -gjensidig veto Senatet -300 representanter fra patrisierne Folkeforsamlingen -Resten av folket plebeierne -Sa ja eller nei til lovforslag -Valgte senatorer og embetsmenn -Valgte folketribuner som satt i Senatet og hadde vetorett
Klientsystemet Bånd mellom rike patrisiere og fattige plebeiere patrisierne knyttet til seg plebeiere plebeierne fikk beskyttelse, mat og penger patrisierne fikk plebeiernes stemmer viktig ved valg av embetsmenn plebeierne ble klienter patrisierne ble patroner båndene mellom patrisier- og plebeierfamilier gikk ofte i arv
Romerretten Upartisk dommer Den anklagede hadde rett til å møte sine anklagere Bevisførselen skulle være overbevisende Dommeren skulle ta hensyn til motivet bak handlingen En mistenkt skulle regnes som uskyldig helt til det motsatte var bevist Alt dette er grunnleggende rettsprinsipper i dag