Kommunestatistikken 2015 Sør-Trøndelag Utvalgte nøkkeltall for kommunene i Sør-Trøndelag Foreløpige tall pr. 16.03.2015 (publisert 09.04.2015)
Innledning 2 Innhold KOMMUNESTATISTIKKEN 2015 OM HEFTET 4 KOSTRA 4 KONSERN 5 REGISTERTALL OG DATAGRUNNLAG 5 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 6 BEFOLKNING OG SAMFUNN FOLKEMENGDE 8 INNBYGGERE 0-5 ÅR 9 INNBYGGERE 6-15 ÅR 10 INNBYGGERE 16-24 ÅR 11 INNBYGGERE 25-66 ÅR 12 INNBYGGERE 67-79 ÅR 13 INNBYGGERE 80 ÅR OG OVER 14 INNVANDRERBEFOLKNING 15 BOSETNINGSSTRUKTUR 16 ARBEIDSLEDIGE 17 PENDLERE 18 PLANLEGGING OG VIRKSOMHETSSTYRING FRITIDSBYGNINGER 19 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 20 DRIFTSRESULTAT 21 REGNSKAPSRESULTAT 22 FINANS OG AVDRAG 23 LÅNEGJELD 24 LÅNEANDEL 25 LIKVIDITET 26 DISPOSISJONSFOND 27 SKATTEINNTEKTER 28 EIENDOMSSKATT 29 BEREGNET UTGIFTSBEHOV 30 KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 31 VELFERD, HELSE OG PERSONLIG TJENESTEYTING PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN 32 LEGEDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 33 FYSIOTERAPIDEKNING I KOMMUNEHELSETJENESTEN 34 LEGEDEKNING I INSTITUSJON 35 BRUKERTILPASSET ENEROM I INSTITUSJON 36 BISTANDSBEHOV I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 37 KOMPETANSE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 38 ENHETSKOSTNAD I PLEIE- OMSORGSTJENESTEN 39 SOSIALHJELPSMOTTAKERE 40 STØNADSLENGDE 41 SOSIALHJELP SOM HOVEDINNTEKTSKILDE 42 KOMMUNALE BOLIGER 43 SØKERE MED AVSLAG PÅ KOMMUNAL BOLIG 44 BOSETTING AV FLYKTNINGER 45 SYSSELSETTING AV INNVANDRERE 46 OPPVEKST, BARNEHAGER OG OPPLÆRING BARNEHAGEDEKNING 47 ENHETSKOSTNAD I BARNEHAGETJENESTEN 48 KOMPETANSE I BARNEHAGETJENESTEN 49 SPESIALUNDERVISNING 50 NASJONALE PRØVER I LESING 51 NASJONALE PRØVER I REGNING 52 ENHETSKOSTNADER I GRUNNSKOLESEKTOREN 53 VIDEREUTDANNING I GRUNNSKOLEN 54
Innledning 3 PRIORITERING AV BARNEVERNSTJENESTEN 55 BARNEVERNSTILTAK 56 KOMPETANSE I BARNEVERNSTJENESTEN 57 AREALDISPONERING OG BYGGESAKER KOMMUNEPLANENS AREALDEL 58 OMDISPONERING AV DYRKET AREAL 59 DISPENSASJONER I STRANDSONEN 60 LANDBRUKSBASERT FORVALTNING OG NÆRINGSUTVIKLING PRIORITERING AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN 61 JORDBRUKSBEDRIFTER 62 JORDBRUKSAREAL I DRIFT 63 PRODUKTIVT SKOGAREAL 64 AVVIRKNING AV SKOG 65 MELKEKYR 66 SAU 67 NATURRESSURSFORVALTNING OG MILJØVERN HUSHOLDNINGSAVFALL 68 FARLIG AVFALL 69 ENERGIKOSTNADER 70 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER 71 ERSTATNING ROVDYRSKADER 72 BIOLOGISK MANGFOLD 73 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 74 BRANN- OG ULYKKESVERN 75 REGNSKAPSBEGREPER I NØKKELTALL BRUKT I KONSERN 76 HÅNDTERING AV KONSERNINTERNE TRANSAKSJONER 81 BRUK AV AVSKRIVNINGER I KOSTRA 82 ENDRINGER I DEFINISJONER I REGNSKAPSBEGREP FOR REGNSKAPSÅRENE 2000 TIL 2014 82 EGNE NOTATER 82 Utarbeidet av: Kommunal- og samordningsstaben Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum
Innledning 4 Kommunestatistikken 2015 om heftet Dette heftet har til hensikt å visualisere utvalgte demografiske data siste 10-årsperiode og en overordnet status av tjenesteproduksjonen i kommunene i Sør-Trøndelag i perioden 2012-2014. Heftet er i hovedsak basert på data fra KOSTRA, men det er også hentet data fra annen offentlig statistikk. Heftet publiseres to ganger i året, første gang i april, med foreløpige KOSTRA-data fra 15. mars, og andre gang i august, med reviderte KOSTRA-data fra 15. juni. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour per 16.03.2015. For å gjøre heftet så lettlest som mulig har vi lagt opp til en gjennomgående presentasjonsform av nøkkeltallene. Status for 2014 (alternativt for tidligere år der det ikke er tilgjengelige data for 2014) er presentert ved hjelp av kart, hvor dataintervallet for kommunene i fylket er splittet i 4 like intervall og presentert i en blå fargeskala. I tillegg er nøkkeltallene for den enkelte kommune og gjennomsnittet for fylket, landet og de aktuelle kommunegruppene lagt inn i egen tabell. I den grad vi har hatt tilgang til historiske data er endringstallene for perioden 2012-2014 presentert i ett og samme diagram som viser endringen for den enkelte kommune fra 2013 til 2014 i mørkeblå søyler og endringen fra 2012 til 2013 i lyseblå søyler. På denne måten kan en få indikasjoner på om endringene i perioden 2012-2014 er tilfeldige variasjoner eller en kortsiktig trend. I tillegg er det lagt inn gjennomsnittstall for landet og fylket hvor dette er relevant og hvor det er tilgjengelige data. Diagrammene er sortert fra største oppadgående til største nedadgående endring fra 2013 til 2014. Indikatorer som ikke oppdateres årlig, er presentert med andre endringsintervall. Endringer i demografiske data er presentert som endringer siste år og endringer siste 10 år, og er sortert etter endringen siste år. De påfølgende avsnittene gir en kort innføring i rammeverket som ligger til grunn for datamaterialet som heftet bygger på. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst.
Innledning 5 På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er alle gjennomsnittene på nøkkeltallene erstattet av estimerte snitt, for årene 2008.. 2013. For de tidligere årgangene er snittberegningene basert på innrapporterte data. Snittberegninger vises for landet, landet uten Oslo, kommunegrupper og fylker. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/kostra-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KMD sine nettsider. Konsern Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan denne er organisert i den enkelte kommune. I tillegg til å produsere tjenesten selv kan kommunen velge å organisere hele eller deler av tjenesteproduksjonen innen de enkelte sektorene/tjenesteområdene i egne organisatoriske enheter (særbedrifter). Disse særbedriftene fører egne regnskap og dette innebærer at tallene i KOSTRA i de opprinnelige faktaarkene ikke inkluderer ressursbruken/tjenesteproduksjonen i særbedriftene. For å imøtekomme den økende graden av utskilling av tjenesteproduksjonen i egne enheter er det derfor nødvendig å etablere faktaark for konsern for alle tjenesteområdene i KOSTRA-publiseringen. Konsern i KOSTRA omfatter de organisatoriske enhetene som juridisk sett er definert innenfor kommunen som juridisk person, dvs. kommuneregnskapet og kommunale foretak (KF). Fra og med regnskapsåret 2012 omfattes også lånefondsbalansene. Og i tillegg disse som ikke er en del av kommunen; Interkommunale selskap (IKS) samt Interkommunale samarbeid etter Kommunelovens 27, som fører særregnskap. Særregnskapene rapporteres enkeltvis til SSB og konsolideringen til konsern foretas av SSB. Mellom kommunen og KF er eierforholdet alltid en-til-en, mens IKS eies av flere kommuner sammen. Den enkelte kommunes eierandel i IKS fordeles i hht. registrerte eierandeler i Foretaksregistret i Brønnøysund. 27- enhetene behandles likt som kommunale foretak. Kommunal virksomhet organisert som aksjeselskaper og stiftelser inngår ikke i konsernbegrepet. Effektuering av konsernfaktaark for de enkelte tjenesteområdene skjer etter hvert. Ved utgangen av 2014 var det registret 256 Interkommunale selskap med vel 2000 eierforbindelser. Antall kommunale og fylkeskommunale foretak var 227, og dessuten 32 kjente Interkommunale samarbeid. En oversikt over regnskapsbegreper som er benyttet i KOSTRA-publiseringen ligger bakerst i dette heftet. Registertall og datagrunnlag Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen fylkeskommunene/kommunene gjør til NAV Aa-register. Arbeidsgiverne skal løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine virksomheter/bedrifter. Inndelingen i virksomheter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister, fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel av at kommunene/fylkeskommunene er riktig oppdelt i Enhetsregisteret og rapporterer riktig til Aa-registeret. I den tidligere skjemarapporteringen for pleie- og omsorg og tannhelsetjenesten var det enten den faste ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom mindre enn ett år eller er i foreldrepermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid. Arbeidstid som rapporteres til Aa-registeret skal være forventet ukentlig arbeidstid, som for de fleste vil være avtalt arbeidstid. For timearbeidere som er ansatte uten avtalt arbeidstid er det en egen rutine for å registrere arbeidstid. Enkelte kommuner har valgt å la fast ansatte som tilfeldig arbeider ekstra vakter i samme virksomhet få definert dette som "timearbeiderjobb" på toppen av avtalt arbeidstid. Dette har ført til svært høy arbeidstid for en del ansatte i enkelte kommuner og da spesielt i pleie og omsorg. SSB har derfor justert arbeidstiden i Aa-registeret ved: - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en heltidsstilling høyere enn 37,50 timer per uke.
Innledning 6 - Ingen ansatte i helse- og sosialtjenester i kommunal sektor kan ha en biarbeidsstilling på mer enn 10 timer per uke når personen også har en heltidsstilling på 37,50 timer. Omfang I totaltallene inngår sysselsettingen i de virksomheter som inngår i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Avgrensningen av kommune - kommunekonsern er at det som hører under kommunekassen inkluderes i det som er omtalt som kommune. I konserntall tas i tillegg med andel av interkommunale selskap (IKS) og andre kommunale foretak (f. eks KF) som leverer eget regnskap. Når det gjelder de interkommunale selskapene (IKS) er årsverkene fordelt etter eierandelen som er registrert i Virksomhets-og foretaksregisteret. Sysselsatte personer er ikke fordelt, og er derfor ikke lagt inn informasjon om sysselsatte i konsern. Sysselsettingsbegrep - Sysselsatte; alle ansatte i kommuner/fylker, også de som bare har en bijobb her. - Avtalte årsverk. Ansatte i referanseuken hvor den avtalte ukentlige arbeidstiden er omregnet til heltid. Størrelsen er av formidlingshensyn omtalt som årsverk, selv om den bare gjelder en uke og referanseuken ikke kan sies å være representativ for hele kalenderåret. - Fravær målt i årsverk, dvs. legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet. - Avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Avtalte årsverk korrigert for tapte årsverk på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Dataene for 2014 i KOSTRA er oppdatert med ny kommunegruppering. Grupperingen er laget på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2013. Statistisk sentralbyrå har oppdatert grupperingen av kommunene for 2014. Dataene for 2001-2013 vil fram til neste publisering være gruppert på grunnlag av innbyggertall og kommuneregnskaper for 2008. Beskrivelsen av forrige gruppering av Langørgen og Aaberge (2011) kan benyttes for å få innsikt i selve tanken bak grupperingen. Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner. 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25% laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25% høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50% av kommunene har middels frie disponible inntekter. Den oppdaterte klassifiseringen vil bli beskrevet i en egen publikasjon. Den forrige ble foretatt på grunnlag av data for 2008. Den ble i korthet beskrevet slik: «Det er flere av de 29 kategoriene som ikke omfatter noen kommuner. Det er f.eks. ingen av de store kommunene som har høye bundne kostnader per innbygger. Enkelte av kategoriene omfatter bare noen få kommuner. Det viser seg derfor at klassifiseringen kan forenkles ved å utelate tomme kategorier og ved å overføre noen kommuner i de minste gruppene til nabokategorier. Vi står da igjen med en klassifisering som omfatter 16 kategorier. Tabellen under viser hvordan kommunene i Sør-Trøndelag er gruppert med sammenlignbare kommuner. Kommunene i uthevet skrift, sorterer under en ny gruppe i forhold til tidligere.
Innledning 7 Kommunegruppe Dimensjon Folkemengde Bundne kostnader Frie disponible inntekter Kommuner i Sør-Trøndelag (antall i landet) 1 Små Middels Lave Selbu (21) 2 Små Middels Middels Bjugn, Hemne, Holtålen, Åfjord, Rennebu, Meldal (60) 3 Små Middels Høye Frøya, Hitra (35) 4 Små Høye Lave Agdenes (15) 5 Små Høye Middels Snillfjord, Osen og Roan (40) 6 Små Høye Høye Tydal (47) 7 Mellomstore Lave Lave Orkdal, Melhus og Skaun (31) 8 Mellomstore Lave Middels Malvik og Ørland (23) 10 Mellomstore Middels Lave Midtre Gauldal (21) 11 Mellomstore Middels Middels Klæbu, Oppdal, Rissa og Røros (53) 14 Bergen, Trondheim, Stavanger Trondheim (3)
Befolkning og samfunn 8 Folkemengde Landet 5 165 802 Trondheim 184 960 Hemne 4 254 Snillfjord 982 Hitra 4 569 Frøya 4 634 Ørland 5 183 Agdenes 1 770 Rissa 6 676 Bjugn 4 715 Åfjord 3 248 Roan 977 Osen 1 010 Oppdal 6 852 Rennebu 2 567 Meldal 3 967 Orkdal 11 722 Røros 5 593 Holtålen 2 014 Midtre Gauldal 6 336 Melhus 15 916 Skaun 7 668 Klæbu 5 995 Malvik 13 498 Selbu 4 078 Tydal 863 Sør-Trøndelag 310 047 Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 9 Innbyggere 0-5 år Andel 0-5 år* Andel 0-5 åringer = (Antall innbyggere 0-5 år /Folkemengde i alt)*100. Landet 7,1 Trondheim 7,5 Hemne 6,4 Snillfjord 4,9 Hitra 5,7 Frøya 7,2 Ørland 6,4 Agdenes 5,3 Rissa 6,5 Bjugn 7,0 Åfjord 4,7 Roan 5,0 Osen 5,3 Oppdal 7,0 Rennebu 4,9 Meldal 6,5 Orkdal 7,5 Røros 5,0 Holtålen 4,5 Midtre Gauldal 7,0 Melhus 7,8 Skaun 9,9 Klæbu 8,1 Malvik 8,0 Selbu 5,8 Tydal 5,8 Sør-Trøndelag 7,3 Teller = Antall 0-5 åringer pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 10 Innbyggere 6-15 år Landet 12,4 Trondheim 11,0 Hemne 12,0 Snillfjord 10,8 Hitra 11,0 Frøya 10,8 Ørland 11,5 Agdenes 10,7 Rissa 12,7 Bjugn 11,6 Åfjord 11,7 Roan 10,3 Osen 11,9 Oppdal 11,7 Rennebu 12,4 Meldal 11,0 Orkdal 12,8 Røros 10,7 Holtålen 11,2 Midtre Gauldal 11,1 Melhus 13,7 Skaun 14,0 Klæbu 15,8 Malvik 14,5 Selbu 12,6 Tydal 9,0 Sør-Trøndelag 11,6 Andel 6-15 år Andel 6-15 åringer = (Antall innbyggere 6-15 år /Folkemengde i alt)*100. Teller = Antall 6-15 åringer pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 11 Innbyggere 16-24 år Andel 16-24 år* Andel 16-24 åringer = (Antall innbyggere 16-24 år /Folkemengde i alt)*100. Landet 11,9 Trondheim 13,6 Hemne 13,2 Snillfjord 12,8 Hitra 11,3 Frøya 11,3 Ørland 13,3 Agdenes 13,1 Rissa 11,8 Bjugn 11,3 Åfjord 12,9 Roan 11,7 Osen 10,4 Oppdal 11,8 Rennebu 11,3 Meldal 11,2 Orkdal 10,5 Røros 11,6 Holtålen 11,9 Midtre Gauldal 12,0 Melhus 12,0 Skaun 10,5 Klæbu 12,4 Malvik 11,6 Selbu 10,8 Tydal 12,8 Sør-Trøndelag 12,8 Teller = Antall 16-24 åringer pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 12 Innbyggere 25-66 år Andel 25-66 år Andel 25-66 åringer = (Antall innbyggere 25-66 år /Folkemengde i alt)*100. Landet 54,2 Trondheim 56,2 Hemne 50,3 Snillfjord 51,4 Hitra 54,8 Frøya 55,2 Ørland 52,2 Agdenes 48,8 Rissa 51,7 Bjugn 51,4 Åfjord 50,0 Roan 51,1 Osen 49,0 Oppdal 52,1 Rennebu 50,6 Meldal 52,1 Orkdal 54,1 Røros 53,6 Holtålen 49,9 Midtre Gauldal 53,5 Melhus 52,9 Skaun 53,7 Klæbu 53,1 Malvik 54,6 Selbu 51,9 Tydal 49,7 Sør-Trøndelag 54,8 Teller = Antall 25-66 åringer pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 13 Innbyggere 67-79 år Andel 67-79 år Andel 67-79 åringer = (Antall innbyggere 67-79 år /Folkemengde i alt)*100. Landet 10,1 Trondheim 8,3 Hemne 12,6 Snillfjord 12,8 Hitra 12,1 Frøya 9,6 Ørland 11,9 Agdenes 13,7 Rissa 12,0 Bjugn 13,2 Åfjord 13,0 Roan 14,7 Osen 15,0 Oppdal 12,3 Rennebu 14,3 Meldal 11,6 Orkdal 10,4 Røros 13,1 Holtålen 17,2 Midtre Gauldal 10,8 Melhus 9,5 Skaun 8,6 Klæbu 8,4 Malvik 8,5 Selbu 12,4 Tydal 14,9 Sør-Trøndelag 9,4 Teller = Antall 67-79 åringer pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 14 Innbyggere 80 år og over Andel 80 år og over Andel 80 år og over = (Antall 80 år og eldre/ Folkemengde i alt)*100. Landet 4,4 Trondheim 3,5 Hemne 5,5 Snillfjord 7,3 Hitra 5,1 Frøya 5,8 Ørland 4,8 Agdenes 8,3 Rissa 5,3 Bjugn 5,5 Åfjord 7,5 Roan 7,2 Osen 8,5 Oppdal 5,2 Rennebu 6,6 Meldal 7,5 Orkdal 4,8 Røros 6,0 Holtålen 5,3 Midtre Gauldal 5,7 Melhus 4,1 Skaun 3,4 Klæbu 2,2 Malvik 2,7 Selbu 6,4 Tydal 7,6 Sør-Trøndelag 4,1 Teller = Antall 80 år og eldre pr. 31.12. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 15 Innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning Andel innvandrerbefolkning = (Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn/folkemengde i alt)*100. Landet 13,2 Trondheim 13,3 Hemne 6,0 Snillfjord 5,4 Hitra 18,4 Frøya 19,9 Ørland 5,3 Agdenes 8,3 Rissa 7,9 Bjugn 5,4 Åfjord 3,8 Roan 8,6 Osen 3,4 Oppdal 8,2 Rennebu 4,2 Meldal 5,4 Orkdal 7,4 Røros 6,9 Holtålen 5,0 Midtre Gauldal 13,0 Melhus 6,5 Skaun 5,0 Klæbu 7,2 Malvik 8,4 Selbu 5,2 Tydal 5,4 Sør-Trøndelag 11,1 Teller=Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn pr. 31.12. Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Nevner = Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Befolkning og samfunn 16 Bosetningsstruktur Landet 76,0 Trondheim 93,8 Hemne 58,8 Snillfjord 0 Hitra 22,1 Frøya 17,5 Ørland 59,6 Agdenes 21,7 Rissa 22,6 Bjugn 30,7 Åfjord 35,8 Roan 0 Osen 0 Oppdal 59,7 Rennebu 36,2 Meldal 56,6 Orkdal 66,6 Røros 66,5 Holtålen 30,2 Midtre Gauldal 41,1 Melhus 60,8 Skaun 57,0 Klæbu 74,0 Malvik 83,4 Selbu 21,5 Tydal 0 Sør-Trøndelag 76,8 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*100. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr.1.1. Nevner=Folkemengde i alt pr. 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. NB! Data per 1.1.2013 er lagt inn for 2014. Data fra 2009 årgang er lagt inn for 2010. Grunnen er manglende data for 2010. SSBs tettstedsdefinisjon: 1. En hussamling skal reistreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 3. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.
Befolkning og samfunn 17 Arbeidsledige Andel arbeidsledige 15-29 år Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen 15-29 år=(antall registrerte arbeidsledige pr. januar/antall innbyggere 15-29 år pr. 1.1.)*100. Teller=Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år pr. januar. Data er hentet fra SSBs arbeidsmarkedsstatistikk. Nevner=Antall innbyggere 15-29 år pr.1.1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landet 2,2 Trondheim 2,0 Hemne 2,4 Snillfjord 1,1 Hitra 1,8 Frøya 2,0 Ørland 1,9 Agdenes 2,4 Rissa 2,5 Bjugn 1,6 Åfjord 1,0 Roan 3,5 Osen 0 Oppdal 1,5 Rennebu 1,1 Meldal 2,2 Orkdal 2,4 Røros 1,4 Holtålen 2,8 Midtre Gauldal 3,7 Melhus 2,3 Skaun 2,8 Klæbu 2,6 Malvik 1,7 Selbu 1,4 Tydal 1,1 Sør-Trøndelag 2,1
Befolkning og samfunn 18 Pendlere Status 2013 Statistikk 2013 Landet 29,3 Trondheim 9,7 Hemne 16,1 Snillfjord 35,5 Hitra 12,4 Frøya 11,7 Ørland 22,0 Agdenes 29,4 Rissa 20,5 Bjugn 26,8 Åfjord 18,6 Roan 21,7 Osen 24,1 Oppdal 13,1 Rennebu 27,1 Meldal 31,7 Orkdal 24,1 Røros 12,7 Holtålen 39,6 Midtre Gauldal 23,6 Melhus 51,6 Skaun 59,5 Klæbu 63,2 Malvik 60,9 Selbu 27,2 Tydal 23,2 Sør-Trøndelag 28,2 Andel av befolkningen 20-66 år som pendler ut av bostedskommunen Pendlerdata er hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregistret per 01.01.år t+1. Andel utpendlere er sysselsatte med arbeidssted utenfor bostedskommunen. For ansatte i forsvaret har vi valgt å bruke bostedskommune som arbeidsstedskommune, siden det ikke finnes opplysninger om faktisk arbeidssted. Videre vil ansatte uten fast arbeidssted være registrert ved den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innen bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Feil innmelding av arbeidstakere på bedrift eller at bedriften ikke er tilstrekkelig oppsplittet i registret, kan gi betydelige feil for noen få kommuner. For noen grupper sysselsatte som bor permanent borte vil det også være problemer med reelt bosted. Dette gjelder bl.a. ukependlere og studenter
Befolkning og samfunn 19 Fritidsbygninger Landet uten Oslo 81 Trondheim 6 Hemne 295 Snillfjord 1 031 Hitra 295 Frøya 200 Ørland 42 Agdenes 573 Rissa 178 Bjugn 227 Åfjord 382 Roan 344 Osen 320 Oppdal 494 Rennebu 746 Meldal 354 Orkdal 131 Røros 577 Holtålen 547 Midtre Gauldal 324 Melhus 63 Skaun 77 Klæbu 20 Malvik 31 Selbu 413 Tydal 1 754 Sør-Trøndelag 966 Antall fritidsbygninger per 1 000 innbygger* Antall fritidsbygninger per 1 000 innbygger=(antall fritidsbygninger per 31.12/ Antall innbyggere per 31.12)*1000. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Det er kommunene som registrerer opplysningene til GAB. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen. Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning. Data er hentet fra SSBs bygningsmassestatistikk.
Planlegging og virksomhetsstyring 20 Kommuneplanens samfunnsdel Landet uten Oslo.. Trondheim 4 Hemne 7 Snillfjord 0 Hitra 0 Frøya.. Ørland 0 Agdenes 33 Rissa 0 Bjugn 2 Åfjord.. Roan.. Osen 3 Oppdal 4 Rennebu 1 Meldal 9 Orkdal 1 Røros 20 Holtålen 7 Midtre Gauldal 6 Melhus 5 Skaun 1 Klæbu 3 Malvik 4 Selbu 9 Tydal 20 Sør-Trøndelag.. Alder for kommuneplanens samfunnsdel Data hentes fra KOSTRA-skjema 20, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporteringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant
Planlegging og virksomhetsstyring 21 Driftsresultat Landet uten Oslo 1,3 Trondheim 0,6 Hemne.. Snillfjord 1,9 Hitra -0,1 Frøya.. Ørland 1,8 Agdenes 5,4 Rissa 2,6 Bjugn -2,0 Åfjord.. Roan 3,4 Osen 1,5 Oppdal 1,0 Rennebu.. Meldal 4,5 Orkdal 1,4 Røros -2,9 Holtålen -1,0 Midtre Gauldal -0,2 Melhus 0 Skaun 5,1 Klæbu 3,1 Malvik 0,4 Selbu 2,4 Tydal 3,1 Sør-Trøndelag 0,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger), konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Anbefalt minimumsverdi over tid er 1,75% (3 % t.o.m. 2013).
Planlegging og virksomhetsstyring 22 Regnskapsresultat Landet uten Oslo 0,4 Trondheim - Hemne.. Snillfjord 1,6 Hitra - Frøya.. Ørland -1,0 Agdenes 2,5 Rissa 1,0 Bjugn -1,5 Åfjord.. Roan 3,2 Osen 2,5 Oppdal - Rennebu.. Meldal 3,0 Orkdal 0,6 Røros -3,2 Holtålen -1,7 Midtre Gauldal - Melhus 0,3 Skaun 4,1 Klæbu - Malvik 0,7 Selbu 0,5 Tydal 1,3 Sør-Trøndelag 0,2 Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at kommunekonsernet er/kan komme i økonomisk ubalanse og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene. Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS). Positive tall betyr at kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. Kommunekonsern med 0 i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse.
Planlegging og virksomhetsstyring 23 Finans og avdrag Landet uten Oslo 3,7 Trondheim 3,6 Hemne.. Snillfjord 2,7 Hitra 8,5 Frøya.. Ørland 7,0 Agdenes -0,1 Rissa 4,8 Bjugn 6,0 Åfjord.. Roan 8,2 Osen 3,2 Oppdal 5,3 Rennebu.. Meldal 3,0 Orkdal 2,4 Røros 6,9 Holtålen 5,0 Midtre Gauldal 3,7 Melhus 5,3 Skaun 1,6 Klæbu 4,2 Malvik 5,6 Selbu 0,6 Tydal 4,3 Sør-Trøndelag 4,0 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og det her bare tas hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = ((netto renter + netto tap/gevinst på finansielle instrumenter + netto avdrag, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Planlegging og virksomhetsstyring 24 Lånegjeld Landet uten Oslo 78,9 Trondheim 103,5 Hemne.. Snillfjord 39,9 Hitra 142,0 Frøya.. Ørland 121,7 Agdenes 28,6 Rissa 80,2 Bjugn 109,4 Åfjord.. Roan 111,3 Osen 34,7 Oppdal 50,3 Rennebu.. Meldal 58,8 Orkdal 58,4 Røros -80,5 Holtålen 104,8 Midtre Gauldal 64,5 Melhus 99,9 Skaun 66,5 Klæbu 63,1 Malvik 98,3 Selbu 61,9 Tydal 46,5 Sør-Trøndelag 89,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (netto lånegjeld, konsern / brutto driftsinntekter, konsern)*100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Planlegging og virksomhetsstyring 25 Låneandel Landet uten Oslo 67,0 Trondheim 150,6 Hemne.. Snillfjord 86,0 Hitra 77,8 Frøya.. Ørland 67,4 Agdenes 37,2 Rissa 73,2 Bjugn 100,3 Åfjord.. Roan 87,7 Osen 75,5 Oppdal 41,4 Rennebu.. Meldal 73,1 Orkdal 77,1 Røros 81,5 Holtålen 93,2 Midtre Gauldal 71,7 Melhus 76,7 Skaun 57,4 Klæbu 44,2 Malvik 65,3 Selbu 70,3 Tydal 52,8 Sør-Trøndelag 117,9 Bruk av lån (netto), i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern Indikatoren viser bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter for kommunekonsernet. Bruk av lån (netto) viser kommunens bruk av lån, mottatte avdrag på utlån og salg av aksjer og andeler, fratrukket avdragsutgifter, utlån og kjøp av aksjer og andeler. Indikatoren viser hvor stor andel av regnskapsårets investeringer som er finansiert ved hjelp av bruk av lån (netto). Bruk av lån (netto) i prosent av brutto investeringsutgifter, konsern = (bruk av lån (netto), konsern / brutto investeringsutgifter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Planlegging og virksomhetsstyring 26 Likviditet Landet uten Oslo 17,1 Trondheim 43,6 Hemne.. Snillfjord 16,1 Hitra 41,9 Frøya.. Ørland 11,2 Agdenes 51,8 Rissa 31,4 Bjugn 14,6 Åfjord.. Roan -4,6 Osen 19,7 Oppdal 16,6 Rennebu.. Meldal 13,0 Orkdal 12,7 Røros -1,4 Holtålen -3,0 Midtre Gauldal 5,2 Melhus 29,3 Skaun 19,1 Klæbu 3,5 Malvik 15,9 Selbu 5,0 Tydal 13,3 Sør-Trøndelag 31,5 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Arbeidskapital ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (omløpsmidler ex. premieavvik, konsern - kortsiktig gjeld ex. premieavvik, konsern) / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). NB! Definisjonen av arbeidskapital ex. premieavvik er endret til publiseringen 17. mars 2014 for årene f.o.m. 2012 pga inkludering av lånefond i konsernbalansen.
Planlegging og virksomhetsstyring 27 Disposisjonsfond Landet uten Oslo 6,2 Trondheim 3,5 Hemne.. Snillfjord 5,0 Hitra 11,4 Frøya.. Ørland 0,5 Agdenes 26 Rissa 6,6 Bjugn 0,7 Åfjord.. Roan 0,5 Osen 5,6 Oppdal 8,0 Rennebu.. Meldal 6,4 Orkdal 11,2 Røros 0,1 Holtålen 0,6 Midtre Gauldal 1,4 Melhus 10,1 Skaun 17,1 Klæbu 10,7 Malvik 0,3 Selbu 1,4 Tydal 4,4 Sør-Trøndelag 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (disposisjonsfond, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte 1.1.2010. Likviditetsreserven som post i kommunenes balanseregnskap opphørte 1.1.2010.
Planlegging og virksomhetsstyring 28 Skatteinntekter Pst. av landsgj. Landet uten Oslo 32,7 100 Trondheim 36,5 99,4 Hemne.. 83,3 Snillfjord 19,3 76,0 Hitra 22,6 79,0 Frøya.. 111,7 Ørland 26,2 78,9 Agdenes 20,3 72,8 Rissa 22,2 71,4 Bjugn 21,8 70,8 Åfjord.. 76,4 Roan 15,9 66,0 Osen 16,5 66,6 Oppdal 25,5 80,0 Rennebu.. 79,9 Meldal 21,9 73,3 Orkdal 26,5 80,0 Røros 27,0 87,3 Holtålen 20,3 72,2 Midtre Gauldal 23,2 72,9 Melhus 29,6 81,3 Skaun 28 76,1 Klæbu 29,2 85,5 Malvik 35,7 91,4 Selbu 24 78,3 Tydal 22,6 141,6 Sør-Trøndelag 31,9 82,1...................... Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Skatt på inntekt og formue inngår sammen med statlige rammeoverføringer i begrepet "frie inntekter". Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Planlegging og virksomhetsstyring 29 Eiendomsskatt % Type G.sats Landet 3,1.... Trondheim 4,3 HK 5,3 Hemne.. HK 2,0 Snillfjord 1,4 VB 7,0 Hitra 3,4 VB 7,0 Frøya.. VB 7,0 Ørland 0 - - Agdenes 0 - - Rissa 0,5 VB 6,0 Bjugn 0,7 VB 7,0 Åfjord.. VB 7,0 Roan 3,2 VB 7,0 Osen 0 - - Oppdal 3,9 HK 7,0 Rennebu.. B+VB 7,0 Meldal 0,9 VB 7,0 Orkdal 0 - - Røros 4,3 HK 3,25 Holtålen 4,1 HK 5,0 Midtre Gauldal 0,3 VB 7,0 Melhus 2,2 HK 2,0 Skaun 2,0 HK 4,0 Klæbu 1,9 VB 7,0 Malvik 1,8 - - Selbu 3,1 VB 7,0 Tydal 20,6 VB 7,0 Sør-Trøndelag 3,5.............................................. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, for kommunekonsernet. Eiendomsskatt er det kommunene selv som skriver ut. Den gjelder for bymessig bebyggelse, for verker og bruk og/eller hele kommunen. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern = (eiendomsskatt, konsern / brutto driftsinntekter, konsern) * 100. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). VB Har eiendomsskatt på verker og bruk B Har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis HK Har eiendomsskatt i hele kommunen
Planlegging og virksomhetsstyring 30 Beregnet utgiftsbehov Status 2015 Statistikk 2015 Landet uten Oslo 1,0000 Trondheim 0,9081 Hemne 1,0390 Snillfjord 1,3783 Hitra 1,0693 Frøya 1,0901 Ørland 0,9804 Agdenes 1,3088 Rissa 1,0650 Bjugn 1,0656 Åfjord 1,1765 Roan 1,3684 Osen 1,4658 Oppdal 1,0311 Rennebu 1,1641 Meldal 1,1195 Orkdal 1,0224 Røros 1,0267 Holtålen 1,1732 Midtre Gauldal 1,0743 Melhus 1,0207 Skaun 1,0311 Klæbu 1,0111 Malvik 0,9782 Selbu 1,1399 Tydal 1,2882 Sør-Trøndelag 0,9693 Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved produksjonen vil derfor variere kommunene i mellom. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Landsgjennomsnittet = 1,00.
Planlegging og virksomhetsstyring 31 Kommunal eiendomsforvaltning Landet uten Oslo 8,6 Trondheim 10,2 Hemne.. Snillfjord 11,2 Hitra 9,3 Frøya.. Ørland 11,2 Agdenes 11,1 Rissa 9,4 Bjugn 8,2 Åfjord.. Roan 9,0 Osen 7,2 Oppdal 11,1 Rennebu.. Meldal 8,9 Orkdal 10,2 Røros 8,0 Holtålen 11,6 Midtre Gauldal 9,9 Melhus 11,3 Skaun 9,6 Klæbu 9,1 Malvik 10,8 Selbu 9,7 Tydal 15,6 Sør-Trøndelag 10,1 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 100 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (010..480)+ 590 -[(600..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner (100..790), artene (010..480)+ 590 - [(600..895)- 728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 32 Prioritering av skole- og helsestasjonstjenesten Landet uten Oslo 2 053 Trondheim 2 511 Hemne.. Snillfjord 3 405 Hitra 2 725 Frøya.. Ørland 2 654 Agdenes 1 650 Rissa 2 065 Bjugn 2 407 Åfjord.. Roan 2 731 Osen 4 004 Oppdal 3 007 Rennebu.. Meldal 2 547 Orkdal 2 016 Røros 2 663 Holtålen 1 899 Midtre Gauldal 1 941 Melhus 2 150 Skaun 1 980 Klæbu 1 472 Malvik 2 498 Selbu 2 524 Tydal 3 583 Sør-Trøndelag 2 421 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år, konsern. Netto driftsutgifter til funksjon 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år, konsern = (Netto driftsutgifter, funksjon 232/innbyggere 0-20 år)*1000. Teller = netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste er kontoklasse 1 og 3, funksjon 232, artene [((010..480)+590)-((600..895)-728)]. Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 33 Legedekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 10,3 Trondheim 8,6 Hemne 12,0 Snillfjord 11,2 Hitra 13,1 Frøya 12,8 Ørland 12,6 Agdenes 11,4 Rissa 11,5 Bjugn 11,0 Åfjord 11,4 Roan 7,8 Osen 19,8 Oppdal 11,4 Rennebu 12,9 Meldal 10,6 Orkdal 10,5 Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal 10,9 Melhus 10,8 Skaun 7,4 Klæbu 10,3 Malvik 11,3 Selbu 11,5 Tydal 20,9 Sør-Trøndelag 9,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F253 ble inkludert f.o.m. 2004. Legeårsverk pr 10000 innbyggere=(årsverk av leger til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbygger pr 31.12)*10 000. Teller= Årsverk av leger er beregnet som på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 37, 5. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 1-2. Nevner= Innbyggere i aldersgruppen er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med 10 000 gir indikator pr. 10 000 innbyggere.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 34 Fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten Landet uten Oslo 8,9 Trondheim 8,5 Hemne 6,1 Snillfjord 8,1 Hitra 10,5 Frøya 5,4 Ørland 8,3 Agdenes 6,6 Rissa 8,4 Bjugn 10,4 Åfjord 12,3 Roan 10,2 Osen 12,1 Oppdal 9,6 Rennebu 12,5 Meldal 10,3 Orkdal 7,7 Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal 6,3 Melhus 6,8 Skaun 6,5 Klæbu 6,7 Malvik 8,0 Selbu 9,4 Tydal 16,2 Sør-Trøndelag 8,4 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Indikatoren viser dekning av fysioterapeuter til funksjonene 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering), 253 (pleie i institusjon) og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk pr.10 000 innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. F.o.m. 2004 er f253 inkludert. Årsverk av fysioterapeuter pr 10 000 innbyggere=(årsverk av fysioterapeuter til funksjon 232, 233, 241, 253 og 120/ Antall innbyggere pr. 31.12)* 10 000. Teller=Årsverk av fysioterapeuter er beregnet på grunnlag av avtalte timeverk for en representativ uke ved slutten av året dividert med normalarbeidsuken 36. Dette gir antall ukeverk i normalarbeidsuke som igjen settes lik et årsverk. Funksjon 232, 233, 241, 253 og 120. Data er hentet fra skjema 1, "Personell og virksomhet i kommunehelsetjenesten" punkt 2-2. Nevner=Innbyggere er hentet fra SSB"s befolkningsstatistikk. Teller multiplisert med 10 000 gir indikator pr. 10 000 innbyggere.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 35 Legedekning i institusjon Landet uten Oslo 0,51 Trondheim 0,43 Hemne 0,40 Snillfjord 0,25 Hitra 0,57 Frøya 0,50 Ørland 0,46 Agdenes 0,30 Rissa 0,50 Bjugn 0,94 Åfjord 0,37 Roan 0,29 Osen 0,43 Oppdal 0,49 Rennebu 0,21 Meldal 0,30 Orkdal 0,69 Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal 0,24 Melhus 0,33 Skaun 0,43 Klæbu 0,28 Malvik 0,42 Selbu 0,49 Tydal 0,40 Sør-Trøndelag 0,43 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Data gjelder pr. 31.12 og hentes fra: Teller: KOSTRA skjema 1, del 1 spml. 1-2: "Institusjoner med heldøgns pleie og omsorg (f253)" Nevner: KOSTRA skjema 5, spml. 7 tom. 2006-årgangen, fom. 2007 fra IPLOS.: "Samlet tall på heldøgnsbeboere i sykehjem". Beregning: ("Timer pr. uke av leger. Funksjon 253") / ("sykehjemsbeboere"). Institusjoner: Inkluderer sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie hjemlet etter kommunehelsetj. loven 1-3 (annet ledd pkt. 3), eksklusiv aldershjem og andre inst. hjemlet etter sosialtjenesteloven 4-2 pkt. d, jf. 7-12 med forskrift 7-2. Legetimer: Avtalte timer pr uke i både kommunale og private sykehjem/boformer. Inkluderer også tid til journalføring, telefontid mm.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 36 Brukertilpasset enerom i institusjon Landet uten Oslo 84,2 Trondheim 84,6 Hemne 100 Snillfjord 95,0 Hitra 86,4 Frøya 0 Ørland 100 Agdenes 44,4 Rissa 100 Bjugn 100 Åfjord.. Roan 47,6 Osen 100 Oppdal 100 Rennebu 44,7 Meldal 19,6 Orkdal 51,3 Røros.. Holtålen 64,3 Midtre Gauldal 79,1 Melhus 98,1 Skaun 80,0 Klæbu 48,7 Malvik 17,7 Selbu 2 Tydal 100 Sør-Trøndelag 75,7 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Indikatoren viser andelen plasser i brukertilpassede enerom i institusjon med eget bad og WC. Institusjon defineres som sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie regulert etter lov om helsetjenesten i kommunene, jfr. 1-3, annet ledd, pkt.6, samt aldershjem, regulert etter lov om sosiale tjenester, jfr. 4-2, pkt.d. Unntatt fra institusjonsbegrepet i denne sammenheng er rene avlastningsinstitusjoner for funksjonshemmede og barneboliger. Institusjoner inkluderes uavhengig av om det er kommunal eller privat eierform og drift, så lenge de er en del av det kommunale tilbudet. Enerom defineres som rom dimensjonert for én person. Med "brukertilpasset " menes det at rommet er utformet/innredet slik at den aktuelle beboers behov blir møtt, samtidig som nødvendig pleie kan skje på en hensiktsmessig måte. Teller: Antall plasser i brukertilpassede enerom med bad/wc (fra KOSTRA skjema 5 p 4). Nevner: Antall plasser i institusjon (sykehjem, alderhjem eller boform med heldøgns pleie/omsorg)(fra KOSTRA skjema 5 p 2). Beregning: (("Brukertilpasset enerom med bad/wc")/ ("Plasser i institusjon lokalisert i kommunen"))*100.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 37 Bistandsbehov i pleie- og omsorgstjenesten Landet uten Oslo 24,2 Trondheim 23,6 Hemne 18,0 Snillfjord 21,3 Hitra 26,1 Frøya 31,2 Ørland 16,8 Agdenes 19,9 Rissa 24,8 Bjugn 19,9 Åfjord 42,7 Roan 21,9 Osen 23,5 Oppdal 26,9 Rennebu 10,4 Meldal 18,5 Orkdal 26,6 Røros 34,7 Holtålen 24,6 Midtre Gauldal 19,3 Melhus 22,4 Skaun 23,1 Klæbu 19,8 Malvik 18,9 Selbu 23,0 Tydal 17,1 Sør-Trøndelag 23,2 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Indikatoren viser andelen av alle brukere med gyldig tjenesteforhold i pleie og omsorgstjenesten som har omfattende bistandsbehov.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 38 Kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten Status 2013 Statistikk 2013 Landet uten Oslo 33 Trondheim 38 Hemne 35 Snillfjord 24 Hitra 23 Frøya 26 Ørland 39 Agdenes 28 Rissa 28 Bjugn 31 Åfjord 36 Roan 25 Osen 28 Oppdal 34 Rennebu 27 Meldal 24 Orkdal 23 Røros 22 Holtålen 30 Midtre Gauldal 29 Melhus 34 Skaun 35 Klæbu 22 Malvik 35 Selbu 30 Tydal 29 Sør-Trøndelag 34 Andel årsverk i brukerrettet tj. m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Indikatoren viser avtalte årsverk av sysselsatte i brukerrettede pleie- og omsorgstjenester (KOSTRA-funksjon 234, 253 og 254) med relevant fagutdanning fra høyskole eller universitet. Ansatte som har inngått skriftlig arbeidsavtale om ansettelse utover 1 uke uavhengig av stillingsstørrelse registreres i Arbeids- og velferdsetatens Arbeidstaker-arbeidsgiverregister (Aa-reg). Både personer med fravær og deres eventuelle vikarer inngår i avtalte årsverk med sin avtalte arbeidstid. Helse- og sosialfaglige utdanninger defineres gjennom Sosial- og helsedirektoratets og Statistisk sentralbyrås arbeid med register for helse- og sosialpersonell. I tillegg er enkelte andre fagutdanninger inkludert fordi de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (f. eks. pedagog). Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med mottakere av helse- og sosialtjenestene i kommunene, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester. Her omfattes ansatte innen pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Årsverk av personer uten spesifisert utdanning eller yrke inkluderes i nevneren fordi det antas at disse utøver brukerrettede tjenester.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 39 Enhetskostnad i pleie- omsorgstjenesten Landet uten Oslo 394 330 Trondheim 440 298 Hemne.. Snillfjord 480 932 Hitra 465 526 Frøya.. Ørland 250 749 Agdenes 316 285 Rissa 402 687 Bjugn 409 813 Åfjord.. Roan 400 719 Osen 329 150 Oppdal 405 484 Rennebu.. Meldal 417 045 Orkdal 440 760 Røros 587 446 Holtålen 426 814 Midtre Gauldal 334 825 Melhus 374 382 Skaun 461 641 Klæbu 551 383 Malvik 346 791 Selbu 354 319 Tydal 405 043 Sør-Trøndelag 407 970 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte brutto driftsutgifter, pleie og omsorg, konsern/ (mottakere av hjemmetjenester pr 31.12 + antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1000. Teller= Korrigerte brutto driftsutgifter(kontoklasse 1 og 3, funksjonene 234, 253, 254, 261, 262, artene(010-290) +429 +590-(690, 710, 729, 790). Dataene er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner= Mottakere av hjemmetjenester, pkt. 5 skjema 6 tom. 2006-årgangen, fom. 2007 IPLOS hjemmetjenester + totalt antall plasser i kommunale institusjoner, pkt. 2 skjema 5.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 40 Sosialhjelpsmottakere Landet uten Oslo.. Trondheim 5,6 Hemne 6,7 Snillfjord.. Hitra 4,8 Frøya 6,9 Ørland 5,5 Agdenes 5,7 Rissa.. Bjugn 4,7 Åfjord 7,1 Roan 6,5 Osen.. Oppdal 5,8 Rennebu 2,6 Meldal.. Orkdal 9,9 Røros 4,9 Holtålen 3,4 Midtre Gauldal 6,3 Melhus 5,7 Skaun 6,7 Klæbu 7,2 Malvik 5,7 Selbu 3,9 Tydal.. Sør-Trøndelag.. Andelen sosialhjelpsmottakere 18-24 år, av innbyggerne 18-24 år Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i forhold til innbygger 18-24 år = (sosialhjelpsmottakere 18-24 år / innbyggere 18-24 år pr. 31.12.) * 100. Teller = sosialhjelpsmottakere 18-24 år i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp. Nevner = innbyggere 18-24 år i kommunen pr. 31.12 i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 41 Stønadslengde Landet uten Oslo.. Trondheim 3,9 Hemne 5,2 Snillfjord.. Hitra 2,7 Frøya 3,0 Ørland 2,6 Agdenes 4,9 Rissa.. Bjugn 2,7 Åfjord 2,9 Roan 2,0 Osen.. Oppdal 3,5 Rennebu 3,5 Meldal.. Orkdal 4,7 Røros 2,6 Holtålen 3,5 Midtre Gauldal 3,4 Melhus 4,2 Skaun 3,8 Klæbu 3,4 Malvik 3,6 Selbu 3,1 Tydal.. Sør-Trøndelag.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-24 år i rapporteringsåret i kommunen..
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 42 Sosialhjelp som hovedinntektskilde Landet uten Oslo 45,6 Trondheim 53,8 Hemne 27,5 Snillfjord.. Hitra 39,4 Frøya 29,2 Ørland 47,0 Agdenes 40,0 Rissa.. Bjugn 60,8 Åfjord 47,1 Roan.. Osen.. Oppdal 56,7 Rennebu 42,9 Meldal.. Orkdal 38,1 Røros 53,4 Holtålen 30,6 Midtre Gauldal 50,8 Melhus 42,3 Skaun 38,3 Klæbu 37,7 Malvik 35,4 Selbu 43,9 Tydal 35,5 Sør-Trøndelag.. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel av sosialhjelpsmottakerne i kommunen som har oppgitt sosialhjelp som den viktigste kilden til livsopphold ved siste kontakt med sosialkontoret. Mottakere med sosialhjelp som hovedintektskilde = (Mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde / Totalt antall sosialhjelpsmottakere / )*100. Teller = Antall sosialhjelpsmottakere i kommunen som har oppgitt sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunens i rapporteringsåret. Dataene er hentet fra skjema 11 Registreringsskjema for sosialhjelp.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 43 Kommunale boliger Landet uten Oslo 21 Trondheim 24 Hemne 33 Snillfjord 34 Hitra 25 Frøya.. Ørland 14 Agdenes 31 Rissa 11 Bjugn 29 Åfjord 21 Roan 38 Osen 45 Oppdal 22 Rennebu 27 Meldal 36 Orkdal 25 Røros 22 Holtålen 20 Midtre Gauldal 29 Melhus 20 Skaun 17 Klæbu.. Malvik 13 Selbu 21 Tydal 42 Sør-Trøndelag 23 Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000 innbyggere Indikatoren viser antall kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Antall kommunale boliger per 1000 innbyggere=(totalt antall kommunalt disponerte boliger / innbyggere i alt) * 1000. Teller= totalt antall kommunalt disponerte boliger per 31.12. Data hentet fra skjema 13, punkt 2. Nevner= antall innbyggere totalt i kommunen per 31.12. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Kommunalt disponerte boliger benyttes til personer som selv ikke kan skaffe et sted å bo, har særskilte behov og/eller til rekruttering av personell. Høy andel kommunalt disponerte boliger regnes som positivt. Indikatoren kan sees i sammenheng med Husbankens øvrige indikatorer på bruk av boligvirkemidler, for eksempel indikator på bostøtte, startlån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Husbankens indikatorer ligger under "Husbankindikatorer" på faktaark N, Bolig. Indikatoren er påvirkbar ved at kommunene kan bygge, kjøpe- eller leie inn flere kommunalt disponerte boliger.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 44 Søkere med avslag på kommunal bolig Landet uten Oslo 28 Trondheim 26 Hemne 12 Snillfjord 20 Hitra 6 Frøya.. Ørland 29 Agdenes 33 Rissa 41 Bjugn 29 Åfjord 56 Roan 0 Osen 10 Oppdal 26 Rennebu 29 Meldal 38 Orkdal 30 Røros 39 Holtålen 0 Midtre Gauldal 17 Melhus 23 Skaun 8 Klæbu.. Malvik 35 Selbu 49 Tydal 11 Sør-Trøndelag 26 Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Indikatoren viser andel søkere som har fått avslag på søknaden om kommunal bolig i løpet av året. Andel søkere som har fått avslag= (antall avslag på søknad / alle mottatte søknader) * 100. Teller = antall avsalg i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Nevner= antall mottatte søknader i løpet av året. Data hentet fra skjema 13. Antall søknader mottatt siste år er ikke direkte sammenlignbart med det tidligere publiserte tallet "Registrerte søknader om kommunal bolig". I begrepet "mottatt" ligger det at også søknader som ikke tilfredsstiller visse minstekrav for å få kommunal bolig, skal telles. Slike søknader blir ikke alltid registrert som søknad om kommunal bolig, og antall søknader mottatt kan derfor bli et annet enn antall registrerte søknader.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 45 Bosetting av flyktninger Status 2013 Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 9,9 Hemne 4,0 Snillfjord 0 Hitra 6,9 Frøya 0 Ørland 0 Agdenes 0 Rissa 4,7 Bjugn 0 Åfjord 0,3 Roan 0 Osen 0 Oppdal 12,7 Rennebu 4,3 Meldal 0 Orkdal 11,6 Røros 5,2 Holtålen 0 Midtre Gauldal 7,8 Melhus 6,9 Skaun 6,2 Klæbu 2,5 Malvik 5,1 Selbu 0 Tydal 0 Sør-Trøndelag.. Endring Ny indikator i 2013 -ingen endringsdata tilgjengelig- Bosatte flyktninger per 1 000 innbyggere i perioden 2006-2013 Indikatoren viser antallet bosatte flyktninger per 1 000 innbyggere i perioden 2006-2013. Antall bosatte flyktninger per 1000 innbyggere i perioden 2006-2013 =(totalt antall bosatte flyktninger i perioden 2006-2013 / innbyggere i alt) * 1000. Teller= totalt antall bosatte flyktninger per 01.01. Data er hentet fra IMDis integreringsstatistikk. Nevner= antall innbyggere totalt i kommunen per 01.01. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Velferd, helse og personlig tjenesteyting 46 Sysselsetting av innvandrere Status 2013 Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim -15,1 Hemne -22,3 Snillfjord.. Hitra -15,5 Frøya 7,3 Ørland -5,7 Agdenes -12,4 Rissa -11,5 Bjugn -7,7 Åfjord.. Roan.. Osen.. Oppdal -23,6 Rennebu.. Meldal -11,2 Orkdal -14,6 Røros -15,9 Holtålen.. Midtre Gauldal -19 Melhus -18,8 Skaun -16,5 Klæbu -15,6 Malvik -11 Selbu 0,5 Tydal.. Sør-Trøndelag.. Endring Ny indikator i 2013 -ingen endringsdata tilgjengelig- Sysselsettingsgap landgruppe 2 Indikatoren viser sysselsettingsgapet (differansen) mellom andelen sysselsatte fra landgruppe 2 og andelen sysselsatte i hele befolkningen. Sysselsettingsgap landgruppe 2=((antall sysselsatte fra landgruppe 2/antall innbyggere fra landgruppe 2)-(antall sysselsatte i hele befolkningen/antall innbyggere). Teller= antallet sysselsatte 15-74 år fra landgruppe 2 som har utført minst en times arbeid i referanseuken per 01.01 av antallet bosatte personer 15-74 år fra landgruppe 2 som har utført minst en times arbeid i referanseuken per 01.01. Data er hentet fra IMDis integreringsstatistikk. Nevner= antallet sysselsatte 15-74 år i hele befolkningen som har utført minst en times arbeid i referanseuken per 01.01 av antallet bosatte personer 15-74 år som har utført minst en times arbeid i referanseuken per 01.01.. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand.
Oppvekst, barnehager og opplæring 47 Barnehagedekning Landet uten Oslo 90,9 Trondheim 95,3 Hemne 101,3 Snillfjord 84,6 Hitra 89,2 Frøya 95,3 Ørland 91,0 Agdenes 89,2 Rissa 90,3 Bjugn 91,2 Åfjord 96,0 Roan 78,0 Osen 95,7 Oppdal 93,0 Rennebu 80,8 Meldal 84,1 Orkdal 95,4 Røros 97,1 Holtålen 94,7 Midtre Gauldal 88,7 Melhus 93,0 Skaun 91,1 Klæbu 93,3 Malvik 89,0 Selbu 91,5 Tydal 95,3 Sør-Trøndelag 94,0 Andel barn 1-5 år med barnehageplass, konsern Andel barn 1-5 år med barnehageplass = (Antall barn 1-5 år i barnehage)/(antall innbyggere 1-5 år)*100. Teller = Antall barn 1-5 år med plass i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per 15.12." som rapporteres via BASIL. Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Andel barn 1-5 år med barnehageplass (resultatindikator). Viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen som har en plass i barnehage. Dekningsgraden er et mål for tilgjengelighet av barnehageplasser. Siden vi ikke har data på ventelister har vi ikke oversikt over dekningsgraden i forhold til etterspørsel. Det betyr at dekningsgrad som indikator vil være noe mangelfull.
Oppvekst, barnehager og opplæring 48 Enhetskostnad i barnehagetjenesten Landet uten Oslo 174 945 Trondheim 175 051 Hemne.. Snillfjord 185 182 Hitra 171 087 Frøya.. Ørland 159 335 Agdenes 159 833 Rissa 155 507 Bjugn 151 470 Åfjord.. Roan 208 906 Osen 182 477 Oppdal 169 664 Rennebu.. Meldal 160 907 Orkdal 154 920 Røros 179 964 Holtålen 171 635 Midtre Gauldal 162 045 Melhus 156 942 Skaun 149 726 Klæbu 177 602 Malvik 173 100 Selbu 189 639 Tydal 144 707 Sør-Trøndelag 171 701 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon 201+211+221) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene (010-290) + 429 + 590 - artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per 15.12."
Oppvekst, barnehager og opplæring 49 Kompetanse i barnehagetjenesten Landet uten Oslo 34,9 Trondheim 41,9 Hemne 32,9 Snillfjord 22,2 Hitra 33,3 Frøya 27,3 Ørland 40,5 Agdenes 38,5 Rissa 33,6 Bjugn 35,8 Åfjord 36,8 Roan 15,0 Osen 19,0 Oppdal 40,0 Rennebu 36,6 Meldal 25,8 Orkdal 43,4 Røros 31,9 Holtålen 47,1 Midtre Gauldal 38,8 Melhus 32,8 Skaun 31,4 Klæbu 38,5 Malvik 41,1 Selbu 36,4 Tydal 29,4 Sør-Trøndelag 39,4 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner, barnehager = (Korrigerte driftsutgifter til funksjon 201+211+221) / (antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene (010-290) + 429 + 590 - artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall barn i kommunale familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra skjema 16 "Årsmelding for barnehager per 15.12."
Oppvekst, barnehager og opplæring 50 Spesialundervisning Landet uten Oslo 8,1 Trondheim 7,8 Hemne 8,6 Snillfjord 10,8 Hitra 13,3 Frøya 9,2 Ørland 7,2 Agdenes 6,5 Rissa 9,0 Bjugn 10,0 Åfjord 8,1 Roan 10,1 Osen 12,4 Oppdal 8,5 Rennebu 11,3 Meldal 6,7 Orkdal 7,8 Røros 5,9 Holtålen 9,0 Midtre Gauldal 7,6 Melhus 7,3 Skaun 8,4 Klæbu 10,6 Malvik 9,4 Selbu 7,5 Tydal 20,5 Sør-Trøndelag 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i ordinær grunnskole = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i ordinær grunnskoler) *100. Teller = Antall elever som får spesialundervisning, kommunale og private, (GSI, felt d318). Nevner = Antall elever i kommunale grunnskoler, kommunale og private, (GSI, felt d57). Fra og med 2010, er driftsansvar privat inkludert i indikatoren..
Oppvekst, barnehager og opplæring 51 Nasjonale prøver i lesing -15-15 Andel nivå 1 Andel nivå 2 Andel nivå 3 Landet 23,2 50,6 26,2 Trondheim 20,6 48,5 30,9 Hemne 26,5 52,9 20,6 Snillfjord...... Hitra 26,5 52,4 21,4 Frøya 31,8 52,3 15,9 Ørland 8,7 54,3 37,0 Agdenes...... Rissa 27,3 61,0 11,7 Bjugn 18,0 52,0 30,0 Åfjord 32,4 45,9 21,6 Roan...... Osen...... Oppdal 19,7 54,9 25,4 Rennebu...... Meldal 35,0 47,5 17,5 Orkdal 24,0 45,6 30,4 Røros 38,5 48,1 13,5 Holtålen...... Midtre Gauldal 28,6 51,0 20,4 Melhus 26,9 51,8 21,2 Skaun 23,6 50,9 25,5 Klæbu 20,9 59,3 19,8 Malvik 27,4 44,7 27,9 Selbu 28,6 51,8 19,6 Tydal...... Sør-Trøndelag 23,0 49,6 27,4............................................ Nasjonale prøver i lesing Indikatoren viser det gjennomsnittlig mestringsnivå på nasjonale prøver i lesning for 5. trinn. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Vi regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Det er tre mestringsnivå, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. For beskrivelse av mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på www.skoleporten.no. Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever. Tabellen viser andelen elever fordelt på de ulike mestringsnivåene. Data er hentet fra Skoleporten. Endring Ny måleskala i 2014 -ingen endringsdata tilgjengelig-
Oppvekst, barnehager og opplæring 52 Nasjonale prøver i regning -15-15 Andel nivå 1 Andel nivå 2 Andel nivå 3 Landet 24,6 49,5 25,9 Trondheim 23,4 50,3 26,4 Hemne 30,3 45,5 24,2 Snillfjord...... Hitra 20,9 58,1 20,9 Frøya 36,4 47,7 15,9 Ørland 15,2 60,9 23,9 Agdenes...... Rissa 49,3 44,0 6,7 Bjugn 14,0 58,0 28,0 Åfjord 32,4 51,4 16,2 Roan...... Osen...... Oppdal 31,9 55,6 12,5 Rennebu...... Meldal 28,2 48,7 23,1 Orkdal 23,1 49,2 27,7 Røros 43,1 41,2 15,7 Holtålen...... Midtre Gauldal 40,0 52,0 8,0 Melhus 29,7 49,0 21,4 Skaun 29,2 50,9 19,8 Klæbu 17,6 57,1 25,3 Malvik 20,2 46,1 33,7 Selbu 24,6 57,9 17,5 Tydal...... Sør-Trøndelag 25,4 50,5 24,2............................................ Nasjonale prøver i regning Indikatoren viser det gjennomsnittlig mestringsnivå på nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Vi regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Det er tre mestringsnivå, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. For beskrivelse av mestringsnivåene, se veiledningene til de nasjonale prøvene på www.skoleporten.no. Det publiseres ikke tall for de minste kommunene på grunn av lavt antall elever. Tabellen viser andelen elever fordelt på de ulike mestringsnivåene. Data er hentet fra Skoleporten. Endring Ny måleskala i 2014 -ingen endringsdata tilgjengelig-
Oppvekst, barnehager og opplæring 53 Enhetskostnader i grunnskolesektoren Landet uten Oslo 111 681 Trondheim 111 115 Hemne.. Snillfjord 141 493 Hitra 136 929 Frøya.. Ørland 104 888 Agdenes 148 588 Rissa 117 439 Bjugn 111 658 Åfjord.. Roan 185 909 Osen 155 107 Oppdal 117 164 Rennebu.. Meldal 141 508 Orkdal 110 171 Røros 115 791 Holtålen 123 962 Midtre Gauldal 139 249 Melhus 109 578 Skaun 107 291 Klæbu 107 168 Malvik 107 881 Selbu 121 719 Tydal 228 865 Sør-Trøndelag 114 137 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon i grunnskolesektor, per elev. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor)/antall elever i kommunale grunnskoler, vektet)*1000. Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene [(010-290)+429 +590-(690,710,729,790)], funksjon 202, 214, 215, 222, 223. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Antall elever i ordinære kommunale grunnskoler, (GSI, felt d57). Data til teller er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem, utvalg kommunale og interkommunale. Pga. at elevtallet er registrert per 01.10. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.
Oppvekst, barnehager og opplæring 54 Videreutdanning i grunnskolen Status 2009-2015* Statistikk 2009-2015* Landet uten Oslo.. Trondheim 22,5 Hemne 14,9 Snillfjord 14,3 Hitra 26,8 Frøya 36,1 Ørland 1,6 Agdenes 8,5 Rissa 7,8 Bjugn 27,8 Åfjord 11,3 Roan 27,5 Osen 11,7 Oppdal 38,6 Rennebu 27,6 Meldal 21,7 Orkdal 18,2 Røros 25,0 Holtålen 8,5 Midtre Gauldal 20,0 Melhus 25,6 Skaun 23,6 Klæbu 13,5 Malvik 5,4 Selbu 8,3 Tydal 52,9 Sør-Trøndelag 18,1 Andel lærere i grunnskolen på videreutdanning Indikatoren viser andelen lærere på videreutdanning under paraplyen Kompetanse for kvalitet i perioden 2009-2015 av antall lærere totalt i grunnskolen i 2014. Data er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem og søknadsbehandling hos Fylkesmannens i Sør-Trøndelag. Endring Ikke relevant
Oppvekst, barnehager og opplæring 55 Prioritering av barnevernstjenesten Landet uten Oslo 7 979 Trondheim 8 291 Hemne.. Snillfjord 14 110 Hitra 10 318 Frøya.. Ørland 12 604 Agdenes 6 068 Rissa 8 009 Bjugn 9 567 Åfjord.. Roan 13 267 Osen 4 793 Oppdal 5 064 Rennebu.. Meldal 12 658 Orkdal 7 450 Røros 3 368 Holtålen 6 311 Midtre Gauldal 6 987 Melhus 6 444 Skaun 5 201 Klæbu 3 852 Malvik 5 651 Selbu 7 459 Tydal 10 317 Sør-Trøndelag 7 850 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, konsern Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Teller = Netto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3. artene (010- -480) +590 - artene [artene (600-895) - art 728]). Funksjonene 244 Barneverntjeneste, 251 Barneverntiltak i familien og 252 Barneverntiltak utenfor familien. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Teller i 1 000 kroner. Nevner = alle innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk.
Oppvekst, barnehager og opplæring 56 Barnevernstiltak Landet uten Oslo 4,7 Trondheim 3,3 Hemne 7,3 Snillfjord 8,3 Hitra 5,4 Frøya 3,9 Ørland 8,1 Agdenes 1,8 Rissa 5,3 Bjugn 8,5 Åfjord 4,6 Roan 8,1 Osen 2,5 Oppdal 5,2 Rennebu 6,3 Meldal 5,4 Orkdal 4,7 Røros 6,9 Holtålen 8,2 Midtre Gauldal 7,5 Melhus 4,6 Skaun 3,9 Klæbu 4,3 Malvik.. Selbu 4,0 Tydal 8,3 Sør-Trøndelag.. Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år Teller: Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. Nevner: Antall innbyggere 0-17 år hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Teller er multiplisert med 100 for å gi tallet i prosent.
Oppvekst, barnehager og opplæring 57 Kompetanse i barnevernstjenesten Landet uten Oslo 4,0 Trondheim 4,5 Hemne 6,6 Snillfjord.. Hitra 4,5 Frøya 4,2 Ørland 4,4 Agdenes 3,4 Rissa 4,1 Bjugn 4,5 Åfjord 3,8 Roan 7,0 Osen 6,1 Oppdal 3,7 Rennebu 4,3 Meldal 4,1 Orkdal 2,7 Røros 3,8 Holtålen 4,7 Midtre Gauldal 4,5 Melhus 3,5 Skaun 2,5 Klæbu 2,9 Malvik 2,6 Selbu 3,5 Tydal 12,4 Sør-Trøndelag 4,2 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Tall hentes fra KOSTRA-skjema 8 Personell og organisering av barneverntjenesten, antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. Indikator: Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år (strukturindikator), forteller om kommunen ligger over/under gjennomsnittet når det gjelder fagutdannet personell (personer med fagutdanning) målt i forhold til antall barn 0-17 år. Fra og med 2012 er stillinger knyttet til funksjon 251, tiltak i familien, inkludert i tillegg til stillinger knyttet til funksjon 244.
Arealdisponering og byggesaker 58 Kommuneplanens arealdel Landet uten Oslo 22 Trondheim 0 Hemne 9 Snillfjord 4 Hitra 4 Frøya.. Ørland 0 Agdenes 12 Rissa 4 Bjugn 1 Åfjord.. Roan.. Osen 3 Oppdal 3 Rennebu 0 Meldal 3 Orkdal 0 Røros 10 Holtålen 2 Midtre Gauldal 4 Melhus 0 Skaun 0 Klæbu 3 Malvik 3 Selbu 0 Tydal 2 Sør-Trøndelag 3 Alder for kommuneplanens arealdel Data hentes fra KOSTRA-skjema 20 Plan, del B, spørsmål om årstall for vedtatt plan. Alder beregnes slik: Rapporteringsår - oppgitt årstall for vedtatt plan. Nylig vedtatt plan betyr at planen er oppdatert, noe som er et kvalitetsaspekt i seg selv. Indikerer også i hvilken grad kommunen vedlikeholder planene. Lav verdi indikerer høyere kvalitet. Tallverdi antas å være pålitelig. Endring Ikke relevant
Arealdisponering og byggesaker 59 Omdisponering av dyrket areal Landet uten Oslo.. Trondheim 61 Hemne 18 Snillfjord.. Hitra 11 Frøya.. Ørland 38 Agdenes 3 Rissa 0 Bjugn 30 Åfjord 6 Roan.. Osen 1 Oppdal 140 Rennebu 32 Meldal 9 Orkdal 187 Røros 0 Holtålen 442 Midtre Gauldal 3 Melhus 17 Skaun 23 Klæbu 8 Malvik 3 Selbu 21 Tydal 6 Sør-Trøndelag.. Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Indikatoren viser dyrka eller dyrkbar jord (i dekar) i kommunene godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven.
Arealdisponering og byggesaker 60 Dispensasjoner i strandsonen Landet uten Oslo 87 Trondheim.. Hemne 33 Snillfjord.. Hitra.. Frøya.. Ørland.. Agdenes.. Rissa 100 Bjugn 80 Åfjord.. Roan.. Osen 100 Oppdal.. Rennebu.. Meldal.. Orkdal.. Røros.. Holtålen.. Midtre Gauldal.. Melhus.. Skaun 100 Klæbu.. Malvik 100 Selbu.. Tydal.. Sør-Trøndelag 84 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Andel av alle søknader om dispensasjon for nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder som ble innvilget (prosent), uavhengig av planstatus. Data hentes fra skjema 20, del C. Resultatkvalitet for brukerne av strandsonen. Prosesskvalitet i forhold til kommunens saksbehandling. Hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen anses som viktigst. Det er et mål at minst mulig av utbygging i strandsonen skal skje utenom plan. Høy andel dispensasjoner innvilget kan indikere at kommunen mangler disiplin i forhold til gjeldende plan eller at planen ikke dekker de samfunnsmessige behovene. Lavt tall er positivt. Høyt tall kan også indikere stort utbyggingspress dersom antallet dispensasjoner er høyt.
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 61 Prioritering av landbruksforvaltningen Landet uten Oslo.. Trondheim 3 933 Hemne.. Snillfjord 952 Hitra 1 014 Frøya.. Ørland 3 036 Agdenes 1 525 Rissa - Bjugn 1 425 Åfjord.. Roan 540 Osen -31 Oppdal 2 201 Rennebu.. Meldal 1 207 Orkdal 1 590 Røros 3 103 Holtålen 524 Midtre Gauldal 2 382 Melhus 2 662 Skaun 1 038 Klæbu 765 Malvik 1 102 Selbu 1 741 Tydal 2 009 Sør-Trøndelag.. Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Indikatoren viser netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling: Netto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene (010-480) + 590 - [artene(600-890)- art 728]), Funksjon 329. Data hentet fra kommuneregnskapene.
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 62 Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter Indikatoren viser antall jordbruksbedrifter i kommunene. Landet uten Oslo.. Trondheim 222 Hemne 95 Snillfjord 56 Hitra 62 Frøya 46 Ørland 126 Agdenes 71 Rissa 231 Bjugn 111 Åfjord 98 Roan 45 Osen 28 Oppdal 223 Rennebu 144 Meldal 105 Orkdal 156 Røros 80 Holtålen 73 Midtre Gauldal 287 Melhus 274 Skaun 148 Klæbu 40 Malvik 65 Selbu 142 Tydal 36 Sør-Trøndelag..
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 63 Jordbruksareal i drift Landet uten Oslo.. Trondheim 56 525 Hemne 20 560 Snillfjord 12 411 Hitra 12 311 Frøya 6 453 Ørland 39 999 Agdenes 16 685 Rissa 55 688 Bjugn 31 404 Åfjord 27 557 Roan 9 801 Osen 7 677 Oppdal 73 621 Rennebu 37 890 Meldal 32 013 Orkdal 39 155 Røros 23 234 Holtålen 16 127 Midtre Gauldal 53 256 Melhus 68 998 Skaun 30 094 Klæbu 8 517 Malvik 13 797 Selbu 34 031 Tydal 8 552 Sør-Trøndelag.. Jordbruksareal i drift Indikatoren viser jordbruksareal (i dekar) i drift i alt i kommunene.
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 64 Produktivt skogareal Landet uten Oslo.. Trondheim 143 594 Hemne 176 682 Snillfjord 107 736 Hitra 81 346 Frøya 870 Ørland 2 199 Agdenes 86 178 Rissa 194 195 Bjugn 99 029 Åfjord 162 883 Roan 30 829 Osen 47 046 Oppdal 128 400 Rennebu 250 933 Meldal 218 712 Orkdal 250 454 Røros 201 267 Holtålen 127 634 Midtre Gauldal 492 218 Melhus 326 191 Skaun 135 828 Klæbu 81 918 Malvik 111 908 Selbu 323 798 Tydal 142 833 Sør-Trøndelag.. Produktivt skogareal Indikatoren viser produktivt skogareal (i dekar) i kommunene.
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 65 Avvirkning av skog Status 2013 Kvantum rundvirke avvirket salg Indikatoren viser kvantum rundvirke avvirket for salg (m3) i kommunene. Kilde: SSB Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 16 428 Hemne 6 138 Snillfjord 2 027 Hitra 87 Frøya - Ørland - Agdenes 3 693 Rissa 10 502 Bjugn 302 Åfjord 3 827 Roan - Osen 6 233 Oppdal 6 002 Rennebu 21 326 Meldal 21 469 Orkdal 41 852 Røros 800 Holtålen 14 669 Midtre Gauldal 49 687 Melhus 39 168 Skaun 19 055 Klæbu 11 387 Malvik 11 396 Selbu 38 952 Tydal 8 259 Sør-Trøndelag..
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 66 Melkekyr Status 2013 Antall melkekyr Indikatoren viser antall melkekyr. Kilde: SLF/SSB Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 702 Hemne 859 Snillfjord 629 Hitra 316 Frøya 85 Ørland 1 176 Agdenes 848 Rissa 1 860 Bjugn 1 103 Åfjord 1 636 Roan 542 Osen.. Oppdal 1 455 Rennebu 1 135 Meldal 1 707 Orkdal 1 140 Røros 827 Holtålen 367 Midtre Gauldal 1 958 Melhus 1 182 Skaun 531 Klæbu.. Malvik 281 Selbu 1 077 Tydal 337 Sør-Trøndelag..
Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling 67 Sau Status 2013 Antall sauer over 1 år Indikatoren viser antall sauer over 1 år. Kilde: SLF/SSB Statistikk 2013 Landet uten Oslo.. Trondheim 405 Hemne 1 195 Snillfjord 497 Hitra 1 920 Frøya 3 488 Ørland 449 Agdenes 626 Rissa 2 217 Bjugn 2 301 Åfjord 2 117 Roan 903 Osen 1 502 Oppdal 17 346 Rennebu 6 468 Meldal 726 Orkdal 867 Røros 1 255 Holtålen 2 884 Midtre Gauldal 5 906 Melhus 1 540 Skaun 420 Klæbu 416 Malvik 839 Selbu 2 323 Tydal 235 Sør-Trøndelag..
Naturressursforvaltning og miljøvern 68 Husholdningsavfall Landet uten Oslo.. Trondheim 372 Hemne 494 Snillfjord 493 Hitra 494 Frøya 494 Ørland 458 Agdenes 495 Rissa 458 Bjugn 458 Åfjord 458 Roan 308 Osen 308 Oppdal 413 Rennebu 495 Meldal 495 Orkdal 494 Røros 388 Holtålen 390 Midtre Gauldal 375 Melhus 375 Skaun 494 Klæbu 375 Malvik.. Selbu.. Tydal 531 Sør-Trøndelag.. Husholdningsavfall per innbygger Kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. For kommuner som er med i interkommunalt avfallselskap er mengdene oppgitt samlet til SSB, og deretter fordelt på medlemskommunene etter innbyggertall justert for hytter.teller = Husholdningsavfall i alt + direktelevert grovavfall(hvis det ikke er medregnet) - forbruksavfall fra næringslivet(hvis det er medregnet). Nevner = Årsinnbyggere (innbyggertall + ant hytter*3*30/365).
Naturressursforvaltning og miljøvern 69 Farlig avfall Farlig avfall fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger Indikatoren viser mengde farlig avfall i kilo fra husholdningene levert til kommunale mottak per innbygger. Landet uten Oslo.. Trondheim 10 Hemne 13 Snillfjord 13 Hitra 13 Frøya 13 Ørland 16 Agdenes 13 Rissa 16 Bjugn 16 Åfjord 16 Roan 5 Osen 5 Oppdal 8 Rennebu 13 Meldal 13 Orkdal 13 Røros 3 Holtålen 3 Midtre Gauldal 9 Melhus 9 Skaun 13 Klæbu 9 Malvik.. Selbu.. Tydal 5 Sør-Trøndelag..
Naturressursforvaltning og miljøvern 70 Energikostnader Landet uten Oslo 10,9 Trondheim 7,3 Hemne.. Snillfjord 12,7 Hitra 13,0 Frøya.. Ørland 16,8 Agdenes 13,0 Rissa 16,3 Bjugn 10,8 Åfjord.. Roan 15,9 Osen 8,7 Oppdal 9,7 Rennebu.. Meldal 13,6 Orkdal 9,7 Røros 9,0 Holtålen 12,0 Midtre Gauldal 9,9 Melhus 11,6 Skaun 10,7 Klæbu 13,6 Malvik 11,7 Selbu 11,7 Tydal 9,5 Sør-Trøndelag 9,3 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, konsern Indikatoren viser energi for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter for området. Energi for kommunal eiendomsdrift i prosent av brutto driftsutgifter = (Energi for kommunal eiendomsforvaltning / Brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning) * 100 Teller = Energikostnader er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene 180...184. Data er hentet fra kommuneregnskapet. Nevner = brutto driftsutgifter er kontoklasse 1, funksjonen 130, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (010..480, 590, 690, 790) og kontoklasse 3, funksjonene 130, 221, 222, 261, 381, 386, artene (010..370, 400..470, 590, 690, 790, 775, 780, 880, 895). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Naturressursforvaltning og miljøvern 71 Inngrepsfrie naturområder Landet uten Oslo.. Trondheim 1 Hemne 0 Snillfjord 11 Hitra 0 Frøya 0 Ørland 0 Agdenes 117 Rissa 141 Bjugn 3 Åfjord 45 Roan 4 Osen 46 Oppdal 835 Rennebu 326 Meldal 0 Orkdal 44 Røros 83 Holtålen 120 Midtre Gauldal 223 Melhus 0 Skaun 0 Klæbu 0 Malvik 7 Selbu 69 Tydal 8 Sør-Trøndelag.. Areal inngrepsfrie soner og villmarkspregede naturområder i prosent av totalt areal Indikatoren viser kommunenes andel av inngrepsfrie soner og villmarkspregede naturområder. Dette er alle områder som ligger mer enn én kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære. Data er hentet fra Direktoratet for naturforvaltning, og oppdateres kun hvert 4. år.