JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

Like dokumenter
JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Strafferett for ikke-jurister

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Strafferett/2015/Johan Boucht. Forsøk

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

Sensorveiledning JUR4000P høsten praktikumsoppgave i strafferett

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

Forelesning om vinningskriminalitet UiO februar 2009

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Aksessorisk medvirkningsansvar. Finsk og svensk rett. Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Oppdateringsforelesning

Innf0ring i alminnelig strafferett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Oppdateringsforelesning

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Passiv medvirkning. Når barnas omsorgspersoner unnlater å gripe inn. Kandidatnummer: 190. Antall ord:

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET

Forsøk og tilbaketreden fra straffansvar

0000 FFb Forbryoko M.book Page vii Monday, December 4, :38 PM. Innhold

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

Uaktsomt forsøk. Forsøk på overtredelse av straffebud som i relasjon til ett enkelt gjerningselement kun krever uaktsomhet. Kandidatnummer: 32

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Regelen om at drap ikke foreldes

alminnelig strafferett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

Straffansvar for grooming En analyse og vurdering av begrunnelsen for, innholdet i og håndhevingen av straffeloven 201a

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Avvergingsplikten i straffeloven 196. i forhold til vold og overgrep mot barn

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

Subjektiv skyld i strafferetten

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Overordnet problemstilling er om Marte kan straffes for tyveri etter 321 for å ha tatt mobiltelefonen som Marte mistet i kinosalen.

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

STRAFFBAR FORBEREDELSE

Eksamen i Strafferett Mønsterbesvarelse fra Tiltale mot Marte. Tiltalepost nr.1

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

lovbrudd, skyld og straff

Forelesninger i strafferett vår Hva lærer du (1) Hva lærer du? (2) Professor Ulf Stridbeck

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Forelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Transkript:

JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1

INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2

Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere eksamensoppgaver: http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/juroff1 500/tidligere-eksamensoppgaver/ OBS: Pensum er noe endret 3

Eksempel på eksamen 4

Kort om oppgaveskrivning 5

Oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 6

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett 1 ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 7

Spm. 1: Hvilken betydning har Grunnloven i strafferetten? Generelt: Lex superior trinnhøydeprinsippet All lovgivning må være i overensstemmelse med bestemmelsene (prinsippene) i Grunnloven Særlig relevante bestemmelser for strafferetten Grl. 92 respektere og sikre menneskerettighetene Grl. 93 forbud mot dødsstraff og tortur Grl. 94 ingen må fengsles uten hjemmel i lov + forholdsmessighet Grl. 95 rettferdig rettergang Grl. 96 lovprinsippet, domsprinsippet, uskyldspresumsjonen Grl. 97 forbud mot tilbakevirkende lover Grl. 100 - ytringsfriheten 8

KONTROLLSPØRSMÅL 7 Hvilken betydning har rettspraksis i strafferetten? 9

7. Hvilken betydning har rettspraksis i strafferetten? Rettspraksis: Avgjørelser fra domstolene Norsk rettspraksis: De alminnelige domstolene: Avgjørelser avsagt av Høyesterett står i en særstilling, jf. Grl. 88, jf. 90 Høyesterett Plenum Avdeling Ankeutvalget Storkammer Lagmannsrettene Tingrettene Utenlandsk rettspraksis Avgjørelser avsagt av EMD Avgjørelser avsagt av EFTA-domstolen 10

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: KONTROLLSPØRSMÅL 13 Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Hvilken betydning har folkerett og Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene menneskerettigheter Vis resonerende evne på strafferettens område? Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 11

Spm 13. Hvilken betydning har folkerett og menneskerettigheter på strafferettens område? Folkerett (generelt) det norske rettssystem er dualistisk, dvs. at det krever i utgangspunktet en nasjonal gjenomføringsakt for at folkeretten skal være bindende for norske borgere Modifikasjon: sektormonisme på enkelte områder Eks. straffeloven 2 og straffeprosessloven 4 Hvis motstrid Utgangspunktet: presumsjonsprinsippet Kan imidlertid ikke anvendes til tiltaltes ugunst, jf. Grl. 96» Bl.a. Rt. 2010 s. 1445, avsnitt 133: Selv om det dualistiske prinsipp i betydelig grad blir modifisert av presumsjonsprinsippet som går ut på at norsk rett så langt som mulig skal tolkes i samsvar med folkeretten må det i dag anses som sikker rett at norske domstoler ikke kan straffedømme direkte på grunnlag av folkeretten 12

forts. 13. Hvilken betydning har folkerett og menneskerettigheter på strafferettens område? Særlig om menneskerettighetene Grunnloven 92 flg. Innst.186 S (2013 2014) s. 20: Endringene er ikke ment å forandre det som allerede er gjeldende rett i Norge, men å gi én del av denne retten de mest sentrale menneskerettighetene grunnlovs rang. Gjelder kun menneskerettighetstraktater som var bindende for Norge pr. mai 2014. For senere traktater og materielle endringer i eksisterende traktater kreves det formelt grunnlovsvedtak 13

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 14 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva betyr det at strafferetten er fragmentarisk? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 14

Spm. 14: Hva betyr det at strafferetten er fragmentarisk? Skyldkrav? Foreldet? Straffrihetsgrunner? Bot 271 Skyldevne? Straff? Min/maks. Forsøk? 15

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 18 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er et blankettstraffebud? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 16

Blankettstraffebud: Spm. 18: Hva er et blankettstraffebud? Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift vtrl. 31, jf. vtrl. 4, jf. trafikkreglene 17

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende KONTROLLSPØRSMÅL evne 21 Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær Hva for bastant. mener Er det vi tvil med uttrykk den det alminnelige Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen rettsstridsreservasjonen av reglen (eksempelvis ved unntak i strafferetten? fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 18

Spm. 21. Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Gjelder uavhengig av om lovgiver i loven har benyttet begrepet rettstridig, ulovlig og lignende i gjerningsbeskrivelsen, jf. bl.a. Rt. 2000 s. 646 Dvs. at alle straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1979 s 1492 (Listesaken), på s. 1499: Dette må bero på en avveining mellom de hensyn straffebudet skal verne, og andre hensyn som det er grunn til å beskytte. Det vil i det enkelte tilfelle bli domstolenes oppgave å vurdere om andre hensyn må tillegges slik vekt at en handling som i og for seg går inn under gjerningsbeskrivelsen, likevel ikke kan anses som rettsstridig og derfor ikke rammes av vedkommende straffebud. Andre saker Rt. 1947 s. 396, (Pianodommen: bilparkering) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) NB! Snever unntaksbestemmelse 19

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 26 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 20

Spm. 26: Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning? Straffebud tolkes ikke strengt etter sin ordlyd Men: En kan ikke tøye ordlyden ubegrenset Sondres ofte mellom utvidende tolkning og analogisk anvendelse Utvidende tolkning= Loven anvendes utover det området som etter ordlyden må antas å være lovens virkelige mening. Analogi = anvender rettsprinsippet som lovbestemmelsen må ansees å være et utslag av på et lignende forhold, selv om det er på det rene at lovgiveren ikke har hatt disse forholdene for øye. Flyende og uklar grense Det har vært antatt at man ikke kan anvende et straffebud analogisk til skade for tiltalte, jf. Grunnloven 96 om at Ingen kan dømmes uden efter Lov Rettspraksis har imidlertid stilt seg temmelig fritt i denne henseende, jf. bl.a. Rt. 1929 s. 330 og Rt. 1973 s 433 ( passbåtdommen ) Uavhengig av begrepsbruk: det er en grense for hvor langt ordlyden kan legges på strekk, jf. Rt. 1995 s. 1734 ( Elvebåtdommen ) og Rt. 2011 s. 469. Se også Rt. 1952 s. 989 (Telefonsjikane) Senere praksis fra Høyesterett viser også en innstramning i praktiseringen av lovsprinsippet, jf. bl.a. Rt. 2014 s. 238 21

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis til lærebokforfatterne, OPPGAVE bruk primærkildene 27 og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av grunnlag? reglen (eksempelvis Begrunn ved unntak svaret. fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger Er lovprinsippet til hinder for å frifinne på ulovfestet 22

Spm. 27: Er lovprinsippet til hinder for å frifinne på ulovfestet grunnlag? Begrunn svaret. Lovprinsippet er satt til vern for den enkelte borger. Lovprinsippet oppstiller intet krav om de øvrige straffbarhetsvilkårene. Retten kan derfor frifinne på ulovfestet grunnlag 23

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 30 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i straffri utformingen forberedelse. av reglen (eksempelvis Hvilken ved unntak betydning fra hovedregelen) har det å Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler trekke grensen? Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og 24

Spm. 30: Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og straffri forberedelse. Hvilken betydning har det å trekke grensen? Strl. 16: ( )forsett om å fullbyrde et lovbrudd( ) + ( )foretar noe som leder direkte mot utføringen( ) To kjennetegn: Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side, jf. ( ) foretar noe som leder direkte mot utføringen ( ) Avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering Andenæs: ( )forberedelsenes og overveielsenes tid er forbi, nå skrider han til verket ( ) 25

Spm. 30: Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og straffri forberedelse. Hvilken betydning har det å trekke grensen? Hvordan trekkes grensen? Tretrinnsvurdering: Det må foreligge fullbyrdelsesforsett Uaktsomt forsøk er ikke straffbart Det må være begått en handling, jf. foretar noe Likevel slik at det ikke er et krav om at den straffbare handlingen må være påbegynt, så lenge handlingen saklig sett har sammenheng med forbrytelsen.» Krav om en påbegynt utførelse Krav om en viss alvorlighet, jf. ( ) lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer ( ) Helhetsvurdering, av bl.a.: hva er gjort og hva som gjenstår psykologiske hindringer Hvor lang tid vil det gå til forbrytelsen er fullbyrdet 26

Forts. spm. 30. Nærmere om forsøk betydningen av å trekke grensen nedad Betydningen: Avgjørende for straffbarheten (skyldspørsmålet) 27

Forts. spm. 30. Kort om straffbar forberedelse Forsøkshandlinger er i enkelte tilfeller fullbyrdede forbrytelser, eks: 129: Deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål 191 a: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 306: Grooming 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 279: Forbund om drap eller å volde betydelig skade på kropp og helse Handlingene vil i disse tilfellene være en fullbyrdet overtredelse 28

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 31 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler trekke denne grensen? Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger Angi kort hvordan grensen trekkes mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse. Hvilken betydning har det å 29

Forts. spm. 31. Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt. STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE 30

Forts. spm. 31.nærmere om grensedragningen Hvordan trekkes grensen? En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt. Dvs. at det beror på en tolkning av straffebudet Ved skade og faredelikter Skaden eller faren må være inntrådt Ved handlingsdelikter Handlingen må være begått Betydningen av å trekke grensen Når forsøk ikke er straffbart Avgjørende for straffbarheten Når forsøk er straffbart Straffbarheten bortfaller ved frivillig tilbaketreden, jf. straffeloven 16 (2) Straffen settes lavere enn fullbyrdet overtredelse, jf., strl. 80 bokstav b 31

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 33 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva vil tilbaketreden fra forsøk si? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 32

Spm. 33: Hva vil tilbaketreden fra forsøk si? Strl. 16 annet ledd Tilbaketreden vil si at noen frivillig avstår fra den straffbare handling, eller forebygger de skadelige følgene av virksomheten. Kan kun skje på forsøksstadiet Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå 33

Forts. spm. 33. nærmere om vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget 34

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: KONTROLLSPØRSMÅL 37 Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet? Hvis du mener ja, angi kort kjernevilkårene for å straffe for unnlatelse Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det i slike tvil uttrykk tilfeller. det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 35

Spm. 37: Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet? Hvis du mener ja, angi kort kjernevilkårene for å straffe for unnlatelse i slike tilfeller. Straffebud som retter seg mot aktive handlinger, vil også kunne overtres ved passivitet. Uekte unnlatelsesdelikter Det beror på en tolkning av den aktuelle bestemmelsen. 36

Forts. spm. 37. når er unnlatelse straffbart? Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Dvs: Tolking av det enkelte straffebud Språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Eks: Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet 37

Forts. spm. 37. Unnlatelse Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling? 38

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Ikke henvis KONTROLLSPØRSMÅL til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og 38 sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Hva er medvirkning? Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig Unngå humoristiske bemerkninger 39

Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og utgangspunktene Presiser dem, få klart frem innholdet i dem Om unntak og spesielle problemstillinger: Tema: NESTE GANG Det viktigste er å vise at du har sett problemene, ikke løse dem Balanser besvarelsen (ikke fordyp deg altfor mye i detaljer) Straffrihetsgrunner, tilregnelighet, subjektiv skyld Bruk rettskildene og juridisk metode Lag egne eksempler i mangel på eksempler fra rettskildene Vis resonerende evne Kontrollspørsmål: Ikke henvis til lærebokforfatterne, bruk primærkildene og sett ditt særpreg på oppgaven Ikke vær for bastant. Er det tvil uttrykk det Bruk hensynene bak reglene og vis hvordan de kommer til uttrykk i utformingen av reglen (eksempelvis ved unntak fra hovedregelen) Skriv kort, presist og lettfattelig Unngå juridiske floskler Vær saklig 43,45, 56, 65, 67, 70, 79, 84, 86, 87, 97 og 102 Rettspraksis: Rt. 2000 s. 646 (samtykke/rettsstridsresevasjonen) Rt. 2008 s. 867 avsnittene 29 40 Rt. 2007 Unngå s. 1559 humoristiske (subjektiv bemerkninger skyld, dekningsprinsippet) Rt. 1983 s. 1268 (dekningsprinsippet/faktisk villfarelse) 40