Permutasjoner og utvalg

Like dokumenter
Utvalg med tilbakelegging

Utvalg med tilbakelegging

Utvalg med tilbakelegging

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på.

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

10.5 Mer kombinatorikk

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

MAT1030 Diskret Matematikk

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

Øvingsforelesning 6. Kombinatorikk, generaliserte permutasjoner, og MP13. TMA4140 Diskret Matematikk. 08. og 10. oktober 2018

Matematikk for IT, høsten 2016

Statistikk og økonomi, våren 2017

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Innføring i bevisteknikk

GeoGebra for Sinus 2T

Øvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk

Microsoft Mathematics Brukermanual matematikk vgs

Sannsynlighet oppgaver

MAT1030 Diskret Matematikk

Sannsynlighet løsninger

Sannsynlighet S1, Prøve 1 løsning

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk?

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Kapittel 2, Sannsyn. Definisjonar og teorem på lysark, eksempel og tolking på tavla. TMA september 2016 Ingelin Steinsland

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

Sannsynlighet og statistikk

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Foreleses onsdag 25. august 2010

TMA4240 Statistikk H2010

Kapittel 3: Kombinatorikk

Backtracking: Kombinatorikk og permutasjoner

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforlag til eksamen i Diskret matematikk. 29. november 2017

Kapittel 3: Kombinatorikk

Løsningsforslag til 3. oblogatoriske oppgave i Diskret Matematikk. Høsten 2018

INF1800 Forelesning 2

Relasjoner - forelesningsnotat i Diskret matematikk 2017

Opptelling - counting

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3

Løsningsforslag til tidligere mappeoppgaver

Mengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk.

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 2 (5 10), emne 2. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Kapittel 2: Sannsynlighet

I tillegg trengs 2 terninger.

Forelesning 19. Kombinatorikk. Dag Normann mars Oppsummering. Oppsummering. Oppsummering

Notat kombinatorikk og sannsynlighetregning

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Forelesning 19: Kombinatorikk

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Opptelling - forelesningsnotat i Diskret matematikk Opptelling

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

SANNSYNLIGHETSREGNING

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

Binomialkoeffisienter

Forelesningsnotat i Diskret matematikk 27. september 2018

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Kapittel 5: Mengdelære

MAT1030 Diskret matematikk

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn

6 Sannsynlighetsregning

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Utfallsrom og hendelser. Disjunkte hendelser. Kapittel 2: Sannsynlighet. Eirik Mo Institutt for matematiske fag, NTNU

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

MAT1030 Diskret Matematikk

Utforskende samarbeidsoppgaver som metode for dybdelæring

Kapittel 5: Mengdelære

Egenskaper til relasjoner på en mengde A.

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

sannsynlighet for hendelse = antall ganger hendelsen inntreffer antall forsøk

Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind

Emnenavn: Geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning 2 (5-10) Eksamenstid: 09:00 15:00 Faglærere: Russell Hatami

MAT1030 Diskret matematikk. Mengder. Mengder. Forelesning 9: Mengdelære. Dag Normann OVER TIL KAPITTEL februar 2008

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

Å ARBEIDE MED MATEMATIKK SAMMEN MED BARNET DITT

Forelesning 9. Mengdelære. Dag Normann februar Mengder. Mengder. Mengder. Mengder OVER TIL KAPITTEL 5

Backtracking som løsningsmetode

Avsnitt 6.1 Opptelling forts.

Plenumsregning 10. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Vi øver oss litt på løse rekurrenslikninger.

Pensum: 3. utg av Cormen et al. Øvingstime: I morgen, 14:15

Oppgaveløsninger til undervisningsfri uke 8

QED 5-10, Bind 1 TRYKKFEIL

A)8 B) 10 C) 14 D) 20 E) Sidekantene i en terning økes med 20%. Hvor mye øker terningens volum? A) 20 % B) 44 % C) 56,2 % D) 60 % E) 72,8 %

Backtracking som løsningsmetode

Først litt repetisjon

S1-eksamen høsten 2017

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN V06, MA0301

Transkript:

Permutasjoner og utvalg En permutasjon av en samling objekter er en eller annen rekkefølge objektene i samlingen kan settes opp i. Eksempel 1 Gitt bokstavene a, b, c og d. Da er følgende oppstillingen en permutasjon: a, b, c, d c, b, a, d d, a, b, c b, a, d, c De fire bokstavene kan permuteres på 4 3 2 1 = 4! = 24 måter. Eksempel 2 Gitt tallene 11, 12, 13, 14, 15 og 16. Da er følgende oppstillingen en permutasjon: 11, 12, 13, 14, 15, 16 13,16, 14, 11, 12, 15 16, 15, 14, 13, 12, 11 15, 14, 11, 12, 13, 16 De seks tallene kan permuteres på 6 5 4 3 2 1 = 6! = 720 måter. Antall forskjellige permutasjoner Gitt n forskjellige objekter. Det er n muligheter for å velge det som skal stå først, n-1 mulighet for å velge det som skal stå nest først, osv. Til sammen blir det: n (n-1) (n-2). 2 1 = forskjellige permutasjoner. NB! leses som «n fakultet». 1

Ordnede r-utvalg (eller r-permutasjoner) Gitt n forskjellige objekter. Ut fra disse n objektene skal vi velge r objekter i rekkefølge. Et slikt utvalg kalles et ordnet r- utvalg eller en r-permutasjon fordi rekkefølgen objektene velges i har betydning. Spørsmål: Hvor mange forskjellige ordnede r-utvalg er det? Svar: n muligheter for å velge det som skal stå først, n-1, mulighet for å velge det som skal stå nest først, osv. til n-r+1 muligheter for å velge det siste av de r objektene som skal velges. Dermed får vi: n (n-1) (n-2). (n-r+1) = (n r)! Læreboka bruker formelen P(n, r) = (n r)! (P står for Permutasjon, som betyr at rekkefølgen objektene velges i har betydning.) Eksempel 1 Gitt tallene 1 til 6. Hvor mange ordnede 3-utvalg er det? Her er n = 6 og r = 3. Vi får da = 6! = 6! = 6 5 4 3 2 1 (n r)! (6 3)! 3! 3 2 1 = 6 5 4 = 120 Eksempel 2 Gitt bokstavene A til Å. Hvor mange ordnede 5-utvalg er det? Her er n = 29 og r = 5. Vi får da = 29! = 29! = 29 28 27 26 25 = 14250600 (n r)! (29 5)! 24! 2

Eksempel 3 En forening har 50 medlemmer. De skal velges et styre på fire personer (leder, nestleder, kasserer og sekretær). Hvor mange forskjellige styresammensetninger er det mulig å få til? Her er n = 50 og r = 4. Vi får da 50! = 50! = 50 49 48 47 = 5527200 (50 4)! 46! Legg merke til at antall faktorer i svaret er lik r. Uordnede r-utvalg eller r-kombinasjoner Hvis en velger et utvalg på r stykker fra en samling på n forskjellige objekter og rekkefølgen ikke er av betydning, kalles det et uordnet r-utvalg eller en r-kombinasjon. Ta som eksempel tallene fra 1 til 10. Vi skal velge tre tall, f.eks. 2, 5, 8. De samme tallene kan også velges ut i disse rekkefølgene: 2, 8, 5 5, 2, 8 8, 5, 2 8, 2, 5. De tre tallene 2, 5 og 8 kan velges på 3! forskjellige måter, men når rekkefølgen ikke betyr noe, vil alle disse 3! utvalgene utgjøre det samme utvalget. Dermed må vi dele det tilsvarende 3-permutasjonen på 3!: 10! (10 3)! 3! = 10! (10 3)! 3! = 10 9 8 3! forskjellige uordnede r-utvalg. = 10 9 8 3 2 1 = 120 3

Dette gir oss følgende viktige formel: (n r)! r! = (n r)! r! Læreboka bruker formelen C(n, r) = (n r)! r! (C står for Combination, som betyr at rekkefølgen objektene velges i ikke har betydning.) Eksempel Gitt en kortstokk med 52 kort. Hvor mange korthender på 5 kort finnes det. Rekkefølgen av kortene velges i spiller ingen rolle. Her er n = 52 og r = 5. Vi får: = 52! (n r)! r! = 52! = 52 51 50 49 48 (52 5)! 5! 47! 5! 5 4 3 2 1 = 52 51 49 20 = 2598960 Denne formelen er så viktig at den har fått sitt eget symbol: ( n r ) = (n r)! r! r 0, n 0 Symbolet ( n ) leses som «n over r» og kalles for en r binomialkoeffisient. Læreboka bruker som sagt 4

C(n, r) istedenfor ( n ) og P(n, r) istedenfor r Merk! r = 0 gir mening: ( n ) = 1 fordi 0! = 1 0 (n r)! Eksempel Hvor mange bit-sekvenser av lengde 8 har nøyaktig 3 1-ere (og dermed 5 0-ere)? Vi kan velge de 3 plassene der det skal være 1-ere på ( 8 3 ) forskjellige måter: ( 8 3 ) = 8! (8 3)! 3! = 8 7 6 3 2 1 = 56 Av de 2 8 = 256 mulige bit-sekvensene er det 56 som har nøyaktig 3 1-ere. Vi kunne ha tenkt omvendt: Det må være like mange bitsekvenser av lengde 8 som har nøyaktig 5 0-ere som det er bit-sekvenser med nøyaktig 3 1-ere, dvs. ( 8 3 ) = (8 5 ) ( 8 5 ) = 8! (8 5)! 5! = 8 7 6 5 4 5 4 3 2 1 = 8 7 6 3 2 1 = 56 Dette gir oss følgende formel: ( n r ) = ( n n r ) 5

Andre viktige observasjoner: 0! = 1 ( 0 0 ) = 1 (n 0 ) = 1 (n 1 ) = n (n n ) = 1 Utvalg med tilbakelegging Gitt n forskjellige objekter. Vi skal velge r objekter på en slik måte at for hvert objekt vi velger, noterer vi hvilket det er og legger det tilbake. Det betyr at vi kan velge det samme objektet flere ganger. 1. Ordnet r-utvalg med tilbakelegging. Hvis rekkefølgen objektene velges i har betydning kalles det et ordnet r-utvalg med tilbakelegging. (eng. permutation with reptition) Det første objektet kan velges på n måter. Når objektet legges tilbake vil det også være n måter å velge neste objekt, osv. Dermed får vi følgende antall mulige utvalg: n n n n n = n r Eksempel Gitt bokstavene A, B og C. Hvor mange ordnede 5-utvalg med tilbakelegging finnes det? Svar: 3 3 3 3 3 = 3 5 = 243 2. Uordnet r-utvalg med tilbakelegging. Hvis rekkefølgen objektene velges i ikke har betydning kalles det et uordnet r-utvalg med tilbakelegging. (eng. combination with repetition) Eksempel. 6

Gitt bokstavene A, og B. Hvor mange uordnede 3-utvalg med tilbakelegging finnes det? Vi finner først alle ordnede 3-utvalg: Vi fikk 2 3 = 8 ordnede utvalg. De tre utvalgene med to A er og en B sees på som samme utvalg når vi ser bort fra rekkefølgen. Tilsvarende for de tre utvalgene med utvalgene med to B er og en A. Dermed er har vi kun fire forskjellige uordnede utvalg: AAA, AAB, BBA, BBB. Vi har følgende formel for uordnede utvalg med tilbakelegging: n + r 1 ( ) r Oppsummering Gitt n forskjellige objekter og r objekter som vi skal velge: Ordnet Uten tilbakelegging (n r)! Med tilbakelegging n r Uordnet ( n r ) n + r 1 ( ) r Alternativ form for tilbakelegging: Vi skal nå tenke oss at samlingen av objekter vi skal velge fra har nok eksemplarer av hvert type (n forskjellige typer) til å velge alle mulige r-utvalg. 7

Eksempel. I fruktdisken i butikken er det epler, pærer og appelsiner. Vi skal kjøpe 4 frukter. På hvor mange måter kan dette gjøres? Vi har et uordnet 4-utvalg (med tilbakelegging 1 ) der n = 3 og r = 4. ( 3 + 4 1 ) = ( 6 4 4 ) = (6 2 ) = 6 5 2 1 = 15 Permutasjon der det inngår like verdier. Hvis vi har n forskjellige objekter, kan de permuteres på forskjellige måter. Men hvis noen av objektene er like er det annerledes! Eksempel Gitt bokstavene A, A, A, B, B, C, dvs. 6 bokstaver. Hvor mange måter kan disse permuteres på? Vi kan dele hele oppgaven opp i 3 deloppgaver: 1. Vi starter med å beregne hvor mange måter vi kan plassere A ene på. Vi har 6 plasser å velge mellom og skal plassere 3 stykker. Dette kan sammenlignes med å skulle velge ut 3 plasser av 6 mulige. Dermed får vi n = 6 (antall mulige valg av plass for A) r = 3 (antall plasser som skal velges A ene) Mulige plasseringer for A ene blir: ( n r ) = (6 3 ) A A A 1 NB! «med tilbakelegging» menes det i denne forbindelse at samme type frukt kan velges flere ganger. 8

2. Etter at A ene er plassert skal vi plassere B ene. Det er nå 3 ledige plasser å velge mellom og skal vi velge 2 av dem (fordi vi har 2 B er). Dermed blir n = 3 og r = 2 og vi får ( n r ) = (3 2 ) mulige plasseringer av B ene etter at A ene er plassert. A B A B A 3. Etter at alle A er og begge B ene er plassert skal C en plasseres. Nå er det imidlertid kun en plass som skal velges, men også bare en ledig plass igjen slik at n = r = 1. Bruker vi samme formel får vi ( n r ) = (1 ) = 1 plass å plassere C-en. 1 Løsningen på hele oppgaven blir produktet av de tre deloppgavene: ( 6 3 ) (3 2 ) (1 1 ) = (6 3 ) ( 3 3 2 ) =(6 3 ) (3 6 5 4 )= 1 3 = 60 3 2 1 Generelt. Gitt n objekter der k av dem er forskjellige. Anta at det er n 1 stykker av type 1, n 2 stykker av type 2, n 3 stykker av type 3, osv. til n k stykker av type k. Da har vi at n = n 1 + n 2 + n 3 + + n k De n objektene kan permuteres på ( n n 1 ) ( n n 1 n 2 ) ( n n 1 n 2 n 3 ). = n 1! n 2! n 3! n k! 9

Eksempel 1 Hvor mange måter kan bokstavene i ordet RABARBRA stokkes om? Totalt er det 8 bokstaver hvorav det er 3 A er, 3 R er og 2 B er. Dermed blir svaret: 8! 3! 3! 2! = 8 7 6 5 4 3 2 = 8 7 5 2 = 560 3 2 3 2 2 Eksempel 2 Hvor mange måter kan bokstavene i ordet SUPPEPOSE stokkes om? Totalt er det 9 bokstaver hvorav det er 3 P er, 2 S er, 2 E er, 1 U, og 1 O. Dermed blir svaret: 9! 3! 2! 2! 1! 1! = 9 8 7 6 5 4 3 2 = 3 7! = 15120 3 2 2 2 Eksempel 3 Hvor mange måter kan bokstavene i ordet KULTURUKE stokkes om? Totalt er det 9 bokstaver hvorav det er 3 U er, 2 K er, 1 L, 1 T, 1 R og 1 E. Dermed blir svaret: 9! 3! 2! 1! 1! 1! 1! = 9 8 7 6 5 4 3 2 3 2 2 = 30240 Dikteren Jan Erik Vold utgav i 1969 diktsamlingen «Kykelipi». Et av diktene handler om omstokking av bokstavene i ordet KULTURUKE. Det inneholdt følgende omstokking: 10

Hør dikterens egen opplesing på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=pgm2rape-vy Samme ide i en annen sammenheng. Anta at vi har n forskjellige objekter som skal deles i k grupper. Det skal være n 1 stykker i gruppe 1, n 2 stykker i gruppe 2, n 3 stykker i gruppe 3, osv. til n k stykker i gruppe k. Vi har at n = n 1 + n 2 + n 3 + + n k Dette kan gjøres på følgende antall måter: n 1! n 2! n 3! n k! Eksempel I kortspillet Bridge fordeles hele kortstokken på 52 kort på 4 spillere slik at de hver får 13 kort. På hvor mange måter kan kortene deles ut? (NB! Her spiller rekkefølgen en rolle.) Svar: 52! 13! 13! 13! 13! = 11

12