Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007
Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av prosjektet Før oppstart. Dette er et prosjekt som ble etablert av Vekst i forbindelsen med kraftutbyggingen i, og har hatt som formål å skape et grunnlag for realisering av positive regionale ringvirkninger av kraftutbyggingen. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk, som er innhentet fra Brønnøysundregisteret og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med næringsanalysen er å vise hvordan næringsutviklingen har vært i de siste årene, sammenliknet med andre deler av landet, nabokommuner og ande kommuner med store hjørnesteinsbedrifter i prosessindustrien. Forsker Knut Vareide har gjennomført analysene og skrevet denne rapporten. Bø 5. februar Knut Vareide 2
Næringsanalyse for Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Oppsummering... 5 Befolkning... 6 Folketallsutvikling i 1986-2006... 6 Befolkningsutvikling i og nabokommuner... 6 Endring folketall etter 2000... 7 Befolkningsendringer etter 2000... 7 Næringsstruktur... 8 Privat næringsliv i... 8 Næringsstruktur i, Rogaland og Norge... 8 Strukturendringer i... 9 Hjørnesteinsfaktoren... 9 Sysselsetting... 10 Sysselsetting i og Norge... 10 Endring sysselsetting i ulike bransjer... 10 Pendling... 11 Utpendling fra... 11 Innpendling til... 11 Netto pendling... 12 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 12 Arbeidsstyrken og arbeidsplasser... 13 Samlet pendling... 13 Vekst... 14 Andel vekstforetak i, Rogaland og Norge... 14 Andel vekstforetak i og nabokommuner... 14 Vekst i og andre prosessindustrikommuner... 15 Bransjevis vekst i og Norge... 15 Lønnsomhet... 16 Lønnsomhet i, Rogaland og Norge... 16 3
Næringsanalyse for Lønnsomhet i og nabokommuner... 16 Bransjevis lønnsomhet... 17 Lønnsomhet i prosessindustrikommuner... 17 Nyetableringer... 18 Etableringsfrekvens i, Rogaland og Norge... 18 Etableringsfrekvens i og nabokommuner... 18 Etableringsfrekvens i ulike bransjer... 19 Etableringsfrekvens i og andre prosessindustrikommuner.. 19 Næringslivsindeksen... 20 Utviklingen i... 20 og nabokommuner... 20 og andre prosessindustrikommuner... 21 s skår på delindeksene... 21 4
Næringsanalyse for Oppsummering er en industrikommune. Nesten halvparten av sysselsettingen i privat sektor i kommunen er i industrien. Næringslivet er sterkt preget av hjørnesteinsbedriften Eramet. Som de fleste prosessindustribedrifter, har også Eramet vært gjennom kraftig rasjonalisering de siste årene, noe som har ført til at antall ansatte har blitt redusert. Resten av næringslivet har ikke kunnet kompensere for denne nedgangen, og dermed har også den samlede sysselsettingen i kommunen gått ned de siste årene. Nedgangen i sysselsettingen har ført til at underskuddet på arbeidsplasser i har økt de siste årene. Dermed har en stadig større andel av befolkningen vært nødt til å pendle til andre kommuner. Avstanden til alternative arbeidsmarkeder er ganske stor i. Det er flere som pendler til fjerne arbeidsmarkeder som Nordsjøen og Stavanger enn til nabokommunene. Dette fører til at næringsutviklingen og befolkningsutviklingen i henger nøye sammen. Befolkningen i har blitt kraftig redusert de siste årene. Som følge av netto utflytting over lengre tid, er også alderssammensetningen blitt slik at en må påregne et fødselsunderskudd i de neste årene. Kommunen er dermed avhengig av netto innflytting for å opprettholde folketallet. Næringslivet i gjør det imidlertid overraskende godt, til tross for negative virkninger av synkende folketall og rasjonalisering i hjørnesteinsbedriften. En svært høy andel av bedriftene i har vekst i omsetning, og næringslivets lønnsomhet og antall nyetableringer er også bedre enn gjennomsnittet. Dette skaper en god plattform for videre vekst i sysselsettingen i næringslivet. Konjunkturene i Norge er for tiden svært gode, slik at det er mange ledige jobber i de fleste regioner. Det kan dermed bli en utfordring å konkurrere om den ledige arbeidskraften. Mange steder dekkes behovet for arbeidskraft gjennom innvandring fra utlandet. I har innvandringen imidlertid vært langt lavere enn i de fleste andre kommuner. 5
Næringsanalyse for Befolkning 1 0,5 Årlig vekst Folketall 5600 5400 I dette kapitlet presenteres befolkningsutviklingen i og nabokommuner. Data er hentet fra statistikkbanken i SSB. 0 5200 Årlig vekst -0,5-1 -1,5-2 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 5000 4800 4600 4400 Figur 1: Utviklingen i folketallet i (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). Data: SSB. 102 Folketall Folketallsutvikling i 1986-2006 Folketallet i har sunket i de siste 20 årene. Med unntak av to år har det vært nedgang hvert år siden 1986. Nedgangen i folketallet er relativt sterk. er blant kommunene i landet med sterkest befolkningsnedgang. I Rogaland er det bare Utsira som har sterkere nedgang i folketallet. Befolkningsutvikling i og nabokommuner 100 98 96 94 92 Vindafjord Etne Suldal Odda Nabokommunene til har også nedgang i folketallet. Vindafjord har klart seg best, og har nesten samme folketall som 1. januar 2000. Etne hadde en liten oppgang fra 2000 til 2003, men deretter en sterk nedgang. og Odda har sterkest nedgang. Her har folketallet sunket med neste en prosent pr år. 90 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 3kv06 Figur 2: Folketall i og nabokommuner, indeksert slik at 1998 = 100. Data: SSB. 6
Næringsanalyse for Endring folketall etter 2000 0-1 -0,2 I figuren til venstre er endringen i folketallet fra 1. januar 2000 til 1. oktober 2006 vist. -2-3 -4-5 -6-4,2-1,9 har hatt en nedgang på 6,5 prosent i denne perioden. Av nabokommunene er det bare Odda som har sterkere nedgang. Suldal og Etne har noe mindre nedgang. I Vindafjord er nedgangen i folketallet svær liten. -7-7,1-6,5-8 Odda Suldal Etne Vindafjord Figur 3: Prosentvis endring i folketall fra 1. jan 2000 til 3 kvartal 2006. Data: SSB. -7,0-6,6-4,0-2,1 Fødselsoverskudd Innvandring Flytting innenlands Etne Suldal Odda -5,0-7,8-6,6-7,7-2,6-1,2 0,7 0,3 1,0 2,0 3,4 3,9-10,0-5,0 0,0 5,0 Befolkningsendringer etter 2000 I figuren til venstre er befolkningsendringene etter 1. januar 2000 brutt ned på fødselsoverskudd (fødte døde), netto innenlands flytting og netto innvandring fra utlandet. Vi kan se at mesteparten av nedgangen i folketallet i og nabokommunene skyldes en negativ flyttebalanse i forhold til andre kommuner i Norge. I var det netto utflytting til andre kommuner i landet på 5 prosent i perioden. har også fødselsunderskudd. Det har vært flere døde enn fødte i perioden. Dette skyldes antakelig en aldrende befolkning. Alle kommunene har netto innvandring. har relativt få innvandrere i forhold til nabokommunene. Figur 4: Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting mellom 1 jan 2000 og 3 kvartal 2006 i prosent av folketall 2000. Data: SSB. 7
Næringsanalyse for Transport 4 % Hotell og restaurant 6 % Handel 14 % Forr tjeneste 8 % Bygg og anlegg 13 % Annen pers tjeneste 4 % Primær 4 % Industri 47 % Figur 5: Andel sysselsatte i 2005 innenfor ulike bransjer, privat sektor. Data: SSB. Næringsstruktur I dette kapitlet ser vi på næringsstrukturen i, basert på sysselsettingsstatistikk fra SSB. Privat næringsliv i I figuren til venstre ser vi hvordan antall sysselsatte i privat sektor er fordelt mellom hovedbransjer i 2005. Nesten halvparten, 47 prosent, av de sysselsatte i privat sektor i er sysselsatt i industribedrifter. Etter industrien, er handel (14 prosent), bygg og anlegg (13 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (8 prosent) størst. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 3,4 2,2 4,1 6,0 2,3 7,0 3,2 3,6 3,2 4,1 2,2 3,4 5,2 6,0 6,7 7,2 10,6 8,0 4,7 8,9 6,8 7,9 6,9 11,2 12,7 14,1 13,0 15,3 17,7 22,2 19,6 21,1 Rogaland Norge 29,4 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Figur 6: Andel sysselsatte innenfor ulike bransjer, privat og offentlig sektor, 2005. Data: SSB. Næringsstruktur i, Rogaland og Norge Vi kan sammenlikne næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Rogaland og Norge, som vist i figuren til venstre. Her er også offentlig sektor med. Vi ser at har langt høyere andel av sysselsettingen i industrien, enn for både Rogaland og resten av landet. har også mange ansatte innen bygg og anlegg, undervisning og helse- og sosialtjenester. I de andre bransjene er andelen ansatte lavere enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Det er spesielt lav andel av sysselsettingen innenfor handel og tjenesteyting. 8
Næringsanalyse for Strukturendringer i Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær 118 197 210 211 44 44 92 71 46 61 71 89 175 175 156 160 43 43 299 438 2005 2000 581 727 I figuren til venstre har vi vist antall sysselsatte i hovedbransjer i i 2000 og 2005. Antall sysselsatte i industrien i har gått kraftig ned fra 2000 til 2005. I 2000 var det 727 sysselsatte i industrien i. Hver femte arbeidsplass i industrien i forsvant fram til 2005. Samtidig var den en stor vekst i sysselsatte i helse- og sosialsektoren. Denne utviklingen har vi sett i de fleste områder i landet i denne perioden. 0 200 400 600 800 Figur 7: Antall sysselsatte i hovedbransjer i i 2000 og 2005. Data: SSB. Sørfold Sunndal Sokndal Tysfjord Årdal Lindesnes Hurum Bremanger Farsund Lindås Kvinesdal Bamble Nome Meråker 41,5 41,5 32,3 38,2 42,6 37,3 34,2 36,9 31,2 34,7 35,4 30,2 22,4 26,5 22,3 26,3 22,8 22,7 15,9 2000 21,6 2005 21,4 20,5 20,7 19,7 14,6 19,7 15,0 19,1 16,4 50,5 0 10 20 30 40 50 60 Figur 8: Antall ansatte i den største prosessindustribedriften i forhold til samlet antall ansatte i privat sektor. Data: SSB (BoF). Hjørnesteinsfaktoren Eramet er den desidert største private bedriften i, og kan klart karakteriseres som en hjørnesteinsbedrift. Prosessindustrien i Norge har gått gjennom en kraftig rasjonalisering i de siste årene. Dette har ført til at antall ansatte har blitt redusert, selv om produksjonen i mange bedrifter har økt. I figuren til venstre har vi undersøkt hvilke kommuner i landet som har de største hjørnesteinsbedriftene i prosessindustrien, i forhold til samlet antall privat ansatte. var nummer seks av alle kommunene i landet i 2000, når det gjelder denne hjørnesteinsfaktoren. Nesten alle de store hjørnesteinsbedriftene i disse kommunene har hatt synkende sysselsetting. Dette gir negative ringvirkninger i og mange liknende lokalsamfunn. 9
Næringsanalyse for 120 115 110 105 100 95 90 85 Privat Offentlig Privat Norge Offentlig Norge Alle 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 9: Utvikling i antall sysselsatte, privat og offentlig i og Norge. Data: SSB. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær -146 Endring 2000-2005 Endring 2005-79 -18-23 -9-1 -15-18 -28-4 -21 2 0 0 7 6 0 9 0 19 21 139-200 -100 0 100 200 Figur 10: Endring i antall sysselsatte fra 2000 til 2005 i. Data: SSB. Sysselsetting Sysselsetting i og Norge Det har vært en ganske kraftig nedgang i den private sysselsettingen i i de siste årene. Nedgangen var spesielt sterk fra 2000 til 2003, etter dette har utviklingen flatet ut. På landsbasis har sysselsettingen i privat sektor endret seg lite i samme periode. Samtidig har det vært en økning i sysselsettingen i det offentlige fram til 2004, og et fall i offentlige sysselsatte i 2005. Selv etter dette fallet er det en større vekst i den offentlige sysselsettingen i enn på landsbasis. Offentlig sysselsetting i er hovedsakelig innenfor kommunal sektor. Det er relativt få stillinger i statlig og fylkeskommunal sektor. Endring sysselsetting i ulike bransjer Det er nedgangen i industrien som står for hele nedgangen i privat sektor i. Det forsvant 146 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til 2005. En vesentlig del av denne nedgangen kan tilskrives nedbemanning i Eramet. I de andre private bransjene var det relativt små endringer. Det var en viss økning i forretningsmessig tjenesteyting, og en nedgang i transport og i hotell og restaurant. Den offentlige helsesektoren hadde en sterk økning i antall stillinger. Mens det var nedgang i offentlig administrasjon. 10
Næringsanalyse for Pendling Sokkelen Stavanger Suldal 50 67 66 I dette kapitlet presenteres statistikk over pendling. Data er hentet fra SSB: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Haugesund Oslo Vindafjord Porsgrunn Bergen Sandnes 16 18 20 23 30 38 2000 2001 2002 2003 2004 2005 0 20 40 60 80 Figur 11: Antall arbeidstakere bosatt i, som pendler til andre kommuner. Data: SSB. Utpendling fra Figuren til venstre viser hvor folk fra pendler til. Mange har arbeid i Nordsjøen, og dette er den største utpendlingskommunen i 2005. 67 personer hadde sitt arbeid på sokkelen. Stavanger er nest største utpendlingskommune i 2005, med 66 pendlere bosatt i. Av nabokommunene er det bare Suldal og Vindafjord som er med blant de ni største utpendlingskommunene. Suldal 55 At det var registrert 20 pendlere til Porsgrunn i 2005, har antakelig sammenheng med at Eramet har hovedkontor her. Vindafjord 13 Stavanger Innpendling til Haugesund Kvinnherad Karmoy Etne 7 6 5 11 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Det er færre som pendler inn til, enn som pendler ut. Flest innpendlere kommer fra nabokommunen Suldal. Herfra kom 55 pendlere i 2005. Det er ganske liten innpendling fra andre kommuner. 4 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 12: Antall arbeidstakere bosatt utenfor som pendler til. Data: SSB. 11
Næringsanalyse for Odda Etne Vindafjord Suldal -30-20 -10 0 10 20 Figur 13: Netto pendling i og nabokommuner i prosent av arbeidstakerne. Data: SSB. 412404402381378377373314302300296286241240234232221218185160 146 132 127 124123 115 110 106 95 60 50 45 41 34 29 8 4 Randaberg Sola Klepp Time Sandnes Tysvær Kvitsøy Gjesdal Sveio Bokn Haugesund Fitjar Rennesøy Stavanger Forsand Granvin Hå Karmøy Jondal Etne Vindafjord Strand Ulvik Eidfjord Ullensvang Tysnes Hjelmeland Stord Suldal Finnøy Bømlo Kvam Austevoll Odda Kvinnherad Utsira 77,6 74,9 73,4 70,7 68,1 67,9 67,6 66,5 64,0 61,2 56,4 50,3 49,5 48,1 48,0 47,8 47,7 41,5 40,4 39,9 39,6 37,3 29,1 28,7 28,4 28,0 24,5 24,4 22,3 106,7 103,0 99,6 96,7 94,7 90,7 2005 2004 2003 2002 2001 2000 128,1 123,7 0 20 40 60 80 100 120 140 Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon, innpendling + utpendling i prosent av arbeidstakere. Data: SSB. Netto pendling Netto pendling regnes ut gjennom å se på avviket mellom innpendling og utpendling i prosent av antall arbeidstakere. Dersom tallet er positivt er det et overskudd på arbeidsplasser i kommunen. har et underskudd på arbeidsplasser. Omtrent 12 prosent av arbeidstakerne i kommunen er avhengige av å pendle ut av kommunen. Underskuddet på arbeidsplasser har økt i de siste årene. Nabokommunen Vindafjord har motsatt utvikling. Her var underskuddet på arbeidsplasser omtrent likt med i 2000, men Vindafjord vil snart få et overskudd dersom utviklingen fortsetter. Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon regnes ut gjennom å se på summen av brutto utpendling og innpendling i prosent. Dette sier noe om hvor integrert arbeidsmarkedet i området er med arbeidsmarkedene utenfor området. I figuren har vi målt arbeidsmarkedsintegrasjonen i og kommunene i naboregionene. er kjennetegnet at svært liten arbeidsmarkedsintegrasjon. Folk har tilsynelatende små muligheter til å pendle ut av kommunen, og bedrifter i har også små muligheter til å hente arbeidstakere andre steder. Dette gjør at nærings- og befolkningsutviklingen i knyttes tettere sammen enn i andre kommuner. 12
Næringsanalyse for 2500 2400 2300 2200 2100 2000 1900 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Sysselsatte + arbeidsledige Sysselsatte Arbeidsplasser Figur 15: Antall sysselsatte, arbeidsstyrken (sysselsatte + arbeidsledige) og antall arbeidsplasser i. Data: SSB. Arbeidsstyrken og arbeidsplasser Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og arbeidsledige. I har arbeidsledigheten gått sterkt ned. Det var 102 arbeidsledige i 2002, men i 2005 var det 63. I 2006 har ledigheten sunket helt ned til 34. Vi kan se av figuren at det er en nedadgående trend i både arbeidsstyrke og arbeidsplasser. Den samlede arbeidsstyrken var på 2405 i 2000, men har sunket til 2323 i 2005. Antall arbeidsplasser har sunket fra 2091 til 1983 i samme periode. Gapet mellom arbeidsstyrken og arbeidsplasser har minket de to siste årene, men er noe større i 2005 enn i 2000. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Innpendling Utpendling Netto utpendling 316 139 142 330 120 311 315 103 338 338 125 128 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 16: Antall som pendler inn og ut av, samt netto utpendling, som er differansen mellom ut- og innpendling. Data: SSB. Samlet pendling Samlet pendling ut av har økt i de fire siste årene, fra 311 i 2002 til 338 i 2005. Pendlingen inn til har også økt i de tre siste årene. I perioden fra 2000 til 2005 har det vært en større økning i utpendling enn innpendling, slik at netto utpendling, eller underskudd på arbeidsplasser, har økt. Økningen i underskuddet skjedde fra 2000 til 2003. I de siste to årene har det vært like stor økning i inn og utpendling, slik at underskuddet har vært stabilt. 13
Næringsanalyse for 70 65 60 55 50 45 Rogaland Norge 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 17: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning. Data: Regnskap. 75 70 65 60 55 50 45 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Suldal Vindafjord Etne Odda Figur 18: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning. Data: Regnskap. Vekst For å undersøke regionale variasjoner i næringslivets vekst, har vi målt hvor stor andel av foretakene i ulike områder som har omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. Foretakene vil bli telt med der de har hovedkontor, men dette gjelder en liten andel av bedriftene, slik at dette ikke får særlig innvirkning på tallene. Andel vekstforetak i, Rogaland og Norge I figuren ser vi utviklingen i andel vekstforetak i, Rogaland og Norge i perioden 1999-2005. Næringslivet i hadde ganske liten andel vekstforetak i begynnelsen av perioden, under halvparten av foretakene i hadde vekst. I de siste årene har andelen vekstforetak i økt ganske mye. I 2005 var det langt høyere andel vekstforetak i enn både fylkes- og landsgjennomsnitt. Andel vekstforetak i og nabokommuner Nabokommunene til har også hatt en økning i andel vekstforetak. Det var spesielt høy andel vekstforetak i 2004 i nabokommuner som Etne og Vindafjord. I 2005 sank andelen vekstforetak på landsbasis i forhold til 2004, men andelen var fremdeles på et ganske høyt nivå. I økte imidlertid andelen vekstforetak ytterligere. Den samme utviklingen ser vi også i Suldal. 14
Næringsanalyse for Lindesnes Årdal Tysfjord Sokndal Sunndal Sørfold 2005 Gjennomsnitt 2001-2005 51,2 42,9 41,4 58,7 67,2 54,3 56,3 58,1 61,4 58,4 55,6 56,0 57,5 67,1 0 20 40 60 80 Figur 19: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i 2005, og gjennomsnitt 2001-2005. Data: Regnskap. Vekst i og andre prosessindustrikommuner I figuren til venstre har vi sammenliknet andelen vekstforetak i med andre kommuner som har store hjørnesteinsbedrifter i prosessindustrien. Hvis vi ser på gjennomsnittet de siste fem årene, har omtrent gjennomsnittlig andel vekstforetak i forhold til de andre kommunene. I 2005 har imidlertid en høy andel vekstforetak i forhold til de fleste prosessindustrikommunene. Bare Lindesnes kommune har høyere andel, men her har også hjørnesteinsbedriften hatt en positiv utvikling (se figur 8). Norge Bransjevis vekst i og Norge Pers tjeneste Forr tjeneste 60,1 50,0 52,5 65,4 I figuren til venstre sammenlikner vi andel vekstforetak i ulike bransjer i 2005 med landsgjennomsnittet. Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg 25,0 61,5 52,3 66,7 55,2 70,0 61,3 87,5 har høyere andel vekstbedrifter enn landsgjennomsnittet i de fleste bransjene. Bygg og anlegg er den bransjen som har høyest andel vekstbedrifter. Her har hele 87,5 prosent av bedriftene realvekst. Industri 59,6 69,2 0 20 40 60 80 100 Figur 20: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i 2005, i og Norge. Data: Regnskap. Bare innenfor transport og personlig tjenesteyting er det lavere andel vekst enn landsgjennomsnittet. I disse bransjene er det imidlertid ganske få bedrifter i, slik at statistikken blir litt usikker. 15
Næringsanalyse for Lønnsomhet 78 76 74 72 70 68 66 Norge Rogaland Regionale variasjoner i næringslivets lønnsomhet måler vi gjennom å se på andelen foretak som går med overskudd. Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. Foretakene vil bli telt med der de har hovedkontor, men dette gjelder en liten andel av bedriftene, slik at dette ikke får særlig innvirkning på tallene. 64 62 60 58 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 21: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Etne Odda Suldal Vindafjord Figur 22: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Data: Regnskap. Lønnsomhet i, Rogaland og Norge Næringslivet i Rogaland er kjennetegnet av høy lønnsomhet. I hele perioden fra 1998 til 2005 har det vært høyere andel lønnsomme foretak i Rogaland enn landsgjennomsnittet. Næringslivet i kan ikke vise til samme lønnsomhet som resten av fylket. Andelen lønnsomme foretak i har vært vekselvis høyere og lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 var lønnsomheten i næringslivet i litt under landsgjennomsnittet. Lønnsomhet i og nabokommuner I figuren har vi sammenliknet lønnsomheten i næringslivet i med nabokommunene. Næringslivet i har vært omtrent midt på treet når deg gjelder lønnsomhet. I de siste to årene har imidlertid kommuner som Etne, Odda og Suldal hatt en sterk forbedring av lønnsomheten, og andelen lønnsomme foretak har økt sterkere enn i Odda. Vindafjord, som tradisjonelt har hatt et lønnsomt næringsliv, har ikke hatt samme lønnsomhetsforbedring. 16
Næringsanalyse for Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri 28,6 60,0 57,6 Norge 61,5 70,7 71,4 69,9 74,9 70,8 75,0 71,7 78,1 100,0 100,0 0 20 40 60 80 100 120 Figur 23: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat i 2005. Data: Regnskap. Bransjevis lønnsomhet Vi kan sammenlikne andelen lønnsomme foretak i med landsgjennomsnittet, som vist i figuren til venstre. Innenfor bygg og anlegg og transport har alle foretakene i overskudd. Også innen handel er det høyere andel overskuddsbedrifter i enn ellers. I andre bransjer, som industri, tjenesteyting og hotell og restaurant er det lavere andel lønnsomme bedrifter i enn landsgjennomsnittet. Hotell- og restaurantbransjen har lavest lønnsomhet av alle bransjene på landsbasis. I er denne bransjen svært lite lønnsom. Lindesnes Årdal Tysfjord Sokndal Sunndal Sørfold Gjennomsnitt 2001-2005 2005 60,8 66,5 68,0 66,9 68,9 71,5 71,7 70,8 72,4 72,5 71,6 74,6 75,3 74,3 50 55 60 65 70 75 80 Figur 24: Prosentvis andel av regnskapspliktige foretak med positivt resultat i prosessindustrikommuner. Data: Regnskap. Lønnsomhet i prosessindustrikommuner Hvordan er lønnsomheten i i forhold til andre prosessindustrikommuner? I figuren har vi sett på lønnsomheten i slike kommuner både i 2005 og siste femårsperiode. Prosessindustrikommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder lønnsomhet. Av de syv kommunene med de relativt største hjørnesteinsbedriftene har tre bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet i 2005 (72,7 prosent), mens fire ligger litt under gjennomsnittet. har nest lavest andel lønnsomme foretak i 2005, og tredje lavest lønnsomhet siste fem år. Forskjellene er imidlertid ganske små, og det er dermed ikke grunnlag for å trekke noen bastante konklusjoner. 17
Næringsanalyse for Nyetableringer 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 Rogaland Norge 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 25: Etableringsfrekvens i, Rogaland og Norge. Data: Enhetsregisteret. 14 Vi kan måle etableringsaktiviteten i ulike områder gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Etableringsfrekvens i, Rogaland og Norge Etableringsfrekvensen i Rogaland og Norge har vært ganske lik i de siste årene, men med litt høyere frekvens i Rogaland. Etableringsfrekvensen i har i de fleste årene ligget et stykke under både fylkes- og landsgjennomsnitt. 2002 var et unntaksår i så måte, ettersom dette året hadde unormalt mange nyetableringer. har imidlertid en næringsstruktur som gjør at etableringsfrekvensen normalt vil ligge 1,5 prosent under landsgjennomsnittet. 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Odda Suldal Etne Vindafjord Figur 26: Etableringsfrekvens i og nabokommuner. Data: Enhetsregisteret. Etableringsfrekvens i og nabokommuner Når vi sammenlikner etableringsfrekvensen i med nabokommunene blir bildet litt mer positivt. Av nabokommunene er det Odda som kan skilte med høyest etableringsfrekvens, mens ligger like under. Vindafjord, Suldal og Etne ligger lavere enn de fleste årene når det gjelder etableringsaktivitet. Felles for alle disse kommunene er at de har en næringsstruktur som gir lavere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet. Samtidig er det slik at kommuner med liten og synkende befolkning generelt har færre nyetableringer. 18
Næringsanalyse for Personlig tjeneste FoU/data/konsulent Eiendom Finanstjenester Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 6,5 7,7 7,0 5,0 9,5 9,5 10,4 9,0 11,1 10,0 10,3 10,5 14,3 13,3 12,3 16,6 18,8 18,0 18,2 16,0 Norge 0 5 10 15 20 Figur 27: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens (2000 2005) i ulike bransjer i og Norge. Data: SSB, BoF. Etableringsfrekvens i ulike bransjer Vi kan også sammenlikne etableringsfrekvensen i med landgjennomsnittet bransje for bransje. Vi har brukt gjennomsnittlig etableringsfrekvens i årene 2000-2005, for å minske effekten av tilfeldige utslag. I bransjene FOU/data/konsulent, hotell og restaurant, handel og primærnæringene er etableringsfrekvensen i høyere enn landsgjennomsnittet. I bransjene personlig tjenesteyting, eiendom, finans, transport, bygg og anlegg og industri er det relativt få nyetableringer i. Lindesnes Årdal Tysfjord Sokndal Sunndal Sørfold 2005 Gjennomsnitt 2001-2005 5,5 6,3 6,3 7,3 7,6 7,7 7,6 7,5 8,0 7,9 7,8 7,7 9,6 11,1 0 2 4 6 8 10 12 Figur 28: Etableringsfrekvens i og andre prosessindustrikommuner. Data: Enhetsregisteret. Etableringsfrekvens i og andre prosessindustrikommuner I figuren til venstre har vi sammenliknet etableringsfrekvensen i med andre kommuner med store prosessindustribedrifter. hevder seg ganske godt når det gjelder gjennomsnittlig etableringsfrekvens de siste fem årene. Det er liten forskjell på de ulike kommunene når vi måler gjennomsnittet over tid. For enkeltåret 2005 er det større forskjeller. Lindesnes og Tysfjord har mange nyetableringer dette året, mens Sørfold og Sokndal har få etableringer. 19
Næringsanalyse for Næringslivsindeksen 1 51 54 Næringslivsindeksen for kommuner er sammensatt av de fire indikatorene 101 151 201 189 111 108 - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet. 251 301 351 241 259 Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 431 kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir best resultat. 401 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 29: s rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivsindeksen. Vindafjord Etne Suldal Odda 42 67 80 109 119 108 159 180 185 Snitt 2001-2005 Næringslivsindeks 2005 227 1 101 201 301 401 Figur 30: og nabokommunenes rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivsindeksen 2005 og gjennomsnitt 2001-2005. Utviklingen i s utvikling på næringslivsindeksen er vist i figur 27. er her sammenliknet med alle de andre kommunene i landet, slik at verdien 1 betyr beste kommune i landet, mens 431 betyr dårligste kommune i landet. hadde laveste plassering i 2004, da kommunen var rangert på plass nr 259. Beste plassering var i 2002, med plass nr 54. og nabokommuner Både og nabokommunene har en relativt god næringsutvikling. Alle kommunene ble rangert bedre enn gjennomsnittet i 2005. En rangering på plass nr 216 er gjennomsnittlig. For enkeltåret 2005 var Suldal best rangert. Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, er Vindafjord best rangert, som nr 67. Tidligere Ølen kommune ble kåret til beste kommune i 2004. 20
Næringsanalyse for 77 Lindesnes Snitt 2001-2005 10 Næringslivsindeks 2005 Årdal Tysfjord Sokndal Sunndal Sørfold 47 124 119 108 136 170 209 227 225 256 343 1 101 201 301 401 Figur 31: og andre prosesskommuners rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivsindeksen 2005 og gjennomsnitt 2001-2005. 411 og andre prosessindustrikommuner I figuren til venstre har vi sammenliknet s rangering på næringslivsindeksen med andre prosesskommuner. I 2005 hadde bedre skår enn de fleste av de andre prosesskommunene. Bare Lindesnes hadde bedre skår. Lindesnes har imidlertid hatt en positiv utvikling i sin hjørnesteinsbedrift, mens i de andre kommunene har hjørnesteinsbedriften hatt nedgang i sysselsettingen. Også når det gjelder gjennomsnittet på næringslivsindeksen har relativt god rangering. Sunndal og Lindesnes har bedre skår, mens kommuner som Sokndal, Tysfjord og Sørfold har gjort det dårligere enn gjennomsnittet. 250 200 150 100 50 0 169 207 30 225 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Næringstetthet Figur 32: s rangering for de ulike delindeksene som inngår i næringslivsindeksen, 2005. s skår på delindeksene I figuren til venstre ser vi hvordan har blitt rangert med hensyn til de enkelte delindeksene som utgjør næringslivsindeksen i 2005. hadde svært god vekst, og ble rangert som nummer 30 av alle kommunene i landet for denne indikatoren. hadde også noe bedre etableringsfrekvens og noe bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet. Når det gjelder næringstetthet, er noe dårligere enn gjennomsnittet. har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser i det private næringslivet de siste årene. 21