Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen
Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer i Norge Stortingsmelding om klimatilpasning 2013
FNs klimapanels femte hovedrapport Det naturvitenskapelige grunnlaget 23.-27. sept. 2013 Effekter, tilpasninger og sårbarhet 25. 29. mars 2014 Synteserapporten 27. 31. okt. 2014 Nå Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer 7.-11. april 2014
Målet med klimapanelets rapporter er å få en balansert vurdering og framstilling av status innen klimaforskning Rapportene er politikknøytrale, men skal være relevante for beslutningstakere
FNs klimapanels rapporter danner kunnskapsgrunnlaget for klimaforhandlingene Nobels fredspris 1988 1990 1992 1995 1997 2001 2007 2009 2013 2015 Klimakonvensjonen (Rio) Kyotoprotokollen Marrakesh Accords Københavnavtalen Warszawa Paris Ny global avtale?
Viktige budskap fra første delrapport Klimaendringer skjer nå: atmosfæren og havet varmes, snø og is smelter og havet stiger Menneskers påvirkning er hovedårsaken til oppvarmingen Våre utslipp er avgjørende for hvilken fremtid vi får Uten vesentlige utslippskutt vil oppvarmingen bli i overkant av 4 C Togradersmålet kan nås ved store og raske kutt Oppvarmingen vil variere fra område til område og er sterkere på fastlandet enn på havet Kontrasten mellom tørre og nedbørsrike områder vil øke De neste tiårene er avgjørende
Temperaturavvik ( C) i forhold til 1961-1990 Den globale gjennomsnittstemperaturen for land- og havoverflaten har økt med 0,85 C fra 1880 til 2012 Observert global gjennomsnittlig land- og havoverflatetemperatur mellom 1850 og 2012
Temperaturavvik ( C) i forhold til 1961-1990 De tre siste tiårene har alle vært varmere enn noe tiår siden 1850 Observert global gjennomsnittlig land- og havoverflatetemperatur mellom 1850 og 2012
Mer nedbør på våre breddegrader store forskjeller fra region til region Observert mer nedbør på nordlig halvkule, midlere breddegrader Mer ekstremnedbør, spesielt i USA og Nord-Europa Observert endring i nedbør over land Lignende nedbørstrekk for fremtiden, men styrken avhenger av utslipp
Havet stiger på grunn av økende smelting og oppvarming (utvidelse) Bidrag til havnivåstigning 1993-2010 Isen smelter raskere Tap av is fra Grønland og Antarktis er mer enn 5 ganger større det siste tiåret, sammenliknet med tiåret før Økt tall på global havnivåstigning 3,2 mm pr år, hvorav tap av fastlandsis bidrar til mer enn halvparten Oppvarming av havet Antarktis Isbreer Grønland
Menneskelige utslipp er hovedårsak til oppvarmingen fra midten av 1900-tallet Klimagassutslippene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået siden 1950 og frem til i dag
Størrelsen på utslippene våre fremover er helt avgjørende for hvilke klimaendringer vi får Fire utviklingsbanene viser spekter av sannsynlig framtidig klimagassutslipp Fire nivåer av klimapådriv får frem stabiliseringstemperaturer i 2100 RCP8.5 («høy») RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 («lav») + andre klimagasser og arealbruk
Vi har et valg
Skal vi nå togradersmålet har vi bare 20-30 år igjen med dagens utslipp Dagens utslipp: Om lag 10 milliarder tonn karbon per år Karbonbudsjett for togradersmålet: Totalt ~260 milliarder tonn karbon igjen frem til 2100 hvis vi skal nå målet med 66 % sannsynlighet Adapted from Information is Beautiful
Info på nettsider Miljodirektoratet.no om IPCC http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/klima/fns_klimapanel_ipcc/ Miljostatus.no IPCC.ch
Hva med Norge og behovet for tilpasning?
Det har vært jobbet over flere år 2007: Departementsgruppe 2008: Redegjørelse fra regjeringen 2008-2010: NOU Tilpasning til et klima i endring 2013: Stortingsmelding Ledet av Miljøverndepartementet 10 departement DSB utpekt som sekretariat Tre pilarer: Kartlegging av sårbarhet Kunnskaps- og kompetanseoppbygging Informasjon og koordinering Vurdering av klimaendringer (Klima i Norge 2100), sårbarhet og tilpasning til konsekvensene Bredt sammensatt utvalg Høring høst/vinter 2010/2011 Vedtatt i Stortinget juni 2013 Miljødirektoratet blir tildelt rolle som MDs fagetat på klimatilpasning i Prop1 Framtidens byer eget fagtema klimatilpasning 13 byer deltatt Informasjonsformidling: klimatilpasning.no, kursing, nettverk Mange forskningsprosjekt, bl.a. under NORKLIMA og NORADAPT 17
Miljødirektoratets nye nasjonale rolle fra 2014 Miljødirektoratet skal være fagetaten som støtter MD i arbeidet med klimatilpasning Ansvaret omfatter m.a.: Styrke og formidle og kunnskapsgrunnlaget Bidra til økt kompetanse Rapportere og evaluere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet Nye oppgaver knyttet til: Statlig planretningslinje for tilpasning Overvann Havnivåstigning Foto: John Petter Reinertsen
Klimaendringene i Norge fram til nå Fastlands-Norge 0,8 o C varmere siste 100 år Vekstsesongen økt med 1-2 uker siden perioden 1961-1990 Årsnedbør økt med 20% siden 1990, og økt mest etter 1980
Klimaframskrivinger 2050-2100 Temperaturøkning 1 2,3 4,6 o C Økning vekstsesong 1-2 måneder Snøsesongen kortere i hele Norge 90% av breene smeltet innen 2100 (30-40% volum) Nedbør øker 5 30% Endringer i antall dager med snødekke 2070-2100 1 Sammenlignet med normalperioden 1961-1990
Framskrivinger for Sørlandet Temperatur Nedbør
Klimaframskrivinger 2050 2100 (forts.) Fare for sommertørke Endring i flommønster, tidligere vårflom og sene høst/vinterflommer Endret nedbørsmønster påvirker skredrisiko Usikkert om vindforhold og bølger Skred, Ljøsne, Lærdal Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Klimaframskrivinger 2050 2100 (forts.) Havtemperatur kan øke med 1,5 2 o C Havforsuring: kan vente nedgang på mer enn 0,5pH-enheter konsekvensene lite forstått Havnivåstigning vil variere langs norskekysten Foto: Robert Harding Images/Masterfile/NTBscanpix
Alle har et ansvar for klimatilpasning Naturforvalting Helse Infrastruktur og bygninger Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv Naturbaserte næringer Landbruk Fiskeri og havbruk Reiseliv Foto: Marianne Gjørv
Føre var i arbeidet med klimatilpasning Bygninger, hus, veier og annen infrastruktur bør bygges for å tåle framtidens klima Være føre var ta utgangspunkt i høye klima-framskrivninger
Mer vann Hyppigere og mer intens nedbør Smelting av isbreer Havnivåstigning og stormflo gir: Flere, større og tidligere flommer Mer overvann i tettbygde områder Foto: John Mjøen
Overvann en utfordring Overvann gjør stor skade på bygninger, veg og bane Kommunene må forebygge og sørge for tiltak: infiltrasjon i grunnen færre tette flater grønne områder/tak/vegger vedlikehold kummer/rister fordrøyning, bortledning Miljødirektoratet ny nasjonal rolle for overvann Foto: Fredrikstad kommune
Lovutvalg overvann Sikre at kommunene har tilstrekkelig gode rammebetingelser for håndtering av overvann: klare lovbestemmelser klare ansvarsforhold og plikter tydelige definisjoner framtidige og eksisterende bebyggelser finansiering/gebyrer Miljødirektoratet sekretariat Foto: Gisle Haakonsen
Kommunene har et spesielt ansvar Alle klimaendringer får lokale konsekvenser Stor variasjon mellom kommunene, så løsningene må tilpasses lokale behov Foto: Espen Bratlie/Samfoto/NTBscanpix
Klimarobuste kommuner - planarbeid Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging skal også omfatte klimatilpasning Innarbeides i eksisterende planretningslinje FM viktig aktør for å sikre at regjeringens retningslinjer blir fulgt opp Grønt tak på det nye KLP-bygget i Bjørvika, Oslo Foto: Kihle, O.F. 2013
Klimarobuste kommuner - informasjon Norsk senter for klimatjenester Nettverk i/mellom kommuner, fylkeskommuner og Fylkesmenn Framtidens byer Klimatilpasning.no