Høyring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.02.2017 16/02080-16 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 634.2 24142220 forskning Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høyring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Utdanningsforbundet syner til høyringsbrev frå Barne- og likestillingsdepartementet av 02.12.2016 om NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Generelle kommentarar Levekår og rettstryggleik for menneske med utviklingshemming har i stor grad vore prega av stille og umyndiggjering i mange år. Utdanningsforbundet er difor glad for at det vart nedsett eit utval som skulle kartleggje status og utfordringar og presentere tiltak for å betre utviklingshemma sin samla livssituasjon i Noreg. Utdanningsforbundet meiner utvalet har levert eit viktig kunnskapsbidrag som grunnlag for framtidig innsats for den samansette gruppa av utviklingshemma. Utdanningsforbundet er særleg nøgd med at utgreiinga er utarbeidd i lys av menneskerettane og SN-konvensjonen om rettar for personar med nedsett funksjonsevne, CRPD. Utdanningsforbundet vonar at utgreiinga kan medverke til å styrke livskvaliteten til menneske med utviklingshemming og at utgreiinga aukar forståinga og respekten for mangfald og ulikskap, og skaper meir trivsel og meistring, større sjølvstende og betre sjølvbilete i denne gruppa som historisk har vore utsett for mykje urett og mange overgrep. Vi voner politiske styresmakter syner kraft og mot til å gjere endringar som kan skape verdige og meiningsfulle liv for personar med utviklingshemming. Utdanningsforbundet meiner samstundes at nokre av drøftingane og analysane i utgreiinga burde ha vore grundigare, og vi etterlyser meir spesifikk argumentasjon og grunngjeving for nokre av framlegga. Sidan utvalet også skulle vurdere om «enkelte grupper av mennesker med utviklingshemming er særlig utsatt eller har andre problemer» mellom anna knytt til «etnisk bakgrunn», hadde vi forventa tilnærmingar og vurderingar der minoritetsspråklege, flyktningar og asylsøkjarar sine særlege utfordringar vart løfta fram. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714

2 Utdanningsforbundet finn det klart uheldig at utvalet synest å ha hatt manglande kompetanse innanfor opplæring og utdanning. Det er vår vurdering at mange drøftingar og vurderingar i innstillinga ber preg av dette. På nokre område etterlyser vi breiare drøftingar av status, verkemiddel og tiltak. Barnehageborn og barn i førskulealder er i liten grad løfta fram i utgreiinga, sjølv om tidleg innsats er avgjerande for gode kommunale tenester. Vi konstaterer elles noko upresis og misvisande bruk av omgrep. Utvalet nyttar omgrepa undervisning, opplæring og utdanning om kvarandre, men utan å klargjere nyansane. Omgrepet læring er ikkje presisert i utgreiinga. Utdanningsforbundet konstaterer at vi ikkje står på departementet si liste over høyringsinstansar. I lys av mandatet der utvalet «særlig» skulle vurdere blant anna kvaliteten i opplæringa, og utvalet sine mange framlegg knytt til opplæring og kompetanse, meiner vi det hadde vore naturleg om Utdanningsforbundet som Noregs nest største fagorganisasjon stod på departementet si høyringsliste. Vi registrerer at fleire andre primærorganisasjonar står på denne lista. Utdanningsforbundet vil likevel kommentere delar av utgreiinga, i hovudsak vurderingar og tiltak knytt til Løft 2 Likeverdig og inkluderende opplæring og Løft 6 Kompetanse og kunnskap. Vi vil også kort kommentere løft 1, 3 og 7. Bakgrunn Bakgrunnen for utvalet sitt arbeid er Stortinget si handsaming av Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemming. Formålet med denne meldinga var å vurdere i kva grad dei politiske ambisjonane er gjennomført i praksis for personar med utviklingshemming. Meldinga konkluderte med at måla ikkje er nådde, og at utviklinga på nokre område har gått i feil retning. Eit samrøystes Storting bad difor regjeringa om å setje ned eit utval som skulle fremje tiltak for å betre situasjonen. Utvalet fekk som mandat å vurdere om utviklingshemma sin situasjon i dag er i samsvar med politiske målsetjingar og grunnleggjande rettar fortstått som menneskerettar. Utvalet skulle presentere tiltak for å sikre at rettar vert ivaretekne og at politiske mål vert oppnådde. Utvalet presenterer åtte løft som saman er meint å betre utviklingshemma sin livssituasjon. Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet Framlegg til tiltak for å sikre sjølvråderett og rettstryggleik: - Å inkorporere SN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) i menneskerettslova CRPD er i dag den einaste av dei generelle sektorovergripande menneskerettskonvensjonane utarbeidd av SN som ikkje er inkorporert i norsk rett. For å sikre full ivaretaking og gjennomføring av menneskerettane til personar med utviklingshemming i norsk rett, meiner Utdanningsforbundet at CRPD må inkorporerast i menneskerettslova. Utdanningsforbundet støttar framlegget. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring

3 Framlegg til tiltak for å auke kvaliteten i opplæringa av elevar med utviklingshemming: - Å endre 10-11 i opplæringslova slik at personar som ikkje er tilsette i undervisningsstilling, ikkje kan gjennomføre eller ha ansvaret for opplæringa - Å utvikle standardar for læringsmål og læreplanar for elevar som får spesialundervisning - Å utvikle system for kartlegging av utbytte Utvalet syner til opplæringslova der det går fram at personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, men som er tilsette for «å hjelpe til» i opplæringa, ikkje skal ha ansvaret for opplæringa. Utvalet meiner at ufaglærte likevel i stor grad «gjennomfører» opplæring. Framlegget frå utvalet inneber ei endring av 10-11 i opplæringslova til at «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje gjennomføre eller ha ansvaret for opplæringa». Utdanningsforbundet legg til grunn at noverande lovtekst har hatt same intensjon som framlegget frå utvalet, men vi konstaterer som utvalet, at ufaglærte i stor grad gjennomfører opplæring for blant andre utviklingshemma elevar med særlege behov for personale med høg kompetanse. Utdanningsforbundet støttar framlegget om endring av 10-11 i opplæringslova. Vi meiner samstundes at det hadde vore naturleg om utvalet i denne samanhengen vurderte ordlyden i 5-5 i opplæringslova: «Krav etter 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det». Utvalet gjer framlegg om at det vert utarbeidd standardar som «bindende retningslinjer» for utforming av «opplæringsmål og -planer» for elevar som mottar spesialundervisning. Vi er usikre på om bindande retningsliner er meint å forstå som forskrift då retningsliner vanlegvis er meint å gje retning, å vere rettleiande og ikkje bindande. Utdanningsforbundet støttar at det vert utarbeid retningsliner for utarbeiding av individuelle opplæringsplanar (IOP). Samstundes er dette ei svært lite homogen elevgruppe med store individuelle tilpassingsbehov. Vi finn det såleis svært utfordrande å utarbeide ein nasjonal standard som skal vere tilpassa alle elevar, vere forpliktande for alle og kunne fungere som eit nyttig verktøy for lærar/skule og elev/føresette og som ikkje skal vere til hinder for undervisningspersonalet si skjønnsutøving. Utdanningsforbundet støttar framlegget om å utarbeide retningsliner for utarbeiding av individuelle opplæringsplanar (IOP), men er skeptisk til ein bindande nasjonal standard. Det følgjer av opplæringslova 5-5 at det skal utarbeidast IOP for elevar med einskildvedtak om spesialundervisning, og kva som skal vere innhaldet i desse. Denne planen skal følgjast opp av ein årsplan med tilbakemelding og framovermelding. Utdanningsforbundet ser ikkje behov for å utvikle eit system for generell kartlegging av utbyte for utviklingshemma elevar. Denne elevgruppa er svært samansett. Vi meiner det vil vere svært vanskeleg å utarbeide

4 kartleggingsverkty som på ein god måte kan klare å fange opp og måle utbytet av opplæringa for alle elevar i denne gruppa. Vi meiner likevel at Fylkesmannen bør vurdere fleire tilsyn for å sjå til at desse elevane får lovfesta rett til opplæring og vurdering. Utdanningsforbundet støttar ikkje at det vert utvikla eit felles system for kartlegging av utbyte for utviklingshemma elevar. Framlegg til tiltak for å sikre auka inkludering i opplæringa: - Å fastsetje forskrift til plan- og byggjelova 31-4 med pålegg om universell utforming av eksisterande skulebygg - Å gje PP-tenesta i kommunane eit tydelegare ansvar for å rettleie skulane om tilpassa opplæring - Å stille tydelegare krav til innhaldet i dei sakkunnige vurderingane om spesialundervisning frå PP-tenesta - Å endre 8-2 i opplæringslova. Fleirtalet i utvalet gjer framlegg om ei godkjenningsordning i regi av Fylkesmannen for etablering av permanente spesialklassar og spesialskular. Mindretalet i utvalet gjer framlegg om å avvikle alle permanente spesialklassar og spesialskular innan 2030 Utvalet peikar på at universell utforming er ein føresetnad for at alle elevar kan følgje opplæringa i ordinære klassar. Utvalet gjer framlegg om at alle skular skal vere universelt utforma innan 2030. Som verkemiddel meiner utvalet at det bør vedtakast ei forskrift til planog byggjelova 31-4 med pålegg om universell utforming av eksisterande skulebygg. Utdanningsforbundet er samd i kravet om at alle skular skal vere universelt utforma, men vi trur ikkje at ei forskriftsfesting aleine er tilstrekkeleg for å nå dette målet. Utvalet drøftar i liten grad korleis den stipulerte kostnaden på 8,3 milliardar kroner skal dekkast inn. Sjølv om skular i hovudsak er eit kommunalt ansvar, meiner Utdanningsforbundet at det vil vere uråd å nå målet om universell utforming av eksisterande skulebygg om ikkje staten bidreg med øyremerkte midlar. I motsett fall fryktar vi at konsekvensen vil kunne bli sentraliseringar og mange nedleggingar av nærskular. Vi meiner dessutan at kravet om universell utforming også må omfatte barnehagar, ikkje berre skular. Utdanningsforbundet støttar framlegget om å innføre forskrift til plan- og byggjelova med pålegg om universell utforming av eksisterande skulebygg. Utvalet gjer framlegg om å utarbeide ei forskrift som pålegg PP-tenesta å drive auka samarbeid med barnehage og skule om tilpassa og inkluderande opplæring. Utvalet meiner at desse oppgåvene kan gjerast innanfor dagens organisering og ressursbruk. Utdanningsforbundet legg til grunn at framlegget er i samsvar med politiske føringar, i til dømes Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap, og i stor grad i tråd med faktiske arbeidsoppgåver i PP-tenesta i dag. Vi meiner framlegget difor kan synest unødvendig. Utdanningsforbundet vil likevel støtte framlegget, men presiserer at denne omlegginga må skje gjennom ei klar styrking av PP-tenesta der krav til kompetanse og bemanning vert del av ei eventuell forskrift. Vi er usamde med utvalet i at nye og større oppgåver i PP-tenesta kan utførast utan tilføring av ressursar.

5 Utdanningsforbundet syner til kommentaren ovanfor og kan støtte at PP-tenesta får eit tydelegare ansvar for å rettleie skulane om tilpassa og inkluderande opplæring, eventuelt ved forskrift. Ansvaret må også omfatte barnehagane. Ein føresetnad må vere styrking av ressursgrunnlaget til PP-tenesta. Utvalet ønskjer at det vert utarbeidd retningsliner som stiller tydelegare krav til innhaldet i dei sakkunnige vurderingane om spesialundervisning frå PP-tenesta, og peikar på fleire punkt som bør inngå i slike retningslinjer. Utdanningsforbundet meiner at utvalet sitt framlegg om sterkare styring av innhaldet i dei sakkunnige vurderingane i all hovudsak allereie er fanga opp av 5-3 i opplæringslova, og såleis er gjeldande rett. Vi ser difor ikkje behovet for sterkare styring av innhaldet i dei sakkunnige vurderingane. Vi er likevel samde i presiseringa om at tilrådingane i dei sakkunnige vurderingane skal ta utgangspunkt i barnet sitt beste. Vi støttar også at det skal utarbeidast ein plan for tilbakeføring av eleven til ordinær klasse dersom det vert tilrådd at eleven får opplæring i spesialklasse eller spesialskule. Eit samla utval tolkar CRPD som at ei kvar form for segregert opplæring, vil vere i strid med SN-konvensjonen. Utvalet har så delt seg i eit fleirtal og eit mindretal i synet på organisering av opplæring i spesialklassar og spesialskular. Fleirtalet gjer framlegg om at kommunar som ønskjer å opprette spesialskular eller spesialklassar på ordinære skular der elevane vert permanent inndelte etter fagleg nivå, må søkje Fylkesmannen om godkjenning til oppretting av tilbodet. Kravet om godkjenning vert nytt punkt i 8-2 i opplæringslova. Det vert knytt vilkår for godkjenning av slik organisering. Mindretalet vil avvikle alle spesialklassar og spesialskular innan 2030. Utdanningsforbundet meiner i utgangspunktet at den beste organiseringa av elevar med utviklingshemming ville ha vore om dei hadde fått tilbod om likeverdig, inkluderande og individuelt tilpassa opplæring i ordinær klasse på nærskulen. Utdanningsforbundet saknar ei drøfting og ein analyse frå utvalet av vilkår og føresetnader for at denne ambisjonen, som er i samsvar med CRPD, skal kunne oppfyllast. Vi meiner utvalet startar i feil ende av problemstillinga når både fleirtalet og mindretalet fremjar tiltak utan å vurdere på kva måte vi skal kunne innfri målsetjingane i artikkel 24 i konvensjonen. Sjølv om Utdanningsforbundet er ein sterk forsvarar av full inkludert opplæring, legg vi til grunn at barnet sitt beste skal vere avgjerande for kva som vil vere den beste løysinga. Vi meiner eleven sjølv og foreldre/føresette er best skikka til å vurdere kva som er best for eleven, også når valet er spesialklasse og spesialskule, men vi legg til grunn at valet må vere reelt fritt, og at elev/føresette ikkje skal utsetjast for press til å velje ein annan skule enn nærskulen. Utdanningsforbundet meiner det er behov for ei innskjerping av regelverket for å redusere omfanget av segregerande opplæring overfor utviklingshemma elevar. Vi støttar difor fleirtalet i utvalet om at det bør innførast ei godkjenningsordning i regi av Fylkesmannen. Ideelt og prinsipielt er vi samd med mindretalet, men vi meiner likevel at denne løysinga ikkje let seg realisere med barnet sitt beste og eit likeverdig tilpassa opplæringstilbod for auge. Vi

6 meiner det ikkje vil vere muleg innanfor den noverande skulestrukturen og den kommunale ressurssituasjonen vi har i dag å tenkje seg at alle nærskular skal kunne gje eit opplæringstilbod tilsvarande det nokre elevar får i spesialklassar og på spesialskuler i dag av til dels svært høgt utdanna personale med spisskompetanse innanfor fleire vanskeområde. Utdanningsforbundet støttar fleirtalet sitt framlegg om ei godkjenningsordning i regi av Fylkesmannen ved oppretting av spesialklassar og spesialskular. Løft 3 Arbeid for alle Framlegg til tiltak for å sikre at fleire utviklingshemma kan delta i arbeidslivet: - Å gje kommunane ansvar for å leggje til rette arbeid til personar som har ytinga ung ufør og som har behov for tenester frå kommunen. - Å gje utviklingshemma høve til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid Utvalet meiner at utviklingshemma som i dag har tilbod om dagaktivitet i kommunal regi eller er utan organisert aktivitet på dagtid, kunne ha arbeidd i skjerma verksemd. Fleire av dei som i dag jobbar i skjerma verksemd kunne hatt arbeid i ordinært arbeidsliv, under føresetnad av varig tilrettelegging. For å sikre auka yrkesdeltaking for personar med utviklingshemming rår utvalet til at kommunen får eit generelt ansvar for å sørgje for tilbod om tilrettelagd arbeid til alle som har ytinga ung ufør og som har behov for tenester frå kommunen. Kommunen si plikt inneber å tilby ein tilrettelagd arbeidsplass med tilstrekkeleg oppfølging og støtte til den einskilde i arbeidssituasjonen. Ordninga med oppfølgingstiltak er berekna for personar med omfattande bistand for å få eller å halde på ein jobb. Ordninga har ei tidsavgrensing på maksimalt tre år og gjer tiltaket såleis mindre eigna for utviklingshemma som i mange høve vil ha behov for varig støtte i arbeid. For at utviklingshemma skal vere knytt til ordinært arbeidsliv gjer utvalet framlegg om at ein innanfor dagens oppfølgingstiltak tilbyr varige tiltak for personar med utviklingshemming. Utdanningsforbundet er samd i utvalet sine vurderingar og støttar framlegga til tiltak. Løft 6 Kompetanse og kunnskap Framlegg til tiltak for å sikre forsvarlege og likeverdige tenester og å sikre kunnskapsbasert politikkutforming: - Å innføre grunnkurs for tilsette i opplæringssektoren utan formell kompetanse som bistår i undervisninga av utviklingshemma elevar. Grunnkursa skal vere obligatoriske for nytilsette utan formell kompetanse - Å utarbeide tilbod om etter- og vidareutdanning for lærarar og spesialpedagogar i skulen - Å innføre spesialpedagogiske tema i grunnutdanninga for lærarar

7 - Å setje i verk ein systematisk forskingsinnsats for å skaffe til vege kunnskap om situasjonen for utviklingshemma og verknader av ordningar og tiltak med sikte på å betre utviklingshemma sin situasjon. Utvalet peikar på at låg kompetanse i tenestetilbodet for personar med utviklingshemming er ei gjennomgåande utfordring. Utvalet peikar særleg på manglande medvit knytt til utviklingshemma sin rett til sjølvråderett og retten til å delta og å bli inkludert i samfunnet, samstundes som det er låge forventningar til utviklingshemma sine evner og mulegheiter i skule og arbeidsliv. For å sikre at utviklingshemma får likeverdige tenester vil utvalet stille krav om at alle som jobbar med utviklingshemma skal ha «forsvarleg» kompetanse. Det inneber grunnkurs for tilsette utan formell kompetanse. Grunnkurset skal gje opplæring i grunnleggjande tema som kjenneteikn på utviklingshemming, menneskerettar, sjølvråderett, metodar for inkluderande opplæring og ASK. Framlegget inneber også etter- og vidareutdanning innanfor same tema som for grunnkursa. Utdanningsforbundet støttar alle tiltak for å styrke kompetansen til tilsette som jobbar med personar med utviklingshemming, men vi stiller spørsmål ved omfang og varigheit av grunnkursa. Vi vil også streke under at denne elevgruppa kan ha samansette behov som krev stabil og brei fagleg kompetanse. Det vil i mange høve vere behov for å tilføre barnehage og skule særleg spisskompetanse for at barnehageborn og elevar skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring. Utdanningsforbundet støttar også framlegga om spesialpedagogiske tema i lærarutdanningane og forsking knytt til utviklingshemma sin livssituasjon. Løft 7 Koordinerte tjenester Framlegg til tiltak for å sikre betre koordinerte tenester: - Å påleggje kommunane ei plikt til å sikre koordinerte tenester til personar med samansette og langvarige behov for velferdstenester Mange personar med utviklingshemming mottar ei rekkje ulike velferdstenester og ytingar frå både stat og kommune. God koordinering av ymse tenester er viktig både for at brukarar skal få godt utbyte av det samla tenestetilbodet og for ei effektiv organisering av det offentlege tilbodet. Det bør både etablerast gode generelle rutinar for samhandling mellom tenesteytarane og nivåa i tenesteytinga, og rutinar for samhandling i individuelle saker. Framlegget frå utvalet inneber ny 4a i kommunelova som stiller krav til kommunen om å sikre god koordinering av kommunale tenester for personar med samansette og langvarige behov for velferdstenester. Utdanningsforbundet støttar framlegget om å påleggje kommunane ei plikt til å sikre koordinerte tenester til personar med samansette og langvarige behov for velferdstenester. Kost/nytte. Administrative og økonomiske konsekvensar Utvalet hevdar på generelt grunnlag at ei vurdering av økonomiske og administrative

8 konsekvensar har vore utfordrande fordi kunnskaps- og statistikkgrunnlaget er utilstrekkeleg. Utvalet peikar vidare på at det ikkje er «alle ting man på etisk forsvarlig vis kan ta stilling til i en nytte-/kostnadssammenheng». Samstundes som utvalet erkjenner at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, hevdar utvalet utan vidare drøfting at dei fleste framlegga til tiltak «antas ikke å medføre ekstra kostnader, og kan løses innenfor dagens budsjettrammer og forvaltning». Utvalet argumenterer vidare for at fleire av framlegga vil frigjere ressursar og medverke til langt betre livskvalitet hos utviklingshemma og deira nærpersonar. Utvalet peikar også på at ein meir systematisk forskingsinnsats delvis kan dekkast gjennom «en omdisponering av dagens budsjettmidler», men utan å peike på kva slags oppgåver som skal reduserast eller avviklast. Utdanningsforbundet er samd med utvalet i at det kan vere vanskeleg å fastslå kostnadene av utvalet sine tiltak. Vi meiner også at det er etisk uforsvarleg å bruke ein nytte/kostnad-faktor for å sikre utviklingshemma likeverdige tenester og god livskvalitet i samsvar med tverrpolitiske ambisjonar og internasjonale forpliktingar. Utdanningsforbundet meiner utvalet bagatelliserer dei administrative og økonomiske kostnadene ved iverksetjing av tiltaka når det gjennomgåande vert peika på at nye oppgåver kan løysast innanfor dagens forvaltning og eksisterande budsjettrammer. Utdanningsforbundet vil særleg kommentere det usikre grunnlaget knytt til delen av assistentårsverka som vert brukt til undervisningsoppgåver: Når assistentar har oppgåver knytt til spesialundervisning, skal desse vere heimla i 5-3 i opplæringslova. Assistentar er ikkje kvalifiserte for å ha ansvaret for opplæring. Sjølv om lova er klar på dette punktet, veit vi at lovverket vert brote og at undervisning også vert gjennomført ved bruk av assistentar, også når det gjeld spesialundervisning til elevar med utviklingshemming. Det finst likevel ikkje statistikk som dokumenterer i kva grad dette skjer. Skulane kan rapportere kor mange assistentar som er med undervisningspersonalet i opplæringa for å bistå einskildelevar. Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar i statstikken, men som undervisningspersonell. Vi veit også at assistentar knytt til spesialundervisning vert sette inn som vikarar for undervisningspersonalet i ordinær opplæring. Utdanningsforbundet vil elles peike på at utvalet baserer sine berekningar av årsverk på statistikk frå GSI, som er innrapporterte tal frå skulane per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Det inneber at endringar mellom oktober og juni i skuleåret ikkje vert fanga opp. Rapporteringstidspunktet frå skulane gjer tala knytt til assistent- og vikarbruk endå meir usikre. Utdanningsforbundet syner vidare til utvalet sine vurderingar knytt til berekningar av meirkostnader ved å byte ut undervisningsårsverk utført av assistentar med undervisningsårsverk utført av lærarar. Til grunn for berekningane av kostnader knytt til dette, har utvalet lagt til grunn gjennomsnittleg løn for lærarar i

9 stillingskode 7961 i kommunar og fylkeskommunar. Denne stillingskoden utgjer berre 6 % av dei samla årsverka med godkjent undervisningskompetanse i skuleverket. Dersom ein legg til grunn gjennomsnittleg løn for alle stillingskodane med godkjent utdanning, er gjennomsnittleg lærarløn vesentleg høgare enn utvalet si stipulering, og meirkostnaden følgjeleg tilsvarande høgare ved å bruke lærarar i staden for assistentar. Det usikre statistikkgrunnlaget for assistentårsverka og utvalet sin bruk av lønsstatistikk inneber at utvalet sine vurderingar knytt til dei økonomiske og administrative konsekvensane av framlegga i utgreiinga er særs usikre. Med vennleg helsing Milena Adam Seksjonsleiar Einar Ove Standal Seniorrådgjevar