Høyring - Framlegg om endring i Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Transkript

1 Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar / Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/ forskning Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Høyring - Framlegg om endring i Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Utdanningsforbundet syner til høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet av om forskrift om helsestasjons- og skulehelsetenesta. GENERELLE KOMMENTARAR Departementet kommenterer i høyringsbrevet at framlegget til endring i hovudsak er ei vidareføring og ei tydeleggjering av gjeldande rett, og ei forskriftsfesting av dagens praksis. Endringane inneber at forskrifta har fått ein ny struktur med ny kapittelinndeling, i tillegg til nokre språklege tillegg og endringar. Utdanningsforbundet er samd i hovudretninga for den nye forskrifta. Vi meiner forskrifta har fått ei betre og meir brukarvennleg oppbygging. Vi sluttar oss til at tenestene skal bidra til å utjamne sosiale helseskilnader og vi støttar også forsøket på tydeleggjere det kommunale systemansvaret med ei klarare og meir konkretisert plikt til å førebyggje, avdekke og hindre vald, overgrep, omsorgssvikt og negativ sosial kontroll. Utdanningsforbundet sluttar seg også til kravet om tverrfaglege tilbod, systematisk styring av verksemda og at det skal peikast ut leiar(ar) for tenestene. Utdanningsforbundet meiner samstundes at forskrifta med fordel kunne ha vore meir forpliktande i kravet til tenestene ut over at dei skal «bidra til» og «medvirke til». Noverande forskrift inneheld også omfattande og til dels detaljerte kommentarar. Desse kommentarane klargjer og utdjupar forskriftsteksten og har vore opplevd som nyttig for brukarar. Framlegget til ny forskrift er nokså generelt utformal utan slike kommentarar. Utdanningsforbundet har forståing for at det kan vere ulike vurderingar av graden av detaljering i forskrifter. Når departementet i framlegget har presentert ein forskriftstekst utan Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 slike kommentarar, utløyser det etter vår vurdering behov for rettleiing eller liknande knytt til forskrifta, med drøfting og tolking av det nye regelverket. Utdanningsforbundet regisrerer at høyringsnotatet konkluderer med at framlegget ikkje vil ha «nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser». Utdanningsforbundet er usamd i denne vurderinga. Når tenestene også skal bidra til å førebyggje, avdekke og avverge vald, overgrep og omsorgssvikt ( 1) og kartleggje og avdekkje risiko for fysiske og psykiske vanskar/problem og skeivutvikling ( 6d og 7d), inneber dette etter Utdanningsforbundet si vurdering nye og ressurskrevjande oppgåver med eit klart høgare ambisjonsnivå for tenestene enn tidlegare. Dette vil utløyse behov for auka økonomiske og administrative ressursar. Skal helsestasjons- og skulehelsetenesta ha den pådrivarrolla for å sikre betre helsefremjande innsats i kommunane som Stortinget har lagt til grunn, må tenestene rustast opp både økonomisk og administrativt i tråd med auka ansvar og fleire oppgåver. KONKRETE KOMMENTARAR Kapittel I Generelle bestemmelser 1 Formål Framlegget inneber å leggje til to nye punkt (bokstav d og e) om at formålet med helsestasjons- og skulehelsetenesta er å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt Utdanningsforbundet er samd i at arbeidet for å utjamne sosiale skilnader er så sentralt i helsefremjande og førebyggjande arbeid at det bør kome til uttrykk i formålet. Vi støttar også målsetjinga om å fange opp og handtere tidlege signal på vald, overgrep og omsorgssvikt. Utdanningsforbundet støttar tillegget i formålet for tenestene. 2 Virkeområde Framlegget inneber nokre språklege utdjupingar og presiseringar av dagens 1-2. Utdanningsforbundet støttar framlegget til språklege endringar. Kapittel II Kommunenes ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjenesten m.v. 3 Kommunens ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Framlegget inneber dels ei vidareføring av gjeldande forskrift, dels nye krav til kommunen. Det følgjer av helse- og omsorgstenestelova 3-2 andre ledd at kommunen skal ha knytt til seg lege, sjukepleiar, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Departementet meiner at det ikkje er behov for ytterlegare å regulere kompetansekrav i forskrifta sidan krav til kjernekompetanse er regulert i lov. Departementet bed likevel høyringsinstansane om å uttale seg særskilt om slik regulering også i forskrifta.

3 3 Utdanningsforbundet er samd i at helsestasjons- og skulehelsetenesta skal ha eit tverrfagleg tilbod. Vi legg elles til grunn at den lovregulerte kjernekompetansen er eit minimumskrav for kommunane. Utdanningsforbundet meiner dette med fordel kan utdjupast i forskrifta, slik det er gjort for til dømes opplæringslova med forskrift. Utdanningsforbundet rår til følgjande tillegg i 3: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud og minst ha knyttet til seg lege, fysioterapeut, jordmor, helsesøster og ergoterapeut». Framlegget inneber også eit nytt krav til det overordna ansvaret for tenestene om systematisk styring av aktivitetane i verksemda. Utdanningsforbundet støttar dette framlegget slik kravet til styringssystemet er kommentert i høyringsnotatet, punkt Utdanningsforbundet støttar framlegget med krav om at det vert etablert og gjennomført systematisk styring av aktivitetane i verksemda. Framlegget inneber vidare at det skal peikast ut leiar(ar) for helsestasjons- og skulehelsetenesta. Departementet argumenterer for ei profesjonsnøytral regulering der kommunen bør ha fridom til sjølv å tilsetje den som er vurdert best eigna til å leie tenestene. Det er Utdanningsforbundet sitt overordna syn at det bør stillast krav til kompetanse ved tilsetjinga av leiarar i kommunal verksemd, også i helsestasjons- og skulehelsetenesta. Det er vår vurdering at mykje av svikten i den kommunale tenesteytinga er knytt til for lita bemanning og manglande kompetanse i nøkkelstillingar, i tillegg til ressursmangel og svak organisering. Når høyringsnotatet peikar på at helsesøsterkompetanse vil vere svært relevant for å leie denne tenesta, kan ein dømes stille krav om slik kompetanse eller tilsvarande. Utdanningsforbundet meiner at krav til kompetanse for leiar(ar) av helsestasjons- og skulehelsetenesta bør gå fram av forskrifta. Det følgjer av dagens forskrift 2-1 første ledd at Kommunen skal dekke alle utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Framlegget inneber ei vidareføring av denne regelen utan endringar. Det vert såleis ikkje eksplisitt nemnt i forskrifta at tenestene skal vere gratis utan brukarbetaling, men departementet er «av den oppfatning at tjenestene bør være gratis for brukerne». Utdanningsforbundet meiner ordlyden i noverande forskrift som vert vidareført i framlegget, inneber at tenestene skal vere gratis for brukarane. Det er vi samd i. Utdanningsforbundet har ikkje innvendingar til at gratisprinsippet vert presisert i forskrifta. 4 Samhandling og samarbeid Dette punktet er i hovudsak ei vidareføring at gjeldande 2-1 i forskrifta med nokre mindre justeringar. Utdanningsforbundet har ingen merknader til dette punktet. 5 Helsepersonellets taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

4 4 Tilsette i helsestasjons- og skulehelsetenesta er omfatta av helsepersonellova, mellom anna krava om teieplikt og opplysningsplikt. I gjeldande forskrift for desse tenestene er det ikkje særskilt regulering av teieplikt og opplysningsplikt for helsepersonellet. Utdanningsforbundet er samd med departementet i at det skjerpa kravet til tenestene om å bidra til å førebyggje, avdekke og avverge vald, overgrep og omsorgssvikt, aktualiserer behovet for å tydeleggjere helsepersonellet si teieplikt og opplysningsplikt etter helsepersonellova. Utdanningsforbundet støttar framlegget om at det i forskrifta vert synt til krava til teieplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i helsepersonellova. Kapittel III Tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ein nærmare omtale av kva for tenester helsestasjons- og skulehelsetenesta skal tilby, går fram av gjeldande forskrift, 2-3. Framlegget inneber å dele opp noverande regel i to nye paragrafar, innhaldet i helsestasjonstenesta i ny 6, og innhaldet i skulehelsetenesta i ny 7. Utdanningsforbundet støttar den nye strukturen i forskrifta og meiner den vil vere klarare og meir brukarvennleg enn noverande forskrift. 6 Innholdet i helsestasjonstjenesten Framlegget inneber i hovudsak ei vidareføring av innhaldet i noverande forskrift. Framlegget inneber også eit nytt punkt, bokstav d, om at tilbodet i helsestasjonstenesta skal innehalde «kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer, skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp». I bokstav h er omgrepet rehabilitering lagt til. Utdanningsforbundet er samd i dei to tillegga i framlegget. Utdanningsforbundet støttar innhaldet i ny 6 i forskrifta. 7 Innholdet i helsetjeneste i skole Framlegget inneber i hovudsak ei vidareføring av gjeldande forskrift 2-3, med unnatak av ny bokstav d og bokstav g med same ordlyd som i 6 bokstav d og bokstav h. Utdanningsforbundet er samd i dei to tillegga i framlegget. Vi støttar også departementet sine vurderingar i punkt i høyringsnotatet om krava til innhald i skulehelsetenesta. Utdanningsforbundet støttar innhaldet i ny 7 i forskrifta. 8 Barnevaksinasjonsprogrammet Utdanningsforbundet har ingen kommentarar. 9 Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning

5 5 Krava til handtering av legemiddel i barnehage, skule og skulefritidsordning går fram av gjeldande forskrift, 2-4: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Framleget inneber ei vidareføring utan endring av denne reguleringa. Det går fram av høyringsnotatet punkt at ei forsvarleg legemiddelhandtering har som føresetnad at det personellet som skal bistå barnet med medisineringa, får nødvendig opplæring i korleis legemidla skal handterast i det konkrete høvet. Det går vidare fram av høyringsnotatet at kva for personell som skal bistå barnet med den daglege praktiske hjelpa til legemiddelhandtering, «vil bero på en konkret vurdering av gjeldende ansvarsforhold» og at når barnet oppheld seg i pedagogiske institusjonar, vil barnet «eksempelvis kunne få bistand fra pedagogisk personell, eventuelt annet personell. Hvilket omfang hjelpen skal ha, vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle». Utdanningsforbundet legg til grunn at nokre barn og unge vil ha behov for å få medisinering og legemiddelhandtering medan dei er i barnehage, skule og skulefritidsordning. Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhandtering er ikkje klart regulert verken i barnehagelova eller i opplæringslova. Det går fram av rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler i barnehager, skole og skolefritidsordning frå Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet at skal retten til opplæring etter opplæringslova 2-1 og 3-1 vere reell, er det innfortolka at kommunen/fylkeskommunen har ansvar for å sørgje for at elevar med behov for legemiddelhandtering får den hjelpa dei treng for å kunne fungere i skulekvardagen. Det er Utdanningsforbundet si vurdering at medisinering og legemiddelhandtering må utførast av personar med helsefagleg kompetanse. Slik medisinering og legemiddelhandtering inneber mange problemstillingar knytt til forsvarleg oppbevaring, kjennskap til legemiddelet, vurdering av eleven sin helsetilstand, handtering av utilsikta reaksjonar og bieffektar, ansvar for feilvurdering/feilmedisinering m.v. kombinert med ansvar for og oppfølging av medelevar. Det pedagogiske personalet i barnehage og skule har ikkje kompetanse til slik medisinering og legemiddelhandtering. Vi legg til grunn at «Den enkelte arbeidstaker vil derfor ha rett til å reservere seg mot oppgaver som vedkommende ikke føler seg kompetent til», jf. rundskriv I-5/2008 punkt 6.3 s. 12. Med vennleg helsing Milena Adam Seksjonsleiar Einar Ove Standal Seniorrådgiver