FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE () Prosjektnr: 11536 SAEMIEN SIJTE Dato: 2009-03-30 Saks- og dokumentnr: 200702302 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Omfang... 3 1.3 Spesielle forhold... 3 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser... 3 2.1 Oppgavefordeling PG... 4 2.1.1 Administrative ytelser... 4 2.1.2 Prosjekteringsytelser... 5 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget... 6 2.2.1 Rapportering... 7 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger... 7 2.4 Endringslogg... 7 2.5 Avvikslogg... 7 2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling... 8 2.7 Tegninger/beskrivelser/dokumenter... 8 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)... 8 Side 1 av 17
2.9 Miljø... 9 2.10 Universell utforming... 9 2.11 Økonomi... 9 2.12 Areal... 9 3 Forprosjektfasen... 9 3.1 Generelt... 10 3.1.1 Kostnader... 10 3.2 Skisseprosjekt... 10 3.2.1 Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt... 10 3.2.2 Drift og vedlikehold (DV)... 10 3.3 Forprosjekt... 10 3.3.1 Mål for prosjekteringen i forprosjekt... 10 3.3.2 Usikkerhetsanalyser... 10 3.3.3 Entrepriser... 11 3.3.4 Hovedframdriftsplan... 12 3.3.5 Drift og vedlikehold (DV)... 12 3.3.6 Tester og prøvedriftsperiode... 12 4 Detaljprosjektfasen... 12 4.1 Generelt... 12 4.2 Hovedframdriftsplan... 12 4.3 Miljø... 12 4.4 Livssykluskostnader... 12 4.5 Kostnadskalkyler... 13 4.6 Drift og vedlikehold (DV)... 13 4.7 Konkurransegrunnlaget... 13 4.7.1 Generelt... 13 4.7.2 Drift og vedlikehold (DV)... 13 4.7.3 Tester og prøvedriftsperiode... 13 4.8 Leverandørprosjektering... 14 4.9 Tilbudsinnhenting... 14 4.10 Tilbudsinnstilling... 14 5 Byggefasen... 14 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør... 14 5.1.1 Avklarings- og kontraktsmøter... 14 5.1.2 Mengdekontroll etter inngått kontrakt... 15 5.2 Bygging/produksjon... 15 5.2.1 Arbeidsgrunnlag... 15 5.2.2 Tilleggs- og endringsarbeider... 15 5.2.3 Koordinering og oppfølging... 15 5.2.4 Drift og vedlikehold (DV)... 16 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse... 16 5.3.1 Ferdigbefaring... 16 5.3.2 Prøvedriftsperiode/Overtakelse... 16 5.3.3 Statsbyggs ferdigmelding... 17 5.3.4 Sluttoppgjør... 17 6 Reklamasjonsfasen... 17 6.1 Oppfølging generelt... 17 6.2 Reklamasjonsbefaringer... 17 7 Henvisninger... 17 Side 2 av 17
1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse () for prosjekteringsgruppe (PG) angir de ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. Statsbyggs ytelsesbeskrivelser er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser angitt i dokumentet. (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Statsbyggs endringer og tillegg (Grønnboka). 1.2 Omfang PG må beregne omfanget på egne ytelser på grunnlag av: romprogram med evt. funksjonsprogram byggeprogram med evt. programskisser prosjekteringsanvisninger (PAer) fra Statsbygg, som kan gi ytterligere detaljer om ytelser, f.eks. anleggsspesifikke ytelser framdriftsplaner kostnads-/investeringsrammer evt. andre prosjektspesifikke dokumenter 1.3 Spesielle forhold For å ivareta energikravene i TEK (2007) har Statsbygg besluttet at Tiltaksmetoden skal benyttes i alle prosjekter. (TEK 8-21. a) Det skal ikke omfordeles tiltak mellom bygningskropp og ventilasjon. Det er videre satt som mål å få høyere virkningsgrad på varmegjenvinning enn 70%. Det skal også legges til grunn bruk av naturlig kuldemedier og andre varmekilder enn oljekjeler. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser Side 3 av 17
2.1 Oppgavefordeling PG I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis komplett. H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utføre oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere sette sammen egne bidrag og bidrag fra øvrige deltakere samordne arbeidet i prosjekteringsgruppen avklare grensesnitt knyttet til aktiviteten Ytelsen kan være nærmere definert i ytelsesbeskrivelsen for den som er hovedansvarlig. D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer 2.1.1 Administrative ytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 1 Styringssystem for prosjekteringen H D D D D D D D D 2 Utarbeide kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget.(statsbyggs mal for kvalitetsplan benyttes) H D D D D D D D D 3 DAK-manual og oppfølging av denne D H D D D D 4 Brukeravklaringer H D D D D D D 5 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) H D D D D D D D D 6 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) H D D D D D D D D 7 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) H D D D D D D D D 8 Utarbeidelse av Faktureringsplan (NS 8401 15.2.2) H D D D D D D D D 9 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) H D D D D D D D D 10 ID-nummerering av bygningsdel H D D D D D D 11 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 12 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser (Statsbyggs mal for Bok 0 benyttes) 13 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester(mellom entrepriser) 14 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. D H D D D D D D D H D D D D D D D D D D H D D H Side 4 av 17
Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 15 Endringslogg for alle faser H D D D D D D D D 2.1.2 Prosjekteringsytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 16 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften H H H H H H H H H 17 Risikovurdering iht NS 5815 H D D D D D D D D 18 Videreutvikle SHA-planen H D D D D D D D D 19 Livssykluskostnader H D D D D D D 20 Utsparingstegninger. D D H D D 21 Tegninger riving. Miljøsanering. D D H D D D 22 Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer og føringsveier ut fra rommene i 3D-format 23 Himlingsplaner tilpasses med de tiltenkte/nødvendige elektro-/vvsføringer/installasjoner. Tilgjengelighet. Volumutnyttelse over himling. 24 Tekniske føringsveier og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvsføringer/installasjoner. 25 Tomteanalyse av ressurser (klima, grunnvann, infrastruktur, støy, el-forsyning mv.) 26 Tomteteknisk plan med hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken D D D H D D H D D D D D D D D H D H D D D D D D D D D D D D H D D 27 Utsmykkingsplan og vurderinger. D H D D D D 28 Hensyn til tilgjengelighet og brukbarhet for alle mennesker (universell utforming) inne og ute D H D D D H D D 29 Logistikk/transporttekniske vurderinger D H D D D D 30 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner ( inkl. innfestinger, spikerslag, opphengssystemer for utstyr m.m) D H D D D D 31 Materialvalg i ht. miljøkrav D H D D D D 32 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. D H D D D D D 33 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. D H D D D D D 34 Branntekniske redegjørelser D D D D D D H 35 Brannverndokumentasjon D D D D D H Side 5 av 17
Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 36 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. D D D D D H 37 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. D D D H D 38 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D D H D 39 Sikkerhets (security)tekniske vurderinger og analyser. D D D D H D D 40 Elektromagnetisk skjermede rom. D D D D H D 41 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri,kjøkken, auditorier D H D D 42 Automatiseringsvurderinger og analyser. D D D H 43 Avvanning av tak. D H D D 44 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, mekanisk innemiljø. 45 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser. 46 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. Varmeisolasjons- og U-verdiberegninger. H D D D D D D D D D D H D D D H D D D 47 Energi- og effektbudsjett. D D D H D 48 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger 49 Belysningstekniske vurderinger og analyser. 50 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. 51 FDVU (forvaltning/drift/vedlikehold/utvikling) dokumentasjon og systemer. 52 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden Avfallsplan og sluttrapport, byggefasen D H D D D D D D H D D D D D H H D D D D D D D D H D D D D 53 Plan for avfallshåndtering i driftsfasen H D D D D 54 Arealkontroll (NS 8401 pkt 7.4) D H D D D 55 Utarbeidelse av riggplan og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 56 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet H D D D D D D H D D D D D D 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Side 6 av 17
Prosjekteringsgruppa skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal normalt utarbeides en framdriftsplan for skisse-/forprosjektfasen og en for detaljprosjekt/byggefasen. Prosjekteringsgruppa skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. 2.2.1 Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. Beregningsverktøy for livssykluskostnadsberegninger/alternativsvurderinger som ligger på Statsbyggs hjemmesider på internett kan benyttes til alternativsvurderinger. (LC Profit) PG skal også gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for Statsbygg til gjennomgåelse og beslutning. PG prosjekterer de valgte løsningene. 2.4 Endringslogg PG skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en endringslogg. Endringsloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. Side 7 av 17
2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling PG skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved skisse- og forprosjekt. Forslag til skisseprosjekt-, forprosjekt- og detaljprosjektmateriale skal gjennomgås av Statsbygg og bruker/oppdragsgivende departement. PG skal behandle merknadene. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til Statsbygg om hvordan disse er behandlet. PG skal innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.7 Tegninger/beskrivelser/dokumenter Alle tegninger utføres med DAK og utformes iht. Statsbyggs PAer. PG skal utarbeide egen DAK-manual for prosjektet. Denne skal framlegges for Statsbygg. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Statsbygg angir. 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Den prosjekterende skal risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. byggherreforskriften 12 b, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: rigg og driftskapittelet eller teknisk beskrivelse Under prosjektering skal arkitekt/prosjekterende virksomheter: Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges. Videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene Side 8 av 17
2.9 Miljø Prosjektets miljømål og miljøkrav fremgår av Byggeprogrammet. Miljømålene skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Det skal benyttes standard miljøoppfølgingsskjema utarbeidet av Statsbygg for å rapportere om måloppnåelse. Prosjekteringsgruppa skal beskrive materialvalg slik at man unngår: tropisk trevirke stoffer på Prioritetslisten. stoffer på Obs-listen Statsbygg har i sine miljømål fokus på å minimere avfallsmengde i byggefasen. PG skal derfor søke å velge løsninger som bidrar til å nå dette målet. Alle vurderinger og valg skal dokumenteres. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Miljøklasse 2 Miljøoppfølgingsskjema gjennomgås i minimum ett eget møte med Statsbygg pr. fase. (Skisse-, for- og detaljprosjekt) Miljø skal være fast punkt på agendaen i prosjekteringsmøter. 2.10 Universell utforming Hensynet til prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters i avviksloggen. 2.11 Økonomi 2.12 Areal PG skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli overskredet, plikter PG å legge frem forslag til sparetiltak som oppfyller estimatet/rammen. Kostnader knyttet til evt. omprosjektering av sparetiltakene skal være inkludert i PGs honorar. PG skal iht. NS 8401 pkt 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor nærmere angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i PGs honorar. 3 Forprosjektfasen Side 9 av 17
3.1 Generelt 3.1.1 Kostnader PG skal til både skisse- og forprosjekt, utarbeide kostnadskalkyler for alle bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS 3453. Fagytelsene kan ha angitt mer detaljert nivå. 3.2 Skisseprosjekt 3.2.1 Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjektet samt hvilke utredninger som er påkrevet i denne forbindelse. 3.2.2 Drift og vedlikehold (DV) PG skal utnevne en FDV-ansvarlig for hvert fag. Forslag til avfallsplan for driftsfasen skal utarbeides i samarbeid med Statsbygg og bruker. Lokaliseringskode og forslag til systemoppdeling og bruk av meningsbærende koder i systemløpenummer osv. skal utarbeides av PG. 3.3 Forprosjekt 3.3.1 Mål for prosjekteringen i forprosjekt Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt - med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. Normalt skal etterfølgende faser til forprosjekt betraktes som produksjonsfaser, der det ikke skal være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av Statsbygg som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. Vurdering av gjennomføring og kostnader (direkte og indirekte) knyttet til rigg og drift-arbeider i det aktuelle anleggsområdet, skal framgå som et eget punkt i forprosjektmaterialet. 3.3.2 Usikkerhetsanalyser PG skal delta i usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse, etter innlevert forprosjekt. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling (1 eller 2 dager). og eventuelt intervju av Side 10 av 17
enkeltpersoner. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste. 3.3.3 Entrepriser PG skal anbefale for byggherren valg av entrepriseform, entrepriseoppdeling, eventuell tiltransport og kontraheringsrekkefølge. Side 11 av 17
3.3.4 Hovedframdriftsplan PG skal legge fram forslag til hovedframdriftsplan for detaljprosjektfasen, byggefasen og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. Under utarbeidelse av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA. 3.3.5 Drift og vedlikehold (DV) PG skal utarbeide endelig avfallsplan i samarbeid med Statsbygg og bruker. PG skal beskrive prinsippene for bruk av ID-nummersystemet ned på produktløpenummernivå. 3.3.6 Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres. PG skal avklare hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS 3420. 4.2 Hovedframdriftsplan 4.3 Miljø PG må oppdatere og eventuelt detaljere forslag til hovedframdriftsplan. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Planer for avfallshåndtering og kildesortering i byggefasen skal innarbeides i bok 0. 4.4 Livssykluskostnader Livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) skal utarbeides for hele prosjektet. Statsbyggs modell LC Profit med detaljert beregningsmodus, skal benyttes. Beregningen skal gjennomgås med Statsbygg tidlig i detaljprosjektfasen. Side 12 av 17
4.5 Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PG utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. 4.6 Drift og vedlikehold (DV) PG skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data. 4.7 Konkurransegrunnlaget 4.7.1 Generelt Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i Bok 0. Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag. PG redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til Statsbygg for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse. 4.7.2 Drift og vedlikehold (DV) PG skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking. PG skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring 4.7.3 Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) Side 13 av 17
hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag, se også den enkelte fag-yt. 4.8 Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for Statsbygg er en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for Statsbygg omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av Statsbygg. Hvis Statsbygg etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG anvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til PG. 4.9 Tilbudsinnhenting PG sender ut konkurransegrunnlag til entreprenører iht. avtalte tidsfrister. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer. 4.10 Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til Statsbygg for alle entrepriser. Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 5 Byggefasen 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør 5.1.1 Avklarings- og kontraktsmøter PG deltar i møte(ne) og gjennomgår referatet før utsendelse. Side 14 av 17
5.1.2 Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 3 uker for kontroll av tilbudets mengder. PG skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PG avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med Statsbygg. 5.2 Bygging/produksjon 5.2.1 Arbeidsgrunnlag PG skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger ihht. leveranseplanen. 5.2.2 Tilleggs- og endringsarbeider PG skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider ved bruk av Statsbyggs standardskjema, og innhente priser. PG skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. Statsbygg bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PG skal fortløpende korrigere arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Hver tegningsrevisjon skal følges av Statsbyggs standardskjema. Endringer skal angis i endringsfeltet. Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt. 10.2 og NS 8402 pkt. 8 med Statsbyggs endringer og tillegg. 5.2.3 Koordinering og oppfølging PG skal delta i alle felles byggemøter. De skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter), når de innkalles. PG skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal PG foreta kontroll på byggeplass hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hver PG utarbeides. PG skal avklare faglige forhold slik at byggeleder kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. PG skal delta ved byggeleders utførelseskontroll hver 14. dag. Rekvisisjoner fra byggeleder skal gjennomgås av PG og kontrolleres mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av PG. PG skal gi faglige vurderinger til Statsbygg ved varsel og krav fra entreprenør. Side 15 av 17
5.2.4 Drift og vedlikehold (DV) PG skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. PG skal redigere og systematisere denne før overlevering til Statsbygg. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). Er det gjort vesentlige endringer i prosjektet som påvirker LCC-beregningene fra detaljprosjekt (se pkt. 4.4), skal disse oppdateres. PG skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. PG skal levere dokumentasjon i hht. FDV- Dokumentliste. PG skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf byggherreforskriften 12c. PG skal utarbeide betjeningsanvisninger. PG skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). PG skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse 5.3.1 Ferdigbefaring PG skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte tester og at dette dokumenteres. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal PG: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om tester er avholdt og akseptert gå ferdigbefaringer og skrive mangellister. vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre tester for hver entreprise og tverrfaglige tester sammen med entreprenørene. utarbeide testrapporter. gi råd til Statsbygg om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte PG skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister. 5.3.2 Prøvedriftsperiode/Overtakelse PG skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Statsbygg om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Side 16 av 17
Før overtakelse skal PG utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. PG skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av PG. 5.3.3 Statsbyggs ferdigmelding PG lager forslag til ferdigmeldingens tekst. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet. 5.3.4 Sluttoppgjør PG skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres av PG. 6 Reklamasjonsfasen 6.1 Oppfølging generelt PG følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser. 6.2 Reklamasjonsbefaringer PG skal delta i og påvise feil og mangler under befaringene før utgangen av hvert reklamasjonsår. PG skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. PG skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. 7 Henvisninger Komplett liste over alle PAer finnes på Statsbyggs internettsider (http://www.statsbygg.no) eller kan fås ved henvendelse til Statsbyggs faggruppe. Side 17 av 17