Den ytre forvaltning av kulturminner. Universitetsmuseet i Bergen i medfør av Kulturminneloven med forskrift

Styringsdokument for Den ytre forvaltning av kulturminner ved Universitetsmuseet i Bergen i medfør av Kulturminneloven med forskrift Utgravningsfelt på Tjeldstø i Øygarden, 2012 Vedtatt av Universitetsmuseet styre, xx.xx. 2016

Innhold Introduksjon s. 3-4 Lovpålagt eksternt finansiert arkeologisk utgravningsvirksomhet s. 4-6 Problemstillinger: styring, økonomi og forskning s. 6-8 Utgravningsvirksomhetens økonomi generelt s. 8-11 Integrasjon, Faglighet, Formidling s. 11-15 Ledelse og linje s. 15-17 Utgravningsvirksomhetens økonomi ved UM spesielt s. 17-20 Konklusjon s. 20 Appendix, Bestemmelser vedr. styringsgrupper s. 21 Dette er myndighetsutøvelse som krever spesiell sakkyndig ekspertise og oversikt som i dag bare finnes ved de arkeologiske museer og Riksantikvaren. St.meld. nr. 39 (1986 87) Bygnings- og fornminnevernet, s. 6, kap. 1.6 Universitetsmuseene må ( ) gi klarere retningslinjer for forvaltningsgenererte oppgaver. For at man skal kunne lykkes med dette, mener departementet at man vil være avhengig av styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene. St. meld. Nr. 15 (2007-2008) Tingenes tale. Universitetsmuseene, kap. 1.3, s. 6 Kulturminnevernarbeidet har vært drevet faglig godt og teknisk profesjonelt ved BM etter at SFYK ble etablert i 2004. Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum, 28.05.2009, s.3 2

Introduksjon Årsaken til at staten har funnet det nødvendig og hensiktsmessig å regulere utgravningsvirksomheten slik det har skjedd i Kulturminneloven (kml) med forskrift, er det vitenskapelige potensialet som ligger i data fra forholdsvis kostnadstunge arkeologiske utgravninger. Dette potensialet er viktig for å forstå norsk kultur- og naturhistorie i et langt tidsperspektiv. Både konkrete fornminner og det kunnskapspotensialet som er knyttet til dem, når det gjelder en forskningsbasert kunnskap om vår fortid, ville uten slike utgravninger gå tapt for alltid. Tiltak vil per definisjon destruere både funn og funnkontekster. Derfor er det viktig at det graves ut før utbyggingstiltak realiseres, viktig at hovedkostnaden bæres av tiltakshaver, at all eksisterende arkeologisk kunnskap til teori og metode bringes i anvendelse, at vunnen innsikt snarest mulig kommuniseres til samfunnet og viktig at gjenstandsmaterialet med tilhørende dokumentasjon tas vare på for ettertiden som en vesentlig del av norsk kulturarv. Den vil så senere bli brukt i ulike sammenhenger til å vinne nye innsikter. For slik å sikre ivaretakelsen av denne delen av norsk kultur- og naturarv, har staten regulert virksomheten gjennom kml, forvaltet av Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennom Riksantikvaren som ansvarlig direktorat. Her forventes så at også Kunnskapsdepartementet (KD) deltar ved å bruke noe av sine ressurser på å sikre en høyre grad av realisering av kunnskapspotensialet gjennom aktiviteter som etter kml ikke lar seg fakturere tiltakshaver, nemlig forskning og fagbasert saksbehandling. Slike ressurser må kunne hentes fra KDs rammebevilgninger til de universitetene som forvalter kml på dette punkt. Dette er en direkte funksjon av arbeidsdelingen mellom departementene, og det finnes i dag ingen dissens mellom dem om verdien av denne ordningen. Denne lovpålagte virksomheten er i Hordaland, Sogn og Fjordane og på Sunnmøre lagt til Universitetet i Bergen (UiB) ved Universitetsmuseet (UM) som i lovens forstand er et forvaltningsmuseum (landsdelsmuseum, universitetsmuseum). «De arkeologiske landsdelsmuseene ( ) er ansvarlige overfor Riksantikvaren når det gjelder en faglig forsvarlig gjennomføring av arkeologiske utgravninger mv. (jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven)». 1 Den utøver myndighet på vegne av UM, UiB og Miljø- og klimadepartementet. Virksomheten har et stor vitenskapelig og formidlingsmessig potensiale og står for størsteparten av tilveksten til UMs kulturhistoriske samlinger. Dessuten involverer den en betydelig økonomi med forholdsvis mange ansatte. Endelig er denne lovpålagte virksomheten i og med ny organisasjonsstruktur, vedtatt av UiB-styret 24.09.2014 med virkning fra 01.01.2015, i høyere grad integrert i den øvrige arkeologien ved museet - organisert som Fornminneseksjonen under Avdeling for kulturhistorie. Alt dette gjør utgravningsvirksomheten til en stor og betydningsfull del av UMs aktiviteter. 1 Riksantikvaren: Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminne og skipsfunn, jf. Kulturminneloven 8 og 14, jf. 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap, 15.04.2011, pkt. 1.2, 2. ledd. 3

Dette dokumentet har som overordnet utgangspunkt at Universitetsmuseet i Bergen har drevet denne virksomheten godt, både faglig og teknisk, men at museet kan organisere den lovpålagte virksomheten bedre, slik at de mulighetene den gir i høyere grad realiseres. Det lar seg imidlertid ikke nekte at denne lovpålagte virksomheten slik den har vært finansiert så langt, ikke kan sies å være adekvat finansiert. Like fullt er det med noe hjelp fra UiB sentralt mulig å ta grep som bedrer situasjonen. Dokumentet legger rammene for den lovpålagte utgravningsvirksomheten ved Universitetsmuseet i Bergen både faglig, økonomisk og administrativt. Det fastholder Fornminneseksjonen som det stedet der denne aktiviteten skjer, og etablerer en balanse mellom Avdeling for kulturhistories naturlige behov for kontroll, informasjon og samarbeid innen avdelingen og Fornminneseksjonens nødvendige autonomi. Lovpålagt eksternt finansiert arkeologisk utgravningsvirksomhet Iflg. kml 3, 1. ledd, har ingen lov til å sette i gang et tiltak, «som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje», med mindre det er lovlig etter 8. Lovens 4 regner opp hvilke kulturminner det gjelder. På vegne av UM har Avdeling for kulturhistorie ansvar for forvalting av automatisk fredete kulturminner innenfor museets geografiske ansvarsområde. Innen avdelingen er ansvar og oppgaver som hører inn under den ytre kulturminneforvaltning delegert til Fornminneseksjonen. Disse omfatter følgende delegerte myndighetsoppgaver i medhold av forskrift om faglig ansvarsfordeling i Lov om kulturminner kapittel 1, faglig og geografisk ansvarsfordeling; og kapittel 2, gjennomføring av arkeologisk arbeid i forbindelse med automatisk fredete kulturminner samt forvaltning av løse kulturminner: 1) Uttalelse om kilde og dokumentasjonsverdi, jf. ansvarsforskriften kap. 2, 9: «I forbindelse med forberedelse av dispensasjonssaker etter kulturminnelovens 8 første, annet og fjerde ledd ( ) skal landsdelsmuseene (i.e. universitetsmuseene). snarest mulig gi sin tilrådning i saken og uttale seg med henblikk på kilde- og dokumentasjonsverdi iht. den ansvarsdelingen som følger av [ansvarsforskriftens] 4». Dette gjelder såkalte dispensasjonstilrådninger til Riksantikvaren som vedtaksmyndighet, og utgjør den vesentligste del av Fornminneseksjonens saksbehandling. Saksbehandlingen kan ikke faktureres direkte til tiltakshavere. 2) Gjennomføring av arkeologiske utgravninger mv, jf. ansvarsforskriften kap. 2, 4, første ledd: «Når Riksantikvaren gir tillatelse etter kulturminnelovens 8 første eller annet ledd eller aksepterer kommunal arealdisponeringsplan etter plan- og bygningsloven, jf. kulturminneloven 8 fjerde ledd skal landsdelsmuseene (i.e. universitetsmuseene) forestå arkeologiske utgravninger mv, med unntak av automatisk fredete kulturminner for så vidt 4

gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, by-anlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag». Dette gjelder planlegging, gjennomføring, rapportering (inkl. funn og dokumentasjonsoverføring) av særskilte arkeologiske granskninger (såkalte frigivningsgranskninger). Dette er hjemlet i kulturminneloven og for de fleste tiltak utløst ved regulerende bestemmelser i plan- og bygningsloven og i konsesjonslovgivningen. Klima- og miljøverndepartementet (KLD) har utformet bindende retningslinjer for budsjettering og regnskap som klargjør hvilke utgifter som omfattes av frigivningsgranskninger, og som tiltakshavere dermed er pliktig til å dekke. 2 Innen UMs geografiske ansvarsområde, er det etter forskriftene UM som forestår utgravninger etter planer og budsjett godkjent av Riksantikvaren. 3 Alle gjenstander (fornminner) som graves ut innlemmes automatisk i museets samlinger og oppbevares her. 4 Det skal i rimelig tid, 12-18 mnd., etter at arbeidet er avsluttet foreligge en rapport over utgravningen og dens resultater. 3) Gjennomføring av sikringstiltak mv, jf. ansvarsforskriftens kap.2, 7 første ledd: «Den myndighet som er tillagt landsdelsmuseene (i.e. universitetsmuseene) etter kulturminnelovens 11 første ledd bokstav b, og 13 første ledd annet punktum ( ) og den ansvarsfordeling som følger av 4 ( ), innebærer at disse instanser [her universitetsmuseene] skal forestå arkeologiske utgravninger mv. ( ) For sikringstiltak, herunder utgravning bl.a. der kulturminner er truet av ødeleggelse pga. naturlige nedbrytningsprosesser, skal Riksantikvaren varsles snarest mulig og senest 3 uker etter at inngrepet er foretatt». Gjennomføring av sikringstiltak er ikke et formelt lovpålagt forvaltningsansvar, men likevel et ansvar som universitetsmuseene i praksis vil måtte ivareta som utgravningsinstans. 4) Andre delegerte myndighetsoppgaver som ivaretas av Fornminneseksjonen. Riksantikvaren yter årlig tilskudd til universitetsmuseenes kulturminneforvaltning gjennom kap. 1429 post 70 i statsbudsjettet. En del av dette er tilskudd til Bevaringsprogrammet for bergkunst, der museet ved Fornminneseksjonen har en sentral rolle som koordinator og kompetansemiljø. Videre er tilskuddene knyttet til føringer om gjennomføring av prioriterte sikringstiltak, som museene ved aksept er pliktig til å utføre i løpet av det år som det ytes tilskudd for. Tilskuddet skal også bidra til dekning av utgifter til faglig samarbeid og assistanse, der museene har en særlig plikt til å yte faglig assistanse til fylkeskommunenes kulturavdelinger som regional kulturminnemyndighet i forbindelse med saksbehandling, registreringer osv. (jf. ansvarsforskriftens kap. 1 3 om samarbeidsplikt). Den faglige 2 Utgifter til særskilt granskning av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, jf kulturminnelovens 8 og 14, jf. 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap. 3 Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter Kulturminneloven; 09.02.1979, 2-4 og 4-1 4 Ibid. 10, jf kml 12. 5

assistansen som ytes er typisk et område der samarbeidet mellom Fornminneseksjonen og det øvrige arkeologiske fagmiljøet ved Kulturhistorisk avdeling kan bli viktig og fruktbart. Problemstillinger: styring, økonomi og forskning Den ytre forvaltningen av kulturminner i medfør av kml med forskrift krever betydelige ressurser også fra Universitetsmuseet. Siden kulturminner og kontekst eventuelt senere destrueres i og med tiltakshavers aktiviteter på stedet, er det helt avgjørende at saksbehandling, utgravning og rapport holder høyeste kvalitet, for det er eneste gang en kan høste denne kunnskapen. Derfor er det viktig at høyeste arkeologiske kompetanse og ferdighet investeres i å håndheve kml 9. Det er da også en omforent erkjennelse som så langt har styrt organiseringen av denne delen av kulturminnevernet i Norge. For det offentlige sikrer dette solid arkeologisk kompetanse gir beslutningsgrunnlag for kunnskapsbasert, forskningsstyrt og faglig kvalitetssikret saksbehandling og prosjektgjennomføring at utgravningene skjer mest mulig kostnadseffektivt samtidig som de øker kunnskapen om landets fortid at de kulturminnene som leveres eller graves ut sikres for ettertiden på forsvarlig måte ved landets universitetsmuseer Et vesentlig poeng er her at arkeologisk kompetanse i utgangspunktet fører til kostnadseffektiv forvaltning. Felterfaring innen bestemte geografiske områder akkumuleres og faglige perspektiver mobiliseres, slik at det graves minst mulig og med størst mulig faglig utbytte. Det betyr at budsjetteringen av et eventuelt utgravningsprosjekt må være adekvat når det gjelder omfang, og dessuten kostnader knyttet til tverrfaglige undersøkelser, konservering, arkivering og klargjøring for magasinering. For arkeologien innebærer det at arkeologisk kompetanse investeres i forvaltningen og utvikles på en slik måte at både det arkeologiske og tverrvitenskapelige forskningspotensialet øker, kompetansemiljøene styrkes, og dermed også øker de løse kulturminnenes verdi som grunnlag for forståelse og hypotesedannelse. Dessuten medfører virksomheten både for (UM) og for Universitetet i Bergen (UiB) en betydelig formidling til og forankring i lokalsamfunnene på Vestlandet. Utgangspunktet er altså at den måten kulturminneforvaltningen i Norge er organisert på gir en vinn-vinn situasjon for det offentlige så vel som for de arkeologiske forskningsmiljøene. Faglig og saklig sett er det derfor i offentlighetens interesse å holde fast ved hovedlinjene slik de har vært siden Lov om kulturminner i 1978 og omorganiseringen av kulturminnevernet i 1991. Det er derfor i universitetenes interesse, og a fortiori gjelder dette universitetenes museer, å ha ansvar for denne virksomheten. 6

Mens formidling i et visst omfang kan legges inn i budsjettet, kan tiltakshaver etter Kvåledommen 5 fra Høyesterett 2007 ikke belastes med utgifter til forskning. Tiltakshaver kan heller ikke belastes med kostnader knyttet til undersøkelser og saksbehandling i forkant av et eventuelt utgravningsprosjekt. Dermed får en synliggjort to forhold: Det ene er den opplagte underfinansieringen av kostnader knyttet til den samlede virksomhet, dvs. alt det som ikke kan faktureres tiltakshaver eller dekkes av Riksantikvaren. Det andre er skillet mellom utgravning av et materiale og forskning på det. Arkeologer graver først og fremst for å sikre materialet og overlevere dokumentasjon av funnkontekster, slik at det kan forskes på både nå og i fremtiden. Derfor utgjør produksjon av rapporter og registrering av funn selve rasjonalet bak Kulturminnelovens bestemmelser på dette området. Følgende ti punkter nedenfor beskriver et normalt forløp for den prosess som i forbindelse med godkjenning av reguleringsplan leder til og gjelder for gjennomføring av lovpålagte eksternfinansierte utgravninger i medhold av kulturminnelovens 8, 4. ledd og 10. 6 Denne vil vanligvis ta mellom 6 og 12 måneder, men ulike forhold kan forlenge den. Gravninger må dessuten finne sted i gravesesongen, på Vestlandet omtrent april-oktober. Det må presiseres at ikke alle utgravninger utløses av reguleringsplan, men av regulær søknad om frigivning (enkeltvedtak) jf. kulturminnelovens 8 1. og 2. ledd og 10. Prosessen for slike undersøkelser er i det vesentlige den samme som for 8, 4-undersøkelser. 1. Tiltakshaver ønsker å gjennomføre et tiltak i (Hordaland, Sogn og Fjordane eller på Sunnmøre, men ikke i byene) der det kan finnes fornminner som er automatisk fredete. 2. I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner er den aktuelle fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Tiltakshaver har etter kml 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Dette skjer vanligvis gjennom fylkeskommunenes arkeologer. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer etter kml 9 forut for en eventuell godkjenning av planen. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av fylkeskommunen skjer etter budsjett som er akseptert av tiltakshaver. 7 3. Konflikt med automatisk fredete kulturminner avdekkes normalt gjennom registeringer i område for planlagt tiltak. Allerede på dette tidspunktet kan UMs arkeologer 5 Høyesteretts kjennelse 6.11.207, HR-2007-01850-A, (sak nr. 2007/247), sivil sak, anke. Kulturminneloven 10; Staten v/miljøverndepartementet mot Kvåle AS. Kulturminneloven 10 ga etter Høyesteretts oppfatning ikke hjemmel for å belaste tiltakshaverne for en andel av den lønn som konservatorene får for sitt pliktmessige forskningsarbeid. Dette gjelder da a fortiori forskere som ikke i utgangspunktet har forskningsrett og -plikt i stillingsinstruksen. 6 Jf gjeldende veiledning fra Riksantikvaren (2014), «Arkeologi veiledning i saksbehandling», se http://www.riksantikvaren.no/tema/arkeologiske-kulturminner/forvaltning-av-arkeologiskekulturminne/arkeologi-veileder-i-saksbehandling; veiledning knyttet til 8-9. 7 Riksantikvaren: Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 90, jf. 10, veiledning, sist oppdatert 07.12.2015, pkt. 1.2 3. ledd. 7

gi råd til fylkeskommunen (faglig assistanse) 8 Søknad om dispensasjon for arkeologiske kulturminner som vil måtte bli berørt ved realisering av tiltaket blir fremmet av fylkeskommunen til RA. Søknaden fremmes på vegne av tiltakshaver. 4. Fylkeskommunens søknad utløser museets plikt til å fremme en faglig tilrådning til Riksantikvaren, normalt innenfor en frist på 3 måneder dersom fristen ikke er særskilt fastsatt. En slik tilråding fra museet omfatter en vurdering av spørsmålet om frigivning ut fra kildekriterier og vitenskapelig verdi, samt forslag til plan og budsjett for utgravninger, basert godt begrunnede faglige problemstillinger. Denne tilrådingen utgjør grunnlag for et eventuelt senere vedtak om utgravning (pkt. 6) 5. På bakgrunn av fylkeskommunens søknad, museets tilrådning og sakens øvrige momenter fatter RA avgjørelse om dispensasjon etter kml 8 4.ledd med vilkår om særskilte granskninger. Det er UMs arkeologer ved Fornminneseksjonen som skal foreta slike utgravninger innen UMs område. 6. Etter vedtatt reguleringsplan med innarbeidet bestemmelse om arkeologiske granskninger fremmer tiltakshaver en henvendelse via fylkeskommunen til Riksantikvaren om at utgravninger ønskes utført før iverksetting av tiltak. Dette utløser museets plikt til å fremme forslag til endelig og oppdatert plan og budsjett for utgravningen, normalt basert på det opplegget for undersøkelser som ble skissert i tilrådningen til dispensasjon, 8, 4. ledd. 7. RA fatter vedtak på grunnlag av museets plan og budsjett vedtak om kostnad og omfang for særskilte granskninger etter kml 10, som pålegger tiltakshaverne å dekke utgravningskostnadene. 8. Fornminneseksjonen ved UM gjennomfører utgravningen etter godkjent plan og budsjett. Normalt vil en av Fornminneseksjonens arkeologer være prosjektleder. Feltleder kan være engasjert. Med avslutning av utgravningen i henhold til plan og budsjett 9 frigis området og stilles til disposisjon for tiltakshaver. 9. Prosjektleder og /eller feltleder skriver innen 12-18 mnd. en rapport der utgravningen beskrives med metode, funn og konklusjon. Med utgravningsrapporten kvitterer UM overfor tiltakshaver. 10. Funnmateriale leveres ferdig konservert og katalogisert i museets gjenstandsdatabase (MUSIT) til UMs Seksjon for samlingsforvaltning sammen med saksdokumenter og feltdokumentasjon. Denne seksjonen magasinerer funnmaterialet fra utgravningen. Utgravningsvirksomhetens økonomi generelt For de kulturhistoriske museene utgjør inntekter fra arkeologiske utgravinger store beløp på universitetsmuseenes inntektskapitler. 10 Midlene dekker utgifter som følger av eksterne utgravingsoppdrag. For de naturhistoriske museene utgjør en relativt stor andel av 8 St. meld. nr. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste, s. 7. 9 Det kan skje at uventede funn gjør det nødvendig å utvide/forlenge planen og revidere budsjettet, men det er sjeldent tilfellet, jf. Riksantikvarens retningslinjer 2011, pkt. 1.2, 5. og 6. ledd. 10 St.meld. 15, 2007-2008, Tingenes tale, universitetsmuseene, pkt. 7.1. 8

inntektene eksternt finansiert FoU-virksomhet, særlig knyttet til naturforvaltningen. 11 Problemet med den lovpålagte utgravningsvirksomheten er som sagt at den omfatter en rekke aktiviteter der ingen tiltakshaver kan faktureres, og som heller ikke dekkes av fylkeskommune eller Riksantikvar. Blant landets universitetsmuseer er det bred enighet om at den lovpålagte virksomheten ikke er adekvat finansiert. Det er nok også en viss forståelse for dette i de berørte departementene samt hos Riksantikvaren. En kan i så måte vise til en rapport som forelå i 2014 og som artikulerer dette tydelig: «Det er behov for å styrke finansieringen for å dekke museenes kjerneoppgaver innen kulturminneforvaltningen, og som ikke er dekket fra tiltakshaver eller Riksantikvaren». 12 «De pålagte oppgavene etter kulturminneloven, som ikke er finansiert av tiltakshaver eller Riksantikvaren, må finansieres fra museenes grunnbudsjetter». ( ) Museenes faglige vurdering av dispensasjonssøknader etter kml 8 er ikke finansiert. Heller ikke i de tilfeller som resulterer i forvaltningsgraving med utgiftsdekning, kan utgiftene til disse saksforberedelsene regnes inn i utgiftsgrunnlaget. ( ) Museene gir faglig rådgiving til Riksantikvaren, fylkeskommunene, byantikvar ( ) innenfor en rekke saksfelt ( ) men mye rådgiving og samarbeid (jf samarbeidsplikten) må dekkes innenfor museenes egne rammer. Mottak av løse kulturminne er kml 9 og 12 er ikke finansiert av tiltakshaver/ra». 13 Den del av prosessen som er beskrevet ovenfor i pkt. 3, 4 og 6 skal i utgangspunktet ikke finansieres av tiltakshaver. Dette er faglig assistanse og saksbehandling som ikke omfattes av dekningsplikten og følgelig ikke kan faktureres. 14 Selve utgravningen samt håndtering av funn, prøver og dokumentasjonsmateriale omfattes av tiltakshavers dekningsplikt. Det gjelder også for registreringer foretatt av fylkeskommunene. 15 Om en deler arbeidet i forfelt- og etterarbeid, er forarbeidet den komponenten som må dekkes av UM gjennom overhead/dekningsbidrag knyttet til faktisk gjennomførte utgravningsprosjekter. Arbeid med dispensasjonstilrådinger / saksbehandling som ikke resulterer i gravning vil imidlertid heller ikke ha noe dekningsbidrag. De komponentene i saksbehandling/utgravning som ikke kan faktureres noen særskilt må dekkes inn av dekningsbidrag/overhead, så lenge det ikke er dekning for disse utgiftene i museets basisbevilgning. I Riksantikvarens retningslinjer av 15.04.2011 for budsjettering av utgravningene, pkt. 3.2, er overhead/dekningsbidrag et påslag som skal dekke «utgifter som 11 St. meld. Nr. 15 (2007-2008) Tingenes tale. Universitetsmuseene, kap. 7.1, s. 36 12 Finansieringen av universitetsmuseenes forvaltningsoppgaver etter kulturminneloven med forskrift, januar 2014, pkt. 7, s. 32. 13 Finansiering av universitetsmuseenes forvaltningsoppgaver etter kulturminneloven med forskrifter, en arbeidsgruppe under KD, januar 2014, pkt. 4.3, s. 10. 14 Noe tilsvarende gjelder fylkeskommunene, se Riksantikvarens retningslinjer 2015, p. 5. 15 Ibid., pkt. 2.4. 9

vanskelig kan spesifiseres og tilbakeføres til de enkelte prosjekter/utgravninger». 16 Overhead kan være inntil 60%. Det gjelder driftskostnader knyttet til arealmessig, teknisk og administrativ infrastruktur, gjennomsnittlig sykefravær, prosjektrelatert kurs/opplæring, generelle administrative oppgaver og bevegelige høytidsdager. Når overhead skal beregnes flatt etter lønnskostnader, indikerer dette at overhead ikke uten videre avspeiler konkrete detaljerte kostnader i hvert prosjekt. Tiltakshavere er avhengig av at det finnes et apparat som faktisk kan utføre alt det kml forutsetter. Dette kan ikke etableres for hvert prosjekt, men er en stående beredskap som aktiveres overfor alle prosjekter. Da er det ikke urimelig at alle prosjekter bidrar til at denne beredskapen kan opprettholdes. Det gjør de da gjennom overhead, som i praksis dels betaler for kostnader som ikke lar seg spesifisere, dels betaler for institusjonens samlede arbeid i medfør av kml med forskrift. Det betyr i praksis at overhead legitimt kan brukes til alt det UM må ha for å kunne holde et beredskap operativt og kostnadseffektivt over tid - fordi dette jo også kommer det konkrete prosjektet til gode. I klartekst betyr det saksbehandling, men altså etter Kvåledommen ikke forskning. I utgangspunktet er det slik at det ikke skal være noe overskudd på den lovpålagte utgravningsvirksomheten til de arkeologiske museer som har forvaltningsansvar etter gjeldende forskrift. Det er også slik at museenes forarbeid knyttet til bl.a. tilrådinger og utarbeiding av prosjektplaner og forslag til budsjett i dispensasjonssaker, ikke skal dekkes av tiltakshavere, men må finansieres av museene selv via andre finansieringsordninger fra eget departement. Dette gjelder også ordinær saksbehandling knyttet opp mot Bevaringsprogrammet for bergkunst. Likevel leser UM instruksen av 15.04.2011 slik at den er åpen for utgifter til generell saksbehandling av innkomne saker kommer inn under pkt. 2.2. f, «Generelle administrative oppgaver, møtedeltakelse o.l.». Det betyr igjen at forvaltningsmuseene altså kan opprettholde et nødvendig, generelt saksbehandlerapparat finansiert gjennom overhead (indirekte kostnader) fra gjennomførte prosjekter. Dette er nettopp midler det kan være vanskelig å tilbakeføre til de enkelte prosjektene. I praksis betaler således alle tiltakshavere for at et slikt saksbehandlerapparat overhodet finnes og ikke må etableres ad hoc i hvert enkelt tilfelle. Dersom UM får dekket inn de oppgaver som normalt vil ligge under det som skal dekkes av overhead, eller om UM har et overskudd på finansieringen av slike oppgaver, vil ikke Riksantikvaren blande seg inn i hvordan dette overskuddet brukes. UM står i så måte fritt til å disponere dem slik en finner det best, så lenge de lovpålagte oppgaver som skal dekkes blir dekket. Det står likevel fast at det formelt tilligger Universitetet en plikt til å finansiere disse oppgavene, slik at de av prinsipp burde ha vært dekket av basisbevilgningen. 16 Retningslinjer for budsjettering av utgravninger 15.04.2011, pkt. 3.2., jf. også pkt. 2.2, 3. ledd, og videre RAs Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10, med virkning fra 01.01.2016. 10

Budsjettet settes opp etter Riksantikvarens retningslinjer. 17 Her heter det i pkt. 1.1., 2. ledd at «Retningslinjene skal sikre en ensartet, entydig og oversiktlig praksis vedrørende utgravningsinstitusjonenes budsjettering og regnskapsføring av den lovpålagte arkeologiske virksomhet». Hvert prosjekt skal budsjetteres nøkternt etter prinsippet «så lite som mulig, så mye som nødvendig». Hele rasjonalet bak universitetsmuseenes rolle i kulturminnevernet, er nettopp å sikre at faglighet og erfaringsbasert kompetanse styrer virksomheten i regionene. Det betyr også at tverrfagligheten skal sikres gjennom budsjettering av f. eks. paleodisiplinære undersøkelser. Dette skjer normalt etter Riksantikvarens instruks av pkt. 2.1.4, men der slike ikke lar seg anslå med presisjon før gravningen har begynt, kan det settes av en passende rundsum. Dersom denne ikke brukes, går den da tilbake til tiltakshaver. På budsjettet føres også opp utgifter knyttet til formidling, opp til 4 % av samlet arbeidsomfang i felt, og 10 % av lønnsutgifter inkl. sos.utg. til konservering/magasinering. 18 Det beregnes normalt flatt 60 % overhead på lønnskostnader + sos.utg. Disse midlene dekker da faktiske uspesifiserte kostnader ved et gitt utgravningsprosjekt, og til å opprettholde det saksbehandlerapparatet som enhver tiltakshaver er avhengig av finnes. For øvrig gir Riksantikvarens instruks av 15.04.2011 i pkt. 2.1-9 de nødvendige anvisningene når det gjelder hele budsjettet. Integrasjon, faglighet og formidling Det var en vesentlig komponent i omstillingsprosessen ved UM i 2013-2014 å få integrert den lovpålagte utgravningsvirksomheten m.m. i Universitetsmuseets kulturhistoriske fagmiljø. Dermed ble Seksjon for Ytre Kulturminnevern (SFYK) som da var lagt direkte under direktøren, med virkning fra 1. januar 2015 reintegrert i Avdeling for kulturhistorie som Fornminneseksjonen, og i linjen lagt under avdelingens sjef. Dermed responderte den nye organisasjonsstruktur på den entydige anbefalingen fra et nasjonalt utvalg som i 2009 evaluerte SFYKs virksomhet. Her ble det også påpekt at det fantes «et stort behov for å skape klarhet i roller og ansvarsforhold». 19 Videre ble det fremholdt som viktig at denne den lovpålagte virksomheten ble integrert i museets øvrige virksomhet og overordnede mål. Stortingsmelding nr. 15 (2007-2008), Tingenes tale, fulgte dette opp ved å peke på behovet for styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene. Reintegrasjonen har som sitt primære anliggende at UMs arkeologiske miljø samlet sett styrkes. Det skjer ved at 17 Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminne og skipsfunn, jf. Kulturminneloven 8 og 14, jf. 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap, 15.04.2011. 18 Se Veileder etc. pkt. 3.5. Riksantikvarens instruks av 15.04.2011 sier i pkt. 2.1.5 bare noe om konservering som budsjetteres etter skjønn, men ikke om innlemming i samlingene utover dette. Her brukes derfor prosentsatsen i veilederen der det imidlertid kan tenkes at prosenten i særlige tilfeller kan øke p.gr.a. spesielle konserveringsbehov. 19 Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum. Rapport avgitt til styret ved Bergen Museum 28. mai 2009, s. 2. 11

det innføres forskningstid/tid til faglig utvikling dekket av UM for vitenskapelig ansatte arkeologer ved Fornminneseksjonen. den lovpålagte arkeologiske virksomheten integreres tettere i Avdeling for kulturhistorie, slik at en i høyere grad kan tale om ett arkeologisk fagmiljø museet finner måter å bruke Fornminneseksjonens ansattes kompetanse og erfaring på når det gjelder både forskning og undervisning, og omvendt at Forskningsseksjonens ansatte konsulteres etter behov i forbindelse med Fornminneseksjonens virksomhet. 20 det i tråd med anbefalingen fra 2009-evalueringen, og i samsvar med RA-instruksens pkt. 2.1.7, settes ned styringsgrupper ved større prosjekter. Disse gruppene settes sammen av arkeologer ved avdelingen, både fra Fornminneseksjonen og Forskningsseksjonen, og gjerne også med en ekstern arkeolog. En styrke ved forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i Norge er den nære koblingen mellom forvaltning og forskning. Forvaltningsmuseene og Norsk institutt for kulturminneforskning har en viktig rolle som kunnskapsinstitusjoner, og bidrar blant annet til at forvaltningen kan legge ny og oppdatert kunnskap til grunn for sine valg og prioriteringer. De enkelte museenes faglige programmer er viktige for å målrette innsatsen. 21 Ansatte ved Fornminneseksjonen må nødvendigvis anvende sin kunnskap i ethvert utgravningsprosjekt, ved aktiviteter knyttet til bergkunstarbeid og ved enhver saksbehandling - både når det gjelder erfaringsbaserte ferdigheter i felt, og forskningsbasert kunnskap om forventninger, funn, kontekster og tolkninger. Det er på den ene siden ønskelig at hele arkeologmiljøet nyter godt av denne kompetansen, på den andre at også Fornminneseksjonen styrkes av den kompetanse og erfaring som finnes i det øvrige arkeologmiljøet ved UM. En mulighet ville være jevnlige møter mellom Forskningsseksjon og Fornminneseksjon for å drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til utgravninger m.m., og sammen utvikle faglige programmer. Når det gjaldt investeringen av forskningsbasert kunnskap og kompetanse i utgravningene, var NOUen i 2006 tydelig på at museene «I samarbeid med regional kulturminneforvaltning og universitetsinstituttene ( ) bør utvikle faglige programmer med bakgrunn i behovene for kunnskapsutvikling og utvikling av adekvate prosjekterings-, utgravnings- og dokumentasjonsmetoder. Ved større utgravninger bør museene vurdere hvordan det kan legges til rette for videre forskning på materialet». 22 Det er altså ønskelig at den samlede 20 Jf Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum, 28.05.2009, Styrking av forskningen, s. 16-17. 21 St. meld. nr. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste, pkt. 4.1.4, s. 41. 22 NOU 2006: 8, Kunnskap for fellesskapet Universitetsmuseenes utfordringer, kap. 7.6, s. 67. 12

kompetansen ved Avdeling for kulturhistorie kan nyttiggjøres i forbindelse med virksomhet i medfør av kml med forskrifter. I så måte vil integreringen av den lovpålagte virksomheten gi en faglig gevinst for hele det arkeologiske miljøet. Jevnlige møter om faglige spørsmål og perspektiver på de lovpålagte aktivitetene ville være et konkret uttrykk for en slik integrering og skape en arena der kompetanser møtes og utvikles sammen. I 2009 var evalueringen av SFYK også helt klar på behovet for integrasjon ikke minst av faglige grunner så sant «museenes posisjon som universitetsmuseer er myndighetenes garanti for at forvaltningen av kulturminner blir drevet som en forskningsbasert virksomhet». 23 Det ble fremholdt som viktig at en fikk nyttiggjort seg den kompetansen som Avdeling for kulturhistorie innehar. Hvis ikke, ville man få svekket «muligheten til innspill knyttet til hvilke problemstillinger som utgravningene kan fokusere på. Dette kan medføre lavere vitenskapelig kvalitet, både på utgravningene og det videre forskningspotensialet». 24 På den annen side er det opplagt også slik at det øvrige arkeologiske miljøet ved det som i dag er Avdeling for kulturhistorie ville tjene kvalitativt på en høyere grad av integrasjon, dvs. samarbeid. For å få til slik samhandling, må UM finne en måte å gi ansatte ved Fornminneseksjonen tid til forskning og faglig utvikling. Samtidig sikrer ordningen med styringsgrupper at det samlede arkeologmiljøet engasjeres i felles refleksjon. Dette skal selvsagt også kunne skje i forbindelse med prosjekter som ikke har styringsgrupper. Begge disse tiltakene ble anbefalt av evalueringen i 2009. 25 Dette er i tråd med UiBs strategi 2016-22 som fremmer «intern samhandling og en felles identitet gjennom et mangfold av samarbeidsformer innen våre ulike fagfelt». 26 Det er i dette perspektiv en også må se de jevnlige møtene om prosjekter m.m. som er nevnt ovenfor. At universitetsmuseene har dette monopol på utgravningsaktiviteter i medfør av kml er ikke helt ukontroversielt og under et visst politisk press. Ikke desto mindre har lovgiverne så langt vurdert det slik at en høy arkeologisk kompetanse er helt nødvendig for å vurdere situasjonen og foreta utgravninger og erkjent at denne finnes ved landets universitetsmuseer. Dette ble ganske klart formulert allerede i stortingsmeldingen fra 1987 om bygnings- og fornminnevernet, der Miljøverndepartementet mente at «myndigheten til å frigi automatisk fredete fornminner fra oldtid og middelalder samt samiske kulturminner i samsvar med gjeldende ordning, inntil videre bør høre inn under de arkeologiske museers ansvarsområde. Dette er myndighetsutøvelse som krever spesiell sakkyndig ekspertise og oversikt som i dag bare finnes ved de arkeologiske museer og Riksantikvaren». 27 Det er den 23 Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum. Rapport avgitt til styret ved Bergen Museum 28. mai 2009, s. 4. 24 Ibid. s. 10. 25 Ibid., s. 16f. 26 UiB, Hav Liv Samfunn, Strategisk plan 2016-2022, s. 10. 27 St.meld. nr. 39 (1986 87) Bygnings- og fornminnevernet, s. 6, kap. 1.6. Om «de arkeologiske landsdelsmuseenes» rolle for øvrig, se s. 12, kap. 2.4.1. Når det gjelder belastningen på tiltakshaver, jf. St.meld. 13

bærende argumentasjon for at denne virksomheten er lagt til universitetsmuseene, og det er derfor også viktig at disse institusjonenes kompetanse og praktisk-administrative dyktighet er uomtvistelig. Selv om NIKU fra 1994 er blitt en aktør i denne sammenheng, har lite endret seg siden 1987 når det gjelder den institusjonelle kompetansen til å forvalte Kulturminneloven på dette punktet. Av hensyn til opprettholdelse av dagens organisering av det ytre fornminnevernet, er det viktig at en unngår restanser knyttet til rapportene, dvs. lengre leveringstid enn 18 mnd. Både fordi de kvitterer for tiltakshavers kostnader, og fordi rapportene er viktige for den arkeologiske forskningen. Mens organiseringen av den ytre forvaltning av kulturminner ved Universitetsmuseet i Bergen altså kan bli bedre, og mer faglig synergi vinnes gjennom integrasjonen, tyder det meste for øvrig på at Fornminneseksjonen har utført sitt oppdrag på utmerket måte. Evalueringsrapporten av 2009 var klar på dette punktet: «kulturminnevernarbeidet har vært drevet faglig godt og teknisk profesjonelt ved BM etter at SFYK ble etablert i 2004». 28 Formidling skal være en del av ethvert utgravningsprosjekt. Formidling skal synliggjøres i prosjektplanene og i vurderingene av hva som skal tas vare på fra utgravinger. 29 Det er en viktig ytelse i forhold til lokalmiljøet, og dermed også en viktig arena for møtet mellom befolkning og akademia, her altså UiB. Stortingsmeldingen Leve med kulturminner var ganske klar i så måte: «Regjeringen vil sikre kulturminner og kulturmiljøer og ivareta statens forpliktelser ved å ( ) styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forbedret stedfestet informasjon om kulturminner og bidra til at kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer skal være tilgjengelig for alle. Museene har en viktig rolle her». 30 Alle som har vurdert dette spørsmålet er enige om at formidling bør være en vesentlig og integrert del av planene for utgravningsprosjekter. RA-instruksen av 2011 fremholder i pkt. 2.1.6 at formidling av utgravningsresultatene er et selvstendig ansvar for universitetsmuseene, men den aksepterer likevel at det budsjetteres med et begrenset omfang av formidling, direkte relatert det enkelte prosjektet. Utgravningsvirksomheten gir helt særlige muligheter for aktuell og relevant formidling til en interessert offentlighet og er en viktig del av UMs samlede formidlingsaktivitet. Som ved alle andre bformer for forskningsformidling, vil det være slik at de direkte involverte må stå sentralt i formidlingsarbeidet av konkrete resultater. Lokalisering av felt gjør at det ofte vil være hensiktsmessig at formidling av utgravningsresultater til offentligheten/lokalmiljøene skjer i regi av arkeologene knyttet til et prosjekt og i samarbeid med Norark. Virksomheten må imidlertid stå i nær forbindelse med museets formidlingsavdeling og webredaktøren, slik at en kan nyttiggjøre seg kompetansen på begge sider og gjennom konstruktivt samarbeid nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, kap. 2.2, s. 10: «Staten skal også i større grad enn i dag kompensere for utgifter private har til arkeologiske arbeider i forbindelse med mindre private tiltak». 28 Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum, 28.05.2009, s.3, jf. også s. 8. 29 NOU 2006: 8, Kunnskap for fellesskapet Universitetsmuseenes utfordringer, kap. 7.6, s. 53 30 St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, kap. 3.2, s. 15, kulepunkt 5. 14

utnytte bredden av arenaer, sosiale medier og formidlingsformer, også når det gjelder formidlingen av helt konkrete funn og utgravninger. Ledelse og linje I 2008 understreket Stortingsmelding nr. 15, Tingenes tale. Universitetsmuseene, behovet for ledelse ved universitetsmuseene: «Det er behov for tydelig ledelse og faglige strategier og prioriteringer innenfor det enkelte universitetsmuseum». 31 Universitetsmuseene må ( ) utarbeide klare planer og faglige programmer for sin forskning som kan inngå i universitetenes planer, men også gi klarere retningslinjer for forvaltningsgenererte oppgaver. For at man skal kunne lykkes med dette, mener departementet at man vil være avhengig av styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse ved universitetsmuseene. 32 Som i alle linjer må det finnes en hensiktsmessig balanse mellom nivåenes autonomi og muligheten for å utøve faktisk ledelse i linjen. Det betyr at overordnet nivå må respekteres, men samtidig at overordnet nivå må respektere behovet for en viss autonomi på underordnet nivå. Uten dette er linjen overflødig. Fra Universitetsmuseets vedtekter av 24.09.2014: «Direktøren er Universitetsmuseets øverst faglige og administrative leder. ( ) Gjennom lederne for grunnenhetene skal direktøren sikre faglig/administrativ ledelse i all virksomhet ved Universitetsmuseet» (vedtektenes 5.1, 2. ledd). «Lederen for Avdeling for kulturhistorie har ansvar for at avdelingens virksomhet utøves i samsvar med ( ) museumsdirektørens overordnede faglige og administrative ledelse» ( 6.2.1, 1. ledd). «Fornminneseksjonen har ansvar for å ivareta den ytre forvaltning av arkeologiske kulturminner i museets forvaltningsdistrikt, hjemlet i Kulturminneloven med forskrifter (herunder den lovpålagte arkeologiske utgravningsvirksomheten). Seksjonen skal også bidra inn i forsknings- og formidlingsprosjekt ved museet. Forvaltningen av funnmaterialet skjer i nært samarbeid med de andre seksjonene» ( 6.2.5 in extenso). Overhead vil fra og med 2017 gå inn til UM sentralt for å bidra til å dekke lønn inkl. forskningstid/tid til faglig utvikling og husleie (se s. 17, tabell 1). Dette er kostnadskategorier som dekkes sentralt. Av overhead vil driftskostnadene på tentativt 1,3 mill kr., samt, felles administrative kostnader til UiB, i 2017 gå til Avdeling for kulturhistorie som fordeler dem som rundsummer, 790.000, 1.000.000 kr. kr. og 510.000 kr., i samsvar med det som fremgår av s. 18, tabell 2. I det omfang overhead ikke brukes opp til å dekke disse postene, går det 31 St.meld. 15, 2007-2008, Tingenes tale, universitetsmuseene, pkt. 7.4, s. 40. 32 Ibid., kap. 1.3, s. 6. 15

overskytende til Avdeling for kulturhistorie til fordeling blant alle avdelingens seksjoner unntatt Forskningsseksjonen. Med utgangspunkt i UMs vedtekter, kan det etableres en klar linje: Direktøren Direktøren gir de nødvendige signalene til avdelingen, når det gjelder prinsipielle spørsmål og overordnet policy m.m., men har for øvrig delegert det overordnede ansvaret for utgravningsvirksomheten til avdelingslederen. Leder for kulturhistorisk avdeling Avdelingslederen er overordnet ansvarlig for virksomheten ved alle avdelingens seksjoner og rapporterer til direktøren. Det gjelder også Fornminneseksjonens virksomhets- og personaldisponeringsplaner. Leder for kulturhistorisk avdeling disponerer det overhead som den samlede lovpålagte virksomheten resulterer i, når utgifter til lønn, husleie, felles adm. kostnad til UiB sentralt og Fornminneseksjonens driftskostnader er dekket på denne og/eller annen måte. Avdelingslederen oppnevner i samråd med seksjonssjefen styringsgruppe for prosjekter som løper over flere år og/eller har et budsjett på >10 mill kr.(jf. for øvrig s. 21, Appendix 1). Sjef for Fornminneseksjonen Fornminneseksjonen har det daglige operative ansvaret for museets ytre forvaltning, herunder lovpålagt saksbehandling, rådgivning og gjennomføring av utgravningsprosjekter i medfør av Kulturminneloven med forskrift. Planer og budsjetter for prosjektene utarbeides av Fornminneseksjonens ansatte og godkjennes av seksjonsleder og avdelingsleder. Seksjonsleders ansvar omfatter også dimensjonering, utlysning og tilsetning av personale for gjennomføring av utgravningsprosjekter samt disponering av det faste personalet for dimensjonering og fordeling av alle faglige og administrative oppgaver som knytter seg til den ytre forvaltning. Virksomhets- og personaldisponeringsplaner rapporteres til avdelingsleder. Seksjonssjefen mottar driftsbudsjettet som en rundsum og fordeler midlene på de ulike postene. Hvert utgravningsprosjekt skal Ha en prosjektleder fra Fornminneseksjonen, oppnevnt av seksjonsleder. Ha en bemanning, et budsjett og en prosjektplan utarbeidet av seksjonen og godkjent av både seksjonsleder og avdelingsleder. ha en styringsgruppe når prosjektet har et budsjett på mer enn 10 mill. kr., eller går over flere år. I særlige tilfeller kan styringsgrupper oppnevnes for mindre prosjekter. 16

Styringsgruppen skal normalt være satt sammen av to forskere fra Fornminneseksjonen, to arkeologer fra Forskningsseksjonen, samt det antallet eksterne medlemmer en finner det relevant og hensiktsmessig å oppnevne. Prosjektleder har observatørstatus med talerett. Levere funnmaterialet i konservert stand til Seksjon for samlingsforvaltning innen 18 mnd. etter at utgravningen er ferdig. Levere rapport senest 12-18 mnd. etter at utgravningen er ferdig. Utgravningsvirksomhetens økonomi ved UM spesielt Som kjent har den lovpålagte virksomheten vært underfinansiert gjennom mange år. De ansatte har et betydelig press på å tjene inn sin egen lønn og har ingen anledning til egen forskning. Samtidig er det behov for flere til å ta seg av løpende saksbehandling, men som også kan lede feltarbeid og arbeide med rapportskriving. Universitetsmuseet tar derfor følgende grep: Med virkning fra 01.01.2017 får følgende 10 teknisk sett midlertidig ansatte (fast ansatte på prosjekt, FP) ved Fornminneseksjonen ordinær fast ansettelse, dvs. overføres til Universitetsmuseets grunnbevilgning: Ledelse og administrasjon Asle Bruen Olsen, seksjonsleder, forsker 1109, SKO 1211 Andreas Wefring, seniorkonsulent, økonomi, SKO 1353 Thomas Bruen Olsen, seniorkonsulent digitalisering, SKO 1353 Trond Eiliv Linge, seniorkonsulent, saksbehandling, SKO 1353 Camilla Zinsli, driftsleder og saksbehandling, SKO 0400 Forskere Leif Inge Åstveit, forsker, SKO 1108 Søren Diinhoff, forsker, SKO 1109 David Simpson, forsker, SKO 1108 Morten Ramstad, forsker, SKO 1108 Trond Lødøen, forsker, SKO 1108 Nye stillinger Det lyse ut to nye stillinger som arkeologer (seniorkonsulenter, SKO 1353, l.tr. 56) Fornminneseksjonen, knyttet til ytre forvaltning av kulturminnevernet etter kml med forskrift. Det legges opp til tiltredelse 1. januar 2017. Seksjonsleder vil som tidligere avtalt med direktøren ha 10 % av sin arbeidstid til faglig oppdatering. Denne oppgave er å administrere og kvalitetssikre den ytre forvaltningen av kulturminner i UMs ansvarsområde. Alle ansatte i vitenskapelige stillinger, 5 forskere i SKO 17

1108 og 1109, vil fra 01.01.2017 ha 20 % av arbeidstiden til forskning og faglig utvikling. I samsvar med ordningen ved UiB ellers, vil forsker 1109 få forskningstid, mens forskere 1108 får tid til faglig utvikling/oppdatering m.m. Teknisk-administrativt personale ved Fornminneseksjonen kan ha særlige behov for faglig oppdatering m.m. Derfor er det satt av en post til dette i seksjonens driftsmidler, se tabell 2. Tabell 1 Oversikt over kostnader og inndekning fra og med 2017. 33 Utgifter pr. 01.01.2017 Finansiering fra 01.01.2017 Fastlønn inkl. sos. utg., 8439000 Frikjøp av ansatte til 3864000 34 12 stillinger utgravninger (44,5% fakturering Husleie 665000 35 Dekningsbidrag 5640000 36 Felles adm. kostnad til 1200000 UiB sentralt 1300000 UiB sentralt Driftskostnader 1200000 37 UM sentralt 700000 38 I alt 11504000 11504000 Det legges opp til en generell egeninntjening på 49 % av samlet lønnsutbetaling inkl. sos.utg. Det er det omfang i hvilket prosjektene «frikjøper» ansatte ved Fornminneseksjonen. Egeninntjeningskravet vil bli tatt inn i de stillingsbeskrivelsene i bemanningsplanen som skal utarbeides. Et slikt oppsett imøtekommer anbefalingen i evalueringsrapporten av 2009: «Bergen Museum bør opprettholde fullfinansiering av oppdragsvirksomheten ved hjelp av eksterne midler, inkludert overheadinntekter». 39 Dekningsbidraget brukes altså til å opprettholde den saksbehandlingskapasitet som alle tiltakshavere i Hordaland, Sogn og Fjordane og på Sunnmøre er avhengig av finnes ved UM. Bidraget fra UiB sentralt er et årlig tilskudd, øremerket lovpålagt virksomhet i medfør av Kulturminneloven med forskrift, så lenge denne virksomheten ligger til Universitetsmuseet. Separat lønnskonto avsluttes. Hvordan innestående midler pr. 31.12.2016 disponeres, drøftes mellom leder for Avdeling for kulturhistorie, leder for Fornminneseksjonen og UMs administrasjonssjef. 40 Forslag legges frem som egen sak for UMs styre. 33 Tabellen gjelder bare dette, og ta ikke inn hele økonomien knyttet til utgravningsvirksomheten som jo er mye større, i snitt for perioden 2011-2014 vel 24,5 mill kr. 34 Godskrevet lønn for faste på prosjekt: Gjennomsnitt av årene 2011-2014 = 4.220.594 kr. = 54,5 %, redusert til 49 % av samlet lønnsutbetaling til fast ansatte ved Fornminneseksjonen. 35 Innregnet husleien for 2015 + 4,5 %. 36 Det regnes DB på 60%. Gjennomsnitt av årene 2011-2014: 21.422.574; årlig: 5.355.644 kr. Det regnes altså med en vekst i forhold til dette på ca. 5,2 %. Der DB blir større, går «overskuddet» til UM sentralt. Der de blir mindre dekkes underskuddet av UM sentralt. 37 Om fordelingen av driftskostnader, se s. 18, tabell 2. 38 Den reelle økningen i forhold til situasjonen 2016 er ca. 280.000 kr. 39 Evaluering av Seksjon for ytre kulturminnevern (SFYK) ved Bergen Museum. Rapport avgitt til styret ved Bergen Museum 28. mai 2009, s. 17. 40 Innestående midler pr. 01.01.2016 var 4,3 mill kr. 18

Driftskontoen fortsetter slik at Fornminneseksjonen utstyrsmessig kan ivareta et visst beredskap som ikke i utgangspunktet kan eller skal belastes den enkelte tiltakshaver. Pr. 31.12.2015 er innestående 293.590 kr. Fordelingen av 2 400 000 i driftskostnader, følger av tabell nedenfor. Fastlønn inkl. tid til egen forskning eller tid til faglig utvikling for vitenskapelige stillinger, 20 %, vil fra 01.01.2017 bli dekket over UMs basisbevilgning på ordinært lønnsbudsjett og inngår i ordinær lønn. Dette vil også nevnes særskilt i stillingsbeskrivelsene. Husleien inngår i UMs samlede husleie og betales av museet. Felles adm. kostnad til UiB sentralt forblir uendret og betales av Avdeling for kulturhistorie slik det er vanlig ved prosjektvirksomheten ved UM. Dekningsbidraget skal først og fremst dekke disse kostnadene for UM sentralt og avdelingen. Av den resterende del av dekningsbidraget dekkes driftsbudsjettet etter oppsettet i tabell 2, driftsbudsjett til Fornminneseksjonen, for 2017 tentativt 700.000 kr., gis som en rundsum seksjonen selv fordeler. Eventuelt ytterligere midler via utgravningsvirksomhetens overhead fordeles av avdelingen til Fornminneseksjonen, Konserveringsseksjonen og Seksjon for samlingsforvaltning. Det gis altså følgende føring for fordelingen av disse midlene fra Avdeling for kulturhistorie: Kostnader knyttet til utgravningsvirksomheten skal i utgangspunktet dekkes av tiltakshaver. Utgravningsvirksomheten ved UM skal samlet sett ikke gå med overskudd. UM dekker lønn til fast ansatte ved Fornminneseksjonen. Utgravningsvirksomheten får overført 700.000 årlig til driftskontoen (se tabell 2 nedenfor). Det regnes med 60 % flatt. Dekningsbidraget skal i første rekke tilføres UMs lønnsbudsjett. Dekningsbidrag og frikjøp av ansatte til utgravninger skal i første rekke dekke lønn, husleie, felles adm. kostnader til UiB og driftsbudsjett knyttet til den ytre forvaltningen av kulturminner. Inntekter utover det som kreves for å dekke disse behovene fordeles av Avdeling for kulturhistorie. Vitenskapelig ansatte ved Fornminneseksjonen får driftsmidler (annuum) på linje med vitenskapelige ansatte ved Forskningsseksjonen. Deres tid til forskning og faglig utvikling dekkes av Universitetsmuseet. De kan også søke på alle midler som avdelingens øvrige vitenskapelig ansatte kan søke på. Tabell 2 Tentativt budsjett for 2017 - fellesutgifter drift Fornminneseksjonen Analysenr Art Beløp 280537 Verdiforringelse (nedskrivning datautstyr, del av telefonkostnader 30000 over 4 år) 152.858+46114 delt med 4 280539 Datautstyr - PC/skriver 140000 280540 Oppdatering, kurs m.m. 60000 280541 HMS (trening(280648), møter, kaffe, blomster, interne arr.) 55000 280544 Abonnementer 3000 280547 Forvaltningsmøter (Region, NAM, LS, SAK, m.fl.) 130000 280549 Lisenser (ikke en årlig utgift, fornyet noen i 2015) 80000 280551 GIS-utstyr/leie av totalstasjon (leie belastes tiltakshaver) 0 280553 Drift kontor (porto, kopimaskin, skriveutst) 60000 280554 Vannavtale 12000 280557 Feltlederkurs /-opplæring 50000 280647 Infrastruktur (kontorutstyr, alarm o.l.) 80000 Sum Til Fornminneseksjonen, driftsmidler 700 000 19

Avdeling for kulturhistorie: Annua, 5 vitsk. Stillinger samt seksjonsleder, à 20.000 120000 Bevegelige helligdager 340000 Fasttelefoner 40000 Felles administrativ kostnader (til UiB sentralt) 1200000 Sum Til Avdeling for kulturhistorie 1700000 Sum totalt Driftsmidler knyttet til ytre forvaltning av kulturminner 2 400 000 Analysenr. 280541, 280553 og 280648 kan vurderes flyttet til avdelingen. Driftsmidlene ved Fornminneseksjonen gis som rammetilskudd og fordeles av seksjonsleder. Konklusjon I samsvar med en rekke anbefalinger og føringer i relevante styringsdokumenter har UM ønsket å øke graden av integrering av den lovpålagte utgravningsvirksomheten i Avdeling for kulturhistorie, både faglig og økonomisk. Dette skal gi faglig gevinst, slik at UMs aktiviteter vinner på samarbeidet mellom arkeologene ved avdelingen og arkeologene ved Fornminneseksjonen. Det blir i høyere grad ett arkeologisk fagmiljø ved UM. Ved å fastansette samtlige 10 midlertidig ansatte (FP) ved Fornminneseksjonen, samtidig som virksomheten tilføres to nye stillinger, skal presset kunne minkes på de ansatte og integrasjon fremmes ved at de inngår i ordinære stillinger under GB. UM er i så måte villig til å ta en eventuell risiko dersom aktivitetsnivået synker grunnet reduksjon i prosjektinngangen. Inntjeningskrav vil være 49 % av lønnen i gjennomsnitt. Alle vitenskapelig ansatte ved Fornminneseksjonen får 20 % egen tid til forskning eller faglig utvikling. Det betyr at den kompetanse de har kan anvendes og utvikles på ordinær måte. Stillingsbeskrivelser vil bli justert i samsvar med ovenstående. Større prosjekter, eller særskilt interessante prosjekter vil få styringsgrupper som ytterligere vil integrere denne virksomheten i avdelingen og museet. Fugl i kleberstein, laget i eldre steinalder og vel 7000 år gammel, funnet i 2012 ved utgravning i Øygarden. 20