OPPGAVE 1 NYNORSK. LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 16. mai 2012 kl. 09:00-14:00. a) La z 1 = 3 3 3i, z 2 = 4 + i,

Like dokumenter
LYØSINGSFORSLAG Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i matematikk I onsdag 18. mai 2011 kl. 09:00-14: i( 3 + 1) = i + i + 1

OPPGAVE 1 LØSNINGSFORSLAG

Løysingsforslag Eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I Universitetet i Bergen, Hausten 2016

IR Matematikk 1. Utsatt Eksamen 8. juni 2012 Eksamenstid 4 timer

IR Matematikk 1. Eksamen 8. desember 2016 Eksamenstid 4 timer

EKSAMEN BOKMÅL STEMMER. DATO: TID: OPPG. SIDER: VEDLEGG: 3 desember :00-13: FAGKODE: IR Matematikk 1

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I, vår 2009

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

Høgskolen i Oslo og Akershus. e 2x + x 2 ( e 2x) = 2xe 2x + x 2 e 2x (2x) = 2xe 2x + 2x 2 e 2x = 2xe 2x (1 + x) 1 sin x (sin x) + 2x = cos x

Høgskolen i Oslo og Akershus. = 2xe 2x + x 2 e 2x (2x) = 2xe 2x + 2x 2 e 2x = 2xe 2x (1 + x) e 2x + x 2 ( e 2x) 1 sin x (sin x) + 2x = cos x

Prøve i Matte 1000 ELFE KJFE MAFE 1000 Dato: 02. desember 2015 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark

Høgskolen i Oslo og Akershus. 1 (x 2 + 1) 1/2 + x 1 2 (x2 + 1) 1/2 (x 2 + 1) = x 2x 2 x = = 3 ln x sin x

TMA4100 Matematikk1 Høst 2009

Løsningsforslag: Eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009

EKSAMEN I EMNET Løsning: Mat Grunnkurs i Matematikk I Mandag 14. desember 2015 Tid: 09:00 14:00

Løsningsforslag eksamen i TMA4100 Matematikk desember Side 1 av 7

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

Eksamen i emnet M117 - Matematiske metodar Onsdag 7. september 2001, kl Løysingsforslag:

Eksamen i emnet MAT111/M100 - Grunnkurs i matematikk I Mandag 15. desember 2003, kl (15) LØYSINGSFORSLAG OPPGÅVE 2:

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 Vår 2013

Innlevering i matematikk Obligatorisk innlevering nr. 5 Innleveringsfrist: 18. februar 2011 kl Antall oppgåver: 5 Ein skal grunngi alle svar.

UNIVERSITETET I BERGEN

Eksamen R2, Våren 2009

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

UNIVERSITETET I BERGEN

Løsningsforslag. Oppgave 1 Gitt matrisene ] [ og C = A = 4 1 B = 2 1 3

Prøve i Matte 1000 BYFE DAFE 1000 Dato: 03. mars 2016 Hjelpemiddel: Kalkulator og formelark. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i MAT111 Grunnkurs i matematikk I Løsningsforslag

NTNU. TMA4100 Matematikk 1 høsten Løsningsforslag - Øving 5. Avsnitt Vi vil finne dx ( cos t dt).

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

Eksamensoppgave i MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I. LØSNINGSFORSLAG

Prøve i R2 Integrasjonsmetoder

1 Algebra og likningar

Deleksamen i MAT111 - Grunnkurs i Matematikk I

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

Løsningsforslag. og B =

EKSAMENSOPPGAVE. Alle skrevne og trykte. Godkjent kalkulator.

Sammendrag R mai 2009

Høgskolen i Oslo og Akershus. ln x sin x 2 (ln x) (ln x) 2 = cos ( x2. (ln x) 2 = cos x 2 2x ln x x sin x 2 (ln x) 2 x + 2 = 1, P = (2, 2 4 y4 = 0

Løsningsforslag, eksamen MA1101/MA

Løsning av utvalgte øvingsoppgaver til Sigma R2 kapittel 5

Prøve i R2. Innhold. Differensiallikninger. 29. november Oppgave Løsning a) b) c)...

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 4 Innleveringsfrist Fredag 11. mars 2016 Antall oppgaver: Løsningsforslag

Matematikk 1000, 2012/2013. Eksamensaktuelle numerikk-oppgåver

Formelsamling Kalkulus

Fasit, Separable differensiallikninger.

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

Kapittel 2. Antiderivering. 2.1 Derivasjon

Oppgavesettet er på 3 sider eks. forside, og inneholder 12 deloppgaver: 1abc, 2, 3, 4abc, 5ab, 6ab.

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 38. Oppgaver til gruppene uke 39

arbeid - massesenter - Delvis integrasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag AA6524 Matematikk 3MX Elever 7. juni eksamensoppgaver.org

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN Løsningsforslag

x 2 = x 1 f(x 1) (x 0 ) 3 = 2 n x 1 n x 2 n 0 0, , , , , , , , , , , 7124

Test, 4 Differensiallikninger

TMA4100 Matematikk 1, 4. august 2014 Side 1 av 12. x 2 3x +2. x 2

Oppgave 2 Løs oppgavene I og II, og kryss av det alternativet (a, b eller c) som passer best. En funksjon er ikke deriverbar der:

Løsningsforslag Eksamen M100 Høsten 1998

Løsningsforslag eksamen R2

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Løsningsforslag. og B =

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I MA0001 BRUKERKURS A Tirsdag 14. desember 2010

Areal - difflikninger - arbeid Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Løsningsforslag Eksamen M001 Våren 2002

3.1 Første ordens lineære difflikninger. y + f(x)y = g(x) (3.1)

Flere anvendelser av derivasjon

Løsningsforslag Eksamen M100 Våren 2002

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag. f(x) = 2/x + 12x

UNIVERSITETET I OSLO

y = x y, y 2 x 2 = c,

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Løsningsforslag. 3 x e. g(x) = 1 + x4 x 2

Eksamen R2 Høst Løsning

Arne B. Sletsjøe. Oppgaver, MAT 1012

TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

Problem 1. Problem 2. Problem 3. Problem 4

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN, MAT 1001, HØSTEN (x + 1) 2 dx = u 2 du = u 1 = (x + 1) 1 = 1 x + 1. ln x

x 2 = x 1 f(x 1) (x 0 ) 3 = 2 x 2 n n x 1 n 0 0, , , , , , , , , , , 7124

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Krasjkurs MAT101 og MAT111

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Første og andrederivasjons testen Anvendt optimering Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag til underveisvurdering i MAT111 vår 2005

Løsningsforslag. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver teller like mye.

Matematikk 1. Oversiktsforelesning. Lars Sydnes November 25, Institutt for matematiske fag

Eksamensoppgave i MA1101 Grunnkurs i analyse

Løsningsforslag til eksamen i fag MA1101/MA6101 Grunnkurs i analyse I Høst 2008

Fasit MAT102 juni 2016

Prøveeksamen i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

Transkript:

LØYSINGSFORSLAG Eksamen i MAT - Grunnkurs i matematikk I onsdag 6. mai kl. 9:-4: NYNORSK OPPGAVE a) La z = i, z = 4 + i, finn (skriv på forma a + bi): i) z z og ii) z z. : i) z z = ( i)(4 + i) = i i = (4 ) i( + 4 ). z (4 + i) = z ( + ( i) i) ( i) = (4 + ) i( + 4 ) 9 + 9 i 9 = (4 ) i + 4. i 7i b) Finn alle løysingar av likninga w 4 + w + 4 =, og skriv løysingane på forma a + bi. : Let u = w, noko som gir oss likninga: u + u + 4 =. Løyser for u: u = ± 4 4 har dermed u = + i u = i. = ± = ± i, Skal no løyse for w, og skriv difor u og u på polarform: Modulus u : u = ( ) + ( ) = ( ) Argumentu : arg(u ) = π tan = π π = π ( ( ) ( )) π π Polarform u : u = cos + i sin Modulus u : u = ( ) + ( ) = ( ) Argumentu : arg(u ) = π + tan = π + π = 4π ( ( ) ( )) 4π 4π Polarform u : u = cos + i sin

Sidan w = u, finn vi no kvadratrøttene til u og u : k = : ( ) ( w,k = u / π π = (cos / + kπ + i sin + kπ ( ( π ) ( π )) w, = / cos + i sin k = : w, = / (cos ( ) 4π + i sin ( 4π ( w,k = u / 4π = (cos / + kπ ( ) ( π π k = : w, = (cos / + i sin k = : w, = / (cos ( 5π ) + i sin ( 5π ) + i )) ( = / i = / ( ) ( 4π + i sin + kπ )) ( = / )) = / ( i )) / ) )) / ) + i ) Merker så av løysingane w,, w,, w, og w, i det komplekse planet:

OPPGÅVE a) Finn grenseverdien x π x ( π cos x ) x π x ( π cos x = (x π ) ) x ( π cos x ) Dette er et grenseuttrykk på den ubestemte formen [/]. Kravene for bruk av l Hôpitals regel er oppfylt siden f(x) = π/ x og g(x) = cos x er deriverbare og x ( π ) g (x). x π x ( π cos x = ) x ( π sin x = sin(π/) = () ) b) Anta at f(x) er kontinuerlig og deriverbar overalt. Anta vidare at f(x) har to røtter (dvs det eksisterer to tal x og x slik at f(x ) = og f(x ) = ). Vis at f (x) må ha minst ei rot. La røttene til f(x) vere x = a og x = b, sidan f(x) er kontinuerlig og deriverbar må det i følge MVT eksistere ein c (a, b) slik at f (c) = f(b) f(a) b a = b a = Altså viser mellomverditeoremet/sekantsetningen at det ekisterer minst eit tal c slik at f (c) =, dvs at c er ei rot til f (x). OPPGAVE a) Vis at likninga ln x = sin x har ei løysing på intervallet [π/, π]. La f(x) = sin x ln x. Vil vise at f(x) = for ein x mellom π/ og π. f(π/) = ln(π/) > f(π) = ln(π) < Sidan både sinus og den logartimiske funskjonen er kontinuerlig på det oppgitte intervallet har me frå middelverditeoremet/skjæringssetningen at det eksisterer eit tal c (π/, π) slik at f(c) =. b) Bruke Newtons metode for å finne nullpunktet til likninga f(x) = ln x sin x på intervallet [π/, π], med to desimalars nøyaktighet. Newtons metode x n+ = x n f(x n) f (x n )

f(x) = ln x sin x og f (x) = x cos x. Vel startpunkt x = x = x f(x ) ln() sin() f = (x ).5 cos() x =.59 x =.9 x =.9 OPPGÅVE 4 Finn. ordens Taylorpolynom med restledd til funksjonen f(x) = sin x cos x om punktet x = π. Estimer f(), er den tilnærma verdien for stor eller for liten (begrunn utan å bruke kalkulator). f(π) = f (x) = cos x + sin x; f (π) = f (x) = sin x + cos x. ordens taylorpolynomet, P (x) til f(x) med restledd E (x) er gitt ved f(x) = P (x) + E (x) = f(π) + f (π)(x π) + f (s)(x π) = (x π) + cos s sin s (x π) der s [, π] Ein tilnærma verdi til f() er f() P () = + π =.45965 cos s sin s Restleddet E () = ( π). Når s [, π] er cos s negativ og sin s positiv altså vil cos s sin s vere negativ. Sidan faktisk verdi er lik tilnærma verdi pluss feil (f() = P ()+E ()), og feilen er negativ vil den tilnærma verdiaen vere for stor. OPPGAVE 5 La y = f(x) der ( ) x ln, x < f(x) = x + x x, x a) Bruk definisjonen av kontinuitet og den deriverte i eit punkt og avgjer om f(x) er kontinuerlig og/eller deriverbar i punktet x =. : f(x) er kontinuerlig i punktet x = sidan x ) =, x + = = og f() =. 4

f(x) er ikkje deriverbar i punktet x = sidan f(+h) f() h h = h = h f(+h) f() h + h = h + = h + ln( h h+ ) h 4 h 4 = ved L Hôpitals regel, medan h h h h =. b) Er om x = er eit vendepunkt? Grunngi svaret. : Definisjon av Vendepunkt (jamfør Adams: Calculus - A Complete Course( s.4)) Punktet (x, f(x ) er eit vendepunkt til kurva y = f(x) viss følgjande to føresetnader er oppfylt: a) grafen til y = f(x) har ei tangentlinje i x = x b) f (x) har ulikt forteikn på kvar si side av x Vi fann i a) at f(x) ikkje er deriverbar i x = og at f(x) ikkje har ei tangentlinje i x =. Føresetnad a) i definisjonen for vendepunkt er ikkje oppfylt altså er x = ikkje eit vendepunkt. c) Vis at f(x) for x [, ) har ein invers funksjon g(x) = f (x). Finn denne inversfunksjonen. : f(x) er kontinuerlig og f (x) = 4 < for x <, så den har difor ein invers på dette intervallet. x = ( ) ln y y+ e x = y y+ (y + )e x = y y(e x + ) = e x y = ex e x + f (x) = ex e x +. x 4 OPPGÅVE 6 a) Rekn ut det ubestemte integralet sin (x) + cos (x) dx. : Nyttar identiteten sin(x) = sin(x) cos(x) og substituerar: u = cos (x) du = cos(x) sin(x)dx. Dette gir: sin(x) + cos (x) dx = sin(x) cos(x) + u = b) Rekn ut det ubestemte integralet ( tan (x) d ( )) dx x dx. du cos(x) sin(x) + u du = ( + u)/ + C = ( + cos (x)) / + C 5

: Nyttar delvis integrasjon : u(x)v (x)dx = u(x)v(x) u (x)v(x)dx, u(x) = tan (x) u (x) = + x v (x) = d ( ) dx x v(x) = x, dermed: ( tan (x) d ( )) dx x Integralet I = (+x )x I = Set saman: ( tan (x) d ( )) dx x dx = tan (x) x + x x dx. dx finn vi ved å nytte delbrøksoppspalting: ( ( + x )x dx = x ) + x dx = tan (x) x ( + x )x = A x + B + x = A( + x ) + Bx x : = A dx = x tan (x) c) Finn arealet mellom y = e x og x-aksen, til høgre for x =. : Å finne dette arealet tilsvarar å løyse integralet: A = e x dx = R R x : = A + B B = I = tan (x) x + x +tan (x)+c = tan (x)( + x ) + x x + C. e x [ dx = e x ] R = ( R e R + e ) = + =. R OPPGÅVE 7 NB: Du kan løyse oppgåve b) utan å ha løyst a), og c) utan å ha løyst b). a) Innsida av eit tenkt boblebad er symmetrisk om ein tenkt y-akse, og eitkvart vertikalt tverrsnitt gjennom denne aksen er avgrensa av linja y = og likninga y = x 4 (sjå figur). Vis at innervolumet til boblebadet som funksjon av høgda h (i meter) til vatnet over botn er gitt ved V (h) = π (h + h ) Alternativ Bruker skivemetoden og integrerer med omsyn på y.. Teikner, merker av ei linje som står vinkelrett på rotasjoneaksen og finn likninga for tversnittet r(y) = y + /4. Finn arealet av sirkelen som vert danna ved å rotere tverrsnittet om x-aksen: A(y) = πr(y) = π(y + 4 ) 6

y x = y + /4 r(y) = y + /4 > x. Integrasjonsgrenser: y = og y = h 4. Finn volumet ved å integrere: V = h A(y)dy = π h y + 4 dy = π ( h + h ). Alternativ Bruker sylinderskal metoden og integrerer med hensyn på x. Forskyv området +/4 vertikalt slik at volumet me vil finne er området under y = h + /4 og over y = x der x [, h + /4] minus området under y = /4 over y = x der x [, /]. Sjå figur: h + 4 y y = x Integrasjonsområdet 4 > x h+/4 V = π (h + /4 x )xdx π / (/4 x )xdx [ = π (h + 4 )x 4 x4] h+/4 [ π 8 x 4 x4] / ( = π (h + 4 )(h + 4 ) 4 (h + 4 ) ) 4 ( 8 ) 6 ) = π ( h + h + 6 ) = π 6 (h + h ) b) Volumet av vatnet i boblebadet aukar med.m /min, når det vert fylt med vatn. Anta at volumet av vatnet i boblebadet er ein lineær funksjon av tida t og at det er tomt når vatnet vert slått på. Finn vatnhøgda, h(t), i boblebadet som funksjon av tida t. Det tar 5 minutt å fylle badekaret, kor høg er vannstanden når badekaret er fult? At volumet av badekaret er ein lineær funksjon av tida betyr at V (t) = at + b me har oppgitt at dv/dt =.: dv dt = a a =. 7

Karet er tomt nå springen vert opna, dvs V (t = ) =, altså er b =, Og V =.t. Sidan både h og V er positive, er V eintydig og me finn h(v ) V = π (h + h ) h + h V π = h =.5 ±.5 + 8V π =.5 ±.5 +.8t π, Her har me brukt at V =.t. Sidan h > så er h(t) =.5 +.5 +.8t π Det tar 5 min å fylle karet h(5) =.5 +.5 +.8 5 π =.8 Dvs at vatnhøgda i karet er cm. c) Anta at vatnet i boblebadet etter at strømmen er slått av vert avkjølt etter Newtons avkjølingslov: dy dt = k(y a), der y er temperaturen til vatnet, a temperaturen til omgivnaden og k er ein konstant. Når strømmen vert slått av kl er vatntemperaturen 4 o C (la dette vere ved tid t = ). Løys differensiallikninga, dvs finn y(t) gitt ved t, a og k. Me har den konstante løysinga y = a. Ellers har me dy (y a) dt = k (y a)dy = ln(k(y a)) = kt + C kdt = kt + C (y a) = exp(kt + C ) = Ce kt y = a + Ce kt Set me C = får me den konstante løysinga y = a, og y(t) = a + Ce kt Ved t = er vatnet i karet 4 o C, altså er y() = 4 = a + C C = 4 a og y(t) = a + (4 a)e kt d) To timar etter at strømmen er slått av har temperaturen i vatnet sunke med 5 o C. Anta at temperaturen ute held seg konstant på o C, kva er då temperaturen i vatnet kl 7 neste morgon? Me har oppgitt at a = altså er y = + e kt 8

Bruker at y(t = ) = 5 for å finne konstanten k 5 = + e k e k = 5 k = ln 5 6 ( t y = + exp ln 5 6) Klokka 7 neste morgon har det gått 9 timar sidan strømmen vart slått av: ( 9 y = + exp ln 5 =. 6) Det er altså o C i badevatnet kl 7 neste morgon. Trine Mykkeltvedt Hilde Kristine Hvidevold 9