(UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset En del av InterCity utbyggingen Komplett detalj- og reguleringsplan AF JMS SMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan 16.02.2016 AF JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan 11.12.2015 AF JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar - Eidsvoll stasjon - Langset Antall sider 20 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: 960301 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: 00 Enterprise: UEH-02 Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA
Side 2 av 20 Forord Jernbaneverket har utarbeidet reguleringsplaner for parsell av Dobbeltspor på Gardermobanen/Dovrebanen mellom Venjar og Langset i Eidsvoll kommune. Planarbeidet mellom Eidsvoll stasjon og Langset er forankret i kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, vedtatt 25. juni 2007, godkjent 24. februar 2009. Stasjonsområdet på Eidsvoll stasjon er inngår i nylig vedtatt reguleringsplan for Vendesporprosjektet, vedtatt 15.06.2012. Mellom Venjar og Eidsvoll stasjon foreligger vedtatt reguleringsplan for Gardermobanen (dobbeltspor) fra 1995. Ihht plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) gjennomføres for planområdet. Analysen skal dokumentere alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Risikoreduserende tiltak skal dokumenteres og evt innarbeides i planforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalysen ble gjennomført som et seminar den 10.6.2015 hvor det ble fokusert på fareidentifikasjon. Etter seminaret ble analysen supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 1. Analysemøtet baserte seg på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner som var gjeldende på det tidspunktet analysen ble gjennomført. Risiko- og sårbarhetsanalysen er oppdatert og supplert etter foreliggende planforslag. Den 17.11.2015 ble det gjennomført en egen miljørisikoanalyse. Analysen ble basert på foreliggende O-tegninger pr. 17.11.2015. Risiko- og sårbarhetsanalysen dekker kravet om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem 2. Denne analysen identifiserer uønskede hendelser knyttet til miljø. Miljøoppfølgingsplanen omhandler risikoreduserende tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen følger reguleringsplanene på høring og offentlig ettersyn vinteren 2016. Plandokumentene er tilgjengelige på internett: jernbaneverket.no Oslo, 04.04 2016 Anne E. J. Braaten Prosjektsjef 1 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). 2 Se omtale av Jernbaneverkets styringsdokumenter i UEH-00-A-56151 Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfase (MOP)
Side 3 av 20 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 4 2 Metode... 4 3 Overordnet risikosituasjon... 7 4 Uønskede hendelser, risiko og tiltak... 8 4.1 Hendelser som ikke er med i ROS-analysen... 8 4.2 Analyseskjema... 8 4.3 Oppsummering risiko- og sårbarhet... 13 4.3.1 Naturrisiko... 13 4.3.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer... 14 4.3.3 Teknisk og sosial infrastruktur... 14 4.3.4 Virksomhetsrisiko... 15 4.4 Miljørisikoanalyse... 15 4.4.1 Avrenning fra fyllinger og deponier... 16 4.4.2 Anleggs- og riggområder... 16 4.4.3 Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport)... 17 4.4.4 Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier... 18 4.4.5 Flom/høy vannføring... 19 4.4.6 Omlegging/lukking bekk/vann... 19 4.4.7 Stikkrenner... 19 5 Kilder... 20
Side 4 av 20 1 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. For strekningen er det utarbeidet to reguleringsplaner, Venjar Eidsvoll og Eidsvoll-Langset. ROSanalysen dekker begge reguleringsplanene. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsene. Kommunedelplanen for Fellesprosjektet Dovrebanen E6 ble godkjent av Miljøverndepartementet med merknad om at det i reguleringsplanarbeidet skal fastsettes krav om avbøtende tiltak. Krav om sikring av god adkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmenheten, samt god landskapstilpasning og støyskjerming, inngår som en del av reguleringsplanen. Frist for opparbeiding av strandsonestrekninger der jernbanen fjernes er hjemlet i reguleringsbestemmelsene. For avvik fra traseen som er fastsatt i kommunedelplanen vises det til planbeskrivelsen. Krav knytta til å redusere prosjektets virkninger for miljøet inngår i Miljøoppfølgingsplanen, UEH-00- A-56151, rev. 2 Metode Analysen er gjennomført som et ROS-seminar den 10.6.2015 og supplert med en miljørisikoanalyse den 17.11.2015. I begge analysemøtene det ble fokusert på fareidentifikasjon. Analysen den 10.6.2015 ble basert på foreliggende utkast til teknisk plan og tilhørende illustrasjoner pr. 10.6.2015. Analysen er supplert med hendelser/farer fra sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB 3. Analysen er oppdatert og supplert etter at planforslaget er ferdig utarbeidet. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er relevant for planområdet eller planen, er kvittert ut i kolonnen «Aktuelt» med Ja/Nei og kun unntaksvis kommentert. Miljørisikoanalysen den 17.11.2015 ble basert på foreliggende O-tegninger pr. 17.11.2015. Risikoreduserende tiltak for hendelser knyttet til miljø blir beskrevet i Miljøoppfølgingsplanen. Analysen dekker krav om miljørisikoanalyser gitt i Jernbaneverkets styringssystem se kap 5. For nærmere omtale av Jernbaneverkets kravdokumenter for miljøarbeid vises det til Miljøoppfølgingsplanen. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 3 Temaveileder: Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2011), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2011).
Side 5 av 20 Tabell 1Sannsynlighetsbeskrivelse og gradering, jfr.i STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø S-grad Betegnelse Beskrivelse hyppighet Alternativ beskrivelse 1 Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 5. år Aldri registrert lignende hendelser 2 Mindre sannsynlig Kan skje hvert 1-5 år Har vært registrert lignende hendelser 3 Sannsynlig Kan skje 1 gang i året Har vært registrert i sammenlignbare prosjekter 4 Meget sannsynlig Kan skje flere ganger i året Vil kunne skje i prosjektet 5 Svært sannsynlig Kan skje mer enn 10 ganger i året Forventes å skje i prosjektet Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: Tabell 2 Konsekvensbeskrivelse Personskade Miljøskade*) *) Konsekvensbeskrivelse og gradering jfr. STY-603169. 1. Ufarlig (K1) Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade, ikke registrerbart i resipient. 2. Farlig (K2) Få/små skader Ikke varig skade, Miljøskade, registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år. 3. Kritisk (K3) Behandlingskrevende skader 4. Meget kritisk (K4) 5. Katastrofalt (K) Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Betydelig miljøskade. Behandlingstid 1-3 år. Forurenset grunn som krever oppgraving. Alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale konsekvenser. Restaureringstid 3-5 år. Ulykke med dødsfall Svært alvorlig og langvarig miljøskade. Lokale og regionale konsekvenser. Restaureringstid > 10 år. Skade på eiendom, forsyning mm Systembrudd er uvesentlig Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 3.
Side 6 av 20 Tabell 3 Matrise for risikovurdering, jfr STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø Hendelser i røde felt: Tiltak skal iverksettes Hendelser i gule felt: Tiltak skal vurderes, tiltak etter ALARP Hendelser i grønne felt: Tiltak ikke nødvendig Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. For hendelser knyttet til miljø er miljørisikoakseptkriteriet hentet fra retningslinje miljø for InterCitystrekningene: 0 skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer. Det vil si at det for prosjektet ikke skal være noen farer med konsekvensgrad K4 eller K5 i Tabell 3. Følgende ressurspersoner har deltatt i analysen 10.6.2015: Deltakere på møtet: Anne Braaten Jernbaneverket Prosjektleder Karen Ranestad Jernbaneverket RAMS-rådgiver Rønnaug-Ingeborg Resset Jernbaneverket Disiplinleder JBT, JBV Gunnar Martin Sletten Jernbaneverket Delprosjektleder underbygning, JBV Jarle Kristian Tangen Jernbaneverket Prosjekteringsleder Anne Nøkleberg Jernbaneverket Miljørådgiver, JBV Jan Brendlien Jernbaneverket Trafikk øst/tss Hamar, JBV Ove-Erik Skovseth Jernbaneverket Faggruppeleder signal Dovrebanen sør, JBV Magne Brænden Jernbaneverket Tilstandskontroll linjen, Dovrebanen, JBV Arvid Øverby Jernbaneverket Tilstandskontrollør, KL-anlegg, JBV Per Westreng Jernbaneverket Ikke oppgitt Hans Martin Scharning Eidsvoll kommune Saksbehandler Thomas Mondal Oslo universitetssykehus Akutt klinikk Per Ivar Brynestad Øvre Romerike brann Forebyggende May-Britt Aarnes Hvammen Akershus universitetssykehus Sykepleier/koordinator Disiplinleder elektro, fagansvarlig elkraft Andreas Brekke Tveit ECT Nils Varlo ECT Fagansvarlig KL, JBV Richard Limbodal Via Nova Fagansvarlig VR-modell Stein M. Slaatsveen Via Nova Prosjekteringsleder Ass. prosjekteringsleder, Disiplinleder konstruksjoner og anleggsgjennomføring Anders Grendahl Aas-Jakobsen Gro Aanesland Dahle SafeTec, referent (RAM)S Sekretær RAMS
Side 7 av 20 Grethe Lillehammer SafeTec, referent (RAM)S Sekretær RAMS Tor-Erik Schjelderup SafeTec, møteleder (RAM)S Prosessleder RAMS Jan Martin Ståvi Asplan Viak, møteleder ROS Prosessleder ROS, naturforvalter Ane Fyksen Asplan Viak, referent ROS Sekretær, arealplanlegger Utkast til rapport er forelagt deltakerne for kommentar. Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap 5. Fordi RAMS-analysen og ROS-analysen i prosjektet skulle gjennomføres i samme perioden er det vurdert som hensiktsmessig å gjennomføre S(afety)-delen av RAMS-analysen sammen med ROSanalysen. Årsaken til dette er at de to temaene er dels overlappende og at de involverer de samme ressursene. Møtet ble avholdt på Badet kulturtun (Eidsvoll) den 10. juni 2015. I møtet ble det fokusert på fareidentifikasjon. Miljørisikovurderinger ROS ble supplert med en egen miljørisikoanalyse. Denne ble avholdt den 17.11.2015 etter metoder og krav gitt i Jernbaneverkets styringsdokumenter for miljørisikovurderinger. Se Miljøoppfølgingsplan for nærmere omtale av krav og styringsdokumenter for miljø. Følgende ressurspersoner har deltatt i miljørisikoanalysen den 17.11.2015: Deltakere på møtet: Anne Nøkleberg Jernbaneverket Miljørådgiver JBV Nina Syversen Asplan Viak Naturressurser/vannmiljø Jon Erling Einarsen Via Nova Vannhåndtering Anders Grendahl Aas Jakobsen Ass. prosjekteringsleder, DLkonstruksjoner og anleggsgjennomføring Oddbjørn Dahlstrøm Asplan Viak MOP Ane Fyksen Asplan Viak ROS-analyser 3 Overordnet risikosituasjon I NTP 2013-2023 er det fastsatt en rekke overordna mål framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Ved vurdering av risikobildet er uønskede hendelser knyttet til disse målene identifisert og avbøtende tiltak vurdert. Forhold knyttet til framkommelighet inngår i RAMS. Ut fra kommunens oversikt over risikofaktorer kan planområdet være utsatt for løsmasseskred. Dette gjelder særlig området rundt Nessa bru, løsmassekulverten ved Eidsvoll prestegård og i områder på østsida av Vorma. Flomfaren langs Vorma er også kjent. Det er ikke kjent virksomheter det er knyttet særskilt risiko til, forutsatt at Statnetts anlegg ved Minnesund ikke blir berørt. Utover stedvis dårlige grunnforhold, midlertidig inngrep i Eidsvoll Prestegård naturreservat og mulig inngrep i Prestegårdshagen er det i planprosessen ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet.
Side 8 av 20 4 Uønskede hendelser, risiko og tiltak 4.1 Hendelser som ikke er med i ROS-analysen Jernbaneverket gjennomfører en egen risikovurdering for hendelser som kan representere risiko for jernbanedriften (RAMS-analyse). Slike hendelser omfattes ikke av denne ROS-analysen. For anleggsarbeidene er det forutsatt egne risikovurderinger som del av det systematiske SHA-/ HMSarbeidet. Hendelser som er knyttet til arbeidsmiljø, er derfor ikke med i ROS-analysen. Hendelser som kan skje samtidig, men uavhengig av hverandre, er ikke med i analysen. 4.2 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 4. Tabell 4 Bruttoliste mulige uønskede hendelser Risikovurdering Tema/risikofaktor Aktuelt? Sanns Konsek Risiko Naturrisiko 1 Steinskred; steinsprang Nei 0 2 Snø-/isskred Nei 0 Løsmasseskred. Generell risiko for masseras langs jernbanen, anleggsfasen. 3 4 Løsmasseskred ved Nessa bru, driftsfase Ja 2 3 6 Ja 1 5 5 Kommentar Størst risiko for overflateskred øst for Vorma og noen områder i Julsruddalsevja. Behov for flere grunnundersøkelser. Anleggsveger og midlertidige anleggsdeponi ved Sætre må dokumenteres godt for å sikre god områdestabilitet. Må vurderes konkret i videre prosjekteringsarbeid. Det er påvist ustabilt område. Det er planlagt tiltak med motfylling for å stabilisere området. Nessa må legges om. Tiltak for å hindre endrede forhold for vannføring i Nessa og avrenning fra området se MOP. 5 Løsmasseskred. Eksisterende løsmassetunnel raser ut med konsekvenser for Prestegården naturreservat, anleggsfase Ja 2 3 6 Må vurderes grundig i videre prosjekteringsarbeid. Det er planlagt stabiliserende tiltak. Alternative stabiliserende tiltak er under vurdering.
Side 9 av 20 6 7 8 9 Løsmasseskred. Generell risiko for masseras langs jernbanen pga endringer i vanngjennomstrømningen. (inkl fjerning av vegetasjon), driftsfase Ja 2 3 6 Løsmasseskred. Masseras ved Ålborg. Masser raser ut i Andelva, driftsfase. Ja 1 5 6 Setningsskader eksisterende spor og konstruksjoner ved Kvisldalen bru, Mork bru, halve Ålborgveien bru og tilløpsfyllinger, driftsfase Kvikkleireskred på østsiden av Vorma (utenfor planområdet), driftsfase Ja 2 3 2 Ja 2 3 6 Økt erosjonsfare Vormas 10 østre bredd, driftsfase Ja 1 3 3 11 Sørpeskred Nei 0 Elveflom. Eidsvoll stasjon 12 er flomutsatt, driftsfase Ja 2 2 4 13 14 Elveflom. Driftsveg og driftsunderganger er flomutsatte, driftsfase Ja 3 2 4 Endret fare for flom og erosjon som følge av utfylling, driftsfase Ja 2 2 4 15 Tidevannsflom; stormflo Nei 0 Klimaendring; økt nedbør. Fare for utrasing ved store 16 nedbørsmengder, driftsfase Ja 2 3 6 17 Radongass Nei 0 Vindutsatt. Bruene over Minnevika, spesielt på 18 nordsiden av Vorma, er utsatt for vind, driftsfase Ja 1 3 3 Behovet for og plasseringen av stikkrenner er grundig vurdert i planarbeidet. Løsninger må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Behovet for og plasseringen av stikkrenner er grundig vurdert i planarbeidet. Det forutsettes planlagte stabiliseringstiltak. Løsninger må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Må vurderes grundig i videre prosjekteringsarbeid. Vist med lav risiko i NGUs risiko og aktsomhetskart. Virkninger av fundamentering bru må vurderes i videre prosjekteringsarbeid. Overvåkning er gjennomført. Ingen endringer er påvist. Det gjøres ingen arbeider på stasjonsområdet. Situasjonen er uendret. Driftsveg på østsiden av jernbanen og driftsunderganger nord for Eidsvoll st og Kommisrud er flomutsatt. Området er overvåket, og det er ikke påvist at tiltaket medfører økt fare for erosjon. Beregninger viser det samme. Overvåkningen videreføres. For flom er det ikke registrert endringer i flomsituasjonen som følge av utfylling i Vorma. Behovet for og plasseringen av stikkrenner er grundig vurdert i planarbeidet. Arbeidet må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Prosjektere tilstrekkelig vindlast for å hindre problemer med kontaktledningene. Rekkverk for å hindre objekt på spor.
Side 10 av 20 19 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Nei 0 20 Alunskifer Nei 0 21 Annen naturrisiko Nei 0 Ingen kjente 22 23 24 25 26 27 28 29 Sårbare områder Sårbar flora - unngå spredning av uønskede arter/svartelistede arter/plantesykdommer, anleggsfase Sårbar fauna/fisk. Salamanderdam ved løsmassetunnel, anleggsfase Sårbar fauna/fisk. Fuglefredningsområde Nessa, anleggsfase Ja 2 3 6 Ja 2 3 2 Ja 2 2 4 Sårbar fauna. Beslag av jordbruksareal hvor det drives økologisk landbruk / produksjon av såfrø, anleggsfase Ja 2 3 6 Sårbar fauna/fisk. Pusleplantesamfunn Minnevika, anleggsfase Ja 3 3 9 Sårbar fauna/fisk. Noe igjenfylling av Dytterudevja, anleggsfase Naturverneområder. Eidsvoll Prestegård naturreservat beslaglegges midlertidig bygging av løsmassetunnel, samt utfylling for å stabilisere grunnen, anleggsfase Vassdragsområder. Inngrep i Vorma, Fylling av masser i fuglefredningsområdet anleggsfase Ja 2 2 4 Ja 4 2 8 Ja 2 1 2 Intern gjenbruk av masser, forsvarlig oppbevaring av masser som skal gjenbrukes. Unngå innføring av masser som ikke er rene. Tiltak - se MOP. Forekomsten er registrert, og er forutsatt flyttet. Tiltak - se MOP. Området blir berørt ved omlegging av Nessa ved Nessa bru. Anleggsarbeid kan føre til forstyrrelser og tilslamming av vassdraget. Tiltak se MOP. Redusere skadeomfang ved forsvarlig midlertidig oppbevaring av masser for gjenbruk. Tiltak se MOP. Blir delvis beslaglagt av fylling ifb anleggsveg. Masser med frømaterialet tas av og bevares for etterbruk. Tiltak se MOP. Deler av naturområdet går tapt som følge av igjenfylling. Naturreservatet restaureres etter endt anlegg. Evt grensejustering må avklares med Fylkesmannen. Omfanget av tiltak under utredning. Miljøpåvirkningene ved utfylling i Vorma er undersøkt. Plantesamfunnene vil reetableres naturlig. Det er ikke registrert forstyrrelser for fuglelivet. Det er ikke påvist at dette medfører vesentlige konsekvenser for fuglelivet, pusleplantesamfunnet eller naturkvalitetene i evjene forøvrig.
Side 11 av 20 30 31 32 33 34 Automatisk fredete kulturminner. Potensiale for funn, anleggsfase Nyere tids kulturminne/- miljø. Setningsskader Prestegården, anleggsfase Nyere tids kulturminne/- miljø. Mulig inngrep i Prestegårdshagen, anleggsfase Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap). Endret vannhusholdning gir varig skade på landbrukseiendom, anleggsfase Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap). Inngrep i verdifull dyrka mark over Kråkvålhalvøya, anleggsfase Ja 3 3 9 Ja 2 3 6 Ja 3 2 6 Ja 2 4 8 Ja 4 2 8 35 Parker og friluftsområder, driftsfase Ja 2 2 4 36 Andre sårbare områder Nei 0 Ingen kjente Det gjennomføres arkeologiske registreringer. Rapport foreligger. Anleggsgjennomføringen er planlagt slik at risikoen for setningsskader minimeres. Må vurderes konkret i videre prosjekteringsarbeid. Hagearkeologiske undersøkelser gjennomført. Rapport foreligger. Drenssystem som ødelegges må erstattes. Detaljeres i videre prosjekteringsarbeid. Ny jernbane vil ligge i skjæring og dele Kråkvålhalvøya i to. Arealer som blir berørt i anleggsfasen tilbakeføres i størst mulig grad. Overskuddsmasser nyttes for oppgradering av landbruksområder. Tilgjengelighet til friluftsområde ved Dytterudevja sikres. Teknisk og sosial infrastruktur 37 Vei, bru, knutepunkt. Stabilitet brufundamenter Langset bru, anleggsfase Ja 2 4 8 Vei, bru, knutepunkt. Stabilitet eksisterende 38 løsmassekulvert, anleggsfase Ja 2 4 8 39 Havn, kaianlegg, farleder. Båttrafikk kjører feil gjennom brumiljøet, driftsfase Ja 2 2 4 40 Sykehus/-hjem, andre inst. Nei 0 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid 41 mm). Endringer i tilgang til Ja 2 3 6 brannvann, anleggsfase Det er valgt løsninger som sikrer stabilitet i brufundamentene. Løsninger må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Det er valgt en byggemetode som sikrer stabilitet ved etablering av løsmassekulverten. Løsninger må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Markering av farled, spesielt for Skibladner. Brannvesen varsles ved endringer i tilgang til eksisterende brannvann (hydranter)
Side 12 av 20 42 43 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm). Adkomst til Mork bru og Ålborgveien bru fra sør, driftsfase Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm). Behov for beredskapsplass nord for løsmassetunnel, driftsfase Ja 2 4 8 Ja 2 4 8 44 Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm). Kjent kjøremønster, snuplasser og adkomst til låste bommer for rask innsats, driftsfase Ja 2 4 8 Kraftforsyning. Anleggsmaskiner kommer 45 i konflikt med høyspentlinjer og øvrig Ja 1 4 4 kabeltraseer for lavspent og tele, anleggsfase Vannforsyning og 46 avløpsnett Nei 0 47 Forsvarsområde Nei 0 48 Tilfluktsrom Nei 0 49 Annen infrastruktur Nei 0 Det er ikke planlagt kjøreadkomst til Mork bru og Ålborgveien bru fra sør. Dersom adkomst til beredskapsplass på vestsiden ikke er gjennomførbar må det vurderes å etablere ny beredskapsplass på østsiden av jernbanen. Innarbeides i beredskapsplan. Løsninger må detaljeres videre i prosjekteringsfasen. Tabell 5 Risikovurdering ferdig anlegg, driftsfase Sannsynlighet: Konsekvens: 1.Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 13 2. Mindre sannsynlig 12, 14, 35, 39 6, 8, 9, 16 42, 43, 44 1. Lite sannsynlig 10, 18 7, 4
Side 13 av 20 Tabell 6 Risikovurdering anleggsfasen Sannsynlighet: Konsekvens: 1.Ufarlig 2. Farlig 3. Kritisk 4. Svært kritisk 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 28, 34 3. Sannsynlig 32 26, 30 2. Mindre sannsynlig 29 24, 27, 3, 5, 22, 23, 25, 31, 41 33, 37, 38 1. Lite sannsynlig 45 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til kritisk konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert hendelser som krever umiddelbare tiltak, jf tabell 3. Risikosituasjonen oppsummeres i følgende kapitler. 4.3 Oppsummering risiko- og sårbarhet 4.3.1 Naturrisiko Anleggsfasen Dårlige grunnforhold representerer en betydelig risiko i anleggsfasen. Dette gjelder både bygging av løsmassetunnel, bruer, midlertidig anleggsveger, uttak av masser i skjæring, permanent og midlertidig deponering av masser. Det er gjennomført beregninger av områdestabilitet og iverksatt nødvendige tiltak. Det er risiko for overflateskred langs strekningen. Det må prosjekteres tilstrekkelig med midlertidige stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga samt at stikkrenner må dimensjoneres for å tåle flom med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin. Anleggsområdene må så langt mulig beskyttes mot erosjon som er sannsynlig ved store nedbørsmengder. Det er gjennomført overvåkning som tilsier at fyllingen i Vorma som er gjennomført ikke har medført økt erosjon. Overvåkningen opprettholdes. I foregående planfase var det fokus på potensielt kvikkleireskred på Vormas østre bredd som følge av fare for økt erosjon. Det ansas at tiltaket generelt ikke gir økt fare for kvikkleireskred. Driftsfasen Det er risiko for setningsskader, spesielt i overgangen til bruene ved Kvisldalen bru, Mork bru, Ålborgveien bru (sør). Ferdig anlegg må prosjekteres med utgangspunkt i tilstrekkelig dokumentasjon av områdestabilitet. Det er risiko for masseras langs strekningen som følge av at tiltaket medfører endringer i vanngjennomstrømningen. Det er planlagt tilstrekkelig med stikkrenner for å sikre god vanngjennomstrømning i jernbanefyllinga samt at stikkrenner er dimensjonert for nedbør med 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsmargin. Det er kjent at Eidsvoll stasjon er flomutsatt. Det er ikke forutsatt arbeider på stasjonsområdet, og at situasjonen forverres ikke.
Side 14 av 20 Kulverter nord for stasjonsområdet og ved Kommisrud er flomutsatt. Risikoen for slik hendelse aksepteres. Området Minnevika, spesielt på nordsiden av Vorma, er vindutsatt. Det må prosjekteres høy nok vindlast for å hindre problemer med kontaktledningene, samt at det må sikres at objekter ikke blåser ned på jernbanen med tilhørende installasjoner. 4.3.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer Anleggsfasen Vassdraget og hele naturmiljøet langs Vorma kan bli berørt av inngrep og partikkelavrenning. Det er gjennomført overvåkning i som tilsier at partikkelavrenningen kun er lokal og kortvarig. Anleggsveg og riggområde på dyrka mark må etableres slik at arealene lar seg tilbakeføre til jordbruksformål. Ved avdekking og tilbakelegging av matjord må spredning av ugras/plantesykdommer og svartelistearter forebygges. Innenfor tiltaksområdet drives økologisk landbruk og produksjon av såfrø. Ved beslag av slike arealer må avdekking og midlertidig deponering av matjord som skal gjenbrukes sikres slik at kvaliteten på massene ikke forringes. Anlegget vil komme i direkte konflikt med Eidsvoll Prestegård naturreservat og salamanderdam i anleggsperioden. Inngrepet i naturreservatet skal i utgangspunktet istandsettes/restaureres etter endt anleggsgjennomføring, men geotekniske tiltak kan også utløse krav om å oppheve fredningen. Elva Nessa må legges noe om pga tiltak for å sikre områdets stabilitet og for å plasser nytt brufundament. Det må prosjekteres løsninger som sikrer at omleggingen ikke gir negativ påvirkning på vassdraget. Det redegjøres for dette i planbeskrivelsen. Det er stort potensiale for funn av automatisk freda kulturminner. I tillegg til at tiltaket kommer svært nær den bevaringsverdige Prestegårdsboligen vil tiltaket kunne føre til inngrep i kulturminnet Prestegårdshagen. Arkeologiske undersøkelser gjennomføres, rapport foreligger ikke. Driftsfasen Ny jernbane går igjennom verdifulle jordbruksområder. Det er knyttet usikkerhet til konsekvensene for vannhusholdningen, slik at dette må vurderes konkret i videre prosjekteringsarbeid. 4.3.3 Teknisk og sosial infrastruktur Anleggsfasen Før anleggsgjennomføring må det gjøres grundige stabilitetsvurderinger knyttet til dagens jernbanekulvert og fundamentering av Langset bru. Dette er forhold som må vurderes detaljert i det videre prosjekteringsarbeidet. Ved endringer i tilgang til slokkevann i dagens hydranter skal brann- og redningstjenesten varsles. Driftsfasen
Side 15 av 20 I driftsfasen bør det vurderes å markere hovedseilingsleden gjennom brumiljøet i Minnesundet for å hindre at båter kjører feil. Det er risiko for hendelser med behov for innsats fra brann- og redningstjenesten på jernbanen. Brannog redningstjenesten må, i størst mulig grad, sikres tilkomst til bruer fra begge sider gjennom f eks driftsveg. Det er langsgående driftsveg langs hele strekningen med unntak av partiet mellom Kvisldalen bru nord og Ålborgveien bru sør. Det er planlagt beredskapsplass nord for løsmassekulverten. Kjøremønster/tilgjengelighet gjennom bommer etc blir fastsatt gjennom beredskapsplaner. 4.3.4 Virksomhetsrisiko Anleggsfasen Anleggsvirksomheten er kilde til mulig forurensning til Andelva, Nessa og Vorma. Dette gjelder partikkelavrenning, utslipp etter uhell med håndtering av drivstoff, evt nitrogenavrenning fra sprengstein mm. Beskyttelsestiltak må inngå i kravet til entreprenør. Støybelastningen i anleggsperioden forutsettes håndtert med krav til driftstider og rutiner for informasjon og varsling, for å forebygge urimelige ulemper for naboene. Kryssing av høyspentlinjer må ivaretas i videre prosjektering og plan for anleggsgjennomføring. Anleggstrafikken, spesielt i kryssene med offentlig veg, representerer ulykkesrisiko, både for biltrafikk og for gang-/sykkeltrafikk. Trafikksikkerhetstiltak, herunder rutiner for massetransport, bør vurderes. Det er en risiko for uønsket ferdsel i anleggsområdet. Anleggsområdet forutsettes avstengt på en effektiv måte. Driftsfasen Pga økning i planlagt togtrafikk og økt hastighet vil støybelastningen for beboere langs banen øke. Det vil være behov for lokale tiltak ved boliger og fritidsboliger. Risikoen for påkjørsel av folk/vilt i sporet vil bli redusert som følge av bedre inngjerding, forutsatt at naturlige kryssingspunkter under/over jernbanen opprettholdes. Rutiner knyttet til drift av banen forutsettes ivaretatt av Jernbaneverket. Ved Dønnumryggen og skjæringer over Kråkvålhalvøya kan det være risiko for at objekt faller ned på spor. Det må vurderes bruk av gjerder for å hindre dette. Det er en generell fare for skogbrann ved at gnist fra tog antenner skog/lyng. Driftsveger gir brann- og redningstjenesten god tilkomst. 4.4 Miljørisikoanalyse I dette kapittelet oppsummeres miljørisikovurderingene med risikoreduserende tiltak for aktiviteter som kan ha negativ miljøpåvirkning. For nærmere omtale vises det til UEH-00-A-56151_ Miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen (MOP).
Side 16 av 20 4.4.1 Avrenning fra fyllinger og deponier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Tilførsel av sprengte fjellmasser til fyllinger.. Avrenning fra deponering av løsmasser. 4.4.2 Anleggs- og riggområder Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Fare for lekkasje fra anleggs- og riggområder. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til fyllinger og eventuelle rensetiltak for å hindre avrenning herfra. Fyllinger langs Vorma samt kvalitetsmasser i jernbaneprofilet kan utføres med steinmassener fra Hestnestunnelen, eller innkjøpte masser fra annen ekstern leverandør. Sprengte steinmasser som tilføres vil i varierende grad inneholde rester av nitrogen/ammonium (sprengstoffrester) og skarpkantede partikler. Mengden rester vil variere avhengig av om sprengte masser kommer fra dagbrudd eller tunnel. o Potensielle miljøeffekter knyttet til vannløst sprengstoff er dannelse av giftig ammoniakk og eutrofiering. o Partikler fra sprenging er skarpere enn naturlige partikler, og det er derfor antatt at sprengsteinspartikler har et større skadepotensial på hud- og gjellesystem til fisk. o Ammoniakk er giftig for både plante- og dyreliv. Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fjellmasser benyttes skal være kartlagt før fylling. Følgende tiltak kan være aktuelle: o Lufting og evt. spyling av sprengstein o Sedimentasjonsbasseng, lufting og evt våtmark for denitrifikasjon av nitrogenrester I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av fyllingene. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til deponier og rensetiltak for å hindre avrenning herfra. Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type masser og nærhet til resipient. Deponering av løsmasser kan medføre avrenning av partikler og nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Avrenning av partikler kan også føre til eutrofiering pga fosfor som er bundet til partiklene. Det er omfattende løsmasseksjæringer som skal deponeres lokalt i raviner innenfor anleggsområdet. Partikkeltilførsel gjelder også ved bekkekryssing av midlertidige anleggsveger eller at rigg- og deponiområder plasseres nær bekker. Bekker innenfor området er Nessa, Kvisldalen, Mork, Kommisrud, Dokknes, Julsruddalsevja, Dytterud. Avrennings og stabilitetsforhold på hvert område hvor fyllmasser skal deponeres skal være kartlagt før deponering. Generelt skal avrenningsvann fra deponi samles opp og infiltreres/renses slik at det ikke påvirker resipient negativt. Avbøtende tiltak som blant annet avskjærende grøfter for å hindre fremmedvann i å komme inn i området, samt rensing av vann ut fra området skal planlegges videre i byggeplanfasen. I byggeplanfasen må det gjøres en detaljert miljørisikoanalyse av hvert enkelt deponi. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering av avrenning fra anleggs- og riggområder. Det er risiko for at vann på anleggsplassene vil kunne inneholde forurensninger fra oljelekkasjer eller lignende fra anleggsmaskiner og utstyr.
Side 17 av 20 Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensning til vann og grunn. Drivstoffpåfylling, maskinvedlikehold og maskinuhell kan medføre utslippa av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann. Vask og rens av maskiner kan medføre utslipp av olje, diesel og andre kjemikalier til grunn og vann. Mangelfull beredskap på uønskede utslipp fra anleggs- og riggområder. Det er en risiko for at uønskede utslipp fører til forurensning av Andelva og Vorma. Sannsynlighet og konsekvens er avhengig av type forurensning og nærhet til resipient. Det må utarbeides riggplaner. Tiltak detaljeres i byggeplanfasen. For aktuelle anleggs- og riggområder skal det søkes om utslippstillatelse. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres. Det skal utarbeides avfallsplaner og beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til håndtering og påfylling av drivstoff Lovregulerte tiltak skal alltid følges. Påfyllingsplasser må håndtere eventuell uønsket avrenning. Detaljeres i byggeplanfasen. Det skal være absorberende midler i alle anleggsmaskiner og på påfyllingsområder. Det må utarbeides beredskapsplan for håndtering og fylling av drivstoff. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til vaskeplasser. Lovregulerte tiltak skal alltid følges. Eventuelt verksted, vaskeplass, tankplass og andre områder med særlig fare for forurensning skal utstyres med tette flater, oljeavskiller og sandfang. Detaljeres i byggeplanfasen. Bruke avfettingsmidler som i minst mulig grad skader miljøet. Absorberende midler i biler og på vaskeplass. Entreprenør utarbeider beredskapsplaner som omfatter utslipp og uønskede hendelser mtp ytre miljø. Eventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes kommunen Planlegge og sikre riggområder slik at fare for uønskede utslipp reduseres. Få en avtale med beredskapsbil (avhengig av sårbarhet i resipient). Få oversikt over mulige utslippspunkter som kan påvirke Andelva og Vorma, og planlegg tiltak etter sannsynlighet og konsekvens. Detaljeres i byggeplanfasen. 4.4.3 Massehåndtering (graving, lasting, lossing, transport) Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Håndtering og deponering av masser kan føre til spredning av forurensning til grunn og vann. Anlegging av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning av forurensning fra masser. Det er i reguleringsplanen avsatt nok areal til massehåndtering. Aktuelle områder må undersøkes for forurensning før gravearbeid starter. Minnesund stasjon som legges ned: en berører ikke dette området. Hvis det likevel graves ut masser i dette området må masser sjekkes for forurensning. Hele den eksisterende linja, mellom Eidsvoll og Kråkvål, skal gjøres om til driftsveg/turveg. Strekningen omfatter også Minnesund stasjon hvor det antagelig kan ha foregått diverse lagring av sviller. Riving av gammelt spor vil medføre fjerning av ballastpukk. Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) og ved behov en tiltaksplan for forurensede masser. Entreprenør må ha beredskap til å undersøke og håndtere forurensede eventuelle uregistrerte forurensede masser. Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase
Side 18 av 20 Håndtering og deponering av masser, og etablering av ny vegetasjon, kan føre til spredning av fremmede arter. Anlegning av veier, driftsareal og annet areal kan medføre spredning fremmede arter. Transport på offentlig veinett og anleggsveier, maskiner i drift og generell massehåndtering kan medføre spredning av støv. Sprenging, og knusing av masser i knusverk, kan medføre spredning av støv Det kan være en fare for at dyrket mark og andre kvalitetsmasser som skal tas vare på blir blandet med andre masser. Det skal dokumenteres hvor forurensede masser deponeres. Fremmede arter må kartlegges i aktuelle områder. Det må i byggeplanfasen lages en plan for massehåndtering (alle masser) ift evt. fremmede arter. Denne skal inkludere tiltak og drifting av områder ift type art. Anleggsveg langs bredden av Minnevika berører et område med noen verdifulle planter. Innblanding av nye arter her kan være et problem. Etablering av ny vegetasjon skal være en del av driftsplan Eventuelle andre avbøtende tiltak detaljeres i neste planfase Negative ulemper med spredning av støv er mest relevant i områder ved boliger. Store løsmasseuttak i sand, slit, leire grunn vil avdekke store flater som i tørrvær og vind kan gi store støvplager. Knuseverk for stein bør plasseres unna bebygde områder. Det blir neppe knusing av stein innenfor området siden det ikke forekommer uttak av sprengstein Eventuelle tiltak detaljeres i neste planfase. Aktuelle tiltak kan være hjulvask (sommer), bruk av tette lasteplan, tildekking av plan, fast dekke på anleggsveger, spyling/rengjøring av kjøretøy, rengjøring av offentlig veinett og støvbinding som vanning av vei og bruk av for eksempel salter. Effekten av dette følges opp gjennom HMS befaringer og byggemøter. Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til massehåndtering. Store områder med dyrka mark blir berørt. Blant annet er det et jorde ved Bjørke som i dag produserer såkorn. Jord fra andre jorder må ikke komme inn i dette området. Masser som skal tas vares på (dyrket mark og andre kvalitetsmasser) skal sikres. Et avbøtende tiltak kan være å gjerde inn slike masser i anleggsperioden. Det må utarbeides en plan for hva som skal reetableres, istandsettes og revegeteres i tillegg til hvordan dette skal gjennomføres. Dette må gjennomføres av personer med jordfaglig kompetanse. 4.4.4 Innkjøp og bruk av materialer, produkter og kjemikalier Farer og miljørisiko Status, tiltak og oppfølging Det kan være en fare for at materialer, produkter og kjemikalier inneholder miljøgifter som kan medføre forurensning til vann og grunn. Lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på området kan medføre en fare for spredning av forurensning til vann og grunn. Det er utarbeidet et miljøbudsjett som viser totale klimagassutslipp fra materialforbruk i prosjektet. Det stilles krav til at materialer, produkter og kjemikalier som inneholder over 0,1 % vektandel av stoffer på REACH kandidatliste og Miljødirektoratets prioritetsliste skal ikke benyttes under bygging og i det ferdige anlegget. Dersom det blir vurdert som nødvendig å benytte slike stoffer og produkter, skal entreprenør gjennomføre en substitusjonvurdering og begrunnelse for dette og søke byggherre om godkjenning. Det skal i reguleringsplanen være avsatt nok areal til lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene. Spesifikke tiltak utarbeides i byggeplanfasen når det er besluttet hvor og hvordan materialer, produkter, kjemikalier og avfall skal lagres. Det må utarbeides beredskapsplaner som omfatter lagring av materialer, produkter, kjemikalier og avfall på områdene.
Side 19 av 20 4.4.5 Flom/høy vannføring Farer og miljørisiko Det er en fare for at flom kan frakte med seg utstyr og materialer som ikke er sikret Status, tiltak og oppfølging Ikke ha utstyr, sement osv stående innenfor flomutsatte områder i flomperioder. Ikke gjør arbeid i/ved vannstrengen i perioder det er fare for flom. 4.4.6 Omlegging/lukking bekk/vann Farer og miljørisiko Omlegging og lukking av bekker kan påvirke vannmiljø, grunnvann, setninger, massestabilitet, og medføre spredning av forurensing. Status, tiltak og oppfølging Omlegging og lukking av bekker dokumenteres mot NVE. 4.4.7 Stikkrenner Farer og miljørisiko Stikkrenner og kulverter kan være et vandringshinder for fisk. Dette kan medføre reduserte gytemuligheter for fisken, og dermed en negativ påvirkning på fiskebestandene. Status, tiltak og oppfølging Grad av vandringshinder er avhengig av når arbeidet gjøres og når fisk er i området, det er ikke gitt at stikkrenner er et hinder for fisk. Veileder fra Miljødirektoratet, Slipp fisken fram!, gir råd om planlegging og utforming av kulverter og stikkrenner, slik at de ikke representerer noe hinder for fiskens vandring i vassdraget. Veilederen skal følges i byggeplanfasen.
Side 20 av 20 5 Kilder Sikkerhet i plan- og bygningsloven. DSB Temaveileder 2011 Sikkerhet i arealplanlegging. DSB Temaveileder 2011 STY 600533 - Sikkerhetshåndboken instruks for risikovurdering (interne krav, rev 003) STY 603046 - Miljøstyring i Jernbaneverket (rev 005) STY 603203 - Anbefalt praksis for etterlevelse av miljøkrav i prosjekter etter UPB-prosessen og større fornyelsesprosjekter (rev 000) STY-603169 - Verktøy for risikovurdering ytre miljø (anbefalt praksis, rev 003) CP-00-Q-00007-00E - Retningslinje miljø for InterCitystrekningene Kommunedelplan for Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, 2007/2009 VR 3D-modell, pr. 10.06.2015. ViaNova ROS-analyse for reguleringsplan vendespor Eidsvoll stasjon og Dovrebanen Kommesrud Kråkvål, 15.06.2012 O-tegninger, pr. 10.11.2015, Grindaker Nasjonal transportplan 2014-2023