Innhold 1 2 3 4 5 2.1 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 Innledning... 1 Forskrifter og grenseverdier... 3 Definisjoner... 4 Beregningsforutsetninger... 5 Beregningsresultater... 5 Dagens situasjon... 6 Fremtidig situasjon... 6 Differansekart... 8 Vurdering av maksimalnivå... 9 Vurdering av støyskjerm... 10 Konklusjon... 11 Tabelliste Tabell 1: Tyske og norske grenser for støynivå hos naboer av idrettsanlegg.... 4 Tabell 2: Definisjoner... 4 Tabell 3: Beregningsparametere... 5 Tabell 4: Demping av maksimalnivå som en funksjon av avstand... 10 Figurliste Figur 1: Seiersten idrettspark (kilde: maps.google.com)... 1 Figur 2: Utomhusplan... 2 Figur 3 Ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over en gitt tidsperiode, T.... 4 Figur 4: Seiersten idrettspark, støysonekart dagens situasjon, kveldstid (19-23)... 6 Figur 5: Seiersten idrettspark, støysonekart fremtidig situasjon, dagtid (07-19)... 7 Figur 6 Seiersten idrettspark, støysonekart fremtidig situasjon, kveldstid (19-23)... 8 Figur 7 Differansekart mellom dagens og fremtidig situasjon... 9 Figur 8: Figur hentet fra veilederen til Helsedirektoratet som viser målt maksimalnivå i 10 meters avstand.... 10 Figur 9 Støyskjermingsforslag mot Vollveien... 11 i
1 I forbindelse med bygging av sandhåndballbane i Seiersten idrettspark har Sweco på oppdrag for Frogn kommune utført støyberegninger fra idrettsanlegg til nærliggende boliger. Beregningsresultatene er diskutert og sammenlignet med aktuelle og relevante grenseverdier og forskrifter. Sandhåndballbanen blir liggende ca 70 meter fra nærmeste bolig, Vollveien 1. Vollveien 3 vil delvis ligge bak Seiersten ungdomskole og støy vil dermed bli noe skjermet. Vollveien 5 og 7 ligger helt skjermet bak ungdomskolen. Figur 1 viser plasseringen av sandhåndballbanen og nærliggende boliger nordøst for banen (innringet i rødt). Sandhåndballbane 1 3 5 7 Figur 1: Seiersten idrettspark (kilde: maps.google.com) Figur 2 viser utomhusplanen av området 1
Figur 2: Utomhusplan Kapittel 2 tar for seg de aktuelle forskriftene og grenseverdiene som er lagt til grunn for støykartleggingen, og som legger grunnlaget for konklusjonen. Videre i kapittel 0 gis det en oversikt over forutsetningene og beregningsparameterne som gir grunnlagt for beregningsresultatene, som presenteres i kapittel 4. Til slutt i kapittel 5 drøftes resultatene i konklusjonen, sammen med en vurdering av eventuelle tiltak. 2
2 Forskrifter og grenseverdier Det eksisterer ingen grenseverdier for støy fra idrettsanlegg i Norge. Det er opp til kommunen/fylkesmannen å avgjøre hvilke grenser som skal settes, men det finnes veiledere og en SINTEF-rapport som gir anbefalinger. Disse er primært rettet mot støy fra ballbinger, men siden støykildene i stor grad er like, kan man også benytte disse for vurdering av støy fra sandhåndballbaner. Disse inneholder også forslag til støygrenser. Forslagene er basert på praktiske erfaringer med nærmiljøanlegg og generell kunnskap om hvilke støynivåer som kan skape problemer (Veileder, Helse- og omsorgsdepartementet). Veileder fra Helse- og omsorgsdepartementet (2006); Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Denne inneholder anbefalinger og råd ved planlegging og utforming av nærmiljøanlegg, og er primært rettet mot ballbinger. I denne veilederen vurderes det at støykonflikter kan oppstå når bebyggelse er nærmere enn 100 meter fra anlegget. Det er også presentert måleresultater. I veilederen legges det vekt på at støy fra nærmiljøanlegg er impulspreget (først og fremst for ballbinger), og det bør derfor stilles ekstra strenge krav til slik støy. Støy fra stemmebruk ønskes derimot ikke regulert. Det er forslått en grense for maksimalstøy hos naboer på 60/70 dba, hvor grensen på 60 dba ikke bør overskrides ved planlegging av nye anlegg. Det nevnes at ved maksimalstøy under 60 dba er det erfaringsmessig lite klager. Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg (2006), utgitt av Helsedirektoratet nevner mye av det samme som veilederen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne inneholder enda mer detaljerte data fra støymålinger av slaglyder fra ballbinger, og beskriver en målemetode for å måle slik støy. Også her er det foreslått en grense på 60 dba for maksimalstøy ved etablering av nye anlegg. Begge veilederne anbefaler at ballbinger ikke benyttes om natten (23 07). I SINTEF sitt notat Støy fra ballbinger (2004), er flere måleresultater gjengitt. Her er det også presentert ekvivalentnivåer (gjennomsnittlig lydnivå over et gitt tidsrom). Det gjøres også en utredning av en naturlig grense for ekvivalentnivået fra slike anlegg, som da foreslås å være 53 dba gitt impulspreget støy. I notatet står det at de høyeste registrerte maksimalnivåene kommer fra skrik og skrål, mens det i veilederne står at lydene som kommer fra slag og smell mot gjenstander på og rundt anlegget oppleves som mer forstyrrende. I noen tilfeller har man valgt å rette seg etter de tyske forskriftene (Verordnung zur Durchführung des Bundes-Immissionsschutzgesetzes (Sportanlagen-lärmschutzv). 1991) for denne type støy. Disse legges til grunn for genseverdier for ekvivalentnivå i denne rapporten da T-1442 ikke angir dette. Det tyske regelverket har strengere grenser for støy på kvelden enn på dagtid. Dette samsvarer med andre støygrenser vi har i Norge. Det forutsettes at det ikke er aktivitet etter klokken 23. Mens det i tyskland defineres som kveld etter klokken 20, vil vi forholde oss til at kveld er definert mellom klokken 19 og 23. Grensen for maksimalstøy er satt til 60 dba, i henhold til T-1442. 3
På bakgrunn av beskrevet materiale, anbefaler Sweco at følgende støygrenser legges til grunn. Grensene er definert i Tabell 1 og gjelder på uteplasser og utenfor rom med støyfølsom bruk: Tabell 1: Forslag til grenser for støynivå hos naboer av idrettsanlegg. Dagtid (07 19) Kveldstid (19 23) Ekvivalent støynivå 50 dba 45 dba Maksimalt støynivå 60 dba 2.1 Definisjoner Tabell 2 definerer de aktuelle støyindikatorene. Tabell 2: Definisjoner L AF,maks Høyeste A-veide lydtrykknivå som er målt med tidskonstanten "Fast. L A,eq,T A-veid ekvivalent lydnivå rel. 20 Pa i et gitt tidsrom T. Gjelder for innendørs og utendørs lydnivå. L d Ekvivalent lydnivå på dagtid, 07-19 L e Ekvivalent lydnivå på kveldstid, 19-23 Figur 3 beskriver uttrykkene «ekvivalentnivå» og «maksimalnivå». Lydnivå Ekvivalent lydnivå, L AeqT Maksimalt lydnivå, L AF,max T Tid Figur 3 Ekvivalent lydnivå, gjennomsnittlig lydnivå over en gitt tidsperiode T, og maksimalnivå. 4
3 Beregningsforutsetninger Beregningene er utført ved bruk av nordisk beregningsmetode for industristøy i programmet Cadna/A 4.4.145. Beregningsmodellen er basert på digitalt kartgrunnlag. For alle beregninger er følgende parametere benyttet: Tabell 3: Beregningsparametere Antall refleksjoner 2 Markdemping Beregningspunkter Beregningshøyde 1 ( Myk mark ) 2 x 2 meter 1,70 meter Absorpsjonsfaktor på bygninger og skjerm 0,21 Støyutbredelsen er presentert som støysonekart. Det er benyttet to gule støysoner som starter ved henholdsvis 45 og 50 dba. Slik kan man enklere se støyutbredelsen i området og hvilke steder som vil være berørt av de ulike støygrensene. Differansekartet, Figur 7, har andre farger og beskriver differansen mellom dagens og fremtidig situasjon. Når det gjelder maksimalstøy er ikke det gjort en beregning av dette, men forholdet er vurdert i forhold til måleresultatene fra SINTEF-rapporten og veilederne. Når det gjelder lyddata for spillerne på banen er dette hentet fra M-128 (veileder til T-1442) som benytter et lydeffektnivå per spiller på 85 dba. Det er på fotballbanen antatt at det er 22 spillere på fotballbanen samtidig og 8 spilllere på sandhåndballbanen, samt at støy fra tilskuere er underordnet. Andre former for aktivitet kan innebære at flere grupperinger med færre spillere er på banen, eller at et fåtall uorganiserte personer trener på banen. Banene blir størsteparten av tiden benyttes til trening, og rop og skrik fra tilskuere er da underordnet. Det er gjort en vurdering av hvor mye banen faktisk vil være i bruk. Om det hører til sjeldenhetene at så mange spillere deltar på banene, kan det vurderes om disse beregningsresultatene skal være dimensjonerende. Generelt kan man si at hvis man halverer antall spillere på banen kan man trekke fra 3 db på lydnivåene. Tilsvarende må man legge til 3 db hvis man dobler antall spillere. Det er på eksisterende anlegg antatt 20 % brukstid, mens det på fremtidig anlegg er antatt i gjennomsnitt 45 % bruk på dagtid (07-19) og 75 % bruk på kveldstid (19-23). Det er montert et speaker-anlegg på eksisterende bygg ved fotballbanen, som benyttes i kampsituasjoner. Lydnivået fra speaker-anlegget antas å være det samme i fremtidig situasjon, men brukstiden vil trolig øke i sommerhalvåret når det spilles organiserte kamper. Lydnivå fra speaker-anlegget varierer med hvilket volum som benyttes, direktiviteten på høyttalerne og vindretning. Speaker-anlegget er ikke tatt med i beregningene. 4 Beregningsresultater Det er i beregningne tatt utgangspunkt i situasjoner hvor banenes areal benyttes fullt ut og det er to fulltallige lag som konkurrerer på hver bane. 5
4.1 Dagens situasjon Figur 4 viser beregningsresultatene for aktivitet på fotballbanen. Siden fotballbanen i dag stort sett benyttes av DFI sitt A-lag, er det lydnivå på kveldstid, L e (19-23), som er aktuelt å se på. Figur 4: Seiersten idrettspark, støysonekart dagens situasjon, kveldstid (19-23) Som Figur 4 viser, har ingen naboboliger lydnivå over 45 dba på fasadene. Det vil si at det pr i dag ikke forekommer overskridelser av anbefalt grenseverdi. 4.2 Fremtidig situasjon Figur 5 viser støysituasjonen ved dagaktiviteter etter oppføring av sandhåndballbanen nordvest for eksisterende fotballbane. Støynivået vil bli noe høyere, men nivået på dagtid vil ikke overskride den anbefalte grenseverdien. 6
Figur 5: Seiersten idrettspark, støysonekart fremtidig situasjon, dagtid (07-19) Videre viser Figur 6 støysituasjonen for den fremtidige kveldssituasjonen (19-23). Vollveien 1 vil få lydnivå på utearealer som overskrider den anbefalte grenseverdien for aktivitet på kveldstid med 2-3 db, og fasadenivå som overskrider den anbefalte grenseverdien marginalt, 0-1 db. De øvrige boligene i Vollveien vil få utenivåer og fasadenivåer under den anbefalte grenseverdien. 7
Figur 6 Seiersten idrettspark, støysonekart fremtidig situasjon, kveldstid (19-23) 4.3 Differansekart Figur 7 viser differansen i lydnivået mellom dagens og fremtidig situasjon. Endringene i lydnivå vil være størst nordvest for idrettsparken, og ekvivalentnivåene vil stige 8-9 db på kveldstid ved Vollveien 1. 8
Figur 7 Differansekart mellom dagens og fremtidig situasjon 4.4 Vurdering av maksimalnivå I kapittel 2 ble det vist til ulike veiledere som beskriver måleresultater fra lydmålinger foretatt i ballbinger. Maksimalnivåene kom hovedsaklig av to ting; rop og skrik og baller som treffer vantet i ballbingen. De høyeste verdiene som ble registrert, kommer fra rop og skrik, men det er antatt at de mest forstyrrende impulslydene skyldes at ballen treffer vantet. Maksimalnivået er avhengig av hastigheten på ballen og øker med omtrent 2 db for hver økning på 10 km/t. På en kunstgressbane er det antatt at impulslydene først og fremst kommer av at ballen treffer målstenger, eller gjerde/skjerm rundt banen, mens også smell fra fot mot ball må vurderes. Dersom man antar at impulslyder er lite fremtredende og opptrer sjelden, bør man vurdere om maksimalnivået skal være dimensjonerende. For sikkerhets skyld er det videre antatt at impulslyder forekommer ofte. Figur 8 viser målte verdier av maksimalnivå ved forskjellige ballhastigheter og forskjellige materialer. 9
Figur 8: Figur hentet fra veilederen til Helsedirektoratet som viser målt maksimalnivå i 10 meters avstand. Tabell 4 viser dempingen av maksimalnivået i forhold til verdiene i Figur 8. Tabell 4: Demping av maksimalnivå som en funksjon av avstand Avstand 10 25 40 55 70 Demping (db) 0 8 12 15 17 Den nevnte veileder anbefaler å benytte 80 km/t (høyere enn dette oppnås kun av profesjonelle spillere) for å karakterisere maksimalstøy fra ballbinger. I henhold til figuren, må man forvente nivåer over 78 dba for smell av ball mot faste strukturer (i 10 meters avstand). I henhold til Tabell 4 vil da maksimalnivåene hos nærmeste nabo minst ventes å være ca. 61 dba. Det foreligger ingen målinger av lydnivå når ball treffer målstenger slik at vurderingene i rapporten er gjort basert på måleresultater fra ballbinger. Det bør tas høyde for at lydnivåene fra smell mot målstenger sannsynligvis er lavere enn dette. 4.5 Vurdering av støyskjerm Det er gjort en vurdering av mulig støyskjerming mot naboer i Vollveien. I følge beregningene er det kun Vollveien 1 som vil få et lydnivå som overskrider grenseverdien. Figur 9 viser støyskjermingsforslag mot Vollveien 1. 10
Figur 9 Støyskjermingsforslag mot Vollveien Beregningene viser at ved oppføring av en støyskjerm på 2,5 meter, vil lydnivået utenfor aktuelle boliger tilfredsstille anbefalte krav. 5 Konklusjon Det er utført støyberegninger i forbindelse med bygging av sandhåndballbane i Seiersten idrettspark. Sandhåndballbanen skal plasseres ca 70 meter fra nærmeste boligområde og i den forbindelse er det gjort en vurdering av både ekvivalent støy over tid og maksimal impulslyd. Støyretningslinjene i T-1442/2012 anbefaler 60 db som maksimalnivå fra nærmiljøanlegg, men angir ingen grenseverdi for ekvivalentnivå. Anbefalte grenseverdier for ekvivalentnivå er hentet fra tyske støyforskrifter. Beregningene viser at det vil bli en merkbar økning i lydnivå for de nærmeste boligene, men at overskridelsen av anbefalt grenseverdi, iht. tyske støyforskrifter, vil være marginale, 0-1 db. Det er forslått plassering og høyde på støyskjerm. På grunn av lydkildenes naturlige høyde (hodehøyde og målstenger) kreves det relativt høy støyskjerm. 11